Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille
følgende spørsmål til nærings-
og handelsministeren:
«De siste fem årene har gebyrene
ved Brønnøysundregistrene, Skipsregistrene
og Patentstyret gitt staten en nettofortjeneste på nesten
800 mill. kroner. Dette innebærer at norske bedrifter betaler
langt mer for tjenesten enn hva kostnaden for staten er. Det synes
i tillegg å være slik at det er uklare regnskapstall
for hva den faktiske kostnaden for den enkelte tjeneste er.
Hva vil statsråden gjøre
for å få riktig balanse mellom faktisk kostnad
og det gebyret som norsk næringsliv skal betale til registrene?»
Statsråd Grete Knudsen: De tre nevnte registrene, Brønnøysundregistrene,
Skipsregistrene og Patentstyret, gav staten i perioden 1996–2000
en nettoinntekt på ca. 780 mill. kr.
Situasjonen for de tre registrene er forskjellig, og derfor må jeg
få lov til å bruke litt tid på å omtale hver
av dem.
Patentstyret har tidligere gått med
et mindre overskudd totalt i sine regnskaper. Det skyldes bl.a.
at økningen i innkomne søknader har vært
større enn budsjettert. Patentstyret gjennomførte
en endring i gebyrene fra og med 2000, da det ble innført
differensierte patentsøknadsavgifter som særlig
skal tilgodese de minste bedriftene. For 2001 har Patentstyret et
budsjett som balanserer. Det er ikke noe mål at Patenstyret
skal gå med overskudd.
Skipsregistrene dekker Norsk Ordinært
Skipsregister – NOR – og Norsk Internasjonalt
Skipsregister – NIS. For 2001 er det budsjettert inntekter
med 10 mill. kr og utgifter med litt under 7 mill. kr.
Dette er således en ganske liten del av beløpet
som representanten Gabrielsen viser til. Heller ikke for Skipsregistrene
er det noe mål at de skal gå med overskudd.
For Brønnøysundregistrene
er gebyrene knyttet til rettsgebyret, og gebyrets størrelse
fastsettes i de årlige budsjettbehandlingene. Rettsgebyrene
skal være betaling for tjenester en får fra rettsvesenet.
Brønnøysundregistrene ble etablert ved at handelsregistrene
ble flyttet fra de lokale domstolene til et samlet foretaksregister,
og dette er bakgrunnen for at gebyrfastsettelsen er knyttet til
rettsgebyret. Stortinget har de siste årene hevet rettsgebyret for
hovedsakelig å skaffe midler til nødvendig fornying av
justissektoren, noe som automatisk har gitt økt gebyr og
dermed inntektsøkning også for Brønnøysundregistrene.
Noen endringer har likevel skjedd ved at gebyret i 1996 var høyere,
men da ble redusert, slik at gebyret pr. selskap i dag ligger under
det som var i 1996.
Nærings- og handelsdepartementet har
lenge vært og er opptatt av å tilrettelegge best
mulig for næringslivet. Både prising av offentlige
tjenester og ikke minst kvaliteten på disse er i den sammenheng
viktig.
Nærings- og handelsdepartementet overtok
ansvaret for Brønnøysundregistrene 1. januar
i år. Vi har nå på arbeidsplanen at vi
skal se på gebyrsituasjonen generelt. Da vil situasjonen
for de små bedriftene særlig være i fokus.
Vi vil også se på de ulike registrene og deres
tjenester i forhold til gebyrstørrelsen. Det er ellers
riktig at Brønnøysundregistrene i sine regnskaper
i dag ikke har separate tall for de enkelte registrene eller tjenestene
sine. Det vil vi også se nærmere på.
Jeg vil videre peke på at Brønnøysundregistrenes
aktivitet har utviklet seg over tid. I tillegg til de tradisjonelle registerfunksjonene
har de i dag fått en viktig rolle i arbeidet med forenkling
og fornying. Vi vil altså gjennomgå hele ordningen,
spesielt for Brønnøysundregistrene, og se hvordan
hele arbeidet ved registrene kan finansieres bedre fremover.
Avslutningsvis vil jeg si at det er et meget
viktig område Gabrielsen nå reiser spørsmål
om. Jeg vil komme tilbake når vi har gjennomført
den gjennomgangen som vi nå starter når det gjelder
gebyrpolitikken.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg opplever som meget bra i betydningen at hun tar saken på alvor,
på strak arm hva gjelder størrelsen på gebyrene.
I den forstand er jeg enig i at det i prinsippet må være
slik at næringslivet må betale for de tjenestene
de får. Det at vi legger opp til satser som er vesentlig
høyere enn den reelle kostnad, gjør at legitimiteten
ikke blir som den bør være.
Det andre forholdet som jeg skjønner
statsråden også vil se på, er dette med
regnskapstallene, slik at man har eksakt viten om kostnaden og dermed
også bedre kan prise disse tingene. Det er jo slik at staten
har satt beskrankninger f.eks. for kommunene hva gjelder avgifter – de
skal ikke overstige 100 pst. av kostnaden. Synes statsråden
det hadde vært rimelig at også denne type ge-byrer
hadde et maksimumstak som egentlig innebærer at staten
får dekket den reelle kostnaden, men at det ikke fremstår
som en fiskalavgift?
Statsråd Grete Knudsen: Dette er forhold som vi absolutt bør
gå inn i. Jeg mener at for både Patentstyret og
Skipsregistrene skal det være relativt enkelt å få gjennomført
disse ordningene. Noe annet blir det med Brønnøysundregistrene,
i og med at de er så knyttet til justissektoren
som de faktisk er, og det har også ført til endringer
ikke minst fra Stortinget hvert eneste år. Men en gjennomgang
bør absolutt også gjenspeile de enkelte tjenestene,
og der har vi heller ikke god nok oversikt i dag.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg oppfatter det slik at statsråden
tar saken og på en eller annen måte kommer tilbake
til Stortinget med resultatet av dette. Jeg kunne bare tenke meg
til slutt å spørre statsråden i forbindelse med
den undersøkelsen som hun nå setter i gang: Hvilket tidsperspektiv
har man, og på hvilken måte vil Stortinget bli
orientert om det?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg ville synes at det var naturlig at det
inngikk i statsbudsjettet.