Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Det er en samlet komite som vil gi Forsvarsdepartementet fullmakt til å samle samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning i en egen forvaltningsbedrift direkte underlagt departementet. Dette fremstår som et fornuftig grep i en situasjon hvor det er behov for å synliggjøre totaløkonomien knyttet til Forsvarets eiendomsmasse. For å oppnå en reell effektivisering og rasjonalisering er det viktig å ha en full oversikt over den totale ressursbruk knyttet til eiendomsforvaltning. Etablering av en egen forvaltningsbedrift vil innebære en «win-win»-situasjon for utleier og leietaker. Lokalavdelingene vil utvides mer til aktive forretnings- og serviceorganer overfor leietakere, som forhåpentligvis vil få bedre service. Man kan også håpe på en bedre forvaltning av eiendomsmassen.

Effektivitet er altså et stikkord, men det må være grenser for effektivitet også. Når Regjeringen er så effektiv at den forskutterer beslutninger som skal fattes i denne sal, går det for langt, etter min mening.

I Dagens Næringsliv for 5. juni kan vi glede oss over en hel side hvor det annonseres etter direktører til et helt lederteam som ifølge annonsen skal forestå utviklingen av Norges største eiendomsvirksomhet med hele 6 millioner kvadratmeter. Det var for så vidt mye interessant informasjon i annonsen som ikke finnes i proposisjonen, men det fremstår likevel som en sterkt kritikkverdig forskuttering av vedtak.

Under avsnittet «Ledelsesfilosofi» heter det bl.a.:

«Den nye virksomheten er en kunnskapsbedrift hvor verdiskapning gjennom kompetanse og motivasjon hos ansatte står sentralt. Driften skal baseres på moderne mål- og kvalitetsstyringsmodeller, med et sterkt kundefokus og vekt på lagarbeid og samhandling i de interne prosesser.»

Vi får … President, jeg må for så vidt nå protestere på tiden, nå hoppet det to minutter på klokken her.

Presidenten: Presidenten skal gi representanten den tid han har fått tildelt – nå er det fire minutter igjen.

Lars Rise (KrF): Det står 2,41 her. Jeg vil gjerne fullføre innlegget.

Presidenten: Vær så god.

Lars Rise (KrF): Vi får med andre ord en rekke interessante opplysninger om viktige sider ved denne bedriften som ennå ikke er etablert. Det er bare en liten hake ved det, nemlig at Stortinget ikke har fattet noe vedtak om å gi departementet fullmakt til å opprette bedriften. Det er riktignok opplyst med liten skrift i annonsen at etableringen er forutsatt «at Stortinget vedtar St.prp 77», men jeg vil mene at det er grunn til sterk kritikk av Regjeringen for fremgangsmåten.

Hva ville man gjort dersom Stortinget ikke hadde rukket å behandle saken? Da ville muligens millionbeløp være kastet ut av vinduet. Det er åpenbart at Regjeringen også har engasjert selskapet Hartmark til å rekruttere direktørene. Følgelig er det sannsynligvis skrevet kontrakt med dette selskapet, og det ser ut til å ha vært utført et omfattende arbeid både med utvikling av organisasjonsmodell og ledelsesfilosofi.

Forsvarets bygningstjeneste ble gitt rammeforutsetninger som for forvaltningsbedrifter, med virkning fra budsjettåret 1995. Gjennom St.prp. nr. 45, som vi har brukt det meste av dagen på, legges det et grunnlag for omfattende og dyptgripende endringer i Forsvarets struktur, organisasjon og geografiske beliggenhet, selv om vi nå er langt unna de grep Regjeringen foreslo i proposisjonen. Den overgripende målsettingen er å skape grunnlag for balanse mellom Forsvarets mål, oppgaver og tilgangen på ressurser. Sentralt i omstillingen er en vesentlig reduksjon i løpende driftskostnader og frigjøring av midler til nødvendige moderniseringer i materiellstrukturen. Det er helt nødvendig å forestå investeringer i EBA for å komme ned på foreslåtte struktur. Målsettingen om reduksjon i driftskostnader fordrer således investeringer.

Forsvaret representerer, som det fremgikk av annonsen, den største eiendomsbesitteren nasjonalt, med tilsvarende kapitalkrav og -bindinger. I en situasjon hvor det fordres vesentlig kostnadseffektivisering i forsvarsstrukturen, er det en erkjennelse at EBA-sektoren også krever økonomisering, både med hensyn til løpende drift og særlig også i forhold til kapitalforvaltning og -planlegging. Det bør derfor legges til rette for en profesjonalisering og rendyrking av rollene som henholdsvis eier, forvalter og bruker.

En samlet komite mener at EBA som kapital i sin helhet bør overføres og aktiveres i regnskapene til Forsvarets bygningstjeneste som fremleier. En slik aktivering anses som nødvendig for å understøtte en fremtidig økonomisk forsvarlig kapitalforvaltning, herunder sterkere fokus på grunnlaget for gjennomføring av investeringer. I etableringen av et nytt styringssystem er det derfor sentralt å legge grunnlaget for og innføre en husleiemodell som i større grad ivaretar konsistens i kalkulering og oppfølging av løpende drift og vedlikehold, og som legger grunnlaget for å spore EBA-massens verdiutvikling over tid. Av hensyn til Forsvarets bygningstjenestes særegne formål og rolle i forsvarssektoren vil tilknytningsformen forvaltningsbedrift bli anbefalt videreført.

Komiteen er enig i forslaget om at den foreslåtte nye forvaltningsmodellen innføres etter at utviklings- og omorganiseringsarbeidet er ferdig, og at ny forvaltningsmodell kan forutsettes innført fra 1. januar 2002. Militære avdelinger skal fra dette tidspunkt betale husleie for bruk av Forsvarets eiendommer til Forsvarets eiendomsforvaltning, men skal ikke belastes med kapitalkostnader for bygg hvor investeringskapitalen allerede er avskrevet.

Presidenten: Hans J. Røsjorde har en taletid begrenset til 5 minutter.

Hans J. Røsjorde (Frp): Det er oppfattet, og jeg håper tidskvoten er korrekt denne gang. Jeg synes for øvrig det var en god demonstrasjon som hr. Rise ble utsatt for, når det gjelder gapet mellom mål og tildelte ressurser.

Saksordføreren gjorde grundig rede for det som en samlet komite står sammen om, og det er ikke så veldig mye mer å tilføye. Men det er en del ting som komiteen har understreket, som jeg tror det er viktig å understreke overfor statsråden.

Når FBT nå får en slik rolle, så er det jo veldig lett å tenke på seg selv og kanskje i mindre grad tenke på Forsvaret, det er en mulig fallgruve. Her har departementet et klart ansvar for å følge med, slik at ikke denne nye ordningen på en måte blir en inntektskilde for FBT og en utgift utover det som er strengt nødvendig for Forsvaret. Og da er det også viktig som komiteen sier:

«Komiteen vil videre understreke at det ikke skal finne sted annen kapitaloppbygging på leverandørens … hånd enn det som strengt tatt er hensiktsmessig for å oppnå hovedmålet.»

Det er en viktig formulering.

Så er det også viktig at forsvarssjefen tar hånd om dette i krise og krig og ved beredskap. Videre er det viktig å peke på at det er vanskelig å finne riktig balanse i et slikt system når det er bare én leverandør og én kjøper. Det stiller store krav også til Forsvaret til hvordan man skal gå videre i dette. Det er ikke uten videre enkelt å leie ut en leir og noen bygninger av denne, hvis det skulle være behovet. Hva gjør man så med resten innenfor gjerdet? Her er det en rekke problematiske ting. Og det siste og det viktigste: Hva så med militære stridsanlegg – hvorledes håndterer man dette? Det fremkommer ikke i særlig grad av dokumentet. Her må det dog være slik at man finner en egnet måte å håndtere stridsanlegg på, slik at man ikke – jeg holdt på å si – leier skyttergraven den dagen krigen er i gang. Det er jo rimelig, men det må finnes noen andre løsninger.

Med det avslutter jeg mitt innlegg – tiden til rest: 2.47.

Presidenten: Presidenten må bemerke til de to siste talerne at når en ser hen til Forsvarets oppgave, så må en påregne overraskelser.

Anne Helen Rui (A): Vi har tidligere i dag hatt en lang diskusjon i en stor sak med mange dimensjoner.

Den saken som vi nå er i gang med, har fått mye mindre oppmerksomhet, men har også store dimensjoner. Hvor mange mennesker i Norge vet at Forsvaret i dag er Norges største eiendomsforvalter? Hele 1,25 mill.daa er grunnarealene på, hvorav 1 mill. daa er leid grunn. Bygningsmassen er på hele 6 mill. m2 fordelt på 27 000 bygninger og anlegg og 4 400 boliger. Det er spredt rundt omkring i hele landet, og er av varierende standard og alder.

I 1998 viste Forsvarets regnskaper at det ble brukt hele 3,6 milliarder kr, som fordelte seg på investeringer, vedlikehold, administrasjon, byggteknisk drift og leieavtaler. Det er noen formidable summer det er snakk om i bygg og anlegg i Forsvarets regi. Når det er snakk om slike summer og slike verdier, må vi være sikre på at forvaltningen foregår på den aller beste måte. Det har vært mer regelen enn unntakene at når Forsvaret bygger eller utvider eller vedlikeholder, blir regninga til slutt større enn først beregnet. Én gang har jeg hørt at det var under budsjett, og da var det en kvinne, nemlig fru Jynge, som var prosjektleder, hvis jeg ikke husker helt feil.

Når Forsvaret i framtida skal konsentreres mer og være på færre steder, skal en del bygg og anlegg avhendes, og dette arbeidet bør skje raskt – det har vi også vært inne på før – men ikke hals over hode. Jeg er enig i at det skal tjenes penger, men ikke for enhver pris, til den aller høyeste pris. Det må gå an å ta også andre hensyn når så store verdier skal avhendes. Forsvaret må kunne ta hensyn til de lokalsamfunn de har vært en del av, og som skal fortsette videre uten Forsvaret.

Når det skal legges strategier for dette arbeidet, bør spesielle forhold som allmennhetens rett og andre samfunnsnyttige hensyn tas. Rekreasjonsområder er f.eks. noe som antakelig vil bli enda mer etterspurt når det er snakk om å få kompetent arbeidskraft til å flytte på seg.

Regjeringa får i denne saken full tilslutning til å organisere eiendomsforvaltningen under Forsvarsdepartementet som en forvaltningsbedrift. Komiteen er enig med Regjeringa i at forvaltningsbedriftsformen vil kunne ivareta balanseforholdet mellom statens og Regjeringas sektorpolitiske styringsbehov og de forretningsmessige rammebetingelser som er nødvendig for en virksomhet som er forutsatt inntektsfinansiert. Men det er viktig at brukernes behov blir godt ivaretatt, og at ytelsene skal være målbare i pris og kvalitet i forhold til nøkkeltall fra annen offentlig og privat eiendomsforvaltning.

Komiteen er enig med Regjeringa i at dette skal bli en stor bedrift som først og fremst skal dekke Forsvarets samlede behov for disse tjenestene, og som skal være et aktivt forvaltnings- og serviceorgan for brukerne. Når styret skal opprettes, ser jeg det som naturlig at styrets medlemmer har representativ kompetanse, da dette blir en stor og kompleks organisasjon med en virksomhet som har trekk som spenner fra det man finner i rene kunnskapsorganisasjoner, til det som er typisk for en håndverks- og entreprenørvirksomhet. Jeg ser det som naturlig at de ansattes organisasjoner blir representert i styret. Det er også naturlig at ved beredskap, krise eller krig vil hele denne selvstendige forvaltningsenheten bli overført til forsvarssjefen.

Presidenten: I denne debatten, der hvert minutt teller, vil presidenten presisere at de talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skal være meget kort.

Saksordføreren og komiteens leder har sagt det vesentlige i forbindelse med selve reformen, den er en parallell til det vi ser i sivil statlig eiendomsforvaltning: modernisering ved å samle samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning i en forvaltningsbedrift underlagt departementet. Det medfører i praksis at de virksomheter som til nå har vært delt mellom Forsvarets bygningstjeneste og de lokale forvaltningsmyndigheter innen Forsvarets militære organisasjon, fra neste år blir samlet i en ny forvaltningsbedrift. Jeg synes det vil være passende å kalle den nye forvaltningsbedriften «Forsvarsbygg». Det er et navn som også rimer godt med det komiteens leder nettopp sa. Dette er en bedrift som primært skal tjene Forsvarets formål og ikke alle mulige andre eventualiteter som noen i en fjern framtid eventuelt skulle komme på. Det er Forsvaret som er tjent med at denne enheten opprettes for å ivareta de formål som er beskrevet i proposisjonen.

Vi må legge opp til en mer rasjonell drift og forvaltning av Forsvarets eiendommer. Vi sitter på svært mye, etter mønsteret «kjekt å ha». Det er en bruk av ressurser som ikke er forsvarlig i forhold til den situasjonen som både samfunnet – for den saks skyld – og Forsvaret befinner seg i. Denne omleggingen av eiendomsforvaltningen skjer samtidig med den øvrige omstillingen av Forsvaret, og det er derfor et vesentlig moment at vi får disse endringene på plass så fort som mulig. Jeg har merket meg komiteens oppfordring om å bruke en nøktern standard ved rehabilitering og nybygging, men et visst minimum følger som regel av plan- og bygningsloven: kravene til helse, miljø og sikkerhet osv. Jeg går ut fra at komiteen mener at vi ikke skal kompromisse når det gjelder så viktige ting.

Sammenføyning av de lokale forvaltningsenhetene og Forsvarets bygningstjeneste vil gi stordriftsfordeler og grunnlag for effektivisering av driften. Like viktig er det å sikre at den nye virksomheten blir en god arbeidsplass for alle de involverte, med en felles og god bedriftskultur.

Jeg har merket meg at komiteen på et vis jamstiller det nye Forsvarsbygg med Statsbygg og forutsetter at Forsvarsbygg bør gis de samme fullmakter som Statsbygg har med hensyn til likviditetstilførsel og fullmakt til å iverksette byggeprosjekter der finansieringen forutsettes dekket gjennom husleie, og innenfor de budsjettrammer som er stilt til disposisjon for Forsvaret som bruker. I de store oppgavene Forsvarets eiendomsforvaltning står overfor i forbindelse med omstillingen, vil disse fullmaktene etter mitt skjønn være av stor betydning for å få til enklere prosesser i selve omstillingsarbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.