Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige partier 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): I denne proposisjonen legges det fram forslag om å etablere en bomring rundt Namsos sentrum for å kreve inn bompenger til delvis finansiering av Namdalsprosjektet. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan.

Hovedtyngden av arbeidet som skal gjøres, ligger langs Rv 769 i Namsos sentrum, med ny bru over Namsen, tunnel forbi Vika og utbedring av Namdalsvegen. I tillegg skal det gjennomføres flere mindre miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

Jeg vil peke på at utbyggingen av tiltakene i Namdalsprosjektet er en samfunnsøkonomisk nyttig investering ut fra de positive virkningene for bl.a. trafikksikkerhet, støy og luftforurensning samt reduserte transportkostnader for næringslivet i regionen.

Prosjektet har en kostnadsramme på 305 mill. 2001-kr. Det legges opp til at bompengeinnkrevingen starter opp i 2003 med 14 års innkrevingstid.

Det er lokalpolitisk flertall for opplegget og gjennomføringen av Namdalsprosjektet. Dette følges nå opp av et bredt flertall i komiteen, som slutter seg til Regjeringens forslag til gjennomføring av dette prosjektet.

Jeg forutsetter at mindretallet i komiteen vil gjøre rede for sine standpunkt og forslag. Jeg vil derfor nøye meg med å omtale et av prosjektene som er omstridt i innstillingen, nemlig tilskuddet til bygging av Horkbrua på Fv 434. Flertallet viser helt korrekt til at dette ikke er i samsvar med de generelle retningslinjer for bruk av bompenger. Flertallet vil likevel slutte seg til Regjeringens vurderinger om at denne brua kan dekkes ved bompenger, ettersom det er lokalpolitisk flertall for dette, og tilskuddets størrelse er så pass begrenset som i dette tilfellet.

Jeg viser til at denne brua har et kostnadsoverslag på 32 mill. kr. Det er lagt opp til at det kun skal ytes et tilskudd på 8 mill. kr av bompengene til bygging dersom fylkeskommunen klarer å fullfinansiere brua. Dette tilskuddet vil derfor utgjøre en fjerdedel av totalkostnaden for brua og må kunne betraktes som begrenset, som flertallet viser til.

Til slutt vil jeg anbefale at Stortinget slutter seg til innstillingen.

Jan Sahl (KrF): I Kristelig Folkeparti har vi relativt gode erfaringer med dugnad og spleiselag, og svært mange samferdselsprosjekter hadde overhodet ikke vært realisert i dag uten kreative lokale initiativ.

I dag gjelder det bompengefinansiering av Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag. Jeg skal ikke gå i detalj om selve prosjektet, for det har saksordføreren gjort veldig godt, men det det gjelder, er altså å gjøre noe med trafikkforholdene i og rundt Namsos. Det forventes færre trafikkulykker, færre plager på grunn av trafikkstøy, lavere kjøre- og tidskostnader, et penere og mer tiltalende bymiljø og et bedre gang- og sykkelveinett. Til sammen gir dette en positiv kost-nyttefaktor for dette prosjektet.

Vi er kjent med at det har vært stor debatt knyttet til bomringen, men i Kristelig Folkeparti forholder vi oss til at det er lokalt flertall for å gå i gang med prosjektet. Vi ser også betydningen av å få bruke 8 mill. kr av bompengene til Fv 434, Horkbrua i Overhalla kommune. Denne brua over Namsen vil også avlaste trafikken gjennom Namsos.

I Kristelig Folkeparti er vi noe forundret over Høyre som har så høy profil når det gjelder samferdsel, men som vil ri formalisme i denne saken og stanse et svært viktig fylkesveiprosjekt som beviselig er viktig for totaliteten i Namdalsprosjektet.

Til slutt noen ord til Fremskrittspartiet, som har lagt seg på en standardformulering i forhold til alle lokale, kreative forslag til veifinansiering. De skal bruke sine ekstra 46 milliarder kr som de har lagt inn i Nasjonal transportplan, til å løse alle utfordringer på veisektoren i planperioden. Alle prosjekter skal kunne bygges med statlige midler, med mindre det kan finnes en gratis omkjøringsvei for dem som ikke vil være med på spleiselaget. Men så er det ett unntak: Når det gjelder Rv 4, kan man altså gå inn for bompengefinansiering med etterskuddsinnkreving. Kanskje finnes det her en omkjøringsvei, eller? Ja, jeg bare lurer på hva som er grunnen i det spesielle tilfellet.

Jeg kan forstå en prinsipiell holdning mot bompengefinansiering, men det usolidariske med en gratiskorridor har jeg svært vanskelig for å forholde meg til. I tillegg vil det bli sånn at Fremskrittspartiet, som har mye penger til samferdsel, og som har høy profil på vei, med sin prinsipielle holdning som de nå, så vidt jeg kan skjønne, skriver inn ved alle bompengeprosjekter, vil måtte bli et nei-vei-parti i svært mange saker i framtida.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Saksordføreren har, som i forrige sak, gjort aldeles utmerket rede for saken, men det gjelder for Høyre å få si noen prinsipielle ting knyttet til denne – det går litt på den foregående saken også.

Høyre har støttet de aller fleste bompengesaker i dette hus, men under gitte forutsetninger. Den ene er at det skal være lokalpolitisk enighet om det, den andre at prosjektet må være definert på den måten at man vet hva som skal gå inn i det, og den tredje at det skal være samsvar mellom betaling og bruk. Det har vært våre hovedprinsipper – og så skal bommene ned når prosjektet er nedbetalt.

Jeg har tidligere sagt fra denne talerstol at jeg ser en stadig glidning av dette i en retning som jeg ikke liker så veldig godt. Man ser nemlig stadig at sammenhengen mellom betaling og bruk blir brutt ved bompengeprosjekter. Bompengeordningen glir dermed stadig – litt etter litt – over fra å være en finansieringskilde for veiprosjekter til å bli en generell finansiering av samferdsel: en ny veiskatt.

Når det gjelder Namdalsprosjektet, er det helt åpenbart at det er en glidning på gang. Representanten Sahl syntes det var å ri formalisme. Nei, det er ikke det, for i den forrige sak som vi behandlet, og som gjaldt Oppland, signaliserte man at man også i fase 2 kan bruke akkurat det samme prinsippet. Dermed kan man kreve inn bompenger på Rv 4 for å finansiere en annen vei som bilistene ikke kjører på. Vi vil advare mot en slik utvikling. I denne sammenheng advarer faktisk departementet selv, for i proposisjonen heter det:

«Det er svært sannsynlig at bare en liten andel av de betalende har nytte av dette prosjektet.»

Man påpeker faktisk også at denne bruken av midler er i strid med de intensjonene som er lagt til grunn for bompengeavtalen i Stortinget. Det syns jeg man skal legge vekt på.

Det er ikke min oppgave å heve en advarende pekefinger, og det er ikke sikkert det blir lyttet til engang. Men det kan være en fare for – det skal en ikke se bort fra – at lokalsamfunn kan finne denne nærmest «spredningsløsningen» at man kan bruke penger til mangt og mye, som et grunnlag for å finne frem til et flertall: Man aksepterer nesten hva som helst innen bompengeprosjekt, fordi man vet at gjør man det, får alle litt, og så får man prosjektet igjennom. Men faren med et slikt syn er at bilistenes tillit til selve bompengeordningen over tid blir svekket. Det vil til sjuende og sist vi alle sammen tape på. Den dagen bilistene i Norge sier nei, vi vil ikke ha flere bompengeprosjekter, fordi vi ikke kan stole på politikerne, fordi pengene ikke går til det som var forutsetningen, ja da har vi et finansieringsproblem alle sammen.

Jeg understreker at også Høyre har vært for bompengesystemer der hvor det åpenbart har vært til fordel, og hvor prosjektene kunne realiseres tidligere, slik at vi samlet sett kunne ta ut den økonomiske gevinsten av dem. Høyre vil ta ut denne fylkesveibroen, og jeg syns ikke det er særlig unaturlig heller, for den ligger langt, langt unna selve prosjektet. Det er ingen sammenheng. Departementet sier selv at de aller fleste av dem som betaler bompenger, ikke vil kjøre over denne broen. Da har man brutt det prinsippet som Høyre mener er viktig. Derfor fremmer jeg det forslaget som Høyre har i saken, om at vi ønsker å ta ut fylkesveibroen av prosjektet. Men ellers stemmer vi for prosjektet.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Oddvard Nilsen har fremmet det forslaget han refererte til.

Per Sandberg (Frp): Denne saken føyer seg godt inn i den lange debatten vi har hatt i dag om distrikts- og regionalpolitikken, hvor vi i mange innlegg har hørt alle de andre partiene med store ord vektlegge hvor viktig det er med god infrastruktur. Særlig blir et godt utbygd veinett i distriktene nevnt i den sammenhengen – det bør prioriteres høyt. Denne innstillingen fra flertallet viser at dette bare er festtaler.

Det er med stor interesse jeg også, i tillegg til at jeg har lyttet til de forskjellige innleggene tidligere i dag, har sett på de forskjellige merknadene i innstillingen om distrikts- og regionalpolitikken. Særlig er det interessant å merke seg hvor Høyre står sammen med Fremskrittspartiet. Ja, til og med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet om merknader som peker på hvor mye som må på plass både innen investering og veivedlikehold på samferdselssektoren. Særlig pekes det på hvor viktig det er ute i distriktene. Her beviser alle de andre partiene det motsatte.

La det ikke være noen tvil: Fremskrittspartiet deler representanten Røtveis og også representanten Sahls synspunkter når det gjelder alle de positive sidene ved prosjektet i Namdalen. Forskjellen er bare at representanten Sahl sier at den eneste måten å få dette prosjektet på plass på, er gjennom bompenger. Han sier at Fremskrittspartiet har en lettvinn måte å håndtere slike prosjekt på, og vi overser kreative løsninger. Fremskrittspartiet ser ikke på bompenger som en kreativ løsning. Bompenger i Namdalen vil rett og slett bli en belastning for namdalingene.

Det er også interessant å merke seg hva Røtvei åpnet med i den forrige saken: Når vi får disse bompengeprosjektene på plass, blir det så mye enklere å få fram posten, sier han. Det blir akkurat det motsatte – det blir tyngre å få fram posten, og det blir dyrere. Men det er altså et underliggende argument for flertallet.

Så er det også interessant å merke seg at begge disse representantene peker på det lokalpolitiske flertallet, som har gått for dette prosjektet. Ja vel, men her har det sannelig vært mange brutte løfter. Vi så også av resultatet av lokalvalget i 1999 hva namdalingene syns om de brutte løftene.

Noe annet jeg vil nevne i denne sammenhengen, er prioriteringer. Jeg merker meg at det er de samme partiene som her ønsker en bomring rundt Namsos, som på et tidligere tidspunkt ville bruke nesten 1 milliard kr på å legge sju rundkjøringer gjennom Steinkjer sentrum. Her står det på 140 millioner statlige kroner for å få hele prosjektet i havn uten bompenger. Men de er altså villig til å bruke 1 milliard kr for å bygge noen rundkjøringer midt i Steinkjer sentrum og forbi barneskolen osv. – en merkelig prioritering, spør du meg! Og dette er i en periode hvor staten eser ut av penger! Dette er i en situasjon der anleggsbransjen sliter – det er 3 000 ledige anleggsarbeidere som står i kø for å få jobb! Dette er i en periode der vi snakker om å flytte arbeidsplasser ut i distriktene! Og dette er i et område der vi ser for oss stor vekst i framtiden! Det er nesten så en får mistanke om at flertallet rett og slett bevisst ønsker dårlige og dyre løsninger i distriktene for å vanskeliggjøre folks mobilitet. Det virker som om flertallet er redd for at folk skal oppdage en verden utenfor distriktene, og dermed få gjort sine egne valg.

Jeg fremmer det forslaget på vegne av Fremskrittspartiet som står i innstillingen, og avslutter med å si at jeg syns det er trist at flertallet har brukt flere timer i dag på å synliggjøre sin falskhet overfor det norske folk i distrikts- og regionalpolitikken.

Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslag han refererte til.

Inge Myrvoll (SV): Jeg er i tvil om dette prosjektet har noen stor betydning for framføringstida for posten. Jeg er også i tvil om bruken av bompenger vil føre til at det blir veldig mye dyrere å få fram posten, så jeg vet ikke om posten på en måte blir et lite sidespor i denne debatten. Det er i hvert fall slik at en rekke prosjekter i Distrikts-Norge er finansiert gjennom bompenger, og det har vært en viktig bit for å få en del prosjekter på plass.

Når det gjelder dette prosjektet, er det lokalt flertall, men det er iallfall ikke lokal enighet. Det er stor strid om prosjektet. Det ble samlet inn 7 000 underskrifter mot prosjektet, underskrifter kanskje på litt forskjellig grunnlag, noen mot bompenger, noen mot prosjektets utforming. Også ved kommunevalget gav det stort utslag. Dette er vel en av to kommuner i Norge, trur jeg, hvor SV er det største partiet – og vi liker å være største parti – uten at vi dermed fikk noen ordfører, det er nå så. Det var vel andre konstellasjoner som avgjorde det.

Det som gjør at jeg er veldig skeptisk, er ikke bare spørsmål om dugnad, det er kanskje mer spørsmål om utforming av prosjektet. Det er ikke i dag kapasitetsproblemer på vegnettet. Ifølge den lokale transportplan, som ble vedtatt for fem år sida, får man ikke det før i 2020. Med andre ord har man tid til å finne ei optimal, god løsning. En legger jo med dette opp til at all gjennomgangstrafikk på Rv 769 skal gå gjennom sentrum av Namsos. Slik jeg vurderer det, kan det være lite klokt. Det var sagt av forrige taler her at en ventet stor vekst i området, og den veksten går bl.a. på havbruk. Det betyr at også godstransporten vokser og skal gjennom sentrumsområdet. I tillegg er det konflikt omkring bruløsninga på Rv 769, Tiendeholmen. Den er omstridt både i forhold til boligområder og våtmarksområder.

Det er sagt at dette vil redusere ulykkestallene, men dette prosjektet omfatter ikke de vegstrekningene i fylket som er mest ulykkesbelastet. Jeg trur det hadde vært klokt å bruke mer tid på å finne ei løsning – for den skal man leve med i all framtid – som er bedre utformet enn den foreslåtte. Derfor sier vi nei til denne pakka, og jeg skal fremme det forslaget som står i innstillinga.

Presidenten: Inge Myrvoll har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Namdalsprosjektet har en rekke gode målsettinger som kan sammenfattes slik: færre ulykker, færre plaget av trafikkstøy, lavere kjøre- og tidskostnader bl.a. for næringslivet i regionen, et mer tiltalende bymiljø og et bedre gang- og sykkelvegnett. Tiltakene gir positive virkninger for bymiljøet i Namsos og positive ringvirkninger for næringslivet. Jeg er tilfreds med at flertallet i samferdselskomiteen også har merket seg de positive virkningene av dette prosjektet, og at det er en samfunnsøkonomisk nyttig investering.

Prosjektet har bred lokal oppslutning tross alt, og fylkeskommunen har senest ved den nylige behandlingen av handlingsprogrammet for perioden 2002-2011 bekreftet sin støtte til prosjektet. Regjeringen legger stor vekt på denne lokalpolitiske oppslutningen, og jeg registrerer at også flertallet i samferdselskomiteen gjør det samme.

Hovedtyngden av Namdalsprosjektet omfatter tiltak på Rv 769 i Namsos sentrum. Vegen har en trafikkbelastning som varierer fra 3 500 til 16 000 kjøretøy i årsdøgntrafikk. Ulykkesrisikoen er høy, og beboerne langs vegen er plaget av trafikkstøy. Det skal gjennomføres tre strekningsvise tiltak på denne riksvegen, og i tillegg legges det opp til bygging av fylkesveg 434 Horkbrua.

Prosjektet har en kostnadsramme på 297 mill. 2001-kroner, hvorav 46 pst. skal finansieres med bompenger og 54 pst. med statlige midler. I tillegg legges det opp til å yte et tilskudd på 8 mill. kr av bompengene til bygging av fylkesveg 434 Horkbrua dersom fylkeskommunen klarer å fullfinansiere brua. Total kostnadsramme for Namdalsprosjektet blir i så fall 305 mill. 2001-kroner.

Bevilgninger over statsbudsjettet er forutsatt å komme i perioden 2004-2009, mens byggeperioden er planlagt i perioden 2002-2006. Det er lagt opp til at de statlige midlene forskotteres ved låneopptak av bompengeselskapet. Selskapets maksimale lånebeløp er beregnet til 219 mill. kr, og Nord-Trøndelag fylkeskommune har fattet vedtak om garanti for lånet.

Bompengeinnkrevingen er planlagt startet opp i 2003 med 14 års innkrevingstid, og det vil bli etablert fire ubemannede bomstasjoner som danner en lukket ring rundt Namsos sentrum.

Bompengeandelen er noe lavere enn retningslinjenes hovedprinsipp om en andel på minimum 50 pst. Uten forskottering av statlige midler med bompenger ville imidlertid bompengeandelen vært over 50 pst. Med tilskudd til fylkesvegbrua vil bompengeandelen øke til nærmere 48 pst.

Jeg er glad for at samferdselskomiteens flertall slutter seg til Regjeringens betraktninger. Jeg erkjenner at jeg har vært i tvil når det gjelder spørsmål knyttet til fylkesveg 434 Horkbrua, men jeg har lagt vekt på det lokalpolitiske flertall. Jeg har også lagt vekt på at bompengeandelen blir forholdsvis lav til denne brua, og er tilfreds med at dette er betraktninger som deles av komiteens flertall.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Thore Aksel Nistad (Frp): Namdalsprosjektet føyer seg inn i rekken av alle bomringer som dukker opp som paddehatter omkring i landet. Bomringene skal ikke en eneste slippe unna – det finnes intet alternativ med gratis omkjøringsveg. Nei, her skal alle betale, enten de vil eller ikke. Osloringen, Østfoldpakken, Nord-Jæren-pakken og nå Namdalsprosjektet er eksempler på total flåing av bilistene. Det stadig økende omfanget av bompengeinnkreving og denne avgiften utgjør nå over 2 milliarder kr pr. år.

Fremskrittspartiet er meget betenkt over denne akselererende utviklingen i forhold til å bygge veg med bompenger, og at bompenger fra bilister brukes til andre formål enn riksveginvesteringer, synes vi er ekstra ille.

Vi er helt imot at områder lukkes totalt med bomring, og at det ikke finnes et eneste alternativ med gratis omkjøringsveg. Videre er vi betenkt over de store beløpene som i dag går med til bygging og drift av bomstasjoner, noe som medfører store tilleggsutgifter for bilistene. På grunn av en stadig økende utvikling i å bygge veier med bompenger er vi betenkt over å starte opp nye prosjekter basert på bompengeinnkreving.

Så litt tilbake til representanten Sahl, som snakket om «det usolidariske med en gratiskorridor.» Det har jeg notert at han sa. Og det er jo da helt klart at representanten Sahl ikke har forstått noe av våre prinsipper. For hvem er egentlig usolidarisk? Det er Kristelig Folkeparti, det. For det første tar de 38 milliarder kr fra bilistene, og i tillegg popper de opp bomstasjoner over hele landet og tar over 2 milliarder kr til. Jeg skal ikke si at det er umoralsk, men det må vel være usolidarisk med bilistene som betaler så mye.

Jan Sahl (KrF): Bare en kort kommentar til de to innleggene fra Fremskrittspartiets representanter. For det første blir det ikke vedtatt noe bompengeprosjekt i denne salen med mindre det kommer etter et lokalt initiativ. Så Kristelig Folkeparti på Stortinget «popper ikke opp bompengeprosjekt». Men vi er åpne for lokale initiativ i forhold til å få fram veiprosjekt hurtigere enn man kan få til ved hjelp av de årlige statlige investeringene. Og i dette tilfellet er det et ønsket prosjekt. Det er et lokalt initiativ og et lokalt flertall som ligger bak, selv om det har vært en debatt. Så i dette tilfellet kan ikke jeg se noe annet enn at det er Fremskrittspartiet som overstyrer lokale initiativ som er kommet her til huset.

Per Sandberg (Frp): Det er kanskje beklagelig at man trekker ut debatten, for det begynner å bli sent, men jeg syns faktisk ikke representanten Sahl fra Kristelig Folkeparti kan slippe unna med det han sier i sitt siste innlegg. For det er jo helt feil. Og det er det som er det grunnleggende problemet.

Vi må bruke bompenger for å få prosjektet hurtigere på plass, sier representanten Sahl. Men det er jo helt feil. Hvis Kristelig Folkeparti ville skapt et flertall for å bevilge 140 mill. statlige kroner til det prosjektet vi her snakker om, hadde prosjektet vært på plass hurtigere. Anleggsbransjen står og venter på å komme i gang. Det er bare snakk om å få midler.

Og så til det representanten Sahl også sier, at Kristelig Folkeparti på Stortinget ikke sørger for at det dukker opp bompengeprosjekter rundt omkring i landet. Ja, da vil jeg gjerne spørre representanten Sahl om følgende: Hva har da Kristelig Folkeparti i Namsos gjort, hva har Kristelig Folkeparti gjort i fylkestinget i Nord-Trøndelag? Jo, de har gitt råd til Kristelig Folkepartis gruppe på Stortinget om å føre fram et bompengeprosjekt.

Og til slutt: Jeg trodde kanskje det var litt moral i Kristelig Folkeparti, men de bruker bompenger på en måte som ligner et moderne landeveisrøveri overfor bilistene. De har brukt flere innlegg i dag på å legge vekt på hvor viktig det er å få på plass veier i distriktene osv., og så viser de akkurat det motsatte nå. Jeg tør – på et område hvor min kollega, representanten Nistad, ikke tør – å kalle dette umoralsk. For det kan være interessant å gå gjennom hele debatten i dag, som har handlet om distrikts- og regionalpolitikk, og registrere hva Kristelig Folkeparti har sagt, for det de gjør i denne ene saken, bryter ned alt de har sagt tidligere i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.