Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle Innst. S. nr. 101, innstilling fra kommunalkomiteen om Sametingets virksomhet i 1999. Komiteen avgav sin innstilling den 19. desember 2000. Det at vi først i dag debatterer den, har sammenheng med at innstillingen skal foreligge både på samisk og på norsk.

Med hjemmel i sameloven § 1-3 skal Sametingets årsmelding oversendes regjeringen. Årsmeldingen skal legges fram for Stortinget hvert år. Meldingen er et styringsdokument for regjering og storting ved behandling og drøfting av samiske spørsmål. Årsmeldingen er en redegjørelse for det politiske arbeidet i Sametinget, for Sametingets forvaltningsoppgaver og for økonomiske og administrative utfordringer.

I St.meld. nr. 7 for 2000-2001, som Regjeringen har lagt fram for Stortinget, er Sametingets årsmelding lagt inn som et nytt kapittel 2. Sametinget har i sin årsmelding tatt opp flere spørsmål av prinsipiell art.

En samlet komite har merket seg at Regjeringen har som mål å legge fram en prinsipiell drøfting av norsk samepolitikk. Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram neste prinsippmelding våren 2001 – og forutsetter at de langsiktige politiske retningslinjer fra Regjeringen og Stortinget vil bli gitt i forbindelse med behandlingen av denne.

Som sakens ordfører konstaterer jeg med glede at det er et samlet flertall i så godt som alle spørsmål man uttaler seg om, med unntak av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, som er av den prinsipielle oppfatning at Sametinget bør nedlegges. Flertallet har merket seg at Sametinget er fornøyd med Regjeringens tilbakemelding, jf. St.meld. nr. 48 for 1998-99, noe Sametingets representanter også gav uttrykk for ved høringen i forbindelse med St.meld. nr. 7. Flertallet har videre registrert Sametingets krav om en egen forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. Regjeringen ber i sin kommentar Sametinget utarbeide en modell for slike eventuelle forhandlinger. I forhold til framtidige utfordringer er flertallet opptatt av at disse spørsmål vil få sin avklaring i tilknytning til Stortingets behandling av Samerettsutvalgets innstilling, eller blir drøftet i forbindelse med den varslede prinsippmelding våren 2001.

Komiteens flertall er enig med Sametinget i at det fortsatt er nødvendig med nærmere klargjøring av ansvarsforholdet mellom sameting, regjering og storting, og er av den oppfatning at dersom det er behov for avklaringer på sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169, vil det være hensiktsmessig om Regjeringen drøfter dette i forbindelse med prinsippmeldingen til våren.

Når det gjelder Regjeringens samarbeid med Sametinget, har et flertall registrert at Regjeringen i større grad vil ta initiativ til regelmessig dialog og samarbeid med Sametinget. Et annet flertall sier seg godt fornøyd med Regjeringens organisering av arbeidet i forhold til det samiske folk og Sametinget over de siste år, men understreker samtidig betydningen av at flere skriver seg inn i samemanntallet, for dermed å gi sametingsvalget legitimitet.

Komiteen har også gitt sine merknader til de respektive departementers oppfølging av Sametingets merknader. Jeg vil her spesielt peke på komiteflertallets merknad i forbindelse med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Flertallet peker på at retten for alle samer i grunnskolealder til opplæring i samisk er en grunnleggende rett. Retten blir slått fast i den nye opplæringsloven § 6-2. Retten gjelder alle elever i grunnskolen i samisk distrikt. Retten omfatter opplæring både i og på samisk. Flertallet mener det er viktig at skoleeierne stimuleres til å gi ekstra språkopplæring for språklige minoriteter samt samer og kvener i videregående opplæring gjennom den etablerte tilskuddsordningen. I forbindelse med nedleggelse og avvikling av det spesialpedagogiske programmet for Nord-Norge har flertallet merket seg at det fra 1. august i fjor ble etablert ett årsverk i forbindelse med etableringen av et faglig spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere.

Flertallet har også merket seg at Barne- og familiedepartementet i 1999 gav midler til et prosjekt i Kautokeino i den hensikt å etablere en barnevernstjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet og språk. Flertallet sier seg tilfreds med at dette prosjektet videreføres.

En samlet komite understreker nødvendigheten av reintallstilpasning i Finnmark og påpeker at dette har vært et sentralt tema i forbindelse med reindriftsavtalen de senere år. En samlet komite understreker også at meldingene om tapstall fra Finnmark gir grunn til stor uro. Jeg er derfor glad for at vi har mottatt melding om at departementet ønsker å gå inn og se spesielt på situasjonen i Kautokeino.

Komiteens flertall er fornøyd med at det er opprettet en egen stilling for en kvinne- og familiekonsulent ved Reindriftsforvaltningen, og flertallet finner det nødvendig å understreke at de såkalte kvinnenettverkene som tidligere fikk direkte støtte, må opprettholdes og er en viktig del av dette arbeidet.

Komiteflertallet peker også på menneskerettsloven – lov av 21. mai 1999 – som flertallet antar vil være et ytterligere bidrag til styrking av samiske rettigheter i norsk rett. Flertallet peker på at Regjeringen i arbeidet med Samerettsutvalgets delutredning – NOU 1997:4, Naturgrunnlaget for samisk kultur – søker å avklare en rekke folkerettslige forpliktelser som staten har overfor samene.

Et annet flertall understreker at det under det pågående arbeidet med iverksetting av Stortingets vedtak om sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelt har Forsvarets etater hatt løpende samarbeid med Samisk kulturminneråd for å oppfylle tiltakshavers forpliktelser etter kulturminneloven. Flertallet er fornøyd med dette.

En samlet komite viser til at Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget for endring av viltloven § 12, som foreslår lovendringer som gir rom for en mer fleksibel forvaltningspraksis, herunder fellingsordninger for rovvilt, som kan forebygge tap. Utviklingen av en ordning med statlige jegere vil kunne effektivisere uttak og fellinger i forhold til skadeproblematikken. Komiteen har da også merket seg at når det gjelder slaktekrav og erstatninger, vil det for reindriftsåret 2000-2001 gjøres gjeldende nye ordninger. En ny og betydelig bedre erstatningsordning for reindriften der reindriftsenheter med store tap gis tillegg i erstatningene for å avbøte driftsproblemer som store tapsomfang medfører, tas til etterretning av komiteen.

Til slutt gir komiteflertallet uttrykk for at det er naturlig at Sametinget hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN i forbindelse med FNs arbeid med en urfolkerklæring. Flertallet mener det fortsatt er nødvendig med et samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet med opprettelse i FN av et permanent forum for urfolk.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke arbeidet for menneskerettigheter både i Norge og globalt. Stortinget har nå til behandling en stortingsmelding om nasjonale minoriteter og en stortingsmelding om asyl- og flyktningpolitikk. Det er viktig at Stortinget følger opp menneskerettighetsarbeidet.

På Samefolkets dag 6. februar avslørte kommunalminister Sylvia Brustad, ifølge Nordlys 7. februar, at hun i større grad ønsket bruk av det samiske flagget. Det er viktig at vi får regler med hensyn til bruk av det samiske flagget. Samtidig er det helt avgjørende at vi i de prosesser som foregår, finner løsninger som alle folkegrupper i Norge kan leve med. Ingen er tjent med den type kriser som vi f.eks. opplever i mitt eget fylke, Troms. Jeg tenker da på krisen i Kåfjord i forbindelse med språkloven. Alle er tjent med at man i de prosesser vi står foran, tar hensyn til alle parter, og at det utvises stor grad av toleranse.

Jeg anbefaler komiteens forslag til Stortinget om at St.meld. nr. 7, Om Sametingets virksomhet 1999, vedlegges protokollen.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.