Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til barne- og familieministeren:
«Ifølge en OECD-rapport har
barnehagene i Norge en lav andel pedagoger. Stor nok bemanning og
kompetente førskolelærere er avgjørende
for kvaliteten i barnehagene og for muligheten til å la
barnehagene fylle oppgaven som en viktig del av det livslange læringsløpet.
Det vil bli behov for flere førskolelærere i framtida,
samtidig som førskolelærerutdanninga har slitt
med rekrutteringsproblem.
Hva vil statsråden gjøre
for at barnehagene får god nok førskolelærerdekning?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Representanten Ågot Valle viser til en OECD-rapport
som peker på at barnehagene i Norge har et forholdsvis
lavt antall pedagoger, og spør hva jeg kan gjøre
for å få til en god nok førskolelærerdekning.
Det er riktig som OECD-rapporten peker på, at sammenliknet
både med Sverige og Danmark har Norge en langt lavere pedagogtetthet
i barnehagene.
OECD-rapporten viser også til at barnehagesektoren har
størst turnover i offentlig sektor. Regjeringens barnehagesatsing
for 2002–2005 kan øke behovet for nye førskolelærere.
Dette gir grunn til bekymring for kvaliteten og antall føreskolelærere
i barnehagene.
Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag arbeider
vårt departement med en rekke tiltak for å rette
på dette. Vi samarbeider bl.a. med Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet om en større rekrutteringskampanje
til læreryrket forut for fristen for opptak ved høgskolene
i 2002. Sammen med samarbeidspartnere har vi arrangert en landsomfattende
konferanse for å etablere samarbeid om rekrutteringsarbeidet
mellom lokale aktører i barnehagesektoren.
For å få til en full førskolelærerdekning
innen 2005 må vi tenke nytt, og vi må også tenke
utradisjonelt. Realkompetanse gir studierett ved føreskolelærerutdanningen.
Det betyr at vi kan henvende oss til nye grupper med erfaring fra
arbeid i barnehagen. I år har dette betydd en sterk økning
i antall søkere til førskolelærerutdanningen.
Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å si
noe om hvor mange av disse som vil få godkjent sin realkompetanse,
eller hvor mange av disse som pr. i dag jobber i barnehagen. Vi
håper selvsagt at dette er et steg på veien i
forhold til å redusere antall dispensasjoner. De 3 000
som er ansatt på dispensasjon, kan være aktuelle kandidater.
I høst vil vi sammen med Kommunenes Sentralforbund
kartlegge denne gruppen for å kunne skreddersy
et utdanningstilbud som kan gi dem formell førskolelærer-
eller fagarbeiderkompetanse.
For å kunne beholde flere førskolelærere
i barnehagen har vi inngått et samarbeid med Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet om en nettbasert 10 vekttalls videreutdanning
i pedagogisk utviklingsarbeid tilpasset barnehagene.
I tillegg til rene rekrutterings- og stabiliseringstiltak har
departementet satt i gang en treårig kvalitetssatsing for
utvikling av kvalitet i barnehagesektoren som kan være
med og forhindre avgangen av førskolelærere fra barnehagen.
La meg til slutt si at antall ansatte på dispensasjon
i barnehagene ikke skyldes at det er for få utdannede førskolelærere.
Om alle utdannede førskolelærere var i arbeid
i barnehagene, ville behovet vært dekket. Årsakene til
at førskolelærere velger bort barnehagen, er selvfølgelig
mange og sammensatte. Jeg nevner faglige utviklingsmuligheter,
ansettelsesforhold og ikke minst lønn.
Jeg håper at den totale innsatsen
og samarbeidet som jeg har nevnt, vil føre til at vi ikke
skal bekymre oss for pedagogtettheten i den norske barnehagen. Jeg
har lyst til å understreke at Regjeringen følger
utviklingen nøye, og at vi vil komme tilbake med tiltak
hvis det vil vise seg nødvendig.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for et fyldig svar. Her var det
mange spennende tiltak, men jeg tror vi skal holde fast på det
statsråden sa til slutt, at årsakene er sammensatte,
og at de kanskje ikke minst har noe med lønn å gjøre.
Førskolelærerne er den mest
kvinnedominerte yrkesgruppa i kommunal sektor, og den som har den
laveste gjennomsnittslønnen blant gruppene med høgskoleutdanning.
Da vil jeg gjerne spørre statsråden om hun vil gå inn
for en likelønnspott som vil gjøre det mulig å heve lønnen
til førskolelærerne slik at de får som
fortjent.
Så har jeg én utfordring
til. Statsråden er likestillingsminister, og hun sier at
hun er opptatt av at kjønn fortsatt bestemmer lønn.
Styrere i barnehager er den ledergruppa i kommunen som har lavest
lønn, og det er jo horribelt når en vet at det
er de som har ansvaret for læringsmiljø og trivsel
i framtida. Fafo sier at det har noe med verdsettingsdiskriminering å gjøre.
Da vil jeg spørre: Når departementet
planlegger et treårig prosjekt om arbeidsvurdering, vil
statsråden prioritere førskolelærere
og barnehagesektoren som en del av dette prosjektet?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først må jeg understreke
at vi, statsråder og representanter for nasjonalforsamlingen
vår, ikke kan gå inn i lønnsforhandlinger.
Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gi flere føringer
på det punktet i forhold til det representanten spør
om, en likelønnspott.
Men jeg har lyst til å si at Regjeringen
har lagt fram et meget radikalt forslag til endringer i likestillingsloven som
har en bestemmelse om likelønn. Hvis en bestyrer i en barnehage
benytter seg av muligheten til å prøve sin sak
for Likestillingsombudet, kan en kvinnelig bestyrer faktisk få økt
lønn, sammenliknet med det en leder i f.eks. teknisk etat
tjener. Men det vil være opp til den enkelte ansatte selv å prøve
det. Det vi har lagt fram, er jo et forslag om at en kan sammenlikne
lønn på tvers av yrker på tariffområdet,
noe jeg tror kan bety ganske mye i forhold til lønnsutviklingen
til disse arbeidstakerne på sikt.
Ågot Valle (SV): Spørsmålet mitt var jo om
statsråden vil gå inn for at førskolelærere
og barnehagesektoren vil bli prioritert i det treårige
prosjektet.
Når det gjelder lønn, syns
jeg Regjeringa på mange måter er ganske passiv
i forhold til kvinnedominerte yrker, for det er jo sånn
at statsråden kan gjøre noe aktivt her. Det har
bl.a. statsråd Giske vist.
Så til et annet punkt som også har
noe å gjøre med om folk blir i yrkene sine eller
ikke. Her sier førskolelærerne sjøl at økt
bemanning og mindre barnegrupper er viktig for om de blir eller
ikke. Og vi vet at størrelsen på gruppene framover
vil ha mye å si bl.a. fordi vi får mange urolige
barn, barn som trenger plass, og barn som trenger å bli
sett. Nå ser vi at flere kommuner presser forskriftene
for å få flere unger inn i barnehagene. Jeg har
utfordret statsråden på dette tidligere:
Vil hun nå se på forskriftene, se på om
vi har forskrifter som gjør høy nok bemanning
mulig?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at Arbeiderpartiet
gjentatte ganger har sagt at det å få til en god
barnehagesektor ikke kun handler om kvantitet, men like mye om kvalitet.
Vi er opptatt av dette og har lagt inn penger til kvalitetssatsing
over tre år, nettopp fordi vi skal gjøre det attraktivt
for de ansatte å jobbe i barnehagen og stimulere flere
til å begynne å jobbe i barnehagen.
Vi ser også behovet for mer kompetanse for de ansatte i
barnehagen etter at de har vært der en del år,
og vi vil stimulere til etterutdanning på en helt annen
måte enn det vi har klart i dag.
Jeg har lyst til å si at vi følger
denne situasjonen nøye. Vi er selvfølgelig opptatt
av at det vi nå gjør i forhold til barnehageutbyggingen
de neste årene, ikke skal føre til at vi får
et altfor stort press på de ansatte, som igjen vil bety at
vi får en dårligere kvalitet på hverdagen
til våre aller minste.
Presidenten: Spørsmålene 19
og 20 er behandlet tidligere.