Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Sahl (KrF) (ordfører for saken): Det er bred enighet i dette hus om å øke innsatsen for sikkerhet på sjøen. I innstillingen til Nasjonal transportplan varslet alle partier at de ønsket økte bevilgninger til havner og farleder. Det har derfor vært knyttet stor forventning til St. meld. nr. 28 om fyrstasjonene, som vi behandler i dag. Det har vært et påtrykk både innenfor og utenfor dette huset for å få fram fyrmeldingen, og interessen fra brukerne har ikke avtatt etter at meldingen ble lagt fram.

Fyrene har fortsatt en svært viktig funksjon for trygg navigering langs kysten. Bemanningen av fyrene har vært et stridsspørsmål tidligere og er det fortsatt.

I komiteens innstilling er det i hovedsak tre tema som er berørt: Det gjelder avbemanning av fyrstasjoner, eventuelt videreføring av Loran C og oppretting av fyrmuseum.

En samlet komite er enig i at den teknologiske utviklingen har redusert behovet for bemanning av fyrstasjonene. Av totalt 107 fyrstasjoner er kun 31 bemannet. Kristelig Folkeparti har ikke tenkt å foreslå at noen av de fyrstasjonene som allerede er avbemannet, skal bemannes på ny. Det var en viktig problemstilling ved forrige behandling av tilsvarende sak. Vi står heller ikke låst fast på dagens antall. 31 bemannede fyrstasjoner er ikke noe hellig tall. Men vi tar på alvor det Regjeringen selv skriver, nemlig at den fysiske tilstedeværelsen gir en trygghetseffekt, og at noen av fyrstasjonene utfører andre viktige oppgaver for ferdselen langs kysten.

Tryggheten er knyttet til øynene som ser, og den muligheten de som trafikkerer langs kysten, har til å kontakte fyrene før en legger ut i dårlig vær.

Alle bemannede fyrstasjoner er i dag automatisert hva driften angår, men fyrbetjeningen utfører i dag tilleggsoppgaver som ikke lar seg automatisere. Fyrvokterne står ofte for vedlikehold av merker i leia i området rundt. Det er en oppgave som må gjøres uansett, selve fyrstasjonene må vedlikeholdes uansett. Andre oppgaver er ikke direkte knyttet til Kystverkets behov, men værobservasjoner f.eks. har absolutt med trygghet for kystfarten å gjøre.

Rett nok kan mye måles med automatisk utstyr. Noe krever imidlertid manuell observasjon. Dette dreier seg bl.a. om tåke, særlig observering av tåke på avstand, og det dreier seg videre om høyde på skydekket osv. Derfor ønsker vi i Kristelig Folkeparti en avklaring av hvordan oppgavene i forhold til værobservasjoner kan ivaretas før det blir aktuelt med avbemanning. Fra vår side er det en forutsetning at tjenester som utføres for andre, også finansieres av andre. Dersom værobservasjoner blir en viktig oppgave for fyrvokterne, må oppdragsgiverne bidra med å dekke utgiftene.

Det er lagt opp til at 50 av 116 ansatte i dag vil få arbeid med vedlikehold innenfor Kystverket. Det er også beregnet en investering i størrelsesorden 75–80 mill. kr i utstyr for å kunne avbemanne de siste 31 fyrene. I forhold til investeringene er ikke innsparingen spesielt stor. Her bør etter Kristelig Folkepartis mening også trygghetsfaktoren veie med, av og til må kroner og øre vike for andre faktorer. Med de mulighetene som finnes for å utnytte fyrene som baser for vedlikehold og de andre oppgaver som bemanningen utfører, mener vi fra Kristelig Folkepartis side at det ikke er grunnlag for å konkludere med at alle fyr skal avbemannes. Vi ønsker en individuell vurdering av hvert enkelt fyr før avbemanning, og vi ber om at brukerne, som også er med og betaler for trygghet gjennom kystgebyret, blir tatt med på råd før avbemanning skjer.

Meldingen har et kapittel med en generell drøfting av sikkerheten til sjøs. Her omtales det landbaserte navigasjonssystemet Loran C i vendinger som komiteen er innforstått med. Vi hadde allerede i budsjettet for inneværende år fått vite at Fiskeridepartementet ville foreta en nærmere vurdering av Loran C-systemet i forhold til framtidig engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler, og at det var bestilt utredninger som grunnlagsmateriale for stillingtagen.

Norge er i føringen når det gjelder Loran C, og norske standpunkt vil være avgjørende for andre nasjoners interesse for å utvikle Loran C. Det er derfor oppsiktsvekkende at Regjeringen uten videre drøfting med samferdselskomiteen konkluderer i et kort avsnitt i St.prp. nr. 84. Og dette er ikke en drøfting fra Regjeringens side, det er en informasjon om at Regjeringen har trukket en konklusjon – Loran C skal nedlegges etter periodens utløp i 2005, dersom det ikke skjer noe i den teknologiske utvikling som aktualiserer videreføring. Det er ikke mindre oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiets fraksjon i samferdselskomiteen sier seg fornøyd med Regjeringens beslutning i St.prp. nr. 84, som overhodet ikke inneholder vurderinger, noe komiteen har bedt om å få seg forelagt. Et flertall i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, mener konsekvensene i altfor liten grad er drøftet i St.prp. nr. 84. Den korte omtalen gir et altfor lite beslutningsgrunnlag. Derfor ber et flertall om at Regjeringen foretar en grundigere vurdering og legger den fram for Stortinget i statsbudsjettet for 2002. I Kristelig Folkeparti er vi svært lite fornøyd med at Regjeringen allerede har varslet utfasing av Loran C i NELS-komiteen, fordi det vil påvirke de andre lands stillingtagen og minske muligheten for utvikling av utstyr til det nye Loran C-systemet.

Fra Kristelig Folkepartis side mener vi tidspunktet for å konkludere er senere, ikke nå. Regjeringen har rett i at annen teknologi kan føre til at Loran C en gang i framtiden vil bli lagt ned. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi vurdere dette når avtaleperioden nærmer seg slutten. Hvorvidt det da finnes teknologi som gjør Loran C-systemet mer populært, eller om den teknologiske utviklingen har gått i en annen retning, kan vi ikke si noe om nå.

En nesten samlet komite er enig i prioriteringen med hensyn til når fyrstasjoner skal avhendes. Offentlige institusjoner, kommuner og foreninger med allmennyttige formål skal prioriteres først.

I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av den store betydning frivillige lag, foreninger og organisasjoner spiller i det norske samfunn. Vi ønsker derfor at denne type organisasjoner må tilgodeses. Jeg er glad for at det også er flertall for en presisering utover det Regjeringen har omtalt i meldingen. Her er alle – unntatt Fremskrittspartiet – enige om at det må vurderes å avhende fyrstasjoner til offentlige institusjoner eller frivillige lag og foreninger med allmennyttige formål under takst, framfor å selge til private til markedspris. I noen tilfeller kan dette være en nødvendig forutsetning for at de grupper vi har prioritert, i det hele tatt skal ha mulighet til å overta en fyrstasjon.

Det pågår et arbeid for å etablere en nasjonal museumsorganisasjon for norske fyr. Det er viktig at dette snart finner sin løsning. Det er et sektoransvar å ta vare på viktige kulturminner, og fyrstasjonene er absolutt viktige i så måte. Fyrstasjonene har ofte en spesiell beliggenhet og ruvende konstruksjoner som gjør dem til betydningsfulle kulturminner. 85 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker foreslås derfor fredet. Fyrstasjonene har videre røtter i norsk kystkultur, og en samlet komite har derfor pekt på at det er et ansvar for de enkelte statlige etater å dokumentere sin egen kulturhistorie, både i form av bevaring av kulturminner og drift av museer. Komiteen viser til at det foreligger et forslag fra en arbeidsgruppe til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. I Kristelig Folkeparti er vi glad for at det nå kan bli fortgang i denne nettverksmodellen, hvor Lindesnes, Tungenes, Dalsfjord og Lofoten skal få fyrmuseum. Det kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet, og er for øvrig i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 22 for 1999-2000 og Innst. S. nr. 46 for 2000-2001 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

En samlet komite forutsetter at Regjeringen legger fram en orientering om framdriften når det gjelder fyrmuseum i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Sigrun Eng (A): Stortinget blir i dag invitert til å fatte vedtak om å avslutte ein tidsepoke i vår kysthistorie. Automatisering av lykter og fyr som slår seg på ved behov, kameraovervaking, satellittnavigasjon, radarovervaking med mottak både på båtane og på land har innhenta oss. Vi sit berre att med nostalgien. Den skal vi ta vare på ved å legge til rette for at alle i størst mogleg grad skal ha tilgang til fyra og områda rundt. Ettertida skal få sjå historia om kystfolket sin kvardag og kamp for det daglege brød. Den er det viktig å ta vare på, den fortel oss om uredde menn som tok vår langstrakte, vêrharde kyst i bruk både til fiske og fangst og som ferdselsveg.

Fyra hadde så absolutt sin misjon, det var lysa der som viste sjøfarande ein sjøveg full av holmar og skjer og kor det var tryggast å fare. Fyra vart bygde i ei tid da auga observerte alt. Slik er det ikkje i dag. Vi har tilgang til utstyr som gjer desse arbeidsplassane overflødige, og arbeidsfolka kan nyttiggjerast i arbeidslaga i rederifunksjonen i Kystverket. Men eg finn grunn til å understreke at i Kystverket skal det brukast andre metodar ved avbemanning av fyra enn det NSB har brukt ved tilsvarande avbemanningar på stasjonane sine.

Kvart fyr skal vurderast for alle samfunnsoppgåver dei har, t.d. vêrvarsling som blir utført. Og ikkje minst: Ny teknologi skal vere på plass før folka reiser til lands for siste gong. Eg tør minne om at fyra alt i dag er automatiserte – vi må ikkje la nostalgien styre utviklinga.

Vi har i dag 31 fyr som er bemanna. Arbeidstakarane og organisasjonane er innstilte på å samarbeide om praktiske løysingar. I tillegg er det eit nokså høgt aldersgjennomsnitt på fyrbeteninga, og mens vi tilrettelegg for ei ny tid og tida går, vil folk som skal halde fram, få nye og truleg meir meiningsfylte oppgåver enn dei har i dag. Ein reknar med at det dreier seg om om lag 50 personar. For er det noko vår langstrakte kyst skrik etter, er det meir merking og betre ettersyn og vedlikehald enn vi så langt har klart å ha. Arbeidarpartiet har sett auka sikkerheit og framkomelegheit i høgsetet, ikkje berre i ord, men i handling.

Omorganiseringa av Kystverket og flyttinga av Kystdirektoratet til lesund var, som eg sa i mitt innlegg den gongen, grunnmuren til at samfunnet skulle få auka sikkerheit til sjøs og ei betre ressursutnytting. Oversikta over mannskap, båtparken inn i rederifunksjonen, og ikkje minst effektiv drift, ville sikre slike resultat. I tillegg er det lagt inn auka midlar i Nasjonal transportplan til fyr- og merketenesta. Det er verkeleg sett inn tiltak som på svært kort sikt vil gi resultat. Og det trengst. Vi manglar godt kartverk, betre ettersyn og vedlikehald, og hurtigbåtleiene krev atter andre merkingar enn vi så langt har hatt. Eg skal heller ikkje la vere å nemne miljøfarane ved dårleg merking. Men installering av ny og betre teknologi krev investeringar. Ein reknar med at om lag 75–80 mill. kr vil gå med til dette. Likevel vil driftskostnadene gå ned på sikt. Lønsbudsjettet blir flytta til postar der det gir samfunnet best resultat. For det er vel auka sikkerheit som er vårt felles overordna mål, og ikkje upopulære vedtak der nokre av oss har eit fyr i eige fylke. For det er jo valkamp!

Skipsfartsnæringa ønskjer auka konkurransevilkår for sjøtransport. I dag er det slik at 30 pst. av kostnadene til denne delen av infrastrukturen blir dekt av det alminnelege kystgebyret. Resten legg staten i ein pott. Slik sett skal ein ikkje undre seg over at næringsorganisasjonane gjerne ser at vi forserer merking, lyssetting, bølgevarslingsinstallasjonar og kameraovervaking i leia.

Når det gjeld Loran C, og spesielt det engasjementet som er vist frå Bø i Vesterålen om å få behalde ekstrabemanninga, vil eg vise til statsrådens innlegg seinare. Men eg konstaterer at brukarane elles har mest fokus, for ikkje å seie alt fokus, på GPS og dGPS som navigasjonsutstyr. Sjølv om Regjeringa kom med signal i revidert nasjonalbudsjett om å seie opp avtala med NELS i 2005, er det moglegheiter for å halde fram og vurdere det på nytt heilt fram til år 2004.

Men når det å gi ei stikkpille til Regjeringa for tidspunktet signala kom, blir viktigare for ein del parti enn innhaldet i saka, då seier det sitt. Eg seier meg lei for det, men slik er det i politikken. Det er ikkje alltid ein tek innover seg at Regjeringa ikkje hadde dei gode råda å gi Stortinget på «rett» tidspunkt. Slik blir det av og til når ein er med i internasjonalt samarbeid.

Når avbemanninga av fyra er fullført om nokre år, når Kystverket får full oversikt over båtparken og arbeidslaga kan gjere seg nytte av arbeidsfolka best mogleg, når lyktene blir meir driftssikre enn i dag, da vil alle desse enkeltkomponentane, saman med utprøving og forsking på utstyr som best egner seg langs vår langstrakte, vêrharde kyst, gi oss det resultatet alle ønskjer: meir merking og sikrare ferdselsleier langs riksveg nr. 1.

Komiteen er samstemt om målet, det er meir om vegen å gå vi skriv litt forskjellig i innstillinga.

Vi er også alle saman einige om å ta vare på kulturarven og tilgjengelegheita for alle, men driftsforma på fyrstasjonane kan vera forskjellig. Vi inviteres til å fatte eit framtidsretta vedtak i dag – det er såleis ein god dag for kystfolket og for Noreg som ein sjøfartsnasjon.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): De siste årene har vi dessverre hatt flere tragiske ulykker langs kysten som på mange måter har vist at det er behov for økt fokusering på å bedre sikkerheten til sjøs. I tillegg til de allerede eksisterende utfordringer som vi har, tror jeg at man kan forvente en betydelig vekst også i sjøtransporten i årene som kommer, kanskje spesielt knyttet til farlig gods. Det kan også ventes en økt oljetransport langs norskekysten, hvis utviklingen i Nord-Russland fortsetter. Og vi vet jo alle sammen hvilke planer som er blitt lagt fra visse hold knyttet til transport av atomavfall langs norskekysten. Alt dette er åpenbart en utvikling som vil øke fokuseringen på hva vi gjør langs norskekysten for å sikre oss mot uhell, uhell som kanskje kan få helt andre konsekvenser enn de tragiske konsekvensene vi har sett inntil i dag, faktisk mer alvorlig enn som så.

Derfor er det viktig at det fokuseres på sikkerheten for å bedre den. Og det er riktig, slik saksordføreren presiserte, at i Nasjonal transportplan var dette et av de viktigste punktene for komiteen å fokusere på. I årene som kommer, tror jeg også at det vil være viktig.

I tillegg til det som skjer generelt, tror jeg det også – utover det jeg nå nettopp sa – er en utvikling knyttet til hastigheten på sjøen. Det er åpenbart at med de skip som i dag bygges og planlegges, og den fremtiden vi kan se – selv om det er vanskelig å spå om den – vil den generelle hastigheten på sjøen også øke. Det vil igjen skjerpe kravet til sikkerhet, og det er et spørsmål om de systemene vi har i dag, kommer til å matche den teknologiske utviklingen vi ser. Jeg har ikke svar på det. Men jeg tror kanskje også det er en utvikling som nok vil gjøre det nødvendig for oss å se på nye teknologiske løsninger knyttet til sjøtransport.

Når man har fokusert så mye på sikkerhet, kunne man kanskje si: Hva da med å avbemanne fyr, hvis sikkerhet er det aller viktigste. Det tror jeg er paradokset vi kommer opp i etter hvert. Jeg tror det går utmerket, og jeg tror det vil gå i den retning. Det er slik at det menneskelige øyet i en viss tid og under visse forutsetninger var det viktige, men jeg tror altså at verden har gått langt videre. Jeg tror det i dag er større mulighet gjennom teknologisk anvendelse å ha en langt større oversikt og en langt, langt større sikkerhet enn det menneskelige øyet kan bibringe. Jeg tror det er utviklingen. Derfor oppfatter jeg det slik at det som nå skjer med å flytte bemanning fra fyrene og gjøre det på en annen måte, bl.a. ved merker og alt det andre som skal skje, er riktig. Det er ikke en reduksjon av sikkerheten, det er faktisk en økt sikkerhet. Dette må også ses i sammenheng med andre tiltak som skal settes inn.

Dette viser seg også på en lang rekke områder knyttet til teknologien. Det sentrale stikkord i denne sammenheng er en koordinering av det som allerede er av overvåking av norskekysten, som går på hva Forsvaret holder på med, hva vi holder på med av ulike muligheter til å se, høre og lytte. Ved å se om vi kan koordinere disse ressursene på en langt bedre måte enn vi har gjort til i dag, tror jeg vi også i langt sterkere grad kunne overvåke norskekysten til beste for nettopp sjøtransport og sikkerhet.

I denne sammenheng er den diskusjonen vi har hatt knyttet til elektroniske kart, viktig. Kanskje noe av det aller viktigste er at man kan få utnyttet de mulighetene som ligger der, og koble det sammen med ny teknologi og på den måten få dette til. Det skjer ufattelig mye spennende på dette området, og jeg tror vi bare er i begynnelsen av en utvikling. Derfor er det viktig for meg å understreke dette med å holde fokuseringen og tempoet oppe når det gjelder elektroniske sjøkart. Det har andre også vært inne på.

Det andre gjelder en utvikling knyttet til AIS, transpondere på skip, som jeg synes er utrolig spennende, og som også gir oss nye muligheter.

Jeg ser til min store glede at IMO, som jeg aldri har oppfattet å være noe sånt ekspressaktig organ for å få gjennomført tingene raskt, faktisk har besluttet at dette skal være på plass i 2008, på visse skip allerede i 2002, i juli 2002, hvis jeg ikke husker feil.

Dette vil også gi muligheter knyttet til de systemer som vi har, og jeg ser på mange måter at det er noe av det som ligger i revidert nasjonalbudsjett fra Regjeringen. Det er ikke min oppgave å skryte av Regjeringen, men akkurat på dette området synes jeg de fortjener litt honnør. Den koordineringen som de har lagt opp til mellom de ulike departementene knyttet til dette, og den diskusjonen som ligger i revidert knyttet til en trafikkovervåkingssentral i Finnmark, synes jeg er spennende. Så får vi se hva det blir til, og hvilke system vi til syvende og sist vil velge. Men jeg ser alle disse tingene i sammenheng, og ser på mange måter at det vi gjør i dag, er litt å ta farvel med en teknologi som var den gang, men som utviklingen ellers nå har rast forbi.

n ting til som jeg også vil skryte av: Jeg leste på siste side i Aftenposten at det faktisk også var tatt initiativ til nettopp når det gjelder dette nye teknologisystemet, å koble Kystverket opp mot Kongsberg-miljøet for å utvikle FoU-kontrakter knyttet til transpondere. Det synes jeg er kjempeflott. For vi har i mange år, til alle tider, vært en stor nasjon også knyttet til elektronisk styrt transport til sjøs, og hvis vi kan utvikle nye ting der, synes jeg det er meget, meget bra.

Summa summarum er det slik at det vi ser i dag, faktisk er en utvikling knyttet til teknologi som jeg finner både rett og riktig. Og så må vi selvsagt underveis finne ut hva de ulike systemer kan bibringe oss. Men jeg tror dette er en bra dag for sikkerheten på sjøen.

Så litt om Loran C. For Høyres del: Det som står i innstillingen, er det vi står for. Man har ikke tatt noe standpunkt til dette med Loran C, det ønsket man på en måte å få en bred drøfting av. En rapport som ble oversendt komiteen, synes jeg på mange måter er et for tynt grunnlag å ta en slik vesentlig beslutning på. Men jeg understreker her og nå at vi ikke har tatt noe standpunkt til dette, og at vi mener det vi mener. Vi skriver nemlig at dette vil vi vurdere, og regner med at Regjeringen kommer tilbake igjen til det i budsjettet for 2002, og da skal vi se på den utviklingen.

Når det gjelder fyr, avhending av fyr og eventuell overtakelse av fyr av private, vet jeg utmerket godt hvilke kriterier som legges til grunn. Men jeg vil understreke så sterkt jeg kan, at for oss – og det er mange – er disse fyrstasjonene noe helt spesielt. Det tror jeg også departementet og de som har med det å gjøre, er klar over. Det er knyttet historiske tradisjoner til dette, og man har faktisk følelsesmessige tilknytninger til det. Det betyr også at så langt man kan, kulturhistorisk, må man forsøke å ta vare på disse, slik at allmennheten får nytte av det. Jeg kan garantere at Høyre også skal være med, og ikke være av dem som ønsker mest mulig penger inn på dette området. Kan man få til en driftsform her som sikrer disse kulturverdiene for fremtiden, og tar vare på dem, skal det ikke mangle på støtte fra Høyre til dette.

Christopher Stensaker (Frp): Fremskrittspartiet er enig i at i dag når våre fyr langs norskekysten er automatisert, er det ikke behov for fast bemanning eller bygg i tilknytning til bemanning, utenom der fyret brukes som fyrstasjon med nødvendig tilsyn og vedlikehold av andre fyr.

Mange fyr representerer likevel en kulturarv som det er ønskelig å ta vare på. Derfor bør fyr som har bygninger av historisk verdi som ønskes bevart, kunne selges eller lånes ut med klausul om vedlikehold. Nå er det slik at mange av fyrene ligger utilgjengelig, langt ute i havet, og er derfor vanskelig tilgjengelige for private og turister. Disse er det vanskelig å sette noen klausul på, og derfor er mulighetene begrenset. Her er muligheten salg, eller at det offentlige sørger for vedlikehold der det er ønskelig å bevare bygningene. Fremskrittspartiet mener at Kystverket ved Fyrvesenet kun skal ha ansvar for drift og vedlikehold av operative fyr og installasjoner. Der det av samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige årsaker er ønskelig med fortsatt bemanning, bør dette kunne skje ved at ulike aktører går sammen.

Når det gjelder navigasjonssikkerhet langs kysten vår, mener Fremskrittspartiet at det landbaserte Loran C-navigasjonssystemet som faller inn under Fiskeridepartementets ansvarsområde, bør beholdes inntil det er foretatt en nærmere vurdering av Loran C-systemet i forhold til fremtidig engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler.

I EU er det av politiske, økonomiske og strategiske grunner startet et arbeid sammen med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA om å etablere et europeiskkontrollert globalt satellittnavigasjonssystem, kalt Galileo. Norge deltar i dette arbeidet via medlemskapet i ESA og finansielle bidrag til EUs 5. rammeprogram. I budsjettet for i år ble det også bevilget tilskudd til utbygging og drift av Loran C.

I brev fra Fiskeridepartementet v/fiskeriministeren, datert 29. november 2000 til samferdselskomiteen, ble det svart at Forsvarets tele- og datatjeneste har utredet muligheten for å bygge om stasjonen i Bø i Vesterålen til et permanent kontrollsenter for Loran C, og de konkluderte med at det var mulig, men at man måtte se dette i sammenheng med den pågående utviklingen innen Eurofix, og avvente avklaring av en mulig integrering av Loran C som et støttesystem i et fremtidig europeisk satellittsystem. Derfor er det merkelig at det i St. prp. nr. 84 for 2000-2001 fra Finansdepartementet fremkommer i en orienteringssak til Stortinget at Regjeringen har besluttet at norsk deltakelse i det nordvesteuropeiske Loran C-samarbeidet ikke vil bli videreført, og at det ikke vil bli etablert et permanent norsk kontrollsenter ved stasjonen i Bø. Fremskrittspartiet mener at før en slik beslutning tas, må man avvente den pågående utviklingen innen Eurofix, med Loran C som eventuelt støttesystem i et fremtidig europeisk satellittsystem, som for eksempel Galileo. Det er også viktig å opprettholde den ekspertise som befinner seg i Bø, inntil avklaring om system er foretatt.

De senere skipsulykker viser at det er behov for riktig posisjonsangivelse med landbasert korreksjon av satellittsignaler, og en forsering av arbeidet med elektroniske sjøkart.

Når Arbeiderpartiet stoler på GPS, eller dGPS, er det en sak som gjør at jeg er litt bekymret. Da vi var på Skrova fyr i forbindelse med en tur vi hadde med samferdselskomiteen, viste GPS-en om bord i båten av vi var på vei over en øy – og det var jo slett ikke tilfellet! Derfor mener jeg at vi skal ikke hive over bord de korreksjonsmidlene vi har, men også være med på å utvikle et nytt og bedre system som korrigerer dagens GPS.

Jorunn Ringstad (Sp): Fyrstasjonane har vore og er framleis ein viktig del av infrastrukturen for båttrafikken langs kysten.

Sjølvsagt har utviklinga også ført til at det har skjedd endringar med omsyn til navigasjonshjelpemiddel. Elektroniske navigasjonshjelpemiddel har etter kvart gitt høve til meir nøyaktig posisjonsfastsetjing enn tidlegare. Men fyrstasjonane og merking av leia er eit viktig støttesystem for alle båtar. For båtar som ikkje har skaffa seg ny teknologi og utrusting, vil fyr, lykter og merke framleis vere viktige – og kanskje det einaste systemet.

Regjeringa legg i meldinga stor vekt på at det ved automatisering, fjernkontroll og ulike rutinar er etablert eit system som kan forsvare at det ikkje er mannskap på fyrstasjonane 24 timar i døgnet. Samtidig står det i meldinga:

«I en totalvurdering av fyrenes rolle for sikkerheten til sjøs, er Regjeringens konklusjon at bemanning av fyrstasjoner ikke lenger er et avgjørende moment.»

Ikkje lenger eit avgjerande moment, seier Regjeringa. Men i ei slik utsegn kan det ikkje liggje noko anna enn at Regjeringa meiner bemanning på fyrstasjonane framleis er viktig. Likevel konkluderer Regjeringa med at alle fyrstasjonar skal avbemannast. Dette skjer altså mange år før vi har fått elektroniske kart som dekkjer heile kysten, og på eit tidspunkt der det framleis er store manglar ved merking av leia.

Meldinga omtalar også dei andre oppgåvene som tilsette på fyrstasjonane utfører. Konklusjonen i meldinga er at Fiskeridepartementet ikkje kan la desse andre oppgåvene vere avgjerande for om fyrstasjonane skal vere bemanna.

Sjølvsagt skal Fiskeridepartementet først og fremst leggje vekt på fyrstasjonane sine hovudoppgåver. Men etter mi meining må tilleggsoppgåvene som vert utførte for andre etatar eller institusjonar, også leggjast vekt på. Til dømes har Meteorologisk institutt overfor komiteen streka sterkt under verdien av manuelle observasjonar frå fleire av dei bemanna fyrstasjonane. Overvaking av skipsleia, enkel assistanse for småbåtar, varsling om forureining og det å vere kontaktledd for sjøredningstenesta er andre viktige oppgåver dei tilsette på fyrstasjonane utfører.

konomien i fyrtenesta er eit viktig tema i meldinga. Eg er, som eg òg forstår at Regjeringa er, oppteken av at vi skal bruke ressursane på ein mest mogleg effektiv måte. Samtidig må vi ha råd til å ivareta viktige samfunnsoppgåver. Regjeringa er oppteken av at omlegginga skal gi innsparingar. Spørsmålet er om innsparingane blir særleg store. Svært mange av oppgåvene dei tilsette på fyra har gjort, skal også utførast i framtida. Kostnadene vil ikkje bli borte fordi om andre enn dei tilsette på fyrstasjonane skal utføre dei.

Ei viktig oppgåve for tilsette på fyrstasjonane har vore vedlikehald og tilsyn med bygningar og installasjonar. Dette er oppgåver som ikkje vil bli mindre viktige i framtida. Fyrstasjonane ligg, som naturleg er, vêrhardt til. Trongen for vedlikehald er stor, og utan eit dagleg tilsyn kan omfanget av vedlikehald lett bli større enn det er i dag. Når Regjeringa føreslår at ca. halvparten av dei som i dag er tilsette på fyrstasjonane, i framtida skal få tilbod om arbeid med vedlikehald, trur eg det er heilt nødvendig.

Fyrstasjonane er viktige kulturminne i kystkulturen. Eg vil difor streke under det som ein samla komite har sagt, at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdiane innafor eigen sektor. Kystverket har ikkje oppretta noko eige etatsmuseum, slik andre etatar har gjort. Eg er difor opptatt av at det no må bli fortgang i dette arbeidet slik at det snart kan finnast ei løysing. Fiskeridepartementet har eit viktig ansvar her.

Til slutt nokre ord om Loran C. Det er svært merkeleg at Finansdepartementet i ei orienteringssak til Stortinget seier at Regjeringa har avgjort at Noreg ikkje vil delta vidare i det nordvest-europeiske Loran C-samarbeidet, og at det ikkje vil bli oppretta eit permanent norsk kontrollsenter ved stasjonen i Bø i Vesterålen. Loran C-systemet er eit viktig backupsystem. Før det blir teke så viktige standpunkt som det Regjeringa legg opp til, må det etter Senterpartiet si meining sjølvsagt gjerast grundige utgreiingar. Eg er difor veldig glad for at eit så stort fleirtal i komiteen har bedt om å få desse spørsmåla tilbake som eiga sak.

Inge Myrvoll (SV): Jeg håper jeg greier å navigere gjennom 5 minutter uten noe særlig manus, uten at det blir havari.

Teknologisk utvikling skaper jo en del endringer. Mange var skeptiske da damene på telefonsentralen forsvant. De visste jo hvor distriktslegen var, hvor lensmannen var, og kanskje mer til. Men det er en æra som er over.

Da fjernstyring og automatisk togstopp kom på jernbanestrekningene, forsvant også bemanninga, som hadde med sikkerhet å gjøre. Det er på en måte en konsekvens av at man har fått en ny teknologi.

Og fyrvokterne hadde en stor plass i hjertet til kystbefolkninga. Det er på mange måter en epoke som er over, og som det kanskje er litt vondt å sette sluttstrek for når vi i dag konkluderer med at tida kanskje er inne for å avbemanne de resterende fyrene. Fyrene er helautomatisert med tilnærmet 100 pst. driftssikkerhet, og oppgavene for bemanninga er blitt redusert. Jeg tror det er viktig å tenke på hvordan man skal bruke ressursene mest mulig effektivt. Når det gjelder vedlikehold på merker, lykter, fyr osv., har vi et etterslep. Det har òg vært nevnt her at bemanninga på fyrene tar seg av vedlikeholdet på fyret og kanskje også litt av områdene omkring, der hvor det ligger til rette for det.

Jeg tror det er viktig at man etablerer vedlikeholdslag som skal dekke et størst mulig område med en mest mulig god ressursutnyttelse. De skal sjølsagt også vedlikeholde de fyrene som kommer til å bli avbemannet. Hvis det er mulig å bruke fyrene som base, og eventuelt ha en bemanning, og det faglig sett blir vurdert som en effektiv utnyttelse av ressursene, syns jeg det er greit.

Værtjenesten er viktig, men jeg tviler på at vi kan ha bemanning på 31 fyr – eventuelt ikke fullt så mange, det er ikke alle som har den tjenesten – og at Meteorologisk institutt er villig til å betale. Så må man prøve å finne en løsning som gjør at man får gode værtjenester, men jeg tror ikke det kan være grunnlag nok for å opprettholde bemanninga.

Så er det sagt litt om sikkerheten, det å observere skipsbevegelse i området rundt fyrene. Nå vet vi jo at fyrvokterne ikke sitter og ser ut over havet – det er ingen 24 timers overvåkning. Vi vet også at det er begrenset hvor langt de ser, og jo mer uvær, jo mer begrenset er det som det menneskelige øyet ser fra fyrene. Men de er der, det stemmer det, og noen ringer dit og spør hvordan forholdene er. Da blir problemstillingen for meg: Dersom dette er en viktig del av en sikkerhetsmessig tenkning – hvis det er viktig å ha det menneskelige øyet på fyrene – må det jo i så fall være riktig å begynne å diskutere rebemanning av fyr. Kanskje det til og med er viktig i forhold til en sikkerhetspolitisk tenkning å si at sjøl der det ikke er fyr, må vi opprette observasjonsposter. Men det er det jo ingen som sier. Da lurer jeg på hvorfor det er så viktig at akkurat de fyrene som er bemannet i dag, blir opprettholdt av sikkerhetsmessige grunner. Jeg tror på en måte at dette ikke blir riktig bruk av ressurser. Det har en begrenset effekt. Så jeg har litt problemer med å skjønne argumentasjonen, men jeg ser at det kanskje er den hyggeligste måten å gjøre det på, nemlig ved å si at vi rører ikke bemanninga der hvor det er bemanning, det skal i alle fall vurderes individuelt, og så slipper man å si noe om hvordan man vurderer dette individuelt. Det kunne kanskje vært mer behagelig å tilhøre mindretallet, men jeg syns på en måte at jeg ikke får dette logisk til å strekke til.

Så jeg håper at man får utviklet et enda bedre vedlikehold, tar igjen mye av det etterslepet som er, og at man finner gode løsninger for værtjenesten.

Så er det noen merknader her fra et mindretall, bestående av sentrum og Høyre, om avhending av fyr som jeg ikke skjønner. Det går på betydninga av frivillige lag og organisasjoner. At de spiller en viktig rolle, er alle enige om. Men man har en prioritetsliste – 1, 2, 3, 4 – og jeg lurer på om de har tenkt å flytte på prioriteringa, eller om foreningene fortsatt skal stå på tredjeplass. Da skjønner jeg ikke merknaden.

Ellers er jeg glad for at Loran C blir tatt opp til en grundigere faglig drøfting, og ikke på den litt arrogante måten: Regjeringen har besluttet.

May Britt Vihovde (V): Eg tenkte eg skulle gjera som representanten Myrvoll: prøva meg utan manus og sjå om det blir havari!

Eg har lyst til å starta med å gi honnør til Regjeringa som har gripe fatt i arbeidet med å samordna dei ulike departementa og etatane som jobbar med tryggleiken og beredskapen langs kysten vår, og eg håper dette arbeidet får fortgang.

Når me nå diskuterer avbemanninga av fyr, har eg lyst til å seia at for Venstre er det viktig at ein er føre var. Representanten Sigrun Eng sa – eg trur eg siterer rett – at ny teknologi må vera på plass før siste mann forlèt fyret. Det er Venstre faktisk einig i. Men me har lyst til å gi dei signala at dette faktisk må skje, at det er viktig at ein tar i bruk den nye teknologien og samordnar dei ressursane som ein i dag bruker på tryggleiken langs kysten vår, før me fjernar noko som ligg der. Det er dei signala me ønskjer å gi.

Når det gjeld vurderinga av kva fyr som skal nedbemannast, og om det er slik representanten Myrvoll sa, at det var behov for å rebemanna nokre av dei, er det vurderingar som eg og Venstre ikkje er i stand til å gjera. Men når ein nedbemannar, så la det skje på ein slik måte at ein er garantert at tryggleiken er på plass. Vêrvarsling og vêrobservasjon er ein del av tryggleiken, og desse vurderingane må òg vera med i den totale vurderinga. Så får ein ta ein diskusjon om kven som skal betala.

Så til spørsmålet om Loran C-systemet. Der var representanten Sigrun Eng opptatt av at det var viktig for ein del parti å gi ei stikkpille til Regjeringa. Stikkpiller plar av og til kurera. Men det var ikkje det Venstre var opptatt av. Me var opptatt av at før me legg om noko, må me få veta om det som kjem etterpå, er like godt eller betre. Ut frå dei ulike signala som har kome frå Regjeringa i denne saka, ønskjer me å få saka tilbake til Stortinget. Me har heller ikkje tatt noka avgjerd om kva som er det beste, men me ønskjer å få alt på bordet, før me tar den avgjerda.

Så har eg lyst til å seia litt om fyrstasjonane. Venstre er einig i prioriteringsrekkjefølgja når det gjeld kven som skal ha moglegheit til å kjøpa fyrstasjonar som ikkje har noko å seia for navigasjonen, nemleg først statlege institusjonar, så kommunale eller fylkeskommunale institusjonar og lag.

Me er òg einige i at ein bør vurdera å selja under takst når fyra skal brukast til allmennyttige føremål. Det er for å sikra at dei som skal driva desse fyra, skal halda dei ved like og ikkje skal bruka så store kostnader på kjøp at dei ikkje har økonomi til drift og vedlikehald.

Då har eg lyst til å snakka om mitt eige fyr – og sender kanskje ei helsing heim i valkampen – nemleg Ryvarden fyr. Det var eit fyr der delar av bygningane stod til nedfall. Kommunen gjekk inn og leigde dette av Kystverket, og dei har gjort ein kjempeinnsats. Når ein kommune som har slite med dårleg økonomi, ville satsa på dette, ser ein eigenleg kor viktig det er å ta vare på desse kulturminna. Der har ein fått opp eit kunstgalleri, og det er valfart ut til fyret heile året, ikkje berre for å sjå på kunsten, men òg for å nyta vêret og det som er der ute. Det er klart at med den tragiske ulykka me hadde med «Sleipner», betyr Ryvarden fyr noko heilt anna for oss – både på godt og på vondt.

Dette seier eg for å visa at desse fyra har ein nytte, har ein verdi, og at det er viktig å sikra dei for ålmenta. Det er viktig å ta vare på den kystkulturen me har. Me føler i Venstre at kystkulturen kanskje har fått ei litt stemoderleg behandling. Dersom ein ser på tida det har tatt for f.eks. å få opp eit hurtigrutemuseum, å sikra og ta vare på hurtigruta, ønskjer me, som fleire, å få fortgang i det som òg går på fyrmusem, det som går på ein nasjonal verneplan for desse kulturminna.

Me står bak det å få ei orientering frå Regjeringa om framdrifta. Det hastar litt med å ta vare på desse, og det er viktig for å sikra dei kulturminna som er langs kysten. Der har ein del av oss eit bankande hjarte, og me ønskjer å likebehandla desse kulturminna med andre kulturminne.

Statsråd Otto Gregussen: Sikker og effektiv sjøtransport er viktige stikkord i den stortingsmeldingen om fyrstasjoner som Regjeringen har lagt frem. En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. For at sjøtransporten skal kunne vinne frem som et effektivt og miljøriktig transporttilbud, er det avgjørende at sikkerheten i farledene ivaretas. Dette krever gode navigasjonshjelpemidler og høy kvalitet på farvannsoppmerkingen. Elektroniske navigasjonshjelpemidler får stadig større betydning for sikkerhet og kommunikasjon til sjøs. Det tenkes i denne sammenheng på satellittnavigasjon, elektroniske sjøkart og maritim informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Likevel vil det fortsatt være behov for en rekke tradisjonelle navigasjonshjelpemidler som fyr, lykter og merker.

I stortingsmeldingen foretas det en gjennomgang av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler for skipsfarten. Det gis også en beskrivelse av ulike tiltak som har til hensikt å ivareta sikkerheten til sjøs. I denne sammenheng har Regjeringen foretatt en vurdering av fyrstasjonenes betydning som navigasjonshjelpemiddel og fyrbetjeningens rolle i driften av disse installasjonene.

Alle installasjoner som gir lys eller elektroniske signaler, er automatisert og fyrtjenesten kan således drives forsvarlig uten bemanning. Likevel er det fortsatt 31 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Driften av disse legger beslag på en betydelig andel av de midlene som samlet bevilges til fyrtjenesten. I lys av den tekniske utviklingen på navigasjonsområdet og det akkumulerte vedlikeholdsbehovet innen fyrtjenesten foreslår Regjeringen at det i samarbeid med organisasjonene foretas en gradvis avbemanning av samtlige fyrstasjoner. I en totalvurdering av fyrstasjonenes rolle for sikkerheten til sjøs er det Regjeringens konklusjon at bemanning av installasjonene ikke lenger er et avgjørende moment. Hovedarbeidsoppgavene til den tidligere fyrbetjeningen må videre omdefineres fra vakt og tilsyn på det enkelte fyr til vedlikehold og tilsyn i et nærmere definert område langs kysten. Mannskapene vil kunne lokaliseres i landfaste baser, eller på fyrstasjoner med gode havneforhold og strategisk beliggenhet i forhold til det området som skal betjenes. Det antas at om lag 50 nåværende fyrbetjenter kan tilbys arbeid som vedlikeholdspersonell i nevnte system. Arbeidsstyrken vil således forsterke Kystverkets vedlikeholdskapasitet innenfor fyrtjenesten. Som en konsekvens heves kvaliteten på den eksisterende maritime navigasjonsinfrastrukturen, og dette har igjen positiv virkning på sikkerheten i farledene.

I vurderingen som ligger til grunn for forslaget om å avbemanne fyrene, ligger at det i dag er en rekke navigasjonshjelpemidler som utfyller hverandre. Fyrstasjonene må ses i sammenheng med disse, og Regjeringen ser det som viktig at det brukes både tid og ressurser på videreutvikling av moderne navigasjonssystemer, eksempelvis utviklingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo og transponder-teknologi, AIS. På sikt kan slike systemer erstatte noe av behovet for tradisjonelle navigasjonshjelpemidler i farledene.

Det er en viktig oppgave å legge forholdene til rette slik at brukerne får adgang til navigasjonshjelpemidler som møter deres behov i forhold til sikkerhet, yteevne og økonomi. Dette kan enten realiseres ved utbygging og drift i offentlig regi, eller ved å utnytte internasjonalt tilgjengelige systemer.

I St.meld. nr. 28 varsles det at Fiskeridepartementet vil foreta en vurdering av Loran C i forhold til fremtidig engasjement med elektroniske navigasjonshjelpemidler. På bakgrunn av at Loran C kun i liten grad benyttes som navigasjonshjelpemiddel, har Regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett varslet at norsk deltakelse i det nordvest-europeiske Loran C-samarbeidet ikke vil bli videreført etter 2004. Det amerikanske satellittnavigasjonssystemet GPS er det systemet som i dag har størst utbredelse. GPS har større nøyaktighet enn Loran C, og i tillegg er mottakere for GPS-signaler både billigere og enklere i bruk enn tilsvarende utstyr for bruk av Loran C-systemet. Det har i lengre tid vært arbeidet med å finne integrerte bruksområder for Loran C og GPS med tanke på å utnytte det beste ved de to systemene, også kalt Eurofix. Loran C-systemets kapasitet kan brukes til å sende korreksjonsdata for GPS med tanke på å oppnå mer nøyaktig posisjonsbestemmelse, men det har fortsatt ikke lyktes å utvikle praktisk anvendbare mottakere for disse signalene. I tillegg til dette har både Danmark, Tyskland og Nederland varslet at de vil trekke seg ut av Loran C-samarbeidet. I Regjeringens beslutning om å trekke seg fra det nordvest-europeiske Loran C-samarbeidet er det likevel tatt forbehold om at avgjørelsen kan revurderes dersom det oppstår radikale endringer i bruken av Loran C-systemet før 2004. Jeg vil, slik flertallet i komiteen ber om, komme tilbake til saken i budsjettet for 2002.

Fiskeridepartementet har i dag forvaltningsansvaret for en rekke grunneiendommer langs kysten, og hovedtyngden av eiendomsmassen er tilknyttet fyrtjenesten. Utviklingen innen navigasjonshjelpemidler generelt og innen fyrtjenesten spesielt har resultert i at enkelte fyreiendommer ikke lenger har navigasjonsmessig betydning. Det er et allment prinsipp i norsk forvaltning at den eiendomsmassen som en statlig etat forvalter, skal forvaltes aktivt. I dette ligger det også at etaten må ha som mål å avhende, eller på annen måte avvikle, bygninger det ikke lenger er bruk for. Dette gjelder også for fyrstasjoner. Det må derfor foretas en løpende vurdering av den enkelte fyrstasjons betydning for sjøsikkerheten med tanke på avhending. For å oppnå reduksjon av fyrtjenestens drifts- og vedlikeholdskostnader legges det av denne grunn opp til at fyrstasjoner uten navigasjonsmessig betydning overføres til andre.

Fyreiendommene har ofte en unik beliggenhet. Som ledd i å sikre allmennhetens interesser anbefaler Regjeringen å videreføre den prioriteringsrekkefølge og prosedyre for avhending av fyrstasjoner som ble trukket opp i St.meld. nr. 33 for 1996-97, og som Stortinget sluttet seg til. I korte trekk betyr dette, som flere har vært inne på, at statlige institusjoner fortsatt skal ha førsteprioritet, deretter følger kommunale eller fylkeskommunale institusjoner og foreninger med allmennyttige formål. Bare som et siste alternativ åpnes det for at fyrstasjoner kan selges til private.

Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en nasjonal verneplan for fyrstasjoner, og til sammen er 84 fyrstasjoner og fem klokketårn foreslått fredet. Utarbeidelsen av verneplanen var et viktig arbeid. Jeg legger stor vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring vil bli satt i verk tiltak for å ta vare på kystkulturen. Det er imidlertid viktig å understreke at det isolert sett ikke er tilstrekkelig å fatte vedtak om fredning. Med begrensede ressurser må en konsentrere vedlikeholdet om de fyrstasjonene som er en aktiv del av navigasjonssystemet til sjøs, slik at det er mulig å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå i farledene. Som en del av oppfølgingen av verneplanen vil imidlertid Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet gå sammen for å finne alternative forvaltningsformer for fredede ikke-aktive fyrstasjoner. For å dokumentere kysthistorien og ta vare på kystkulturen vil det i denne sammenheng også ses nærmere på muligheten for å etablere en museumsløsning for norske fyr. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om det pågående arbeidet med å følge opp behandlingen av St.meld. nr. 13 for 2000-2001, Om organisering av Kystverket. Fiskeridepartementet og Kystverket v/kystdirektøren følger lojalt opp Stortingets vedtak om å omdanne etaten til forvaltningsbedrift, flytte produksjonsenheten til Kabelvåg og flytte Kystdirektoratet til lesund. Jeg har full tillit til disse prosessene, og at de skjer i nært samarbeid med Kystverkets ansatte og deres organisasjoner. Jeg forutsetter videre å komme tilbake til Stortinget med en orientering om fremdriften i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Regjeringen er opptatt av at den totale offentlige ressursbruken langs kysten er optimal, og i dette bildet er Kystverket sentralt. Gjennom den prosessen som Kystverket og Fiskeridepartementet nå står overfor, ser jeg muligheter for å oppnå forbedringer, og de forslagene som Regjeringen har fremmet gjennom meldingen om fyrstasjonene, må ses som en naturlig del av arbeidet med å gjøre Kystverket til en mer moderne og effektiv etat for kystforvaltning og for maritim transport.

Så helt til slutt: Representanten Stensaker viste til at moderne navigasjonshjelpemidler og elektroniske systemer kunne føre til at kartet sa at man var på land, mens man vitterlig var på havet. Jeg har selv sett om bord på hurtigruta at det kan være riktig. Men det er fordi sjøkartene ikke er gode nok. Navigasjonssystemene har blitt så presise at når kartene ikke er gode nok, får vi et problem.

Inger Stolt-Nielsen (TF): Det er en del spørsmål som angår skipsfart, sjøfart og kystsikkerhet, som Regjeringen nokså konsekvent sier at det skal den komme tilbake til ved neste budsjett. Jeg vil få lov å bemerke at jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg har en viss skepsis til alle disse tingene som en skal komme tilbake til «ved neste budsjett». Jeg er litt skeptisk i forhold til den innretningen dette kan få, når jeg ser hvordan Regjeringen håndterer spørsmål som den har vært pålagt å komme tilbake til i tidligere budsjett, som den ikke har fulgt opp.

Så til saken: fyr og fyrbemanning. Jeg deler synspunktene som kom til uttrykk i representanten Vihovdes innlegg. Det er ikke tvil om at med moderne navigasjonshjelpemidler er en mindre avhengig av tilstedeværelse i form av bemanning på fyrene enn før. Men det er allikevel heller ingen tvil om at det er en usikkerhet ute langs kysten. Når Regjeringen sier at det ikke er noen vesentlig svekkelse av sikkerheten å nedbemanne fyrene, er det den lille biten som er igjen, den lille biten som angår dem som ikke har elektronisk navigasjonsutstyr om bord – små fiskebåter og små båter som ferdes langs kysten. Og så er det også den usikkerheten som ligger der: Hva skjer hvis man mister strømmen om bord? Det hender det også, særlig i dårlig vær. Det er jo det med elektronikk at den kan sende signaler og motta signaler, i den grad systemene fungerer, men den handler ikke når noe går galt. Bemanning ved fyrene – de fyrene som er igjen – betyr at det er noen der som kan iverksette en selvstendig handling ut fra en aktuell situasjon. Det er jo veldig mange fyrstasjoner som er nedbemannet, og jeg vil tro at det har vært en prioritering i forhold til hvilke fyr som fortsatt har bemanning: At dette er fyrstasjoner hvor man i større grad enn ved andre har hatt behov for tilstedeværelse, behov for handlingsevne i forhold til situasjoner som kunne oppstå under skiftende værforhold. Kystpartiet har overhodet ingen sans for at de siste bemannede fyrene skal avfolkes nå.

Så til hvordan våre fyr skal forvaltes. Dette er en felles eiendom av stor kulturell og historisk verdi som vi må ta vare på for allmennheten. De må ikke selges til private, det må være helt klart. Jeg er veldig glad for den klare uttalelsen som kom fra Høyres representant, Oddvard Nilsen, om at Høyre ikke på noen måte ville bruke fyreiendommer som inntektskilde i form av gevinst ved salg. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper at et samlet storting kan si at fyrene er et felleseie som må forvaltes på en måte som gjør at de er tilgjengelige for alle.

Og så til museumsdelen. Jeg var veldig fornøyd da jeg fikk fyrmuseene inn i ABM-meldingen ved behandlingen i høst – veldig fornøyd. Der ligger også en klar beskjed til departementet om å stille penger til disposisjon slik at de kan ta vare på egen virksomhet. Når bevilgningene til både vedlikehold og forvaltning langs kysten vår er for små, må statsråden gjøre en jobb innad i egen regjering. Vi må simpelthen ha flere penger for både å kunne ivareta kystforvaltningen på skikkelig vis og for å kunne ivareta den historie som ligger i våre fyrmuseum. Her har departementet et klart ansvar, og her har hele Stortinget et klart ansvar for å sørge for at tilstrekkelige midler stilles til disposisjon til at de målene vi trekker opp, også kan innfris. For det har aldri vært noen sprikende meninger, egentlig, om målene: en sikker kystforvaltning, og at en skal ta vare på kystkulturen. Det er når midler skal stilles til disposisjon for å innfri disse målene, ting begynner å falle fra hverandre.

Jeg vil bare varsle at Kystpartiet kommer til å gå imot nedbemanning av fyrstasjoner. Kystpartiet kommer til å gå inn for økte bevilgninger til kystsikkerhet og til bevaring av kystens kultur.

Einar Johansen (A): La meg aller først vise til det som den første taleren, hr. Sahl, sa, at det er mange som ringer opp fyrstasjonene for å få rede på hva slags vær det er. Det kan godt hende, men jeg har 40 års erfaring som bruker av området mellom Varanger og Nordkapp – for å si det enkelt – og jeg har i hvert fall ikke ringt noen fyrstasjon for å få rede på det. Det er det mange andre måter å få rede på. Og et havområde som østhavet er vel egentlig det mest værhårde området man har langs kysten, i hvert fall er det mange som hevder det. Ikke dermed sagt at det ikke gjøres en jobb på fyrstasjoner, men den begrunnelsen var kanskje litt tynn sett fra min side.

Tidene forandrer seg, også for de sjøfarende. I riktig gamle dager var sjøfolk avhengig av stjernene for å kunne navigere og komme fram til bestemmelsesstedet. I dag er det blitt slik at man omtrent ikke trenger å ha kunnskap om navigasjon for å ferdes på havet. Det er nok at man kan betjene det elektroniske utstyret inkludert elektronisk kartverk.

Det moderne utstyret om bord bringer fartøyet dit det skal. Men dette betyr ikke at vi kan kutte ut bemanningen om bord. Et fartøy må selvfølgelig ha folk på broa for å følge med på at alt går riktig for seg, at utstyret virker, og også følge med i all annen trafikk.

Det jeg lærte på kystskipperskolen i 1967, har ingen praktisk betydning mer i dag. Vi trenger verken sekstant eller radarpeiling for å få en nøyaktig posisjon. Alt vi trenger, får vi fram på en skjerm, som også forteller når vi skal være framme på bestemmelsesstedet, regnet ut fra den fart som fartøyet har. Derfor har heller ikke fyrlyktene den samme betydning som tidligere, da det var enklere å følge leia når det var mørkt enn på lys dag på grunn av fyrlyktene, især hvis man ikke var kjent langsmed leia.

Det er positivt at Regjeringen følger med i utviklingen når det gjelder å gjøre norskekysten mest mulig sikker å trafikkere. Moderne navigasjonsutstyr er også blitt billigere og billigere etter hvert.

Jeg har selv vært med og navigert etter GPS og funnet fram til flytebrygga på tross av frostrøyk og 10 meters sikt, så utstyret fungerer. Hvis det blir brukt riktig, og det ikke er slik fiskeriministeren sier, at kartene er gale – for det kan nok også hende at det kan være mangler på det området – finner man fram. Allikevel skjer det ulykker, og mange av ulykkene som skjer langs kysten, skjer på grunn av menneskelig svikt, ved at f.eks. autopiloten har stått på mens rorvakta har sovnet eller vært uoppmerksom. I slike tilfeller er det ikke noe navigasjonsutstyr som kan hindre at slikt skjer. Men det er oppfunnet en «rormannsvakt», som skal holde rorvakta våken, og det er et spørsmål om denne «rormannsvakta» burde bli obligatorisk i fartøy over en viss størrelse. Jeg er ikke så sikker på om det er trådt i kraft – det har vært snakk om at det skulle bli obligatorisk. Da vil jo mesteparten av de problemene være borte.

Jeg har merket meg at det legges opp til å ta vare på de fleste fyr langs kysten, først og fremst til bruk for allmennheten. Da fyrlyktene ble etablert, ble plasseringen valgt for å dekke et behov. I dag er de fleste plasseringene rene naturperler og er derfor svært attraktive for allmennheten. Derfor er det gledelig å se at salg til private har lavest prioritet, og at det er allmennheten som skal få nyte godt av dette.

Regjeringen har lagt et godt grunnlag for forbedring av farleiene langs kysten. La meg avslutte som man gjør på sjøen – og ønske god seilas videre i dette viktige arbeidet for Kyst-Norge.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Petter Løvik (H): Høgre sitt syn på hovudproblemstillingane i denne saka er kome tydeleg fram tidlegare i debatten, så det skal eg ikkje gå så mykje inn på. Men det er ein liten, men viktig del som eg har lyst til å kome med nokre få kommentarar til, nemleg det som er sagt om eit fyrmuseum som ei nettverksløysing. Ei slik løysing skal ta vare på viktige sider av norsk samferdselshistorie og kystkultur, og det gledelege er at komiteen no slår fast

• 1. at dette skal vere eit etatsansvar

• 2. at både departement og storting sluttar seg til den nettverksløysinga som er foreslått

• 3. at Regjeringa skal orientere om den vidare framdrifta i statsbudsjettet til hausten

I tillegg har eg lyst til å føye til at denne saka hastar ein del. Vi må kome vidare med dette arbeidet før viktige delar av denne kystkulturen og dei som kjenner til denne kulturen, er borte. Eg håpar at Stortinget med dette har gitt klare nok signal til departementet til at vi får ei positiv oppfølging av denne saka i budsjettet for 2002.

Kirsti Kolle Gr ndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Christopher Stensaker (Frp): Når det gjelder utfasing av Loran C, har det bl.a. vært hevdet at Loran C ikke brukes lenger. Men det er dagens bruk og system vi snakker om. Gammel og ny Loran C i forbindelse med Eurofix og Galileo kan ikke sammenliknes. Før mottakerutstyr for det nye systemet er utviklet, kan man heller ikke forvente at utstyret og systemet tas i bruk. Derfor må man avvente utviklingen av det nye utstyret før man sier nei, dette vil vi ikke ha.

Det er derfor bekymringsfullt at Arbeiderpartiet ikke vil gå inn for å utvikle et system som vil gi større nøyaktighet og sikkerhet enn dagens GPS. Jeg vil også minne om at med den utviklingstakten som Arbeiderpartiet og statsråden legger i sine budsjetter for elektroniske sjøkart og merking av kystleiene, vil det gå lang tid før man kan stole på de navigasjonssystemene man har.

Når det gjelder bruk av avbemannede fyr, er det mange eksempler på alternativ bruk. Jeg kjenner til ni fyr som er åpne for overnatting i Midt-Norge. Det er Terningen, Buholmråsa, Grinna, Kjeungen, Asenvågøy, Vingleia, Haugjegla, Halten og Agdenes, bare for å nevne noen. Disse drives av velforeninger og private på en veldig god måte, og det sikrer samtidig nødvendig vedlikehold av disse fyrene. Da slår man jo faktisk to fluer i en smekk: Fyrene er i bruk, og staten sparer penger.

Jan Sahl (KrF): La meg først si at jeg synes det er et gledelig tegn ved denne debatten at det er rimelig stor enighet om de virkemidlene som man ønsker å sette i verk i forbindelse med den meldingen som vi nå har til behandling. Men det er litt ulik vektlegging av betydningen av å ha bemanning ved enkelte fyr, og det er en del uenighet knyttet til behandlingen av Loran C.

La meg bare kort kommentere et par uttalelser som er kommet, og så har jeg et spørsmål til statsråden. Det gjelder først representanten Sigrun Eng som karakteriserte oss – det er nå greit – som nostalgikere, men jeg synes det er litt drøyt at alle de som er opptatt av nettopp øynene som ser langs kysten, skal bli karakterisert som nostalgikere. Det er ikke bare nostalgi å ta vare på noen øyne som fortsatt ser, selv om teknologien i veldig stor grad er i ferd med å ta over.

Så til representanten Johansen som synes det var underlig at jeg la så stor vekt på det at fyrene blir oppringt. Det er mulig at representanten Johansen ikke har ringt, men ved behandlingen av denne saken har jeg som saksordfører hatt kontakt med en del av de som jobber på fyrene. De sier at det at telefonen ringer, er noe av det de jobber mest med. Særlig småbåtfolket er opptatt av hvordan været er. Kan vi tore å ta ut? Også en del ferger over vanskelige strekninger ringer fyrene og får kontrollert hvordan situasjonen er, før de drar ut.

Så til slutt et spørsmål til statsråden om det som nå har skjedd i forbindelse med Loran C. Norge er i føringen, er vi enige om, når det gjelder Loran C. Med den kyststripen som vi har, skulle det for så vidt bare mangle at vi ikke skulle være opptatt av dette. At Danmark melder seg ut, er ikke så veldig rart. Men når Norge på det siste møtet i NELS-komiteen melder seg ut, og vi står i føringen, hva slags konsekvenser har det for de andre som er med? Når meldte Tyskland og Nederland seg formelt ut? Var det på det siste møtet i NELS-komiteen? Hvilken betydning har det for produksjonen av det materiellet som skal brukes til ny Loran C, når man allerede nå melder at dette skal fases ut? Betyr ikke det i realiteten at vi har lagt det ned nå?

Statsråd Otto Gregussen: Det er selvfølgelig riktig at Norge var i føringen for utviklingen av dette systemet. Man var til og med i føringen for å få dette systemet til å kommunisere med systemet som fantes på russisk side, det såkalte Chaika-systemet.

Dessverre – eller heldigvis – har det blitt slik at nye systemer som er billigere og mer effektive, har kommet på markedet og gjort situasjonen bedre for alle brukere, har gjort seilasen tryggere for alle brukere. Så kunne man ha tenkt seg at man teknisk sett fikk til å løse en kobling mellom et nytt europeisk satellittsystem og Loran C-systemet. Men slik avgjørelse som EU skulle ta, kommer ikke. Jeg er ikke kjent med noe som indikerer at dette er noe som rent faktisk kommer til å skje. For eksempel når det gjelder GPS-systemet, har man valgt enklere, mindre sendere for å korrigere posisjonene. Man har i dag en meget tilfredsstillende nøyaktighet på det systemet som man har.

Poenget er at så lenge ingen tar en beslutning om at dette systemet skal brukes til noe annet enn bakkebasert navigasjon, vil dette ikke komme i bruk. Det vil heller ikke bli utviklet mottakerutstyr for dette så lenge det finnes andre alternativer som vil være mer presise, og som vil være billigere. Det tror jeg nok er en realitet som vi er nødt til å forholde oss til.

Jeg kan selvfølgelig ikke redegjøre for hvilke beveggrunner andre nasjoner har for å melde seg ut. Jeg forutsetter at de gjør dette på selvstendig grunnlag, og det er egentlig vanskelig å tenke seg at det er så viktig for Tyskland f.eks. å ha dette tilgjengelig for navigasjon i våre farvann, at det kunne ha en avgjørende innvirkning på det valget som vi har tatt. Men formelt sett er det riktig at dette er meddelt på det siste møtet i Loran C-organisasjonen.

Einar Johansen (A): Jeg trekker ikke opplysningene Sahl har fått fra fyrbetjentene, direkte i tvil. Været i øyeblikket er én ting å få opplysninger om, men for de som er sjøfarende, er vanligvis været framover det aller, aller viktigste, og det man er mest interessert i. Når man går på havet, er det været framover som forteller hvordan man kan forholde seg, om det er vær til å gjøre det man skal gjøre, eller ikke. Da er det Vervarslinga i Tromsø som man ringer, og som i hvert fall fiskerne veldig ofte bruker. Der får man opplysninger også om bl.a. bølgehøyde. Det er været framover som betyr noe, og den opplysningen kan i alle fall ikke fyrbetjentene gi. De forteller det de selv observerer der og da.

Oddvard Nilsen (H): I forbindelse med en opplysning i oppsummeringen fra saksordfører vil jeg gjerne få et klart svar fra statsråden.

Man kunne få et inntrykk av det som saksordfører sa, at når småbåter og ferger ringte til fyrene, fikk de et råd om de kunne kjøre eller ikke. Jeg regner med at den slags ikke forekommer. Det kan da ikke være slik at fyrbetjeningen gir råd om hvorvidt man skal legge ut eller ikke. Det kan i neste omgang ha en erstatningsmessig side ved seg. Jeg regner med at det man gjør, er å gi en beskrivelse av hvilket vær som er der, og ikke gir råd om man kan kjøre eller ikke kjøre. Jeg vil gjerne be statsråden svare bekreftende på det.

Jan Sahl (KrF): Jeg vil bare for det første oppklare det som representanten Oddvard Nilsen nå tok opp. Jeg er også veldig opptatt av at fyrbetjeningen ikke skal gi råd, men at de skal fortelle hva slags vær det er. Så får den som skal dra ut, selv bestemme om han skal dra ut eller ikke. Men det er uhyre viktig å få vite hva slags vær det er.

Så benytter jeg anledningen helt kort til å si at jeg oppfatter statsrådens svar på mitt spørsmål som nokså klart i retning av at Regjeringen har lagt ned Loran C før vi får debattere det i komiteen og i Stortinget.

Statsråd Otto Gregussen: Til min kunnskap gir ikke fyrbetjeningen råd om hvorvidt man skal kunne foreta seilas eller ikke. Man, forutsetter jeg, gir opplysninger om hvordan situasjonen er der og da. Beslutningen om hvorvidt man skal seile eller ikke, påhviler den som har ansvar for navigasjon om bord i båten.

Til representanten Sahl: Vi tar fra Regjeringens side selvfølgelig seriøst det at Stortinget ønsker å komme tilbake til denne saken, og selvfølgelig er ingen beslutninger endelige før den diskusjonen er avsluttet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.