Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid begrenset til 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede. I sosialkomiteen er det full enighet om både merknader og innstilling.

En samlet komite er opptatt av at det kan skapes arenaer der representanter for funksjonshemmedes organisasjoner kan komme i dialog med lokale myndigheter om utformingen av alle områder i lokalsamfunnet – dette fordi det ikke er mulig for politikere, saksbehandlere eller andre aktører å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter, og hvordan disse hindringene best kan fjernes. Funksjonshemmede sitter inne med stor erfaring og kunnskap som er viktig å ha med i planer og utredninger som er grunnlaget for de politiske beslutningene.

Etter det komiteen kjenner til, er det opprettet kommunale råd for funksjonshemmede i ca. halvparten av kommunene i landet. Tilbakemeldingen er at der disse har fungert etter intensjonene, har de vært et meget nyttig redskap. Komiteen mener at kommunale råd for funksjonshemmede gir mulighet til å formidle brukerkunnskap videre på en konstruktiv måte, og at dette i seg selv kan bidra til oppbygging av relevante tjenester i kommunene og kvalitetssikring av tjenester som kommunene står ansvarlig for. Komiteen ser på dette som et viktig element i arbeidet med moderniseringen av offentlig sektor.

Komiteen er altså positiv til kommunale råd for funksjonshemmede, men vil ikke foregripe det arbeidet som nå pågår i det såkalte rettighetsutvalget. Som kjent, har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg – Strategiutvalget for rettigheter, full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Dette utvalget har fått i mandat bl.a. å vurdere om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig. Dette utvalget skal legge fram sin innstilling 1. juli 2001 – altså om knappe tre uker.

Regjeringen har også i gang et arbeid med å evaluere eldreråd og kommunale råd for funksjonshemmede, og rapport fra denne evalueringen skal foreligge i disse dager.

Komiteen har altså en positiv oppfatning av kommunale råd for funksjonshemmede, men vil avvente det arbeid som snart er klart, og se hvilke tilrådinger som ligger i disse utredningene og rapportene. Komiteen mener derfor at Regjeringen innen utgangen av dette året må legge fram en sak som viser om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig, og eventuelt komme med forslag om slik lovfesting.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Noe av det som har gledet meg mest i de fire årene jeg har vært medlem av sosialkomiteen, er den ekte interesse som er vist fra alle partier for å bedre situasjonen for de funksjonshemmede. Så å si alle vedtak har vært enstemmige.

Og det har skjedd flere forbedringer i perioden. Det har vært en revisjon av handlingsplanen for funksjonshemmede, som hadde «Deltaking og likestilling» som undertittel. Det har lenge vært et mål at alle skulle ha samme mulighet til å delta i ulike samfunnsaktiviteter ut fra sine forutsetninger. Fremdeles er ikke dette målet nådd, men jeg tror at stadig flere erkjenner at et samfunn som er godt tilrettelagt for alle, vil redusere behovet for individuelle løsninger.

Personlig har jeg god erfaring med et kommunalt råd for funksjonshemmede, hvor vi aktivt ble fortalt om hvilke løsninger som var optimale for de fleste, enten en trengte noe tilpassede løsninger eller ikke. Som folkevalgt var dette svært nyttig for meg og mine kollegaer, og det var vi som lærte mest. Denne dialogen er viktig. I rådet etterlyste man en oversikt over hvilke rettigheter en har.

Det var på høy tid at vi fikk satt ned et offentlig utvalg som har sett på dette, og som skal legge frem sine resultater nå i sommer. Viktig har det også vært å lovfeste et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Brukeren er selv arbeidsgiver og kan selv bestemme hvilke behov som er viktigst, og til hvilken tid assistanse skal utføres.

En egen handlingsplan for å øke yrkesaktiviteten for funksjonshemmede er utarbeidet. Det er også vedtatt en plan for større deltakelse gjennom mer tilrettelagt undervisning ved våre universiteter og høyskoler.

Det er etablert en rekke tiltak – avlastningsmuligheter, økonomiske støtteordninger og overføringer som det kan være vanskelig å forholde seg til. Mange funksjonshemmede har liten oversikt over hvilke institusjoner som driver med rehabilitering rundt om i landet vårt, og mange vet heller ikke at noen av disse institusjonene har en landsdekkende kompetansefunksjon som kan være til hjelp for nettopp deres lidelse. Behandlingsreiser kan gi mange gode opplevelser både fysisk og psykisk.

For å vite mer om de ulike tilbudene og for at brukermedvirkning skal bli noe mer enn honnørord, er det viktig for den enkelte bruker og for funksjonshemmedes organisasjoner at de beholder oversikten over eksisterende ordninger og muligheter for den hjelp og de støttetiltak som finnes. Kristelig Folkeparti tror at kommunale råd kan være et godt redskap for dette. Så lenge ordningen er frivillig, vil det føre til ulikheter av tjenesten, alt etter hvilken kommune en bor i.

Forslagsstillerne minner om at vi i dag har lovfestede råd for eldre i kommunene, men ikke lovfestede råd for funksjonshemmede. Etter deres mening er det ingen prinsipielle forskjeller mellom disse rådene. Begge er viktige for å få til økt brukermedvirkning og økt deltakelse.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å evaluere begge disse rådene. Kristelig Folkeparti har, i likhet med resten av komiteen, en positiv oppfatning av kommunale råd for funksjonshemmede og vil avvente evalueringsrapporten før vi tar en endelig avgjørelse om å lovfeste disse.

Harald T. Nesvik (Frp): Dersom en skal kunne få til at funksjonshemmede skal få oppnå full samfunnsmessig deltakelse og likestiling, er det ikke bare fysisk tilrettelegging som er det avgjørende, men også hvilke holdninger de funksjonshemmede blir møtt med i nærmiljøet.

Funksjonshemmede stilles overfor mange utfordringer gjennom livsløpet. Dersom en tilrettelegger tjenester og spesielle tiltak som kan bidra til å muliggjøre deltaking i mange av samfunnets sektorer, vil dette være av stor betydning for de funksjonshemmede. I den sammenheng er det av stor betydning at samfunnet velger å prioritere nettopp dette feltet, slik at den enkelte funksjonshemmedes hverdag kan bli lettere.

I forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 34 for 1996-97 mente departementet at det var viktig å øke forståelsen for at råd for funksjonshemmede kan være en god arbeidsform for å bedre forholdene for funksjonshemmede. I Innst. S. nr. 114 for 1997-98 uttalte sosialkomiteen følgende:

«Som et virkemiddel for å øke innflytelse, og som et verktøy i det kommunale arbeidet, mener komiteen det er ønskelig å opprette råd for funksjonshemmede i alle kommuner, evt. som interkommunale råd.»

Det har dessverre vist seg at de signaler som er sendt fra Stortinget om ønskeligheten av at det opprettes kommunale eller interkommunale råd for funksjonshemmede, ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det viser seg at under halvparten av norske kommuner har opprettet denne type råd. Dette er ikke godt nok når en tenker på den kompleksitet som ligger i hvordan en på en best mulig måte skal legge til rette for personer med ulike funksjonshemninger.

I NIBR-notat 1996-132, «Tilgjengelighet for funksjonshemmede i uteområder. Hvordan blir behovene ivaretatt i kommunale planprosesser», har man listet opp en rekke forhold som viser at det er store variasjoner kommunene imellom i hvor stor grad en har tilrettelagt for funksjonshemmede, eller for å si det på en mer korrekt måte: i hvor liten grad det er tilrettelagt for funksjonshemmede. Flere år er gått siden dette dokumentet ble fremlagt, men dessverre er tilbakemeldingene mange på at situasjonen ikke har blitt så veldig mye bedre på dette området.

Det er en realitet at ingen politiker, saksbehandler eller fagperson kan ha all nødvendig kunnskap om hindringer funksjonshemmede møter, og hvordan en eventuelt skal kunne fjerne disse hindringene slik at hverdagen blir enklere for den enkelte funksjonshemmede. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at ved å lovfeste kommunale råd for funksjonshemmede, vil en kunne fange opp noen av de skjevheter som finnes kommunene imellom når det gjelder brukermedvirkning. Det er derfor gledelig at en enstemmig komite i hvert fall delvis slutter seg til intensjonene i Fremskrittspartiets forslag, i og med at komiteen ber Regjeringen om innen utgangen av 2001 å legge frem en sak som viser om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig, og eventuelt komme tilbake med forslag om en slik lovfesting.

Fremskrittspartiet håper dette arbeidet kan skje raskt, slik at ikke mer tid går til spille, og slik at det ikke er den enkelte funksjonshemmedes bostedsadresse som er avgjørende for om en blir tatt med på råd eller ikke – og dermed kvaliteten på den enkelte kommunes tilrettelegging for de funksjonshemmede.

Ola D. Gløtvold (Sp): Funksjonshemmedes levekår og livssituasjon har vært satt på dagsordenen ved flere anledninger i denne stortingsperioden, kanskje først og fremst gjennom behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemma, med undertittel «Deltaking og likestilling», og også i forbindelse med flere andre konkrete saker, f.eks. dette med brukerstyrt assistanse. Men fortsatt er det mange uløste oppgaver og store utfordringer når det gjelder funksjonshemmedes levekår og livssituasjon i den enkeltes hverdag og i forhold til offentlige tilbud, som f.eks. innenfor opptrening og rehabilitering.

Vi er enig i at for å bedre de funksjonshemmedes kår trengs det en god dialog mellom den enkelte funksjonshemmede, deres organisasjoner og den offentlige sektor og arena. Og man må også finne formaliserte former for dialog, slik at man kan komme i direkte kontakt med myndighetene. Ikke minst er det viktig å bli hørt i tide når det gjelder plansaker og planarbeid, som berører alle innbyggere i en kommune, og ikke minst de funksjonshemmede som har behov for ekstra tilrettelegging for å kunne fungere best mulig i sin hverdag og livssituasjon. Derfor er vi enig i intensjonen om at det må komme en formalisering her, og at en gjennom opprettelse av kommunale råd for funksjonshemmede kan få til en slik formalisering. Jeg vil også for ordens skyld vise til at om lag halvparten av norske kommuner har slike kommunale råd i dag, og at det her er snakk om et forslag om å lovfeste dette for alle kommuner.

Sentrumsregjeringen nedsatte etter behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemma et offentlig utvalg, det såkalte Manneråk-utvalget, for å se på rettigheter og full deltakelse og likestilling for de funksjonshemmede. Dette strategiutvalget fikk også som mandat å vurdere om det var formålstjenlig å lovfeste kommunale råd for funksjonshemmede. Utvalget skal om bare noen få uker legge fram sin innstilling. Og med bakgrunn i det er komiteen samstemt i at vi bør se på disse tingene, pluss evaluering av eldrerådsfunksjonen, og også på de kommunale råd for funksjonshemmede som har vært i kraft nå. Vi ber Regjeringen med dette som utgangspunkt innen utgangen av 2001 å legge fram en sak som kan resultere i at man får en lovfesting av funksjonshemmedes råd i den enkelte kommune.

Karin Andersen (SV): SV støtter også en del av innstillingen her, og vi tror at en lovfesting av et kommunalt råd for funksjonshemmede er nødvendig. Men det som blir det viktigste, er jo at man hører på de rådene man får, og at man har raushet nok til å følge opp med økonomiske midler til den nødvendige tilretteleggingen, også når det koster penger som det ikke går an å øremerke spesielt til noen grupper. For dette dreier seg om å legge til rette samfunnet slik at alle kan ha den samme tilgjengeligheten på de samme stedene. Og det som fungerer for funksjonshemmede, fungerer svært godt også for alle andre. Men veldig mye er bygd, og det betyr at man må gå inn i de byggene som er der, man må gå inn i forhold til de transportsystemene som er der, man må gå inn i forhold til de boligtilbudene som er der, og være villig til å gi ordninger som gjør at de rådene som vi forhåpentligvis nå skal opprette, ikke bare blir en ny høringsinstans som igjen blir sittende og har sagt fra, men ikke er blitt hørt. Det er svært viktig. Jeg tror at noe av det som sliter på politikken om dagen, er at man ikke ser ut til å greie å løse problemer for folk, og det tror jeg man må gjøre i langt større grad enn det en gjør i dag, og spesielt for funksjonshemmede. For det er uakseptert blant befolkningen ellers at vi ikke greier å legge til rette for dem.

Jeg har et ganske ferskt eksempel fra mitt eget fylke, en kommune der man har bygd et nytt helsesenter der det viser seg at heisen er slik at hvis en kjører opp i en etasje og ruller litt fort ut med rullestolen, så kan en risikere å rulle ned trappa. Eller hvis en er litt uheldig og ikke kommer fort nok ut av heisen, så kan en bli stygt og farlig klemt i døra, for den går fort igjen. Og det forteller jo at sjøl i bygg som er aldeles nye, kan dette være dårlig.

Jeg hadde den gleden før jeg kom inn på Stortinget å være student ved Høgskolen i Lillehammer, som da var et flunkende nytt bygg som var bygd til Olympiaden på Lillehammer. Der var det også funksjonshemmede medstudenter, og vi måtte bære rullestolene opp i de nye auditoriene for at de i det hele tatt skulle få plass og få et bord å skrive på. Så sånn fungerer det altså helt fram til i dag, og sånn kan det ikke fortsette å være.

SV tror at det å få kommunale råd for funksjonshemmede kan være med på å få satt fokus på dette på en bedre måte enn det vi har fått i dag. Men jeg vil igjen gjenta at vi er nødt til å ha raushet nok når vi skal sørge for at de rådene de gir oss, blir virkeliggjort. Og kanskje vi skulle ha et lite funksjonshemmedes råd i Stortinget også, for heller ikke stortingssalen eller stortingsbygningen er tilstrekkelig tilrettelagt for folk med funksjonshemninger. Og jeg synes kanskje at vi i moderniseringens navn burde ta mål av oss til å gi samme tilgjengelighet for funksjonshemmede til å f.eks. bekle et verv som stortingsrepresentant som vi gir til andre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.