Presidenten: Etter ønske fra Presidentskapet vil presidenten foreslå at lengste taletid for saksordførers innledningsinnlegg settes til 10 minutter. Taletiden for de øvrige talere settes til 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt adgang til replikker etter de enkelte innlegg.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl (ordfører for saken): Dette er en enstemmig innstilling fra Presidentskapet, som gjelder en rekke forskjellige endringer i forretningsordenen. Det har vært konsultasjoner med gruppelederne om endringsforslagene, og jeg vil i mitt innlegg kommentere noen av disse endringsforslagene.

Da reglene for møter i den utvidede utenrikskomite første gang ble fattet og tatt inn i forretningsordenen, la man til grunn at 22 pst. av medlemmene skulle kunne kreve at en sak ble brakt inn for Stortinget. Den gang tilsvarte dette fire representanter. Senere er komiteen blitt utvidet, slik at 22 pst. i dag tilsvarer seks representanter. Presidentskapet foreslår derfor at det minste antall komitemedlemmer som kan kreve en sak innbrakt for Stortinget, økes fra fire til seks. Det foreslås videre presisert at et krav om innbringelse av en sak fra den utvidede utenrikskomite til Stortinget må fremsettes i et komitemøte, og at det må gjelde en sak som står på dagsordenen for møtet. Komiteen skal prøve om vilkårene for innbringelse foreligger og skal tilskrive Presidentskapet om innbringelsen. Selv om det er fremsatt lovlig krav om innbringelse for Stortinget, kan komiteen beslutte å fortsette behandlingen av saken i samme møte eller i senere møte.

I Stortinget skal realitetsbehandlingen av saken innledes med en redegjørelse av et medlem av regjeringen. Debatt holdes enten umiddelbart etter redegjørelsen eller i et senere møte, etter Stortingets beslutning. Det skal fortsatt være adgang til å fremsette forslag under behandlingen i plenum, men forslag skal ikke kunne sendes til komite.

I dag bestemmer forretningsordenen at det ikke er tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er levert til Stortingets kontor, hvis ikke komiteen bestemmer noe annet. Det har vært tvil om forståelsen av denne regelen, bl.a. om en komite kan vedta å offentliggjøre sitt utkast til innstilling når komiteen skal forelegge utkastet til uttalelse for en annen komite før innstilling blir endelig avgitt. Både ordlyden i regelen og reelle hensyn tilsier etter Presidentskapets oppfatning at et utkast til innstilling ikke bør offentliggjøres. Regelen foreslås klargjort slik at det ikke er tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er endelig avgitt, og at en avgitt innstilling skal leveres til Stortingets administrasjon snarest mulig.

Grunnlovsforslag har hittil ikke blitt fremsatt muntlig i stortingsmøte. De har heller ikke blitt mangfoldiggjort og omdelt separat, bare trykt samlet i et dokument når det tredje storting i valgperioden er over – dette i motsetning til private forslag, som blir fremsatt muntlig i møte og trykt fortløpende. Presidentskapet foreslår at også grunnlovsforslag skal fremsettes muntlig i stortingsmøte, så snart som mulig etter at de er innlevert, og at de skal trykkes separat etter hvert som de blir fremsatt og referert.

Forretningsordenen har i § 29 annet ledd noen regler om komitebehandlingen av private lovforslag. Blant annet heter det at dersom komiteen finner det utvilsomt at et forslag ikke fortjener Stortingets tilslutning, bør den uten videre fremme innstilling om at forslaget ikke bifalles. Etter Presidentskapets oppfatning bør komiteene i større grad gjøre seg opp en mening om innholdet i alle typer private forslag før de tar stilling til om departementet skal bes om uttalelse. Komiteen bør ikke be departementet om uttalelse dersom komiteflertallet mener at forslaget ikke bør bifalles. Presidentskapet foreslår derfor at ordlyden i § 29 annet ledd blir endret for å klargjøre at bestemmelsen gjelder alle slags private forslag, og at de behandlingsmåtene som etter § 28 tredje ledd står åpne for nye saker, også gjelder for private lovforslag.

Skriftlig avstemning – ved sedler uten underskrift – kan i Stortinget bare brukes ved valg. I dag er det ikke bestemt i forretningsordenen i hvilke tilfeller skriftlig avstemning skal brukes ved valg. Presidentskapet foreslår tilføyd i § 44 at følgende avstemningsmåte skal brukes: når det er fremmet flere forslag til samme verv, når en tilstedeværende representant krever det, eller når forsamlingen vedtar det etter forslag fra presidenten. Dette innebærer ikke nevneverdige endringer i forhold til praksis når det gjelder andre valg enn av presidenter og visepresidenter. De årlige valgene av presidenter og visepresidenter har etter uskreven sedvane alltid foregått skriftlig, selv om det bare har vært fremmet ett forslag til vedkommende verv. Presidentskapet finner at det er grunn til å opprettholde denne praksis ved det første valget i valgperioden av presidenter og visepresidenter.

Ved de senere konstitueringene derimot kan det fremstå som unødvendig omstendelig å holde skriftlig avstemning når det ikke er fremmet forslag om motkandidat, og når det heller ikke blir forlangt skriftlig avstemning. Hertil kommer at det kan virke uverdig med det omfang av blanke stemmer og «strøstemmer» som man til tider har hatt. Derfor foreslår Presidentskapet en særregel i § 4 for valg av presidenter og visepresidenter om at det første valget i valgperioden alltid skal foretas skriftlig, men at de senere valgene i valgperioden skal følge de generelle reglene om valg som foreslås tatt inn i § 44.

Til slutt foreslår Presidentskapet at fristen for innlevering av spørsmål til ordinær spørretime blir forandret fra fredag kl. 10 til torsdag kl. 14, slik at departementene får litt bedre tid til å forberede svarene.

Med disse merknadene anbefaler jeg at innstillingen blir vedtatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.