Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hallgeir H. Langeland til miljøvernministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren som rette vedkommende.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest vel gjerne miljøvernministeren òg er rette vedkomande når det gjeld klimaspørsmål, men det er jo kjekt at utviklingsministeren nyttar høvet til å koma til Stortinget. Ho er ikkje her så mykje, så det er greitt.

«I Norge har vi gjort en del tiltak for å begrense de fysiske skadene som klimaproblemene skaper, bl.a. flomsikring. I fattige land som ikke bidrar noe særlig med klimagassutslipp, som bl.a. Bangladesh, har landene ikke midler til nødvendige tiltak. I disse landene fører klimaproblemene svært ofte til katastrofer, med bl.a. tusenvis av døde, ødelagte avlinger og boliger.

Hva gjør Norge konkret for å hjelpe disse landene med klimaproblemene?»

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Naturkatastrofer som stormer, flom og tørke rammer de fattigste hardest. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringer føre til at slike katastrofer vil skje hyppigere og med større omfang. Det grunnleggende urettferdige ved klimaendringer er at de land som er mest sårbare overfor de mulige effektene av endringene, i liten grad har bidratt med egne utslipp. Denne problemstillingen minner oss også om sammenhengen mellom fattigdom og sårbarhet, og derfor blir kampen mot fattigdom viktig i denne sammenhengen.

For å møte disse problemene er det sentralt å få på plass en internasjonal klimaavtale. Vi er svært skuffet over sammenbruddet i Haag, men vi arbeider aktivt for å få forhandlingene i gang igjen. Norge arbeider aktivt sammen med utviklingslandene for å få til en god avtale på dette området.

Kina er nå nr. 2 på utslippstoppen, mens India ligger på sjetteplass. Vi samarbeider med flere utviklingsland, bl.a. Kina og India, for å redusere deres utslipp og øke opptaket av klimagasser. Ifølge Det internasjonale energibyrået vil utviklingslandene allerede i 2010 bidra med like store klimautslipp som industrilandene. Skal vi løse de globale klimaproblemene, må vi få utviklingslandene aktivt med i prosessen.

Flom, tørke og andre naturkatastrofer er imidlertid ikke noe nytt. Vi har lang erfaring med nødhjelp og arbeider stadig mer med å forebygge slike katastrofer. Norsk bistand på dette området har vært konsentrert om kapasitetsbygging og tiltak for å hjelpe de mest sårbare befolkningsgruppene. Vi støtter også opp om FNs strategi for å forebygge naturkatastrofer.

NORAD har gitt støtte til oppbygging av meteorologisk kompetanse i Vietnam og kompetanse innen vannressursforvaltning, bl.a. når det gjelder flomvarsling, i en rekke land. I Bangladesh er det gitt støtte til utvikling av syklonsikre bygninger og en større nasjonal plan for krisehåndtering. NORAD gir støtte til gjenoppbygging, f.eks. slik man gjorde etter orkanen Mitch i Mellom-Amerika og flommene i Mosambik og Bangladesh.

Norge er engasjert i en rekke tiltak for å hjelpe ofrene etter naturkatastrofer, herunder katastrofer som følge av ekstreme værforhold. Om lag 215 mill. kr ble brukt til slike tiltak i 2000. Mesteparten av midlene gikk til akutt nødhjelp, med vekt på matvarehjelp, helsetiltak og å gi nødstilte husly. Om lag en fjerdedel ble anvendt til forebyggende tiltak og beredskapstiltak, som f.eks. tidligvarslingssystemer og forhåndslagring av nødhjelpsutstyr. Nødhjelpen er konsentrert om de fattigste befolkningsgruppene.

Vi må regne med at utfordringene på dette området vil bli enda større i tiden fremover. Dette følger vi bl.a. opp med økte bevilgninger, ikke minst til forebygging av skader som følge av naturkatastrofer.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

For SV sin del er det viktig å gripa det vonde ved rota. Slik eg forstår det nå, må me faktisk bruka ein del u-hjelpsmidlar konkret til klimatiltak, i staden for at me gjer det som me burde gjera, nemleg redusera klimagassutsleppa våre.

Eg ønskjer ein kommentar frå statsråden til den politikken som Noreg har i forhold til klimagassproblematikken, i forhold til at ein reduserer bensinprisen og dermed får auka biltrafikk, og at ein går inn for å bygga gasskraftverk. Meiner statsråden at det faktisk er med på å redusera u-hjelpa ved at me brukar midlane til andre ting, i forhold til at dette er eit klimaproblem?

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Som sagt er det slik at naturkatastrofer ikke er noe nyere fenomen, men noe vi har arbeidet med på utviklingssiden lenge. Slike forhold kan det komme til å bli mer av, og dermed vil også behovet for nødhjelp i slike sammenhenger øke. Da vil vi nok også bruke mer ressurser i bistandssammenheng på slike tiltak, kanskje særlig på forebyggingssiden. Det vil da være en kostnadseffektiv tilnærming til problemstillingen.

Ellers er det slik at Norge og den norske regjering ser på klimaproblemene som den kanskje største utfordring i vår tid. Klimaendringer vil ha meget alvorlige konsekvenser for alle land, men de mest sårbare er de som er de fattigste, som er mest sårbare allerede i utgangspunktet. Derfor er Regjeringens innsats i klimaforhandlingene også en innsats for fattige land.

Hallgeir H. Langeland (SV): Berre eit kort spørsmål til slutt som går på kvotesystemet. Det skal etablerast eit kvotesystem, og i eit slikt system er det berre rike land som på ein måte kan kjøpa seg fri, etter mi meining. For Bangladesh er det lite aktuelt t.d.

Kva synest utviklingsministeren det er nødvendig for Noreg og den norske regjeringa å gjera, slik at ein sikrar at det blir ei slags rettferd i det kvotesystemet som ein skal etablera, og som det er eit fleirtal for å etablera? Kva kan me gjera i forhold til eit utviklingsland som Bangladesh for å sikra at dei ikkje tapar i denne kampen?

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg synes det er viktig å understreke at de mekanismene man diskuterer internasjonalt i forbindelse med klimaforhandlingene, er mekanismer som vil bidra til både økte teknologioverføringer og økte kapitaloverføringer til de fattigste landene. Som utviklingsminister ser jeg veldig positivt på dette. Vi må sørge for at nettopp slik kapital- og teknologioverføring skjer i forbindelse med de mekanismene som det blir enighet om internasjonalt.

Presidenten: Spørsmål 18 er allerede besvart.