John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til den ærede helseminister:
«En pasient kom tilbake etter en operasjon
i Tyskland og skulle få stingene fjernet ved Stensby sykehus
på Eidsvoll. Etter å ha blitt nektet hjelp på grunn
av påstått smittefare, fikk hun omsider en avtale,
men ble avvist og sendt hjem. Etter henvendelse til fylkeslegen
ble saken omsider ordnet. Slike episoder etter godkjent behandling i
utlandet kan ikke aksepteres.
Kan jeg be statsråden bekrefte at
det vil bli sørget for at ikke andre blir gjenstand for
tilsvarende negative holdninger?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg kjenner til at det ved hjemkomst etter
operasjoner i utlandet dessverre har vært episoder med
mangelfull oppfølging av enkelte pasienter, og jeg er helt
enig med representanten Alvheim i at slike episoder ikke kan aksepteres.
Det har så langt gått to
brev fra departementet til fylkeskommunene om ordningen. I det første
brevet, som ble sendt 23. november i fjor, står det:
«Det
legges opp til at ordinær poliklinisk oppfølging/kontroll
og eventuell etterbehandling av pasienter som har vært
behandlet i utlandet, skal skje i Norge.»
Av det andre brevet, datert 10. januar i år,
fremgår det:
«Ev.
etterbehandling/kontroll av pasienter som har blitt behandlet
i utlandet, er fylkeskommunens ansvar, og kostnadene skal dekkes
av fylkeskommunene.»
Rent formelt er det derfor liten tvil om hvem
som har ansvaret for den situasjonen som er beskrevet. Enkelte sykehus
har tolket forskriftene fra Statens helsetilsyn slik at samtlige
pasienter som kommer hjem fra utlandet, skal behandles som smittepasienter.
Sykehusledelsen ved Stensby sykehus har både beklaget den
hendelse som representanten Alvheim viser til, og forsikret om at
de har ryddet opp i interne rutiner. De har også skriftlig
beklaget at de ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for de pasientene
som returnerer fra utlandet, og bekreftet at de i fremtiden påtar
seg det fulle ansvaret for slike pasienter. Selv om behandlingsmåtene
kan variere noe fra land til land, må vi forutsette at
norsk helsepersonell inntar en fleksibel holdning som ivaretar pasientenes
interesser.
Erfaringene fra denne første delen
av prosjektet har vært særdeles nyttige for den
videre planleggingen og gjennomføringen av den nye ordningen.
På grunnlag av disse erfaringene vil Rikstrygdeverket i
fremtiden legge ekstra vekt på å etablere systemer
slik at pasientene sikres på en bedre måte etter
at de har mottatt behandling i utlandet.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren og sier meg glad
for at han også finner den situasjonen som denne kvinnen
har vært oppe i, totalt uakseptabel. Jeg har selv snakket
med pasienten og fått bekreftet at opplysningene i Dagbladet
7. mars var korrekte.
La meg samtidig få si meg glad for
at tjenestemenn ved helse- og sosialdirektørens kontor
i Akershus grep inn og sørget for at pasienten fikk fjernet
sine suturer. Men at det skulle være nødvendig
at pasienten måtte vente i seks timer for å få gjort
dette, viser med all tydelighet at denne pasienten ikke var velkommen
til Stensby sykehus. Og det i seg selv er hårreisende.
Sist fredag fikk jeg melding om et annet tilfelle.
En pasient gikk i 28 dager med sine suturer og måtte til
slutt få hjelp ved en privatklinikk fordi Stensby sykehus
heller ikke denne gangen ville ta imot pasienten og fjerne suturene.
Er helseministeren kjent med det siste forholdet?
Statsråd Tore Tønne: Jeg er ikke kjent med andre enkelttilfeller
enn det mitt første svar gjaldt. Men som sagt har ledelsen
ved Stensby sykehus, etter at saken kom opp, både muntlig
og skriftlig beklaget hendelsen. De har forsikret om at det er ryddet
opp i deres interne rutiner, og at de for fremtiden påtar
seg det fulle og hele ansvar for de pasienter som trenger oppfølging
ved sykehuset etter behandling i utlandet.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.
Etter nærmere undersøkelse
viser det seg at det er sykepleiertjenesten ved Stensby
sykehus som har avvist pasientene med henvisning til rundskriv
IK-28/96 om smittevern, hvor man betrakter alle pasienter
fra utlandet som smittepasienter. Jeg har lyst til å sitere
en av paragrafene i smittevernloven:
«Forundersøkelse
etter første ledd må ikke føre til at
behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at
han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe.»
Da er mitt spørsmål: Er helseministeren
enig i at disse to kvinnene det her er snakk om, har vært
utsatt for alvorlig ulempe fra Stensby sykehus" side? Og
vil helseministeren sørge for at dette ikke skjer i ettertid?
Statsråd Tore Tønne: Jeg har alt sagt meg enig i at den type episoder
som det her har vært vist til, ikke er akseptable. Det
er etter hva jeg forstår også ledelsen ved Stensby
sykehus helt enig i.
Jeg skal nok en gang forsikre meg om, også med
henvisning til det andre tilfellet som representanten Alvheim viser
til, at det er en realitet, slik at det ikke er noen misforståelser
om de spørsmål det dreier seg om, verken ved sykehusets
ledelse eller hos de ansatte som har ansvaret for den type behandling/etterbehandling
som det her er snakk om.