Karin Andersen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Revita er et sjølhjelpsprosjekt
for uføretrygdede, arbeidsledige og etablerere;
primært ufrivillig yrkespassive. De lykkes i
både å få folk tilbake til arbeid, i
utdanning og i å etablere egen bedrift. Forskriften til
jobbskapingsprosjekter hindrer at Revita kan få tilskudd
til sitt brukerfokuserte konsept.
Vil statsråden ta initiativ til å endre
dette rigide og uhensiktsmessige regelverket, slik at dette nødvendige og
vellykkede tiltaket kan fortsette?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Tilskudd til jobbskapingsprosjekter
går av midler til arbeidsmarkedstiltak. Med det som utgangspunkt
er ordningen rettet inn mot de grupper av arbeidssøkende
som arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for, etter bl.a. vedtak i
Stortinget. Formålet med ordningen er å gi et
tilbud til de registrerte arbeidsledige og yrkeshemmede som har
en idé, og som ønsker å etablere egen
virksomhet. Jeg synes ikke det er urimelig at vi stiller et minimumskrav
om deltakelse fra de arbeidssøkende Aetat skal bistå,
i prosjekter som får støtte av arbeidsmarkedsmidler.
Kravet er ikke satt høyere enn 50
pst., dvs. at minst halvparten av deltakerne må være
registrert arbeidsledige eller yrkeshemmede for at det kan ytes
tilskudd.
Jobbskapingsprosjektene må gjerne
ha og har også andre målgrupper i tillegg til
de som kommer fra Aetat. Jeg finner det derfor rimelig at det kreves
at en del av finansieringen av driften av prosjektene kommer fra
andre kilder enn Aetat. Det kan være andre offentlige myndigheter
som ønsker å kjøpe tjenester fra prosjektene,
f.eks. kommuner som slik vil aktivisere grupper som de skal bistå,
eller det kan være privatpersoner som ikke er arbeidsledige,
men som ønsker å prøve ut en forretningsidé og
derfor vil delta i et jobbskapingsprosjekt og betaler for dette
selv. At andre finner tilbud fra jobbskapingsprosjekter interessante
og er villige til å betale for tjenester fra disse, sikrer
kvaliteten på prosjektene.
Representanten Karin Andersen mener at regelverket for
jobbskapingsprosjekter som sådant er rigid og uhensiktsmessig.
Jeg kan ikke, som det går fram av svaret mitt, være
enig i en slik vurdering. Jeg mener dagens forskrift for tilskudd
til jobbskapingsprosjekter er hensiktsmessig sett fra målsettingene
og prioriteringene i arbeidsmarkedspolitikken. Den legger også opp
til samarbeid med andre. Videre minner jeg om at det er mange andre
jobbskapingsprosjekter enn Revita. Disse klarer å tilpasse
virksomheten innenfor rammene av dagens regelverk. Jeg ønsker
derfor ikke å foreta endringer i forskriften basert på søknaden
fra Revita Drammen alene. Derimot ser jeg ikke bort fra at resultatet
av ulike forsøksordninger som bl.a. Stortinget har tatt
initiativ til, for alternativ bruk av tiltaksmidlene kan føre
til forskriftsendringer dersom forsøkene viser
seg vellykket.
Uansett må imidlertid forutsetningen
for tilskudd relatere seg til de målgruppene Aetat skal
følge opp.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, men jeg må nok
innrømme at jeg er langt mer skuffet enn jeg hadde forventet å være.
Statsråd Kosmo har tatt til orde for
fornyelse av offentlig sektor, for å kunne se på tvers
av sektorgrenser og ha et brukerperspektiv, og til og med sa han
i Dagbladet for noen dager siden: «Systemet er for rigid,
og skjemaene bestemmer der sunt bondevett ville vært langt
bedre.» Denne saken dreier seg om det, og det dreier seg
om å se på en sammensatt gruppe av mennesker som
nå ikke har mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Spørsmålet
er om man da skal holde på et regelverk og en sektortenkning som
gjør at slike tiltak som faktisk fungerer og lykkes, ikke
kan fortsette, om regelverket er viktigere enn målgruppa
og de menneskene vi er satt til å hjelpe. Statsråden
signaliserer i svaret sitt at en eller annen gang i framtida, når
man har fått evaluert noen forsøksordninger, kan
regelendringer komme. Jeg vil spørre når det i
så fall skulle kunne være.
Statsråd Jørgen Kosmo: Først må vi få kjørt
i gang og prøvd ut forsøksordningene etter avtale
mellom arbeidsmarkedsetaten og eventuelt private eller
andre interessegrupper som har interesse av å delta
i disse forsøkene. Forutsetningen er da at det foreligger
avtaler. Så skal man evaluere disse og eventuelt se om
dette kan være nye tiltak for å rekke de målgruppene
som arbeidsmarkedsetaten skal ta seg av, se om de kan være
vellykkede, og om man dermed må lage åpning i
regelverket for alternative finansieringer.
Jeg mener faktisk at vi opererer på tvers
av sektorgrensene. For å få tilskudd stiller vi
ikke høyere krav enn at minst 50 pst. av de som
skal være i jobbskapingstilbudet, skal være registrert
i arbeidsmarkedsetaten. Det betyr at den øvre 50 pst.
kan komme utenfra. Jeg mener faktisk at dette er sektorovergripende,
men jeg må jo stille som krav når jeg skal bruke
de pengene Stortinget har stilt til disposisjon for Regjeringen
til arbeidsmarkedstiltak og til formål for å løse
oppgavene for de målgruppene arbeidsmarkedsetaten skal
ta seg av, at jeg når disse målgruppene gjennom
bruken av tiltaksmidlene.
Karin Andersen (SV): Nå er det sånn at flertallet
på Stortinget er fornøyd med det tiltaket som
er brukt som et eksempel her, fordi man faktisk har lyktes i forhold
til målgruppene med et mye breiere og et mye mer sektorovergripende
syn enn det statsråden nå legger til grunn. Jeg
kan kanskje ikke stille et nytt spørsmål, men
vil bare gjøre oppmerksom på at det er et flertall
i Stortinget som kommer til å fremme et forslag og be statsråden
om å foreta en slik regelendring. Mens alle disse nye tiltakene og
nye forsøkene, som er veldig bra, utprøves, dør
kanskje noen av de gamle som det hadde vært veldig riktig og
viktig å beholde. Noe av det politiske problemet er at det
faktisk er et flertall i Stortinget som har ønsket å opprettholde
slike tiltak, og det kommer dette flertallet til å stå på.
Statsråd Jørgen Kosmo: Det må jeg i så fall bare
ta til etterretning. Jeg håper da at man når Stortinget
eventuelt foretar en slik regelendring, sørger for å avstemme tiltaksmidlene
til et slikt nivå at det er mulig å realisere dette,
og ikke gir statsråden i oppdrag å operere innenfor de
godkjente budsjettrammer som foreligger. Jeg forutsetter at man
har oversikt over den totale kostnaden av det man foretar seg.