Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver, og en av de uavhengige representantene 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Som det vil framgå av innstillingen, er det bred enighet om viktigheten av å samordne de ressursene som skal bidra til «styrking av norsk matvaresikkerhet og utvikling av norske konkurransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet», for å sitere en del av det aktuelle Dokument nr. 8-forslaget.

Når komiteen likevel har delte merknader, skyldes det først og fremst at et flertall har behov for å distansere seg fra den virkelighetsbeskrivelsen som forslagsstillerne foretar innledningsvis i forslaget. Etter vår mening er det ikke dekning for den noe negative beskrivelsen av dagens landbruksproduksjon og næringsmiddelindustri som forslagsstillerne gjør seg skyldig i. Det er f.eks. ikke grunnlag for å hevde at den fokuseringen som har vært på pris og volum, har gitt oss dårligere produktkvalitet, og at de senere års utvikling har svekket garantien for at den maten vi spiser, er ren og trygg – slett ikke det siste.

Etter min mening har næringens forskjellige aktører alltid vært opptatt av å produsere trygg mat. Det er da heller ikke så merkelig, fordi det dypest sett handler om hele næringens framtid. Flere undersøkelser har da også vist at norske forbrukere har stor tillit til den maten som produseres i Norge. Ja, det er allerede i dag grunnlag for å framheve Norge som et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat.

Jeg kan heller ikke se at den landbruksmeldingen som ble lagt fram av regjeringen Bondevik, og som Stortinget behandlet for et år siden, gir grunnlag for forslagsstillernes konklusjoner. Jeg heller derfor til den oppfatning at forslagsstillernes innledning må ses på som et arbeidsuhell. Derfor er da også flertallets merknader relativt milde, både i form og innhold. At Venstre fant at det var grunnlag for en særmerknad, finner jeg naturlig.

Som det framgår av innstillingen, har en samlet komite ikke funnet grunnlag for å be Regjeringen fremme forslag til å bedre samordningen av ressursene, slik Dokument nr. 8-forslaget legger opp til. Jeg vil i den anledning spesielt vise til departementets brev av 10. mai i år til komiteen. Her viser departementet bl.a. til verdiskapingsprogrammet, hvor hovedformålet er å bidra til høyere verdiskaping både innenfor primærproduksjon og foredling. Regjeringen legger til grunn at virkemiddelapparatet bør ha en felles forståelse og strategi for hvordan den norske landbruksproduksjonen i større grad kan gjøres konkurransedyktig. Utgangspunktet vil være en differensiert markedsstrategi, hvor den ene hovedretningen nettopp har sitt konkurransefortrinn i norsk matvaresikkerhet, særpreg og høy kvalitet. Departementet konkluderer med at samordning av ressursene vil være et av de områdene som kontinuerlig vil bli vurdert i forbindelse med den videre utvikling av en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt representanten fra Venstre, viser til at verdiskapingsprogrammet på en tilfredsstillende måte vil kunne ivareta forslagsstillernes ønske om et nytt samordningsprogram. Dette programmet har også som mål å identifisere og fjerne flaskehalser i systemet, og på den måten medvirke til at stivbeint regelverk ikke hindrer oppstart av småskala næringsmiddelproduksjon. – Her vil jeg gjøre oppmerksom på at ordet «ikke» av en eller annen merkelig grunn har falt ut av innstillingen. Det lille ordet er av avgjørende betydning i denne sammenhengen.

Komiteflertallet deler forslagsstillernes syn når det gjelder behovet for å legge til rette for økt nisjeproduksjon, og er enig i at det er et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan videreforedle lokalt råstoff. Det er derfor selvsagt viktig at den offentlige politikken ikke hindrer, men medvirker til å fremme, denne type produksjon.

Til slutt vil jeg vise til at komiteen ber Regjeringen på en hensiktsmessig måte informere Stortinget om framdriften i arbeidet på dette området.

Randi Karlstrøm (KrF): Vi har hatt flere saker i komiteen der vi faktisk har berørt dette området – verdiskaping når det gjelder mat, nisjeproduksjoner osv.

Det er et omfattende arbeid som ligger framfor oss. Jeg viser da til at vi i forbindelse med Ot.prp. nr. 85 egentlig har gitt et kjempeoppdrag til departementet, og det er spennende å se hva som kan komme ut av det.

Men hvis vi sammenlikner oss med Frankrike, der 20 pst. av matvarene er nisjeprodukter, ligger vi i utgangspunktet meget dårlig an. Det kreves en kjempestor innsats for å komme i et godt spor på dette området.

Samvirkeorganisasjonene sier at de i sitt sortiment har noen produkter som kan komme inn under den nye merkeordningen – som vi skal snakke om i en annen sak. To-tre ostetyper og et par flytende melkeprodukter kan tenkes å være aktuelle. Omtrent det samme er situasjonen på kjøttsektoren. Det er imidlertid grunn til å tro at merkeordningen kan være et incitament til å finne fram igjen produkter som gjennom standardiseringen har mistet noe av sin identitet, slik at antallet produkter over tid kan øke. Og dersom satsingen på å bygge opp en merkeordning for landbruksprodukter basert på geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart skal lykkes, må det stilles til disposisjon økonomiske ressurser. Dette er en vanlig måte i alle land, og det er i tråd med WTOs regler om støttebegrensning å bruke offentlige midler til å få i gang et sånt arbeid. Vi føler vi har berørt dette i svært mange saker, og avventer nå Regjeringens arbeid.

Jeg viser også til at det i forbindelse med reindriftsmeldingen er kommet liknende merknader. Jeg syns at vi bør ha et regelverk i Norge som gjør at tørrfisk er lovlig vare å selge, og at tørket reinkjøtt er lovlig vare å selge. Det er kvaliteten på sluttproduktet som skal være avgjørende, og vi må ikke ha for rigide krav i forhold til foredlingsprosessen.

ystein Hedstrøm (Frp): Forslagsstillerne fokuserer på et viktig tema innenfor matvaresektoren: utvikling av konkurransedyktige høykvalitetsmatvarer og samkjøring av ressurser for å få dette til.

Vi er midt oppe i en debatt om matvarepriser og marginundersøkelse for å hindre at den planlagte halvering av matmomsen 1. juli ikke skal komme forbrukerne til gode i form av lavere matvarepriser. Det som imidlertid er viktig å fastslå i denne sammenheng, er at norsk landbruk ikke kan bli billigst i verden. Men norsk landbruk kan skape større verdier enn i dag. En god del norske forbrukere er villig til å betale noe mer for de rette produktene ut fra sine egne preferanser.

Nisjemarkedet er allerede i dag et betydelig marked i vekst, og det er ikke minst et mer robust marked. Vi opplever en trend der forbrukerne i sterkere grad etterspør råvarer av høy kvalitet, gjerne spesialiteter, det originale og det overraskende. Skal en lykkes med en satsing på utvikling av norsk gårdsmat og norske spesialiteter – virkelig satse på nisjer – trengs en tung og langsiktig, målrettet innsats.

Ved behandlingen av landbruksmeldingen var det bred enighet om å etablere et eget verdiskapingsprogram for norsk landbruk, en storallianse for den norske maten hvor sentrale aktører i landbruket og næringsmiddelindustrien deltar. Konkurransestrategier for norsk mat er innlemmet i dette programmet. Med den satsing som gjøres, bør det være gode muligheter for økt produksjon av konkurransedyktige matvarer av høy kvalitet. Det innebærer høyere verdiskaping både i primærproduksjon og foredling som et ledd i å styrke norsk matproduksjon. Samordning og organisering for bl.a. å oppnå synergieffekter vil stå sentralt i arbeidet med verdiskapingsprogrammet. Regjeringen blir pålagt å informere Stortinget om utviklingen.

Fremskrittspartiet mener at de hensyn som etterlyses av forslagsstillerne, blir tilfredsstillende ivaretatt i det arbeid som er i gang med å utvikle konkurransedyktige kvalitetsmatvarer. Vi ser det derfor ikke som ønskelig eller hensiktsmessig å fremme flere forslag om dette nå.

Leif Helge Kongshaug (V): Matvaresikkerhet og produkter fra landbruket av høy kvalitet har med rette fått økt fokus den siste tiden. Det er registrert økt etterspørsel fra forbrukernes side etter trygge kvalitetsprodukter med særpreg. Denne etterspørselen vil øke under forutsetning av at de rette grepene og de rette initiativene blir tatt.

Maten som omsettes i Norge, skal være trygg. Kravet om stadig billigere mat må ikke imøtekommes på bekostning av kravet til trygg mat som produseres på en miljømessig og bærekraftig måte. Dette innbefatter også strenge krav til dyrevelferd. Både tradisjonelt landbruk og økologisk landbruk må selvfølgelig tilfredsstille disse kravene.

Dyresykdommer i en rekke land på kontinentet har ført til en dreining av fokus i landbrukspolitikken fra lavest mulig pris til sunn og god mat som forbrukerne har tillit til. Dette bør også være en påminnelse for norsk landbrukspolitikk, med det som konsekvens at fokuset på billigst mulig mat bør tones noe ned. For sterkt fokus på billigst mulig mat lar seg vanskelig kombinere med produksjon av mat av høy kvalitet som er helsemessig sunn, og en god dyrehelse.

Vi har en god situasjon med hensyn til matvaresikkerhet i norsk landbruk i dag, og vi må legge til rette for og ta vare på og sikre den også i framtiden. «Den noe negative beskrivelsen» som forslagsstillerne har i sin innledning, kan tolkes på ulike måter, men det er vel mer et signal om at en skal være føre var enn en beskrivelse av nåværende situasjon.

Et godt tiltak som det er store forventninger til, er verdiskapingsprogrammet. Dette skal være med og bidra til at det utvikles spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet, som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med økt nisjeproduksjon, at politikken må fremme en slik produksjon, og at det er viktig med samarbeid mellom forsknings- og utviklingsinstitusjonene og landbrukets egne bedrifter. I den forbindelse er det også viktig med god samkjøring av de ressursene som i dag er øremerket utvikling av konkurransedyktige landbruksprodukter, norsk matkultur og matvaresikkerhet. Flertallet er enig i at det er viktig med samordning av ressursene til de ulike aktørene. Dette er forslagsstillerne godt fornøyd med. Flertallet ber også Regjeringen informere Stortinget på en hensiktsmessig måte om framdriften av samordningen, og det har jeg tillit til vil bli gjort på en god måte, som et reelt grunnlag for diskusjon i disse sakene. Dermed er intensjonene i forslaget ivaretatt.

Til slutt tillater jeg meg å fremme det mindretallsforslaget som står i innstillingen, og ber om støtte til det. Etter det jeg har registrert ved signal til meg, vil også SV støtte forslaget. Flere er velkommen etter.

Presidenten: Representanten Kongshaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: I forslaget fra representantene Terje Johansen og Leif Helge Kongshaug er det satt et kritisk lys på utviklingen av norsk matkultur, og det hevdes at fokus på pris og volum har ført til svekket norsk matkultur og dårligere produktkvalitet. Jeg er ikke enig i denne beskrivelsen, og kan heller ikke se at det er grunnlag for å si at utviklingen de siste årene har svekket garantien for at den maten vi spiser, er ren og trygg. Tvert imot vil jeg hevde at Norge er et foregangsland når det gjelder ren og sikker kvalitetsmat. Det er med tilfredshet jeg registrerer at flertallet i næringskomiteen deler mitt syn på dette.

Når forslagsstillerne etterlyser et nytt program for å bidra til å utvikle norske konkurransedyktige landbruksprodukter med særpreg og høy kvalitet, vil jeg peke på at det er nettopp det Regjeringen har gjort. Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon ble etablert ved årsskiftet, og hovedmålet med programmet er å bidra til høyere verdiskaping både innen primærproduksjon og foredling gjennom å utnytte markedsmulighetene bedre. Hovedstrategien i programmets første fase er følgende:

«Verdiskapingsprogrammet skal legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene.»

Ved etableringen av verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon ble også programmene/aktørene innenfor Konkurransestrategier for norsk mat en del av dette programmet. Konkurransestrategiene skal tilpasses verdiskapingsprogrammets strategi, og det legges opp til en evaluering av konkurransestrategiene i forkant av jordbruksforhandlingene 2002. Med denne satsingen legger Regjeringen til grunn at virkemiddelapparatet skal ha en felles forståelse og strategi for hvordan den norske landbruksproduksjonen i større grad kan gjøres konkurransedyktig med utgangspunkt i en differensiert markedsstrategi.

Etableringen av verdiskapingsprogrammet og samordningen med konkurransestrategiene bør bidra til positive synergieffekter, og det er noe av det som blir kontinuerlig vurdert i forbindelse med den videre utviklingen av en mer konkurransedyktig norsk landbruksproduksjon. Jeg registrerer at flertallet i næringskomiteen er enig i dette, og Regjeringen vil i det videre arbeidet informere Stortinget på en hensiktsmessig måte om framdriften.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.