Erik Dalheim  (A) (ordfører for saken): Begrunnelsen for dette spesielle Dokument nr. 8-forslaget som går på å oppheve en forskrift, er mistanken om at departementet i en slags dobbelkommunikasjon skulle forsøke å innføre en reparasjonsavgift på kollisjonsskadde biler og motorsykler under dekknavnet «oppbyggingsavgift». Slik er det naturligvis ikke. Men jeg skal innrømme at det første høringsutkastet, som forelå i fjor høst, kunne tolkes slik, dersom man var skeptisk. Det var preget av svært mange detaljer, og mange som er glad i å holde på med biler og motorsykler, følte at nå var sola i ferd med å gå ned. Innsigelsene den gang var mange og førte til, etter en oppfordring også fra finanskomiteen i budsjettinnstillingen, nok et høringsutkast, som resulterte i forskriften av 1. april 2001.

Oppryddingen i den opprinnelig gjeldende forskrift har vært nødvendig. Eksempler viser at den har slått begge veier. Oppbygging av biler og motorsykler har på den ene side skjedd uten grunnlag for innkreving av engangsavgift. På den annen side kjenner vi til eksempler med motorsykler med rammeskader der det er blitt pålagt engangsavgift også når teknisk besiktigelse av den skadde rammen har krevd total utskifting. Disse forholdene er i de nye forskriftene av 1. april ivaretatt og etter min oppfatning rettet opp.

I tilknytning til ny § 6-1 – her må jeg være litt detaljert – er det spesielt understreket at tolldistriktssjefen har fullmakt til å tillate at mer enn halvparten av det selvbærende karosseri eller karosseri og/eller ramme skiftes ut, uten at dette anses som oppbygging, dersom dette er nødvendig for å gjennomføre en teknisk forsvarlig reparasjon. Når det gjelder motorsykkel, betyr det at hele rammen etter besiktigelse kan byttes dersom det er nødvendig for å sette en skadet motorsykkel i stand, uten at dette defineres som oppbygging, og uten at dette utløser ny avgift.

Jeg har forstått det slik at dette er intensjonen hos alle de politiske partiene – også hos Fremskrittspartiet, tror jeg. Men usikkerhet knyttet til motiv og praktisering fra myndighetenes side fører nå til en avvisning av en etter min vurdering hensiktsmessig forskrift. Det betyr at finansministeren og Finansdepartementet står overfor en litt spesiell oppgave. Man er enig om hva man ønsker å oppnå med forskriftene på dette området, men man er altså uenig om hvordan dette skal formuleres i praksis.

Jeg har tro på at finansministeren vil løse også dette, at det enten med ny eller med gjeldende forskrift blir en realitet at dersom man reparerer skader på kjøretøyer – det være seg gamle veterankjøretøyer eller vanlige biler i trafikk – skal det naturlig ikke utløse ny engangsavgift, fordi det ikke kan oppfattes som oppbygging. Men dersom man ønsker å tjene store penger på å bygge opp en bil, skal ikke det skje at man kan lure seg unna.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Erik Dalheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Gunnar Lie (KrF): Det er viktig å ha eit avgiftssystem som er forståeleg og rasjonelt, og mykje har vore gjort i rett lei på dette området.

Men når Kristeleg Folkeparti no meiner det er naudsynt å gå imot ei forskriftsendring, har det si årsak i ei uvisse i høve til korleis regelverket vert praktisert når det gjeld punkta 6.1 og 6.2, slik det står i innstillinga.

Eg viser vidare til saksordføraren si detaljerte utgreiing om saka og konstaterer at det er eit breitt ønske om å gjera dette på ein skikkeleg og god måte. Men, som eg sa, vi kan ikkje vera med på å setja dette i verk, slik det no er utforma.

Kjellaug Nakkim (H): Det er prisverdig at Finansdepartementet har et ønske om å rydde opp i uklare regelverk for å gjøre dem klarere og mer oversiktlige. Men slik er det ikke blitt i denne saken, som angår regelverket vedrørende engangsavgifter på motorkjøretøy. Riktignok sier finansministeren i sitt brev til komiteen 18. april i år:

«Oppryddingen er en videreføring av det regelverk som har eksistert siden 1990.»

Hadde dette vært riktig, ville vi ha sluppet alle protestene vedrørende det nye regelverket.

De endrede forskriftene har vært ute på høring i to runder. Protestene har «haglet» inn, med påpeking om at de nye forskriftene er vesensforskjellige fra de gamle, men nesten identiske med Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv nr. 02/ 2000 Mo. Det betyr at man gjennom rundskrivet forsøkte å innføre mange av de bestemmelsene som ble sendt på høring i februar i år. Det får man si er å foregripe begivenhetenes gang. Noen av protestene er blitt tatt til følge, men fortsatt er det så stor usikkerhet rundt hvordan punktene 6.1 og 6.2 vil bli praktisert, at man har funnet det mest fornuftig ikke å iverksette disse nå.

Høyre er sterkt imot at reparasjon av kollisjonsskadet kjøretøy skal utløse engangsavgift, enten det gjelder bil eller motorsykkel. Det må være et overordnet prinsipp at så ikke skal skje. Høyre viser til at kjøretøyforskriftene gir klare nok definisjoner av forskjellen mellom oppbygging og reparasjon, og de bør derfor kunne implementeres i det nye regelverket. Vi er enig i at regelverket bør forhindre avgiftsfri oppbygging av kjøretøyer i Norge. Det skal ikke lønne seg å omgå loven, men man må ikke slå barnet ut med badevannet. Høyre er i utgangspunktet meget forsiktig når det gjelder å overstyre i forbindelse med forskrifter, men i denne saken, som har versert så lenge, med så mange protester, finner vi grunn til å be om at alle berørte parter må kunne komme fram til felles virkelighetsoppfatning og ha et felles mål. Derfor går vi inn for at punktene 6.1 og 6.2 utsettes iverksatt.

Kenneth Svendsen (Frp): Stortinget har vedtatt endringer i engangsavgiften på motorvogner slik at avgiften fra 1. april blir lagt om fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet. I den forbindelse ble dette forslaget sendt ut på høring. I forbindelse med denne høringen ble det også lagt inn enkelte punkter som ikke hadde noe med omleggingen å gjøre, bl.a. dette med karosseribytter og reparasjon av kjøretøyer.

Regelverket fra 1. april 2001 er utformet slik at et karosseri – ved skade – kan skiftes ut på visse vilkår. Slik vilkårene er utformet, betyr dette i realiteten at en for kjøretøy som skades, må betale full ny engangsavgift dersom skadene er av et visst omfang.

Etter Fremskrittspartiets vurdering er dette ikke noe annet enn en snikinnføring av en form for «reparasjonsavgift». Da engangsavgiftene er høye nok som de er, og for enkelte kjøretøyer utgjør over halvparten av den reelle prisen for kjøretøyet, blir det ytterligere urimelig å kreve inn avgift en gang til når kjøretøyet skades og bygges opp igjen etterpå.

Forskriften innebærer i realiteten at hvis kjøretøyet er mer skadet enn 50 pst., vil en måtte betale full engangsavgift – altså importavgift – til staten hvis en velger å reparere kjøretøyet. Etter forslagsstillers vurdering er dette høyst urimelig. Når et kjøretøy er importert til landet og det er betalt full avgift, må det være kostnaden for reparasjonen som avgjør om en reparasjon lønner seg eller ikke.

Dette er i tillegg dårlig fordelingspolitikk. Oppbyggingsavgiften på større reparasjoner av motorvogner vil ramme svært skjevt. Personer som i utgangspunktet ikke har råd til et nyere kjøretøy, skal straffes økonomisk ved at man eksempelvis ved en større kollisjonsskade vil kreve inn oppbyggingsavgift som tilsvarer engangsavgiften på bil.

Forslaget rammer også motorinteresserte som ut fra kulturhistorisk eller motormekanisk interesse ønsker å bevare og restaurere eldre kjøretøy. Ofte er slike kjøretøyer rammet av rust, som igjen fordrer at store deler av karosseri eller ramme må skiftes, noe som altså vil kunne utløse full engangsavgift en gang til. Dersom restaureringsobjekter holder normal norsk standard med noen tiårs forvitring bak seg, eller det ikke benyttes identiske deler i restaureringen, skal det altså innkreves oppbyggingsavgift for å skru på bilen eller motorsykkelen. Ungdom som aktiviserer seg selv utenfor det organiserte foreningslivet, og som samtidig skaffer seg teknisk kompetanse som samfunnet begynner å få mangel på, skal heretter måtte risikere å bli straffet av staten ved at denne spennende kompetansebyggingen skal avgiftsbelegges. Dette er derfor et dårlig signal til ungdommen.

Forslaget er også miljøfiendtlig, fordi motorvogner heretter i langt større grad vil bli kondemnert ved skade. Terskelen for kondemnering vil bli lavere fordi forsikringsselskapene i fremtiden må kalkulere med «reparasjonsavgift» til staten i tillegg til de faktiske kostnadene ved reparasjon. I en tid der det arbeides stadig mer med gjenvinning, ender altså staten opp som en pådriver for det motsatte.

Selv om forskriften ble bedre enn først antatt, vil muligheten for tilpasning være betydelig, og vil kunne føre til særtilpasninger. I tillegg er skjerpelsene av reglene for oppbygging av kjøretøy en så kraftig vridning i skjerpende retning at denne avgiften i realiteten går fra å være en oppbyggingsavgift til å bli en «reparasjonsavgift». Fremskrittspartiet er som sagt av den oppfatning at det er kostnaden ved en reparasjon som skal være avgjørende for om kjøretøyet skal repareres eller ikke. Når forskriftene skjerpes på en slik måte som det er gjort, vil det føre til betydelige kostnader for den enkelte bilist som kommer ut for et uhell der skaden overskrider de nye grensene. Hvis eieren ikke har forsikret kjøretøyet, vil hele kostnaden falle på den enkelte eier. Hvis derimot eieren av kjøretøyet har bilen forsikret, vil forsikringsselskapet få regningen. Dette vil selvfølgelig føre til at forsikringsselskapene fordeler kostnadene på alle forsikringstakere, noe som vil føre til høyere forsikringspremie for alle eiere av kjøretøyer.

I brev datert 18. april 2001 fra finansministeren står det:

«Hensikten med at engangsavgiften inntrer ved oppbygging av motorvogner, er at den skal forhindre avgiftsfri produksjon av kjøretøy bygget i Norge med brukte deler.»

Etter mitt og Fremskrittspartiets syn må dette i beste fall være en grov feiltolkning av regelverket. For å bygge opp/reparere et kjøretøy i Norge må en ha et kjøretøy som det allerede er betalt engangsavgift for, og så lenge en reparerer et kjøretøy til å bli identisk med det kjøretøy som i utgangspunktet var skadet og betalt engangsavgift for, kan det etter mitt syn vanskelig kalles et nytt kjøretøy, og skal således heller ikke avgiftsbelegges på nytt. Etter reglene som gjaldt fram til 1. april 2001, ville det vært umulig å bygge opp et kjøretøy i Norge som var vesentlig forskjellig fra det kjøretøyet som skulle repareres uten at det måtte betales engangsavgift på nytt. Kan saksordføreren eller andre forklare meg hvordan man på dette grunnlag kan starte en avgiftsfri produksjon av biler på brukte deler? Det er enkelt og greit en umulighet. Fremskrittspartiet er klar over at enkelte bedrifter reparerer kjøretøyer ved å skifte karosseri. Ved slike karosseribytter var det etter de tidligere forskriftene mulig å skifte til et identisk, men nyere karosseri. Noe slikt ville være mulig for et lite antall bilmodeller som bruker samme understell over en lang periode, og burde etter Fremskrittspartiets syn ikke være noe slags problem.

På denne bakgrunn tar jeg opp vårt forslag. Subsidiært vil Fremskrittspartiet slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Bastesen.

Presidenten: Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Erik Dalheim (A): Jeg viste i mitt innlegg til at da det første utkastet til forskrifter kom før jul, altså på høsten i fjor, gikk sola ned for en del mennesker. Representanten Svendsens innlegg nå gav nesten et inntrykk av at sola ikke har vært oppe siden, slik at en ikke har hatt mulighet til å lese de nye forskriftene, slik som de foreligger, og den intensjonen som er i disse, på en, etter min vurdering, klar måte.

Jeg vet at representanten Svendsen er klar over at grunnen til at man her har gjort en innstramming er nettopp at man har hatt avgiftsomgåelser. Det er altså ikke reparasjoner som skal rammes, men en urettmessig oppbygging av biler, slik han selv refererte til, for man har tatt en gammel bil – det gjelder noen få merker riktignok – skrudd den ned på ramma og fått inn et annet brukt karosseri, gjort en del «triksi» greier og tjent store penger. Bilen framstår som en ny bil, uten at en i henhold til de nåværende forskrifter har mulighet til å kreve inn engangsavgift.

Jeg vil til syvende og sist konkludere med det jeg konkluderte med i mitt første innlegg, at vi har en felles intensjon når det gjelder hva vi ønsker å oppnå. Men representanten Svendsens innlegg her synes jeg mer er med på å forvanske jobben til finansministeren enn å være god rettleiing. Det gode ligger i at han subsidiært vil stemme for forslaget som Kjellaug Nakkim er med på, og som er komiteens forslag til vedtak. Intensjonen i det er grei, synes jeg, selv om det er unødvendig. De nåværende forskriftene dekker nemlig disse forholdene.

Kenneth Svendsen (Frp): Bare et kort innspill:

Jeg tror det er slik at sola fremdeles er nede for de fleste utenfor dette rommet, med unntak av Arbeiderpartiet. Reparasjoner skal ikke rammes, sier Dalheim, det tar den nye forskriften hensyn til. Men jeg tror faktisk det er slik at de fleste utenfor dette rommet, de som driver med dette, ser og vet at det er akkurat det som skjer. Og det skjer faktisk uansett om Arbeiderpartiet forstår det eller ikke.

Så er representanten Dalheim bekymret for at jeg skal gjøre situasjonen vanskelig for Finansdepartementet og finansministeren. Jeg kan trøste representanten Dalheim med at jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre situasjonen så vanskelig som overhodet mulig både for finansministeren og Finansdepartementet, som påfører den norske befolkning stadig mer skatter og avgifter på alt mellom himmel og jord.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.