Presidenten: Dette spørsmål,
fra representanten Erik Dalheim til miljøvernministeren,
vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette
vedkommende.
Erik Dalheim (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Papir basert på retur av
drikkekartonger er i dag et hovedprodukt fra Hurum Fabrikker AS.
Skal man lykkes i materialgjenvinning av avfall, må innsamling,
produksjon av nye produkter og salg av disse sees som en helhet.
Staten har sitt prosjekt Grønn Stat knyttet til denne utfordring.
Hva er i denne sammenheng status på statens
innkjøpsrutiner knyttet til returbaserte papirprodukter?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Statlige anskaffelser er et desentralisert
ansvar. Det vil si at det tilligger den enkelte virksomhet å gjennomføre
sine innkjøpsprosesser i henhold til gjeldende rammebetingelser.
Det er altså ikke slik at staten har faste, felles innkjøpsrutiner
utover det som følger av sentrale rammeavtaler og gjeldende
regelverk.
Statens forvaltningstjeneste har inngått
slike rammeavtaler med to leverandører som leverer papir
laget av returemballasje. Imidlertid utgjør slikt papir
en liten del av det totale avrop over rammeavtalene. Årsakene er
at slikt papir ikke oppfyller kravene til arkivbestandighet. Derfor brukes
det hovedsakelig til trykksaker som ikke er ment å ha varig
verdi. Videre benyttes produkter som permer og skilleark laget av
resirkulert papir.
Staten ønsker å legge til
rette for en bærekraftig utvikling og bidra til å ivareta
miljøhensyn gjennom offentlige innkjøp så vel
som på andre områder. Sammen med Miljøverndepartementet
har vi initiert prosjektet Grønn Stat, der hovedtemaet
er å finne metoder og tiltak som kan redusere miljøbelastninger
fra statlige virksomheter. Ett av elementene i dette prosjektet
er å øke andelen emballasje og papirprodukter
basert på/laget av returmasse. Prosjektet Grønn
Stat, som er et treårig prosjekt, går ut dette året,
2001, og skal deretter evalueres. Et annet element er for så vidt å søke å publisere
og distribuere informasjon elektronisk, og således redusere
bruken av papir som sådan.
I løpet av 2001 tar vi sikte på å utarbeide
en innkjøpspolicy for offentlige anskaffelser hvor et av
satsingsområdene vil være å tenke nytt
for å ivareta miljøhensyn ved innkjøpsvirksomheten.
Dette skal gjøres innenfor rammen av gjeldende regelverk
for offentlige anskaffelser.
Ny lov om offentlige anskaffelser, som er basert
på EUs innkjøpsdirektiver og dermed EØS-relevant,
vil tre i kraft 1. juli i år. Her heter det i § 6
at statlige organer skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige
konsekvenser av anskaffelsen under planleggingen av den enkelte
anskaffelse.
Dette medfører at man skal vurdere
miljømessige konsekvenser av anskaffelsen på sikt,
og at man kan stille krav til et produkts miljøkvaliteter.
Den offentlige oppdragsgiver må da dokumentere at de krav
som stilles, er påkrevd for å nå de forventede
miljømålene han har oppstilt. Kravene må knytte
seg til produktets nytteverdi og ikke til produksjonsprosessen som
sådan.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at man
kan stille krav til produktet som også vil få konsekvenser
for produksjonsprosessen. Kravet må rette seg mot resultatet
av produksjonsprosessen.
Det kan også stilles krav til at leverandøren
av produktet har en sertifiseringsordning for sine produkter, og det
kan stilles krav til miljøhensyn som er knyttet til levering,
emballasje, returordninger og gjenbruk i forbindelse med produktet
som anskaffes.
Jeg vil også si at Nærings-
og handelsdepartementet, som er regelverksforvalter på området,
er i ferd med å utarbeide en veileder for miljøbevisste
anskaffelser tilpasset det regelverk som trer i kraft 1. juli.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil søke å samarbeide
med Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet
og fokusere på de mulighetene man har til å vektlegge
miljøhensyn når vi skal utarbeide innkjøpspolicy for
staten.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Erik Dalheim (A): Jeg vil takke statsråden for et betryggende
svar. De rutiner som nå etableres, virker veldig betryggende.
Det som er en utfordring knyttet til dette,
som vi registrerer bl.a. i mitt distrikt, er at når bedrifter
bygger opp kompetanse knyttet til å produsere eksempelvis
papir av en ønsket kvalitet, er man naturligvis i en vanlig
forretningsmessig situasjon avhengig av at man får et salgsvolum
som gjør at bedriften ikke går konkurs før
man er på plass med gode innkjøpsrutiner i eksempelvis
statlig sammenheng.
Jeg vil spørre statsråden
om man også i en slik sammenheng har en viss kontakt med
bedrifter som kan levere tilfredsstillende produkter, slik at det
er et samspill mellom slike bedrifters behov for å få solgt
produkter – naturligvis av tilfredsstillende kvalitet – i
et perspektiv som også er tilpasset inneværende år.
Det som er situasjonen her, er jo at man i løpet av 2001
tar sikte på å opparbeide en policy. Jeg vil tro
at det også er strategier knyttet til at det allerede er
innkjøpsordninger på plass.
Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er vi her åpen for debatt,
dialog og diskusjon med de enkelte bedrifter, der de enkelte bedrifter
kan få informasjon om både statens nåværende
og fremtidige politikk på dette området, slik
at de kan foreta de nødvendige markedstilpasninger til
fremtiden.
Det vi imidlertid ikke kan gjøre,
er å inngå leveringsavtaler med de enkelte bedrifter
som vil være i strid med statens anskaffelsesreglement,
som forutsetter at det skal være konkurranse basert på de
krav til produktet som staten stiller. Derfor er min innfallsvinkel
at vi skal jobbe videre med å stille de miljøkrav
som er nødvendige for at vi i staten fortsatt skal kunne
være ledende på å utvikle den grønne
stat, men ved siden av dette også sørge for at vi
har en åpen, frisk og god dialog med næringslivet, samtidig
som vi sørger for å ivareta de konkurransemessige
hensyn.
Erik Dalheim (A): Det er ingen flere spørsmål
fra meg, det var meget betryggende det som statsråden her
sier.
Presidenten: Da blir det ikke noen flere svar
heller. Vi går da tilbake til spørsmål
3.