Jon Lilletun (KrF): Kristiansand Lufthavn på Kjevik vart opna i 1939, det same året som Fornebu og to år etter at Sola vart opna. Det var altså ei av dei tre fyrste lufthamnene i Noreg, så landsdelen var tidleg ute med å byggje ein moderne og framtidsretta infrastruktur.

Staten overtok Kjevik vederlagsfritt i 1946 mot å forplikte seg til følgjande:

«Å opprettholde og drive lufthavnen som et av landets sentralanlegg for innen- og utenlands siviltrafikk, og å gi den det utstyr som denne trafikk krever.»

Kommunen presiserte den gongen tre punkt:

• Planar og utbyggingstakt må skje i samsvar med nemnde klausul.

• Staten står ikkje fritt i vurderinga av korleis lufthamna skal utbyggjast.

• Minstestandardar tilfredsstiller ikkje den nemnde klausul.

Det kan neppe vere tvil om at utbygginga på Kjevik alltid har lege i etterkant av desse føresetnadene. Dette vil ytterlegare forverre seg etter den siste utsetjinga av utbygginga, som no er varsla å kunne kome etter 2007.

Situasjonen på Kjevik kan illustrerast med nokre eksempel: Kjevik hadde i år 2000 ca. 880 000 passasjerar, Tromsø hadde ca. 950 000 og Bodø ca. 850 000 passasjerar. Kristiansand har til å avvikle denne trafikken 4 400 m2, mens Tromsø og Bodø, med respektive litt mindre og litt meir trafikk, har 7 900 m2 – altså nesten dobbelt så stort areal til disposisjon.

Noko som ytterlegare gjer arealspørsmåla aktuelle, er den internasjonale sida. Der er det òg slik at Kristiansand kjem dårlegare ut. Problemet er at ein her ikkje har fått ei moderne lufthamn, og det hindrar vidare internasjonal utvikling. Passasjertalet for den internasjonale trafikken på Kjevik er ca. 212 000, Bodø og Tromsø som eg tidlegare har vist til, har respektive 13 000 og 15 000 passasjerar.

I samband med den internasjonale trafikken har andre lufthamner med svært stor internasjonal trafikk tilrettelagt sitt eige tollkontor. Dette manglar òg på Kjevik. Konsekvensen av dette er atskilleg forverra konkurranseforhold for næringslivet på Sørlandet.

I tilknyting til ein flyplass er det naturleg og vanleg med andre servicetilbod, som f.eks. hotelltilbod. Ein privat entreprenør stod ferdig til å byggje ut slike fasilitetar på Kjevik så seint som i fjor, men måtte leggje planane på is på grunn av manglande framdrift i den utbygginga som Luftfartsverket har varsla på Kjevik.

Når eg har nemnt desse eksempla og samanlikningane med Bodø og Tromsø, er det slett ikkje av misunning. Det er heller ikkje fordi at dei ikkje burde ha hatt desse utbyggingane. Både Tromsø og Bodø har fått tenlege og gode lufthamner. Det som vert det gale, det er at ei lufthamn av same storleik med større internasjonal trafikk, ikkje har fått dei same moglegheitene som desse lufthamnene. Kvifor er situasjonen ved Kjevik slik? Er det driftsresultatet – er det det at ein har hatt store underskott som har gjort det vanskeleg isolert sett å byggje ut akkurat denne lufthamna? Nei, dei fleste år har Kjevik Lufthavn gått med overskott i sine rekneskap. Dei har nokså konstant gjeve bidrag til totalrekneskapen til Luftfartsverket, og difor kan det ikkje vere den økonomiske sida av drifta som er årsaka til den manglande utbyggingstakta her.

Ordføraren i Kristiansand har utfordra departementet og bedt om å få overført anlegget tilbake til Kristiansand dersom ein ikkje tenkjer å følgje opp dei føresetnadene som ein hadde den gongen ein overdrog til staten. Eg vil ikkje påstå at det er ei ønskjeleg løysing. Eg trur det er bra at vi har eit nettverk som Luftfartsverket driv, men samstundes kan ikkje landsdelen sjå på at ein sakkar akterut. Så dersom det ikkje er mogleg å få forsert denne utbygginga, vil eg likevel utfordre statsråden og seie: Vil ei vederlagsfri tilbakeføring kunne vere eit alternativ?

For å summere opp har eg dei tre følgjande spørsmåla i tilknyting til interpellasjonen: Vil statsråden ta eit initiativ for å forsere utbyggingsplanane? Vil statsråden vurdere ei eventuell overdraging vederlagsfritt tilbake til Kristiansand kommune? Og som det siste, som det burde vere greitt å følgje opp: Vil statsråden så snart som råd er syte for å leggje til rette for etablering av ein tollstad ved Kristiansand Lufthavn, slik at den konkurransemessig kjem på lik line med dei andre lufthamnene med internasjonal trafikk?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: I Luftfartsverkets handlingsprogram som følger opp Nasjonal transportplan 2002-2011, er det, som interpellanten gav uttrykk for, ikke funnet rom for utvidelse av ekspedisjonsbygget ved Kristiansand Lufthavn, Kjevik, i den første planperioden 2002-2005. Det samme gjelder alle andre planlagte utbyggingsprosjekter vedrørende ekspedisjonsbygg, unntatt Stavanger lufthavn, Sola. Enkelte av de øvrige stamruteplassene har for øvrig etter Luftfartsverkets vurdering en dårligere arealmessig og bygningsteknisk standard enn ved Kjevik.

Av den samlede investeringsrammen til Luftfartsverket prioriteres om lag 70 pst. til flysikkerhets- og flyoperative tiltak. For de resterende midlene er det nødvendig med en svært streng prioritering. I denne sammenhengen mener Luftfartsverket at ekspedisjonsbygget på Kjevik i dag har en tilfredsstillende standard. Flyselskapene har heller ikke hatt innvendinger mot prioriteringene innenfor investeringsrammen.

På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn til å gripe inn i Luftfartsverkets prioriteringer. Når det gjelder spørsmålet om overføring av lufthavnen til Kristiansand kommune, ville det være et temmelig fundamentalt brudd med gjeldende politikk på området. Det ville måtte avstedkomme en bredere drøfting både av lufthavnstruktur og ansvar for lufthavnene i Norge, og jeg kan ikke se at den aktuelle saken i Kristiansand, Kjevik, gjør dette til en aktuell problemstilling.

Når det gjelder spørsmålet om etablering av tollsted, er representanten Lilletun vel kjent med at tollsaker hører inn under et annet departements ansvarsområde. Jeg kan derfor på det punkt ikke gjøre annet enn å bringe denne anmodningen med meg tilbake til finansministeren.

Jon Lilletun (KrF): Etter Luftfartsverkets vurderingar er altså forholda ved Kjevik tilfredsstillande. Eg trur Luftfartsverket då er ganske mykje på tvers av det som er den allmenne oppfatninga i landsdelen. Og dersom ein samanliknar, slik som eg har prøvt, utan å diskvalifisere eller kritisere at nokon har fått skikkelege lufthamner, er det heilt klart at Kjevik har kome svært dårleg ut av dette. Så kan ein heilt sikkert seie at det òg er andre lufthamner som er i den same situasjonen, med dårlege anlegg. Men eg tvilar på at det er andre lufthamner med så stor internasjonal trafikk som har så kummerlege forhold som Kjevik har.

Eg unner Stavanger lufthamn den utbygginga som kjem der, men dei har allereie eit ganske tenleg, vakkert og moderne anlegg, som sikkert treng utviding, men som likevel er eit moderne anlegg i forhold til den – på ein måte – lagerbygningen som fungerer som avgangshall på Kjevik.

Eg registrerer at samferdselsministeren ikkje har vore villig til å undersøke dei lokale synspunkta på dette, berre refererer Luftfartsverkets vurderingar. Det kan då refererast at begge fylkeskommunane, Aust-Agder og Vest-Agder, er svært opptekne av det, Agderrådet er sterkt oppteke av det, NHO i Agder er sterkt oppteken av det, og LO i Agder er sterkt oppteken av det, så det er ikkje slik at det ikkje her er eit monaleg undertrykk for å kunne kome vidare i ei fornying av Kjevik.

Så til spørsmålet om ei overtaking. Eg er einig med statsråden i at det ville vere ei uvanleg løysing. Men dersom det er slik at ein skal vente til etter 2007 med å kome vidare, vil faktisk det å gripe til uvanlege løysingar kunne vere naudsynt. Difor vil eg likevel spørje statsråden om han er open for å gå inn i ei vurdering av det forholdet.

Og heilt til slutt: Vil statsråden frå si side leggje til rette for at det praktisk sett vert greitt å etablere eit tollkontor på Kjevik i den førespunaden han skal rette vidare til finansministeren?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Gjennom befaringer og besøk i Agder-fylkene er jeg vel kjent med at det er ønsker, klare ønsker, om utbedringer av Kjevik Lufthavn. Jeg gav ikke uttrykk for at man oppfatter situasjonen på Kjevik Lufthavn som tilfredsstillende. Jeg sa derimot at i forhold til de prioriteringer som må gjøres innenfor investeringsrammen, oppfatter man at Kjevik Lufthavn har en standard som man kan leve med.

Når det gjelder henvisningene til Bodø og Tromsø, er jeg for min del svært tilfreds med at vi der har fått framtidsrettede, gode anlegg, som er et gode for flypassasjerene, og som også kan virke slik at man understøtter flytrafikken. Det ville være bortimot en katastrofe om man hadde bygd ut disse lufthavnene uten at det var så vidt fremtidsrettet. Og man vil nok måtte leve med at nybygde lufthavner har en høyere standard enn dem som har eksistert en stund.

Når det gjelder den prioriteringen som Luftfartsverket legger opp til i forhold til å satse på Sola, gir jeg det min fulle tilslutning. Jeg har ikke dermed sagt at det ikke er behov på Kjevik, men jeg for min del er overbevist om at å prioritere Sola i dagens situasjon, er riktig.

Når det gjelder spørsmålet om en kommunal overtakelse av Kjevik, er jeg av den oppfatning at det er et spørsmål som må vurderes på et prinsipielt grunnlag og ikke i forhold til en prioritet av utbygging. Jeg har derfor ikke til hensikt å ta noen spesielle initiativ for å vurdere dette nærmere.

Når det gjelder spørsmålet om etablering av tollsted, gjentar jeg at det er Finansdepartementets ansvar. Men det er selvfølgelig slik at når tollvesenet skal etablere seg, må man nødvendigvis ha et samarbeid med de myndigheter som er på stedet. Jeg forutsetter og vil om nødvendig også sørge for at et slikt samarbeid kan komme i stand dersom Finansdepartementet legger et tollsted til Kjevik Lufthavn.

Eirin Faldet (A): Denne interpellasjonen kunne kanskje egnet seg bedre som et spørsmål i spørretimen enn som en interpellasjon. For jeg ser egentlig på denne saken som et forsøk fra representanten Lilletun på å markere seg i en lokal sak.

Og det er faktisk slik at man kan spørre seg om hukommelsen i valgår for noen er urovekkende dårlig. Det er nemlig under tre måneder siden dette stortinget behandlet Innst. S. nr. 119 om Nasjonal transportplan, hvor vi behandlet investeringsprogram for alle transportsektorer for de neste ti år.

Som samferdselsministeren redegjorde for i sitt svar, er det i denne handlingsplanen Luftfartsverket har laget på bakgrunn av Stortingets behandling, ikke funnet rom for en utvidelse av Kristiansand Lufthavn, Kjevik i den første del av planperioden. Prosjektet omtales imidlertid i transportplanen som aktuelt i løpet av hele tiårsperioden. Og i den 237 siders tykke innstillingen finner vi ikke en eneste setning – ikke et ord – om at Kristelig Folkeparti er uenig med Regjeringen i dette, eller at Kjevik skal prioriteres tidlig. Så sant å si finner jeg det litt overraskende at representanten Lilletun prøver å få Regjeringen til å løse opp i det han tydeligvis ikke har fått gjennomslag for i eget parti.

I planrammene for transportplanen var det faktisk bare Arbeiderpartiet og SV som gikk inn for å øke bevilgningene på luftfartssiden med 50 mill. kr mer i året til de regionale lufthavnene. Jeg synes det er synd at Kristelig Folkeparti ikke ville være med oss og danne flertall i Stortinget for en slik rammeøkning. Det hadde kanskje gjort representanten Lilletuns sak i dag noe lettere.

Jeg har ingen problemer med å være med på at nødvendige investeringer må gjøres på Kjevik. Det skal vi da også gjøre. Men det blir uryddig å hoppe bukk over de prioriteringene og den rekkefølgen Luftfartsverket har satt opp. Jeg vil gjennom presidenten spørre representanten Lilletun om han ikke ser at dette må bli konsekvensen hvis statsråden nå skulle ta hans anmodning til følge? Og hvis Kristelig Folkepartis planrammer i transportplanbehandlingen skal ligge til grunn, hvilke investeringer i Luftfartsverkets handlingsplan mener da representanten Lilletun at vi skal nedprioritere til fordel for en slik forsering av Kjevik?

Jeg antar at det er kjent for de fleste i denne sal at Luftfartsverket sliter med en anstrengt økonomi. (Presidenten klubber.) Ikke minst skyldes dette et høyt avkastningskrav til etaten, som ikke minst Kristelig Folkeparti har vært med og vedtatt både i og utenfor regjeringskontorene. I revidert nasjonalbudsjett foreslår imidlertid Regjeringen å lempe noe på dette ved å redusere avkastningskravet med 21 mill. kr, men økonomien er fortsatt tøff. (Presidenten klubber igjen.)

For Arbeiderpartiet er det viktig at det ikke bare er på de store og lønnsomme flyplassene det skal investeres, selv om vi må sette i verk nødvendige tiltak også der. Vi er nødt til å foreta investeringer på de regionale flyplassene i distriktene, hvor alternativene til flytransport er få.

Presidenten: Presidenten vil be om at taletiden respekteres.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg er også noe forbauset over at denne interpellasjonen tas opp nå, så kort tid etter at Stortinget har behandlet Nasjonal transportplan, hvor prioriteringene også innen luftfartssektoren er lagt.

Det må være en forutsetning at tiltak på Kristiansand Lufthavn, Kjevik, må skje innenfor de rammer og prioriteringer som er lagt i Nasjonal transportplan, og videre innenfor de rammer som fastlegges i de årlige budsjettbehandlingene.

De økonomiske rammebetingelsene som Luftfartsverket arbeider under, er meget stramme. Dette har et flertall i Stortinget bestående av bl.a. interpellantens eget parti sørget for. De er så stramme at Luftfartsverket ikke ser seg i stand til å gjennomføre helt nødvendige prosjekter på Sola, hvor det nå foreslås en reduksjon på 50 mill. kr. Dette er Luftfartsverkets situasjon, som Kristelig Folkeparti har medvirket til å bringe Luftfartsverket i.

Kristelig Folkeparti har også gjennom de rekordhøye avgiftene luftfarten er belagt med, forårsaket en reduksjon i antall flypassasjerer, som jo er selve grunnlaget for Luftfartsverkets inntekter og muligheter til å tjene penger for å utføre helt nødvendige investeringer og vedlikehold.

Jeg ser på interpellasjonen som ren valgkamp, der Kristelig Folkepartis egen politikk alvorlig hindrer Luftfartsverket i dets arbeid for å bedre forholdene på norske flyplasser.

Christopher Stensaker (Frp): Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti nå plutselig nærer bekymring for Kristiansand lufthavn, Kjevik. Tilskudd til regionale flyplasser ble redusert med 14,4 mill. kr for 2001 i forhold til saldert budsjett for 2000. Dette skjedde i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Fremskrittspartiet er klar over at reduksjonen i bevilgningene fra 2000 til 2001 skyldes saldering av den statlige overtakelsen i 1999 og 2000, men vi forutsatte at reduksjonen i bevilgningene i 2001 ikke ville få konsekvenser for regulariteten og sikkerheten ved de regionale flyplassene. Fremskrittspartiet la også inn i sitt budsjettforslag for 2001 en økning på 10 mill. kr på kap. 1311, Tilskudd til regionale flyplasser, uten at Kristelig Folkeparti støttet dette. For flyplassene, som i utgangspunktet skal være selvfinansierende, er Kristelig Folkeparti også med på å opprettholde overskuddskravet, som igjen gir en lavere utbyggingstakt av flyplasser og dyrere reiser.

Fremskrittspartiet mener at det høye avgiftsnivået på innenlandsruter kan føre til nedleggelse av ruter, noe som igjen fører til mindre inntekt for Luftfartsverket. Dette betyr høyere billettpriser for de reisende og en svekket konkurranse innen luftfarten i det innenlandske markedet, samt en høyere avgift for den resterende flytrafikken.

Fremskrittspartiet har også registrert uttalelser fra representanter fra Luftfartsverket om at de økonomiske rammebetingelsene for Luftfartsverket og flyplassene ikke er tilfredsstillende. Det fører til reduserte muligheter for nødvendige utbygginger og oppgraderinger. Det er bekymringsfullt sett på bakgrunn av hvor viktig flyplassene er for næringslivet og bosettingen rundt om i landet. Vi er bekymret for det høye avgiftsnivået i luftfarten og de konsekvensene dette har for konkurransen i markedet.

De siste dagers hendelser med SAS sitt oppkjøp av Braathens bekrefter dette. Fremskrittspartiet viser til at det enten er de reisende selv som betaler, eller så er det næringslivet i de aktuelle regionene som må betale en større del av regningen for avgiftsøkningene. Etter vårt syn er dette en svært uheldig konsekvens, og derfor finner jeg det merkelig at representanten Jon Lilletun ønsker en raskere utbygging av Kjevik uten at det viser seg i det budsjettet Kristelig Folkeparti har vært med på.

Inge Myrvoll (SV): Jeg skjønner at representanten Lilletun har det trangt på Kjevik. Når jeg farter rundt i verden og ser på standarden på flyplasser, tenker jeg ofte at den norske standarden egentlig er himmelhøy. Den er kanskje egentlig mye høyere enn nødvendig på mange av flyplassene. Representanten Lilletun nevnte Bodø og Tromsø som eksempler, og da sa statsråden at det var «fremtidsrettet» bygging. Jeg er av dem som bruker Bodø veldig ofte, og jeg har ofte tenkt at her har man iallfall bygd for en veldig stor kapasitet. Jeg er ikke sikker på at den typen investeringer er det riktige. Jeg har ennå ikke opplevd at det er fullt der, sjøl om det skulle være en kritisk situasjon. Men den er nå bygd, den skal ikke rives.

Ut fra økonomien i Luftfartsverket vil det å fortsette å bygge flotte, store terminaler med tuber være en helt feil investering. Et av temaene i offentligheten er: Har Luftfartsverket økonomi til å holde på det regionale rutenettet, på kortbaneflyplassene, eller står de i fare for å kunne bli lagt ned? I Honningsvåg har vi en flyplass på dispensasjon, hvor vi kanskje må bygge en ny for å få lov til å ha en flyplass der. Det er av de kritiske tingene i norsk luftfart, og ikke om man kan gå tørrskodd i tuber ut til flyet. Men hvis det var et sted man skulle ha tuber, måtte det jo være i Honningsvåg når det er vinterstorm. Men jeg tror ikke det blir aktuelt.

Jeg har lyst til å si følgende: Ikke bare bommer representanten Lilletun – det er jo betryggende at statsråden ikke tar den invitasjonen og sier ja, nå bygger vi – men jeg synes at Luftfartsverket, departementet og stortingsflertallet prioriterer feil når man skal bruke store investeringsmidler framover til ombygging, 550 mill. kr på Sola, en god del hundre millioner kroner på Flesland, Værnes, som er nybygd, osv. Jeg tror ikke det er de riktige prioriteringene i en tid hvor en del av flyplassnettet faktisk kjemper for å overleve, og hvor det trengs investeringer som har med regularitet og sikkerhet å gjøre. Regularitet og sikkerhet er mye viktigere enn om det kan være litt trangt på visse tidspunkter av dagen, eller at det eventuelt i en litt kritisk situasjon begynner å fylles opp. Det må vi kunne leve med.

De viktigste investeringene i luftfarten skal gå på å opprettholde det nettet vi har, som er så viktig for næringsliv og bosetting, og på å investere for regularitet og sikkerhet. Så må bekvemmelighetene komme i annen rekke. Om det er mange nok innsjekkingsskranker, om det kan bli litt kø, om det er tuber å gå i ut til flyene, må komme i annen rekke, etter det som er det viktige – de kritiske tingene. Og der går min kritikk ikke bare til representanten Lilletun, som nå har sendt en liten hilsen hjem, men også til flertallet i Stortinget som på en måte har akseptert en prioritering som ligger i Nasjonal transportplan.

Jon Lilletun (KrF): Av dei innlegga som har vore, har eg stor forståing for representanten Inge Myrvoll sitt innlegg. Det var ut frå ein heilskapleg politikk og ei linje som eg forstår, men som likevel ikkje tek opp i seg heile problemstillinga.

For kva er realiteten når det gjeld Kristiansand Lufthamn, Kjevik? For det fyrste gjev den heile tida bidrag til fellesskapen, men har heile tida vorte dårlegare tildelt når det gjeld utbyggingsmoglegheiter enn dei fleste lufthamner ein kan samanlikne med. For det andre er det ikkje slik at eg i min interpellasjon berre har forsøkt å forsere utbyggingstakten innanfor Luftfartsverket. Det er heilt rett at dei har tronge budsjettprioriteringar, men det kan likevel framleis vere grunn til å sjå på ei heilskapleg prioritering, og det må vere fullt tillate å arbeide for, innanfor den ramma som eg erkjenner at vårt parti har vore med på å setje, at ein kan flytte pengar. Det må det vere fullt mogleg å ta opp i ein interpellasjon.

Så undrar det meg litt at ikkje representantar for Høgre eller Framstegspartiet har teke opp den hansken at ein her faktisk kan finne ei anna løysing for å utvikle ei lufthamn som i så fall ikkje ville belaste statlege budsjett. Om det eventuelt ville vere løysinga, seier ikkje eg, men Kristiansands ordførar – som forresten er frå Høgre – har teke det initiativet. Eg synest det var eit klokt innspel ut frå at ein ser at ein er i ein vanskeleg situasjon. Det hadde eg kanskje trudd at Høgre og Framstegspartiet syntest var interessant, men eg registrerer at dei berre er opptekne av det formelle.

Så til representanten Eirin Faldet. Eg registrerer at ho meiner eg heller skulle ha stilt eit spørsmål enn å ha ein interpellasjon. Det går det an å meine. Men eg synest faktisk det er interessant å ha ein noko meir utfyllande dialog med ein statsråd i ei sak. Eg synest òg det er interessant å få høyre kva andre parti meiner. I den saka må eg nok seie at eg er noko skuffa over at ingen andre var villige til å ta opp hansken om alternative måtar å gjere det på, men eg tek det til etterretning.

Så er eg glad for ein liten ting, og det er at eg har eit håp om at vi i samarbeid med m.a. samferdselsministeren og finansministeren iallfall skal få utlikna ein urett, nemleg at ein òg kan få ein tollstad på Kjevik.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Noen kommentarer til det som har kommet fram i debatten:

Når det gjelder Stavanger lufthavn, Sola, har det skjedd en gjennomgang av planene som har ført til at det ikke er aktuelt å starte de faktiske byggearbeidene i år. Derfor er forslaget til investeringsbudsjett for Sola redusert i 2001, men det er fortsatt et prioritert prosjekt.

Når det gjelder Luftfartsverkets totale økonomi, er det grunn til å følge den nøye, og det er grunn til å vurdere hvorledes vi skal håndtere dette framover, med tanke på at den er særdeles stram. Men det må ikke være tvil om at prioritet nr. 1 er sikkerhetsspørsmål, prioritet nr. 2 er operasjonelle forhold. Vi må fortsette å sørge for et godt utbygd regionalt nett, men vi må også sørge for at Luftfartsverket kan forbli en selvfinansierende virksomhet. Dermed er vi også avhengig av velfungerende ekspedisjonsbygg på de største flyplassene. Men det er i dette bildet vi må finne en nødvendig balanse i den prioritet som jeg nå gav uttrykk for.

Når det gjelder å gjøre lufthavnene kommunale, tror jeg først jeg vil henvise til at det overhodet ikke har blitt vurdert i forhold til Nasjonal transportplan, verken i forarbeidene eller under Regjeringens arbeid. Ei heller kan jeg erindre at det overhodet var framme under Stortingets behandling. Det ville for øvrig også være temmelig drastisk å gjøre de lønnsomme lufthavnene kommunale. Da ville vi gjøre noe strukturelt helt på tvers av gjeldende politikk. Jeg er også helt overbevist om at luftfart stadig blir mer krevende i framtida, både operasjonelt og sikkerhetsmessig. Jeg er derfor overbevist om at vi må ha et nett av lufthavner i Norge, og jeg er overbevist om at de må være under én koordinerende hånd.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.

Valg av settepresidenter

Presidenten: Før vi går til sak nr. 3 på dagens kart vil presidenten foreslå at det velges settepresidenter for Stortingets møter mandag–torsdag i neste uke – og anser det som vedtatt.

Presidenten ber om forslag på settepresidenter.

Carl I. Hagen (Frp) (fra salen): Jeg tillater meg å foreslå Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg.

Presidenten: Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg er foreslått som settepresidenter. – Andre forslag foreligger ikke, og Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg er enstemmig valgt.