Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Dette Dokument nr. 8-forslaget har ligget til behandling i Stortinget lenge, likevel skal jeg gjøre dette ganske kort. Når det har ligget så lenge, skyldes det en forhistorie som har medført at et lenge ventet forslag – gjennom flere regjeringer – ikke har kommet. Vi hadde i utgangspunktet ønsket å behandle disse sammen, derfor har forslaget blitt liggende.

Nå har vi fått en statsråd og en regjering som har fått ut fingeren, og som tør å ta standpunkt. Da vil flertallet avvente det forslaget som Regjeringen skal komme med. Samtidig slår flertallet fast at det må være en målsetting å fordele plikter og ansvar bedre mellom foreldre etter et samlivsbrudd, og å utvikle et bidragssystem som sikrer barna god kontakt med begge foreldrene.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar for komiteen): Eg vil liksom ordføraren for saka seie at dette er ei sak vi vil komme tilbake til. Då sentrumsregjeringa sat med makta, var vi godt i gang med å greie ut nye bidragsreglar. Dette er ei sak som har gått gjennom fleire regjeringar, og på grunn av regjeringsskifte har det gått ytterlegare tid før Stortinget har fått ho.

Vi frå Kristeleg Folkeparti har heile tida sagt at det er viktig at vi får oppdaterte og fornya bidragsreglar som i større grad tar omsyn både til inntekta mor og far har, og til samvær, kor mykje tid ein er i lag med barna. Det må bli ei rimelegare fordeling enn med dei bidragsreglane som er i dag. Dei er ikkje gode nok, dei er gamaldagse, og dei medverkar i ein del tilfelle meir til å auke konfliktnivået enn til å dempe det. Det å ha gode og riktige bidragsreglar er faktisk veldig viktig.

No har vi skjønt at arbeidarpartiregjeringa snart kjem til Stortinget med dette, og då vil vi få ein skikkeleg, grundig og fullstendig gjennomgang av dette. Det ser vi fram til.

Per Sandberg (Frp): La meg først si at jeg hadde håpet at dette skulle blitt en stor og lang debatt, som endte opp i en gledens dag for mange bidragsbetalere og mange barn. Men, som det også er sagt fra de to foregående talerne, på grunn av sendrektighet i mange regjeringer, Bondevik-regjeringen, dagens arbeiderpartiregjering og forrige arbeiderpartiregjering, har det altså gått ti år før vi i det hele tatt fikk problemet på dagsordenen.

Uansett om en bruker som argument at det er fordi det har vært regjeringsskifter at denne saken ikke har kommet opp til behandling – en dårlig unnskyldning – vil jeg få minne om at de som har hatt ordet til nå, og de partiene de representerer, stemte ned forslag til nye bidragsregler i 1996.

Jeg personlig hadde ønsket at vi hadde fått et system med den beste løsningen i forhold til bidragsspørsmålet, der vi hadde sluppet innblanding fra det offentlige, og at foreldrene tok det ansvaret det innebærer å sørge for enighet så vel i det omsorgsmessige som i det økonomiske når man har felles barn. Da hadde man i det miste sluppet en offentlig byråkratisk mølle, og man hadde sluppet at staten har inntekter som følge av samlivsbrudd og skilsmisse hvor barn blir en del av det økonomiske spillet. Men når en ser på sammenhengen mellom dagens barnelov og barnefordeling, er det ikke så vanskelig å se at barn blir en brikke i et økonomisk åtespill i fordelingssaker.

Jeg hadde ønsket at dette dokumentet fikk den grundige behandlingen det hadde fortjent, sammen med Fremskrittspartiets Dokument nr. 8:44 for 1998-99 om endring i barneloven. Det er helt klare sammenhenger her: Uten endring i barneloven vil nye bidragsregler, uansett innhold, føre til fortsatt økonomisk kamp om barna og dermed videreføre samværssabotasje og eneforsørgerprinsippet.

Men jeg skal ikke være så pessimistisk i dag. Til tross for at Fremskrittspartiets forslag ser ut til å lide nederlag i dag, virker det som om vår kamp for en rettferdig bidragsordning vil føre fram innen kort tid. Statsråden har i alle fall nå både muntlig og i brevs form signalisert at Regjeringen vil legge fram sitt forslag tidlig i mars. Så får Fremskrittspartiet føre kampen videre når det kommer til Stortinget.

Jeg vil også si: Dette er en sak som absolutt ikke bør brukes som eksempel til etterfølgelse. Så mye trenering som det har vært her, gjennom flere regjeringer i snart over ti år, fins det ikke maken til. Jeg skal ikke komme inn på de mange skjebnene som ligger i kjølvannet av denne treneringen, men det samme politiske flertallet som sannsynligvis også i dag stemmer ned dette forslaget, har ansvaret for at mange barn har mistet mange års samvær med den ene forelderen, stort sett far. Å si det er ikke å ta for hardt i.

At en i tillegg har flere bidragsytere som betaler bidrag for andres barn, bør også nevnes. Det har vært situasjonen i over ti år. En ting er at en skal ha ansvaret for å forsørge og bidra økonomisk til egne barn, men at en i tillegg gjennom dagens lovgivning skal pålegges å betale bidrag for andres barn, skulle Stortinget vært oppmerksom på, og det skulle bidratt til at en hadde fått en mye raskere behandling av saken.

Jeg mener, uten å være for oppesen, at det forslaget som ligger til behandling, er et meget godt forslag, som danner grunnlaget for et rettferdig bidragssystem. Jeg frykter at Regjeringens forslag vil være delvis farget av embetsverket og Rikstrygdeverket, og dermed fortsatt være komplisert og byråkratisk.

Jeg har de siste dagene prøvd å få en viss oversikt over hvordan andre land gjør det i bidragssammenheng. Det har vært litt vanskelig, ordningen er kanskje like byråkratisk der, men i Sverige har de innført nye bidragsregler fra januar i år som på en måte, i hvert fall i økonomisk sammenheng, viser at de summene vi opererer med i Norge i dag i forhold til bidragsunderhold, er langt over det som er nødvendig mellom to ansvarlige foreldre.

Trond Helleland (H): Jeg skal være veldig kort, bare si at når komiteen i dag ikke bifaller forslaget fra Fremskrittspartiet, betyr ikke det at komiteen totalt avviser problemstillingen, og det har jo Sandberg selv vært inne på.

Nå har vi ventet lenge på den gjennomgangen av bidragsordningen som flere regjeringer har varslet, og det at flere regjeringer har varslet dette uten å legge det fram, kan tyde på at saken faktisk er ganske vanskelig. Jeg har et håp om at en skal få en såkalt mer rettferdig bidragsordning, men jeg tror ikke vi vil få en bidragsordning som gjør at alle vil være fornøyd. Det vil være noen som blir misfornøyd, og det betyr at dette blir ingen enkel sak å få gjennom i Stortinget heller. Og jeg håper at barne- og familieministeren nå gjennom det arbeidet som er gjort, har skapt et godt utgangspunkt for at vi kan få en endring i bidragsordningen som gjør at kanskje noen blir litt misfornøyd og noen blir litt fornøyd. Men å tro at en skal få noen klare vinnere og tapere i en slik sak, det blir vanskelig. Men at det er behov for å gjøre noe, tror jeg alle er enige om. Derfor håper jeg at vi får denne saken så fort som det er varslet, at vi kan få behandlet den i løpet av våren. Så får vi se om vi får de innspill som er nødvendige fra de ulike parter, og som gjør at vi kan få til en ordning som fungerer bedre enn dagens. Og da håper jeg ikke at det blir slik som Sandberg sa, at kampen skal gå videre. Jeg håper det ikke blir noe særlig kamp, men at det blir enighet om å få til en ordning som er best mulig, uten at en dermed går over fra den ene grøftekanten til den andre, men at en prøver å finne noe som kan tilfredsstille mange.

Presidenten: Før statsråden får ordet, vil presidenten spørre om Per Sandberg vil ta opp sitt forslag. Det blir bekreftet.

Per Sandberg har da tatt opp det forslag som er inntatt i innstillingen.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen vil i løpet av svært kort tid fremme for Stortinget et forslag til ny bidragsordning som nettopp har rettferdig fordeling av utgiftene mellom foreldrene som et av de viktigste målene.

Representanten Sandberg sier i sitt innlegg at denne saken har vært preget av sendrektighet, men jeg tror nok det er det representanten Trond Helleland sier, som er det korrekte. Dette er et meget, meget komplisert saksfelt som det har vært krevende å gå inn i. Og det som har vært viktig for meg, er at vi har startet med blanke ark og prøvd å bygge opp et system der man har fulgt de intensjonene som Stortinget gjentatte ganger har understreket når det gjelder et nytt bidragssystem. Og jeg tror nok også representanten Per Sandberg ville ha erfart at det er ikke bare å arve en sak fra en foregående regjering, en må gå inn i dette på et eget grunnlag, og det gjør at prosessen tar tid.

Jeg tror også at representanten Per Sandberg vil oppleve når han ser framlegget, at denne regjeringen ikke er så veldig farget av verken embetsverket eller Rikstrygdeverket. Vi holder oss til hovedprinsippene som Stortinget har gitt sin klare tilslutning til tidligere, men det er ingen tvil om at saken er komplisert, og at det vil være mulighet til å se på konkrete endringer også i forhold til det Regjeringen vil komme til å legge fram.

Jeg kan ikke i dag gå konkret og spesifisert inn i det som vil være vårt forslag før det oversendes formelt til Stortinget. Men jeg vil få peke på noen hovedprinsipper som jeg synes er viktige ved en god og tidsriktig bidragsmodell. For det første må det være barnets behov for midler til forsørgelse som må være det avgjørende for en ny bidragsordning. Samtidig vil det være slik representanten Molvær Grimstad sier, at foreldrene etter økonomisk evne må fordele utgiftene seg imellom. Regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene, og det skal legges til rette for private avtaler om bidrag.

Vi vet at dagens samlivsmønstre stiller andre krav til et godt bidragsregelverk enn de krav det var rimelig å stille et par tiår tilbake. Jeg synes det er rettferdig at bidragsregelverket skal sikre barnet underhold fra begge foreldrene, og da må begge foreldrenes inntekt tas med i beregningen. Likevel er det rimelig at de som har høy inntekt, bidrar mer enn de som har lav inntekt. Bidragets størrelse skal stå i forhold til utgiftene som følger av det å ha barn, slik at bidraget også vil øke med barnets alder. Samvær skal telle med, slik at de som er mye sammen med barna, vil betale mindre i bidrag til den andre av foreldrene. Dette synes jeg er en naturlig konsekvens av at de som har barnet mye hos seg, også bruker mye penger på direkte underhold av barnet.

Jeg kan ikke være mer konkret i dag, men vi skal som sagt legge fram denne saken for Stortinget meget snart.

Jeg vil avslutningsvis understreke at dette ikke er en reform som vil medføre at alle skal betale mindre i barnebidrag. Noen vil motta mindre i bidrag, og andre vil måtte betale mer. Dette kommer helt an på de konkrete omstendighetene i hver enkelt familie. Den nye ordningen tar imidlertid sikte på at bidraget skal fastsettes på en mer tidsriktig og rettferdig måte, og at begge foreldrene blir ansett som likeverdige i forhold til barnet, selv om de ikke bor fast sammen. Og jeg har tro på at dette vil bli en vellykket reform på sikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (Frp): Da jeg hørte innlegget til statsråden nå, var det nesten som å være på Rosenborg-kamp. Jeg var veldig bekymret i starten for at Rosenborg ble presset over på defensiven. Og jeg ble veldig kritisk og skeptisk i forhold til innledningen på innlegget til statsråden, der hun la vekt på at de nye bidragsreglene som det kommer forslag om fra Regjeringen, skal baseres på vedtak som Stortinget tidligere har sluttet seg til. Om det ikke er for mye å be om, vil jeg gjerne høre hvilke vedtak det er Stortinget har sluttet seg til tidligere i forhold til denne saken, som nå statsråden ønsker å videreføre.

Så ble jeg enda mer skeptisk da statsråden sa at de nye bidragsreglene fortsatt skal oppfordre til omsorg fra begge foreldrene. For poenget er jo at dagens bidragsregler oppfordrer til det motsatte. Er det mulig for statsråden å si noe mer om hva Stortinget har gjort tidligere som hun ønsker å videreføre i forhold til nye bidragsregler?

Så må jeg si at jeg selvfølgelig har forståelse for at dette har vært en krevende sak. At statsråden legger vekt på at hun har arvet saken fra Bondevik-regjeringen, er kanskje ikke så vesentlig, for det har jo sittet regjeringer før Bondevik-regjeringen også som på en måte har laget maler og forslag til nye bidragsregler. Men, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, det er jo faktisk slik at det forslaget som nå ligger på bordet, er nesten likelydende med et forslag fremmet av Fremskrittspartiet i 1996, og det ble nedstemt den gangen.

Men hvis statsråden kunne utdype litt nærmere hva det er Stortinget har gjort tidligere som hun ønsker å videreføre, så tror jeg jeg kan si at resten av innlegget til statsråden for meg i hvert fall var meget beroligende, og jeg ser virkelig fram til at de nye bidragsreglene skal legges fram.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg håper at jeg også kan berolige representanten Per Sandberg i den kommende tiden. Men det er faktisk slik at Stortinget i ulike sammenhenger, uten at man har gått inn på konkrete vedtak, gjennom merknader i innstillinger har sagt helt klart fra om at man ønsker et nytt bidragsregelverk, og man ønsker å ha som hovedprinsipp at begge foreldrenes inntekter må telle med; man mener at dagens ordning er foreldet, og man vil ha et nytt regelverk som er tilpasset den tiden vi lever i. Vi vet at dagens lov er 20 år gammel, og at vi har en helt annen situasjon enn den som var for en del år tilbake. I dag er far noe mer enn kun en som betaler bidrag, han er også omsorgsperson overfor sine barn etter et samlivsbrudd. Vi har tatt det på alvor.

Jeg håper at det vi legger fram, vil komme til å gi et godt grunnlag for et flertall i Stortinget. Men jeg legger ikke skjul på at dette er meget komplisert, det har vært vanskelig, vi har jobbet intenst med denne saken fra dag én i Regjeringen, og vi får se til slutt hva Stortinget ender opp med å vedta. Men jeg tror i hvert fall at den modellen vi legger opp til, vil komme til å støtte de intensjonene som ligger i Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til saken, og da ser det ut til at sak nr. 9 foreløpig er brakt til ende i fred og fordragelighet. Så får vi se om det vil fortsette slik når forslagene om bidragsregler ligger på bordet.