Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for saken): For nesten nøyaktig et år siden behandlet vi et privat forslag om å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å se på alle forhold i forbindelse med behandlingen av de tidligere pionerdykkerne i Nordsjøen. Det var den gang en enstemmig sosialkomite som anbefalte dette. Våre konklusjoner bygde på resultatene fra Kromberg-utvalget om helse og sikkerhet i dykkervirksomheten, og Habberstad-utvalget som skulle følge opp og koordinere anbefalingene fra Kromberg-utvalget.

Komiteen var fornøyd med at personer med mulige dykkersykdommer ble henvist til Haukeland sykehus av trygdekontorene. Dette sykehuset har sammen med Norsk Undervannsteknologisk Senter – NUTEC – drevet langtidsstudier av dykkere, og funnet sammenhenger mellom dykking og skader på sentralnervesystemet. Dykkerne får nå den beste fagkompetanse vi har på dette feltet.

Det var også tilfredshet med at nye retningslinjer for helseundersøkelser av dykkere var sendt ut, og ikke minst var det positivt at pionerdykkerne fikk en særskilt kompensasjon på inntil 200 000 kr som et engangsbeløp. Det ble sett på som en erkjennelse av at samfunnet har et moralsk ansvar i forhold til denne yrkesgruppen.

At en samlet komite likevel ønsket en granskingskommisjon, skyldes nok møtet med pionerdykkerne. Det gjorde et sterkt inntrykk på oss alle. Det var tidligere topptrente menn som var håndplukket til å gjennomføre avanserte dypdykk. Under ekstreme forhold utførte de banebrytende og krevende arbeid i til dels livsfarlige situasjoner.

Da oljeeventyret startet for Norge, hadde vi ikke teknologi som kunne gjøre dette arbeidet ubemannet, og nordsjødykkerne var nøkkelpersonell for å få opp oljen. Men den velstanden har kostet mange dykkere deres helse. Store senskader og selvmord er rapportert.

Pionerdykkerne har en unik kompetanse og erfaring som en granskingskommisjon kan ha nytte av.

En enstemmig komite bad Regjeringen vurdere å gi en representant fra Nordsjødykker Alliansen observatørstatus. Hva har skjedd? Det tok nesten ni måneder før selve kommisjonen ble oppnevnt, og Nordsjødykker Alliansen fikk ingen observatørplass.

Representantene John I. Alvheim og Harald Nesvik har i dagens Dokument nr. 8-forslag på nytt bedt om at en slik observatørstatus gis til pionerdykkerne. I tillegg fremmer de forslag om å utvide kommisjonen med et nytt medlem som skal inneha dykkerfaglig kompetanse. Flertallet, alle partiene unntatt Arbeiderpartiet, anbefaler dette.

For flertallet er det viktig at et medlem har dykkerfaglig kompetanse, slik at en får reist problemstillinger og stilt de rette spørsmålene. Flertallet synes det er viktig at dykkerne, som har kunnskap både om dagens og pionertidens situasjon, får fast observatørstatus. De kan være til stor hjelp for kommisjonen med alle de fakta de sitter inne med, og har samlet inn.

Forslagsstillerne ber også om at granskingsperioden utvides fram til 1990. Det pekes på at Nordsjødykker Alliansen har økonomiske problemer, og det anbefales at de får prosjektstøtte.

En samlet komite støtter disse forslagene. Beredskap, regulering, dykkerprosedyrer og tilsyn med dykkervirksomheten er gradvis blitt forbedret. Men nye forskrifter kom først i 1991, og først i 1995 ble arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for arbeidsdykkerne i Nordsjøen.

Som saksordfører, både i fjor og i år, er mitt ønske at vi nå får alle fakta på bordet, og at pionerdykkerne får den anerkjennelse de fortjener.

Bendiks H. Arnesen (A): Ingen er vel i tvil om at de som jobbet i Nordsjøen i den såkalte pionertiden, gjorde en fantastisk jobb for landet og for det som er blitt et oljeeventyr for Norge. Spesielt gjorde dykkerne en formidabel innsats, og mange av disse aktive folkene har fått helsemessige problemer av det i ettertid.

Dette har både Stortinget og Regjeringen grundig drøftet før, og det var et samlet storting som gikk inn for å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å vurdere alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden.

Fra Arbeiderpartiets side er vi tilfreds med at kommisjonen er oppnevnt, og at den er sammensatt av dyktige folk som innehar juridisk, medisinsk og teknisk kompetanse. Dette er fagfolk med bred erfaring innenfor sine felt. Jeg vil også poengtere at det i kommisjonen er en god dykkerfaglig kompetanse.

Det er riktig som saksordføreren sier, at en samlet komite i Innst. S. nr. 243 for 1999 – 2000 bad Regjeringen vurdere å gi Nordsjødykker Alliansen en observatørstatus i kommisjonen. Fra Arbeiderpartiets side er vi imidlertid innforstått med at Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som ikke er partssammensatt, og at dette er grunnen til at Nørdsjødykker Alliansen ikke er med i kommisjonen. Jeg ser det som naturlig at dersom Stortinget vedtar at Nordsjødykker Alliansen skal inn i kommisjonen, vil også andre parter i saken påberope seg den samme rett. Jeg vil anta at et slikt krav vil komme.

Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er en god løsning at kommisjonen har opprettet et kontaktforum bestående av arbeidslivets parter. Dette innebærer at Nordsjødykker Alliansen og andre berørte parter kan få en god dialog med kommisjonen. Det legges også opp til at et representativt utvalg av dykkerne skal intervjues. Det er selvsagt viktig at Nordsjødykker Alliansen gjennom granskingskommisjonens kontaktforum får gi en fyldig informasjon om sine erfaringer og sine kunnskaper. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at Regjeringen her har sikret et opplegg som gjør at alle berørte parter vil bli hørt i forbindelse med kommisjonens arbeid.

Arbeiderpartiet er opptatt av at resultatet av kommisjonens arbeid skal bli best mulig, og at alle forhold skal bli belyst. Derfor mener vi at kommisjonens mandat må bli endret, slik at alle forhold vedrørende pionerdykkingen i Nordsjøen fram til 1990 må bli vurdert. Arbeiderpartiet mener at det også må vurderes å gi Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte for sitt arbeid.

Arbeiderpartiet går med bakgrunn i det jeg her har sagt, mot forslag I, for forslag II, mot forslag III og for forslag IV.

Harald T. Nesvik (Frp): Innledningsvis vil jeg få lov å takke saksordfører Woie Duesund for en utmerket jobb i denne saken.

Dette er en meget viktig sak. Den er viktig fordi vi gjennom de vedtak som fattes i dag, viser at vi er villig til å ta en gruppe innsatspersoner i norsk oljeutvinnings historie på alvor.

Jeg trodde ikke vi skulle komme i en situasjon der Stortinget måtte gripe inn i en regjeringsoppnevnt granskingskommisjon i denne saken, etter den debatt vi hadde her i denne sal da granskingskommisjonen ble bestemt opprettet etter forslag fra Fremskrittspartiet. Det er nesten slik at en blir matt av å tenke på at en slik kommisjon trengs for å avdekke hva som virkelig skjedde når det gjelder pionerdykkingen i Nordsjøen.

Stortinget har gitt uttrykk for at en skal ta for seg alle forhold – jeg gjentar alle forhold – knyttet til denne virksomheten. Da dreier det seg ikke bare om de rent juridiske forholdene.

Hva var det som gjorde at det gikk så galt med så mange dykkere – både når det gjelder antallet omkomne under selve dykkingen, og alle dem som sliter med store senskader? Hvorfor har ikke noen tatt ansvar? Hvorfor blir denne gruppen personer nærmest behandlet like dårlig som man har behandlet krigsseilerne i dette landet? Hvorfor er det tidligere ingen som har villet ta disse personenes problemer på alvor? Kan det være at man er så redd for hva som kan dukke opp dersom man foretar en skikkelig gransking?

Jeg stiller bare spørsmålene. Pr. i dag er det ingen som har disse svarene, og det er jo nettopp derfor Fremskrittspartiet og undertegnede har tatt disse initiativene når det gjelder å få svarene på bordet.

Når Regjeringen etter lang tid endelig iverksatte Stortingets vedtak om en granskingskommisjon som skulle se på alle forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjøen, endte man opp med en kommisjon som etter undertegnedes mening og etter dykkernes mening ikke hadde tilstrekkelig dykkerfaglig kompetanse. Dette er viktig dersom en kommisjon skal kunne klare å stille de rette spørsmålene samt ha den rette kompetanse for å kunne vurdere innhentede opplysninger. Jeg er derfor glad for at dette nå får flertall i dag.

En av de tingene som skuffet meg mest med Regjeringens sammensetning av kommisjonen, var at man valgte ikke å gi Nordsjødykker Alliansen en observatørstatus i kommisjonen. Dette var med respekt å melde nok et slag i ansiktet for disse personene som har gitt så mye for oljenasjonen Norge. Det er derfor gledelig at det bare er Arbeiderpartiet som i dag ikke støtter at denne alliansen nå blir gitt en slik observatørstatus.

Jeg er også glad for at Fremskrittspartiet får flertall for å be Regjeringen om å vurdere å tilføre Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte, slik at den kan fortsette sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen. Dette er viktig fordi de som er med i denne alliansen, sitter inne med en mengde informasjon og kompetanse. Til nå har de brukt alt av sine personlige midler for å kunne gjøre et arbeid på vegne av sine kolleger. De gjør også en ubetalelig innsats for de av dykkerne som sliter med store psykiske problemer og ofte selvmordstanker.

Statsråd Kosmo har tidligere i forbindelse med et spørretimespørsmål fra undertegnede uttalt seg positivt når det gjelder å vurdere en slik prosjektstøtte. Dette medførte at alliansen sendte en slik søknad. Denne søknaden fikk man meget raskt svar på – og da med et avslag. Jeg håper statsråden nå ser med andre og mer positive øyne på dette forslaget fra Stortinget.

Jeg er meget glad for at alle fire forslag som John I. Alvheim og undertegnede har fremmet i dag, blir vedtatt. Dette dreier seg ikke bare om en kommisjon, det dreier seg også om at en tar en gruppe mennesker på alvor. Det dreier seg om å våge, og det dreier seg ikke minst om anstendighet overfor en gruppe personer som har gitt sine liv og sin helse for oljenasjonen Norge.

Vi skylder disse personene stor takk, og jeg håper at disse forslagene fra Fremskrittspartiet kan være et lite bidrag på veien for å gi dykkerne den anerkjennelse de har krav på.

Statsråd Jørgen Kosmo: La meg starte med å si at alle antydninger om at jeg ikke tar disse dykkernes tidligere og nåværende helseproblemer på alvor, vil jeg sterkt ta avstand fra.

Jeg startet jobben med å få nedsatt en granskingskommisjon ganske umiddelbart etter at regjeringen Stoltenberg kom til makten. Jeg skal innrømme én ting: Vi slet faktisk – i et land med et så pass lite miljø innenfor dykking, både med hensyn til teknisk og medisinsk kompetanse – for å få satt sammen en kommisjon som skulle ha en slik innretning at den oppfylte Stortingets krav om uavhengighet. Jeg gjør oppmerksom på at det er Stortinget selv som har stilt kravet om at denne kommisjonen skal være uavhengig, dvs. uavhengig i forhold til alle miljøer som har vært involvert i dykking i Nordsjøen. Det er ikke gjort noe unntak når det gjelder kravet om uavhengighet for dykkerne – dette kravet om uavhengighet gjelder både for dykkere, for arbeidsgivere, for oppdragsgivere i Nordsjøen og for staten, selvsagt. Det har derfor vært mitt utgangspunkt å greie å sette sammen en kommisjon som skulle ha en slik grad av uavhengighet. Det mener jeg vi faktisk har lyktes med. Jeg mener også at denne kommisjonen har den nødvendige dykkerfaglige kompetanse. Å påstå at denne kommisjonen ikke har det, og at de menneskene som er oppnevnt her, ikke har den nødvendige kompetanse, må jeg si er en ganske heftig påstand. Selvsagt vil det være slik at kommisjonen i løpet av sitt arbeid også vil være nødt til å innhente ekstra kompetanse i forhold til en rekke problemstillinger som de skal vurdere, både fra det dykkerfaglige miljøet i Norge og ikke minst internasjonalt, for at man skal kunne danne seg et fullstendig bilde. Men jeg går faktisk ut fra at når Stortinget forutsetter at vi skal styrke kommisjonen ytterligere med dykkerfaglig ekspertise, er det Stortingets ambisjon at denne kommisjonen fremdeles skal være uavhengig, og at det er den retningslinjen jeg har å holde meg til når jeg nå skal utvide kommisjonen. For det er ingen av de organisasjonene som er engasjert i dykkermiljøet i Norge i dag, som kan betraktes som uavhengige i forhold til det som skjedde i tidligere tider. Denne kompetansen må jeg sannsynligvis hente internasjonalt, med de kostnader det selvsagt har. Men det går jeg ut fra at Stortinget er villig til å følge opp i forbindelse med budsjettet for 2002.

Når det gjelder forslaget om å utvide granskingstiden til 1990, har jeg selvfølgelig ingen som helst innvendinger mot dette. Det skal jeg selvsagt med den største glede følge opp.

Så registrerer jeg at sosialkomiteen ber oss nok en gang vurdere prosjektstøtten, og det skal vi selvsagt gjøre. Den søknaden vi imidlertid fikk, hadde et så svært omfang og hadde et i og for seg så stort krav at det var umulig for meg, slik som situasjonen var, å innfri den. Jeg må da selvsagt gå i dialog med Nordsjødykker Alliansen og se om det er mulig å få til et annet prosjekt som gjør at vi kan være i stand til å følge opp med en prosjektstøtte.

Vi hadde fra Regjeringens side ment at forholdet mellom det å være observatør og å stille sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for kommisjonen, skulle kunne ivaretas gjennom det kontaktforumet som skulle etableres. Jeg håper inderlig at Stortinget med å si at Nordsjødykker Alliansen skal ha en observatørstatus, ikke mener at Stortinget nå skal fjerne og ta ut alle andre dykkermiljøer og andre organisasjoner som har ansatte og har hatt ansatte som har utført denne viktige pionerinnsatsen. For det er ikke slik at det er bare denne alliansen som har medlemmer som har gjort en fantastisk innsats i tidligere tider. Dette må i og for seg bety, når Stortinget utrykker seg slik som det gjør, at det kontaktforumet som vi oppretter, som inneholder ganske mange flere som bærer med seg stor kompetanse, lang erfaring og mange tunge erfaringer fra tidligere tider, også gis observatørstatus, slik at alle hensyn skal bli tatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Til statsråden vil jeg si: Selvfølgelig skal alle som har kompetanse, hentes inn til kommisjonen.

Som saksordfører for begge Dokument nr. 8-forslagene om pionerdykkerne må jeg si jeg har stilt flere spørsmål enn jeg har funnet svar. Hvorfor skulle det ta 20 år fra arbeidsmiljøloven ble iverksatt i 1977, til den først i 1995 inkluderte arbeidsdykkerne i Nordsjøen? Og hvordan var kontrollen med dykkersystemene? Hvilken utdannelse hadde dykkerne? Hvorfor lyttet ikke myndighetene tidligere til det dykkermedisinske miljøet? Kunne liv vært spart?

Det er vanskelig å forstå at en på norsk sokkel på 1970-tallet opererte med 32 døgns metningsdykk med 32 etterfølgende dager på land, mens US Navy opererte med 24 døgns metningsdykk og 180 dager på land. Hvorfor så store forskjeller? Det er mulig det fins gode forklaringer både på disse og mange andre spørsmål. Jeg tror at en uavhengig granskingskommisjon kan gi svar.

I et brev til komiteen datert 16. mai i fjor skrev sosialministeren:

«Det synes å være noe tvilsomt om en eventuell granskningskommisjon vil kunne frembringe noen ny kunnskap vedrørende pionertiden for dykkerne.»

Er det fordi statsråden i likhet med sosialministeren tror det vil fremkomme lite nytt, at en ikke har forhastet seg med å utnevne kommisjonen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må bare vise til den korte tiden som gikk fra jeg overtok ansvaret for sikkerheten i Nordsjøen til denne granskingskommisjonen var oppnevnt. Det mener jeg bør være svaret på hvor høy prioritet jeg gir arbeidet for at alle de spørsmålene som saksordføreren stilte innledningsvis, skal kunne få svar i framtiden. De kan bare gis gjennom en slik granskingskommisjon. Jeg har ikke på noe tidspunkt i den tiden jeg har arbeidet med disse spørsmålene, overhodet vært i tvil om at uansett hvilken form en slik granskingskommisjon fikk, måtte det nedsettes en kommisjon som gav svar på alle disse spørsmål – svar av hensyn til dem som har gjort denne pionerinnsatsen, men også av hensyn til framtiden. Det er viktig å få analysert disse erfaringene på en slik måte at det skal være med på å sette terskler for hvilke lover og regler som eventuelt myndighetene skal iverksette for lignende type virksomhet i framtiden. Dypdykking i særdeleshet tror jeg ikke er noe som har vært, det er noe som det kommer til å bli betydelig større virksomhet med i framtiden. Derfor er det nødvendig å skaffe informasjon, og jeg håper at granskingskommisjonen skal bidra til å gi oss et grunnlag for en bedre beslutningsmyndighet på dette i framtiden.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er riktig som statsråden sier, at det gikk ganske kort tid etter at han fikk saken, til kommisjonen ble oppnevnt, men det var fordi Regjeringen flyttet avdelingen fra ett departement og over til et annet. Når det gjelder Regjeringen generelt sett, har det tatt lang tid – det må en bare erkjenne. Men det er riktig at avdelingen ble flyttet over til et annet departement, og kommisjonen ble oppnevnt.

Jeg vil vise til en pressemelding som gikk ut fra Kommunal- og regionaldepartementet den 2. mars 2001, der det står:

«Regjeringen opprettet 2. mars 2001 en uavhengig granskingskommisjon som skal gjennomføre en granskning av alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden».

Så vil jeg videre vise til et brev som granskingskommisjonen har sendt til Nordsjødykker Alliansen, der jeg vil sitere følgende:

«Etter mandatet skal kommisjonen vurdere om det foreligger et rettslig ansvar. Hvorvidt det kan sies å foreligge et politisk ansvar eller lignende faller utenfor og ligger på et annet plan.»

Jeg vil spørre statsråden: Hva er det man legger i begrepet «en granskning av alle forhold i tilknytning til dykkingen»? Jeg håper at statsråden kan bekrefte at det ikke bare er det rent rettslige som skal vurderes her, men at man akter å følge opp Stortingets vedtak om at «alle forhold» knyttet til pionertiden skal granskes.

Statsråd Jørgen Kosmo: Hvilke politiske konsekvenser en omfattende gransking skal ha, er opp til politikerne å bestemme. Selvsagt er det ikke meningen at granskingskommisjonen skal ha noen begrensninger i måten den velger å angripe spørsmål på i forhold til mandatet – det skal være «alle forhold». Om dette i sin tur i ettertid skal føre til at noe av det som granskingsrapporten kommer til utover det rent rettslige, også skal ha politiske konsekvenser, får de politikerne som skal behandle granskingskommisjonens rapport, ta stilling til. Det er i utgangspunktet vanskelig å si noe bestemt om. Men når det står at man skal granske «alle forhold», skal man selvsagt også granske om det er noen unnlatelsessynder fra statlig side som har gjort at vi har fått en situasjon der enkelte er blitt frarøvet sin helse.

Siv Jensen (Frp): Jo mer man ser på denne saken, jo flere mørke sider finner man, jo lettere er det å se at mye har vært feid under teppet gjennom svært mange år, og jo lettere er det å se at dette er en mangeårig kamp fra et miljø som ikke nødvendigvis er like ressurssterkt lenger som det var en gang i tiden. Men dette er altså en kamp som krever betydelige ressurser fra dem som har ført den, som har slåss i mange år for å bli hørt i det politiske miljøet, for å bli tatt på alvor av det politiske miljøet og ikke minst få vurdert situasjonen. Det viktigste man gjør som politiker når man tar innover seg denne type ting, er å erkjenne at feil har blitt gjort. Det verste man kan gjøre, er å forsøke å bortforklare, dekke egen rygg, gå inn i politisk polemikk og skape ytterligere problemer av en så alvorlig sak. Jeg håper at statsråden, når kommisjonen går gjennom alle sidene ved dette, tar ansvar, legger vekt på å gjøre de nødvendige innrømmelser og ikke minst rette opp det som har vært gjort. For det er helt åpenbart at vi kan gjøre feil, men da bør det også være like åpenbart at man retter opp i feilene i stedet for å bortforklare dem. Jeg håper at det blir utfallet av kommisjonens arbeid og de etterfølgende vedtak som politiske miljøer skal fatte, slik at man ikke opplever mer menneskelig lidelse og tragedie i denne saken enn nødvendig. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at man går inn i dette arbeidet med et svært åpent sinn og ikke minst en ukuelig vilje til å gjøre opp for eventuelle feil som har vært begått.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er litt usikker på hva representanten Siv Jensen egentlig spør om. Selvsagt er det slik at granskingskommisjonen skal få alle de opplysninger som måtte være tilgjengelig. Det skal ikke være noen som gjør noe forsøk på enten av byråkratiske eller politiske grunner å holde unna opplysninger for granskingskommisjonens arbeid, men svarene vet vi jo ikke før granskingskommisjonen er ferdig. Og jeg vet ikke hva som har skjedd tidligere. Vel har jeg vært aktiv i det politiske liv i ganske mange år, men jeg personlig har ikke noe forhold til disse sakene tidligere enn akkurat å sørge for å få oppnevnt denne granskingskommisjonen. Så jeg kan faktisk ikke se hva som skulle være grunnen til at spørsmålet ble stilt, foruten at man ønsker en forsikring om at alle opplysninger skal bli gjort tilgjengelig for kommisjonen. Da må jeg si selvsagt – ellers ville vi jo ikke hatt noen kommisjon.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er betryggende å høre at statsråden sier at all informasjon vil bli gitt. Da får vi vel også håpe at det aldri blir noen diskusjon, dersom spørsmålet kommer, om Arbeiderpartiet skal åpne sine arkiver eller ikke også i denne saken. Det forventer jeg da vil skje, men det blir jo en sak som granskingskommisjonen eventuelt må ta.

Tidligere i år hadde jeg et spørsmål i spørretimen som gikk på en prosjektstøtte til nordsjødykkerne, ut fra den enorme kompetanse, opplysninger, som de sitter inne med, samtidig som de har brukt opp alle sine personlige midler, og flere faktisk er gått personlig konkurs. Spørsmålet mitt til statsråden i denne sammenheng, etter å ha hørt innlegget til statsråden, der han også denne gangen sier at han vil se positivt på denne henvendelsen, er: Vil statsråden ta et initiativ overfor Nordsjødykker Alliansen slik at man kan gå inn i en dialog med tanke på å prøve å få gitt en prosjektstøtte til den, slik at man kan få tilgang til den enorme kompetanse og informasjon som disse sitter inne med? Her er et enormt materiale som man kan få tilgang til, dersom man bare sørger for at midlene ligger der. Så vil statsråden ta et slikt initiativ, og et raskt initiativ, overfor Nordsjødykker Alliansen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Meg bekjent har ikke Arbeiderpartiet hatt ansatt noen dykkere som har jobbet i Nordsjøen. Men Arbeiderpartiet har jo i visse perioder vært med og hatt regjeringsansvar, og også ansvar i Stortinget. Det er et forhold som i og for seg ikke knytter seg til Arbeiderpartiets arkiv, men som knytter seg til de dokumenter som måtte befinne seg på ulike nivåer i regjeringshierarkiet. Der skal vi selvsagt sørge for at de opplysningene som er tilgjengelige, vil bli gitt, men jeg tror jeg må gjøre Stortinget oppmerksom på at den mest utfordrende oppgaven i det å skaffe informasjon her ligger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og de som er operatører. Og det kommer til å bli et ganske vanskelig felt for denne granskingskommisjonen, for det vil sannsynligvis ikke være så lett å kunne dukke inn i private virksomheters arkiver for å skaffe fram nødvendig dokumentasjon. Det blir utfordringen, og det blir kanskje en utfordring som er større enn den utfordringen som vi står overfor i forhold til regjeringsdokumentasjon.

Så skal jeg selvsagt ta kontakt med Alliansen og se om det er mulig å utvikle et prosjekt, både i faglig størrelse og i økonomisk størrelse, som det er mulig å kunne gi prosjektstøtte til, men da må det være et prosjekt som er av en annen dimensjon enn det man opprinnelig søkte om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Øyvind Vaksdal (Frp): Da oljeeventyret startet i Norge, var pionerdykkernes heltemodige innsats helt avgjørende for landets utvikling som oljenasjon. Datidens teknologi var en helt annen enn i dag, og det var derfor nødvendig med dykk som ofte medførte fare, risiko og store belastninger for dem som skulle utføre dykkene. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli åpnet Ekofiskfeltet, uttalte han:

«Uten deres heltemodige pioner-innsats ville ikke Norges økonomiske vekst ha vært mulig. Det skal aldri glemmes.»

Historien har dessverre vist at de likevel ble glemt, i alle fall fram til nå. De enorme psykiske og fysiske belastningene dykkerne ble utsatt for, har i ettertiden medført store problemer, og mange av pionerdykkerne er i dag enten arbeidsuføre eller døde. Økonomisk ruin, personlige konkurser og selvmord er dessverre blitt mer regelen enn unntaket for mange av dykkerne.

Jeg var imidlertid tilfreds da Stortinget for et år siden enstemmig vedtok Fremskrittspartiets forslag om å nedsette en granskingskommisjon for å klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkervirksomheten har påført pionerdykkerne. Det tok imidlertid ti måneder fra vedtaket ble gjort, til en granskingskommisjon ble oppnevnt, og da kommisjonen endelig ble oppnevnt, hadde den ingen medlemmer med dykkerfaglig kompetanse. I tillegg til dette hadde en totalt oversett en enstemmig komitemerknad om å vurdere å gi Nordsjødykker Alliansen en observatørstatus i kommisjonen.

Jeg syns det er utrolig at en kan nedsette en kommisjon uten faglig kompetanse og uten engang å gi dykkerne observatørstatus i kommisjonen. Det er jo nettopp dykkerne som har følt problemene på kroppen, og det er jo de fremfor noen som nå må få komme til orde.

Vi kan ikke hjelpe de av dykkerne som i desperasjon og fortvilelse har tatt sitt liv. Vi kan heller ikke gi helsen tilbake til dem som er ødelagt for livet. Vi kan imidlertid gi disse hedersmenn den honnør og den støtte de så absolutt fortjener. Jeg håper derfor at vi i dag får satt en sluttstrek for denne saken på en for oljenasjonen Norge verdig måte.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg må si at noe av det statsråden sa i sted, forbauset meg. Selvsagt er det riktig at dette også dreier seg om forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og at det kanskje er vanskelig for ham å gå inn i det når det gjelder de tidligere tider. Men det gjelder jo også statens part som lovgivningsmakt og Regjeringen, som håndhever lovene. Så vidt jeg forstår, gjelder det bl.a. arbeidsmiljøloven, som man i tidligere tider var unntatt fra frem til 1995. Det gjelder en del regler for dykking, som var snillere overfor operatørselskapene i Norge enn i bl.a. USA. Det er altså først og fremst myndighetsutøvelsen som må undersøkes. Og der burde det på et tidligere tidspunkt vært et langt sterkere driv både fra denne og tidligere regjeringer når det gjelder å ta det som har skjedd med mange av pionerdykkerne, langt mer alvorlig enn det som er gjort.

Jeg synes også at nordsjødykkerne, i tillegg til at de vil ha og fortjener anerkjennelse fra staten og det norske folk, i hvert fall fortjener at vi sørger for at de som virkelig er blitt skadet og har fått senvirkninger, slipper de økonomiske bekymringer som mange av dem har og har hatt.

Vi er en styrtrik nasjon, og så må de – og deres familier – som har en god del av æren for at vi i år har et overskudd på 200 milliarder kr, et oljefond på over 400 milliarder kr og en glimrende økonomi, ha dårlig økonomi. Det er ingen grunn til at vi ikke for lengst skulle ha fått skikkelige erstatningsordninger, kompensasjonsordninger – man kan kalle det hva man vil. Vi burde i hvert fall ha sørget for at de som gjorde en kjempeinnsats i sine yngre dager og nå lider, og deres familier, ble tatt vare på på en skikkelig måte. Det er et politisk ansvar for hele Stortinget og diverse regjeringer, men nå kan vi i hvert fall gjøre noe med det, når vi har en god økonomi. Da synes jeg det er leit at statsråden er litt tilbakeholden og forsiktig og alltid skal vurdere konsekvenser og undersøke og undersøke. Man kunne raskt ha gjort noe med dette, både denne og tidligere regjeringer, og derfor er det trist at dagens statsråd er litt tilbakeholden. Selvsagt kunne andre regjeringer ha gjort noe på et tidligere tidspunkt, men vi kan vel ikke fortsette bare å undersøke. Det går an for statsråder å ta selvstendige initiativ til i hvert fall å komme med noen økonomiske ordninger som gjør livet lettere for dem som fremdeles lever, deres familier og familiene til dem som har falt bort, istedenfor den passive holdningen som jeg føler at statsråden på dette området utviser.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg skal ikke forlenge debatten ytterligere. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det jeg reagerte på, var at det ble skapt en slags mistenkeliggjøring av Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets både tidligere og nåværende historie når det gjelder å medvirke til at sannheten kommer fram. Dette har ingen ting med Arbeiderpartiets arkiver å gjøre. Dette har å gjøre med hvordan myndigheter, uavhengig av regjeringer, har utøvd sin tjeneste. Selvsagt skal de statlige opplysninger som finnes på dette området, gjøres tilgjengelig for granskingskommisjonen. Det var mitt poeng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.