Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): I forbindelse med dagens behandling av Dokument nr. 8:26 om at staten skal dekke grunneiernes saksomkostninger i tvister om reinbeite, går en enstemmig næringskomite inn for at det etableres en ordning der grunneierne får dekket sine saksomkostninger i saker av prinsipiell karakter.

Ved forhandlingene om reindriftsavtalen for 1999-2000 ble partene enige om at midler fra Reindriftens Utviklingsfond kunne brukes til å dekke saksomkostninger som påløper ved tvist om reinbeite. Dagens vedtak vil føre til at det i årets jordbruksforhandlinger blir lagt opp til en parallell ordning til dekning av grunneiers saksomkostninger ved slike tvister.

Det er flere steder i landet konflikter om hvor grensene for reinbeite går. En håper fortsatt at regionale meklingsråd skal kunne løse disse konfliktene. Likevel kan slike tvister lett havne i rettsapparatet. Nå skal en ikke avskrive denne meklingsordningen ennå. Det kan være slik at når noen prinsipielle saker er avgjort i rettsapparatet, vil dette kunne gi et bedre og sikrere grunnlag for arbeidet i konfliktrådene.

En samlet komite åpner for at Regjeringen kan vurdere om partene bør bidra med egenandeler i slike rettstvister. Hvis dette blir gjennomført, kan det kanskje føre til at partene i mindre saker forsøker å få til løsninger gjennom konfliktrådene og dermed unngår både rettssak og egenandeler.

Det er grunn til å anta at også prosedyrene for å få støtte til dekning av slike utgifter for grunneierne vil få en utforming lik prosedyrene for å få økonomisk bistand fra Reindriftens Utviklingsfond. Støtte vil da bli gitt etter søknad og en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Dagens vedtak i Stortinget vil føre til at det ikke er økonomien som bestemmer om en prinsipiell sak blir behandlet i rettsapparatet. Dette vil være en klar styrke for den allmenne rettssikkerheten. Likevel må det nevnes at det som regel er slik at det er en stor gruppe grunneiere som står mot en liten gruppe reineiere i slike tvister. Det betyr at kostnaden for den enkelte reineier kan være betydelig større enn for den enkelte grunneier. Derfor er det lett å forstå at reineierne fikk en slik ordning inn i reindriftsavtalen.

I behandlingen av denne saken er tvisten mellom reindriftsnæringen og berørte grunneiere i Selbu brukt som eksempel på en slik sak som er havnet i rettsapparatet. Denne saken skal om ikke lenge behandles i Høyesterett for å få en avklaring i tvistespørsmålet om reinbeite. I ettertid vil vi da kunne se hvordan en eventuell dekning av omkostninger ved tvisten vil bli vurdert.

Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget har her grepet fatt i en sak av stor betydning for dem det gjelder. Det er grunn til å hevde at rettstilstanden etter behandlingen av reindriftsloven ikke er blitt godt nok avklart, og at det derfor er nødvendig med prinsippavgjørelser i rettsapparatet. Gjennom å styrke det økonomiske grunnlaget for grunneiere i rettstvister i saker på dette området som er av prinsipiell karakter, vil det bli bedre mulighet til å ivareta rettssikkerheten, slik vi ser det.

Det er ingen tvil om at reindriftsloven gir en sterk stilling for reindriftssamene med hensyn til å utøve reindrift. Konflikter i kjølvannet av denne loven var derfor ikke uventet. Fremskrittspartiet vil hevde at grunneierne i utgangspunktet har en svak stilling, fordi reindriftssamenes rettigheter og interesser er godt ivaretatt i lovgivningen. Grunneierne stiller svakt i utgangspunktet og bør i det minste få styrket sin økonomiske stilling. Det er riktig og rettferdig at grunneierinteressentene får dekket utgifter til saksomkostninger innenfor jordbruksavtalen som en motvekt mot de muligheter som er etablert for reineiere gjennom Reindriftens Utviklingsfond. Det er gledelig at en samlet komite har inntatt dette standpunkt, og at grunneiere gis en sterkere stilling økonomisk, relatert til dekning av saksomkostninger i reinbeitetvister.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg vil bare på Kristelig Folkepartis vegne gi uttrykk for glede over at vi har fått med oss hele komiteen på denne merknaden, og vi er spente på oppfølgingen fra departementet.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Denne saken startet med henvendelse fra grunneierne i Selbu, som har hatt en sak gående i mange år, og som nå har saken for Høyesterett. Det viste seg at kostnadene ved en slik sakførsel er meget store. I dette tilfellet er det en del grunneiere som står bak saken, men det er noen få som har tatt på seg å garantere. Jeg er glad for at det nå har kommet til en slik ordning at de, når saken er kommet dit hen, får sendt sin søknad om dekning av saksomkostninger til avtalepartene innenfor jordbruket, og at de skal få sine kostnader dekket på samme vis som reinbeiteinteressentene. Det kan ikke være noen tvil om at den saken som denne innstillingen handler om, er en typisk prinsippsak..

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Stortinget behandler i dag spørsmålet om statlig dekning av grunneiernes utgifter ved saksomkostninger i saker om tvist om reinbeite som er av prinsipiell karakter. Jeg har merket meg at komiteen går inn for at grunneierne skal få dekket slike utgifter innenfor jordbruksavtalens ramme etter et liknende opplegg som det som er etablert over reindriftsavtalen.

Jeg tar dette til etterretning og vil sørge for at forholdet, i henhold til komiteens merknader, vil bli tatt opp fra statens side ved årets jordbruksforhandlinger. Komiteens merknader har som konsekvens at begge parter i forhandlingene må være innstilt på å disponere midler fra avtalerammen til dette formålet.

Jeg har i brev til næringskomiteen av 25. januar og 14. februar i år gitt uttrykk for mitt syn på de spørsmål som her reiser seg. Brevene følger som henholdsvis vedlegg 1 og 2 til innstillingen, og jeg ser ikke grunn til å gå detaljert inn på det som der er anført fra min side.

Jeg vil imidlertid minne om bakgrunnen for det forslag til endring i reindriftsloven § 2 som ble fremmet fra Regjeringens side i 1995 gjennom Ot.prp. nr. 28 for 1994-95. Det ble konstatert et økende antall konflikter vedrørende reindriftsrettens geografiske utstrekning innenfor de samiske reinbeiteområdene og et ønske fra myndighetenes side om å gi reindriftsnæringen tryggere juridiske rammevilkår i de områder hvor reindrift rent faktisk ble utøvd. Norges folkerettslige forpliktelser overfor reindriftssamene spilte i denne sammenheng en sentral rolle.

Jeg oppfatter det slik at det er bred enighet om at Norge skal følge opp de internasjonale forpliktelser vi har om beskyttelse av urbefolkninger og minoriteter. Det vil være uheldig for alle parter dersom vi nå får rettskonflikter i et enda større omfang. For reindriftssamene vil slike konflikter virke sterkt belastende for næringsvirksomheten. I den utstrekning reindriften er den tapende part i slike konflikter, kan staten søke å inngå leieavtaler, eventuelt ekspropriere dersom vilkårene for dette er til stede. Dette er spørsmål som det eventuelt kan bli nødvendig å komme tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.