Se også behandlingen av sak nr. 1 og sak nr. 7 på formiddagsmøtet. 

Tor Nymo (Sp): De valg som Stortinget er invitert til å gjøre i dag, vil avgjøre norsk forsvars troverdighet i lang tid fremover. En radikal endring av Forsvaret er nødvendig også i vårt land, men utgangspunktet må være de oppgaver som vårt forsvar er satt til å løse. Det er dette som må være dimensjonerende for ressursene som stilles til rådighet, og ikke et forhåndsutpekt budsjettall.

Den fremlagte langtidsproposisjonen ville ikke ha gitt landet et troverdig forsvar. Senterpartiet mener først og fremst at de foreslåtte styrker til forsvar av eget territorium ikke gir landet tilstrekkelig sikkerhet, ei heller tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. For Norge, med sin geografiske beliggenhet, vil suverenitetshevdelse forbli en prioritert oppgave. Vi trenger et solid forsvar for å sikre våre interesser samt å beholde nødvendig kompetanse.

Vår deltakelse i internasjonale operasjoner er riktig og nødvendig, men bekymringene går på at dette budsjettmessig skal få prioritet og gå ut over et troverdig hjemmeforsvar. Det nasjonalt rettede forsvar av eget territorium basert på verneplikt må danne basis for vårt nye forsvar for å gi den nødvendige legitimitet og forsvarsvilje i folket.

Dimensjonerende for vårt forsvar må derfor være at vi

• forsvarer norske områder og sikrer vitale samfunnsfunksjoner – styrker som i proposisjonen var avsatt til forsvar av eget territorium, stod ikke i forhold til de oppgaver de var ment å løse

• skal være i stand til å motta alliert hjelp på en troverdig måte

• bevarer tilstrekkelig styrkebrønn for uttak av personell til internasjonale operasjoner

Det har også for Senterpartiet vært et prinsipp at det er Forsvarets behov og ikke distriktshensyn som skal være avgjørende for at midlene som stilles til disposisjon, gir landet mest mulig forsvar for pengene.

Forsvarsbudsjettet skal ikke lenger bli en salderingspost for andre nasjonale utfordringer. Stortinget har i altfor stor grad unnlatt å følge opp sine beslutninger med nødvendige midler. Det er derfor beklagelig at det ikke har vært mulig å oppnå et bredt forsvarspolitisk forlik som på et akseptabelt nivå kan ivareta en langsiktig forutsigbarhet for vårt nasjonale forsvar. Stortinget må nå ta vårt forsvar alvorlig og derved sikre landet et moderne og troverdig forsvar av eget territorium som i tillegg kan løse de forpliktelser vi som nasjon har internasjonalt.

Senterpartiet har ved utformingen av det fremtidige forsvaret lagt avgjørende vekt på økt tilstedeværelse i nordområdene. Dette er en forutsetning for vår evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og kontroll, særlig i havområdene. Norges selvstendige evne til krisehåndtering i nordområdene er et viktig bidrag til stabilitet i Europa. I lys av disse oppgavene og det forhold at så store deler av Forsvaret er lokalisert til Nord-Norge, går vi også inn for å legge det fellesoperative hovedkvarteret til Reitan ved Bodø.

Jeg er svært tilfreds med at et flertall i komiteen har klart å slå tilbake Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag om en betydelig svekkelse av Heimevernet. Derimot er jeg lite tilfreds med at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke er med på merknaden om å be Regjeringen om å vurdere å opprettholde en befalsskole i Nord-Norge, særlig av hensyn til rekrutteringen til befalsyrket fra denne landsdelen.

Det er også svært positivt at en samlet komite ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar. Det burde være en selvfølge at vi skal ha et nasjonalt forsvarskonsept med basis i verneplikt og mobilisering, der reservebefalet utgjør hovedtyngden av alt befal i krigsorganisasjonen og ved avdelingene i internasjonale fredsoperasjoner.

Representanten Fossli uttalte tidligere i dag at kostnadene med å etablere Bardufoss som maritim helikopterbase beløper seg til 600 mill. kr. Disse tallene er ikke korrekte, fordi de tar med investeringer til hel renovering av Bardufoss flystasjon.

Imidlertid viser Forsvarets bygningstjenestes totalprosjektutredning nr. 2 fra 1999 at Bardufoss må investere for 18 mill. kr for å etablere seg som maritim helikopterbase. Dette fordi Bardufoss i all hovedsak besitter den nødvendige infrastrukturen.

Det er ingen investeringskostnader ved å videreføre dagens drift av kystvakthelikopterskvadronen på Bardufoss. Den kostnaden som representanten Grethe Fossli nevnte tidligere i dag vedrørende Bardufoss flystasjon, fremstår som en ren manipulering av tall i et forsøk på å dekke over den kjensgjerning at flytting av 337-skvadronen til Sola medfører en ekstra kostnad på 800 mill. kr.

Gunnar Halvorsen (A): Dette er den aller viktigste reformen som Forsvaret har vært gjennom etter krigen. Den teknologiske utviklingen har gjennom lengre tid gjort at en større reform fra kvantitet til kvalitet nå er nødvendig. Trusselbildet er etter Berlinmurens fall den 9. november 1989 dramatisk forandret, og faren for storkrig virker ikke overhengende. Derimot er alvorlige regionale konflikter mange og sikkerhetspolitisk farlige. Dette er en realitet som vi må ta innover oss. Forsvaret må derfor omstille seg til å bli mer mobilt og internasjonalt.

Samarbeidet i NATO og de transatlantiske forhold til USA er fremdeles viktig for Norge og må styrkes. Det er i tillegg viktig for Norge ikke å bli satt helt på sidelinjen i det forsvarssamarbeidet som nå skjer i EU. Det blir en vanskelig balansegang for mange europeiske land, og kanskje ikke minst for NATO-land som ikke er medlem av EU. EU-utvidelser utvikler nå den europeiske pilar gjennom ESDI og ikke minst gjennom ESDP, European Security and Defence Policy, som er en milepæl for utvikling av felles tryggings- og forsvarspolitikk i Europa. Jeg tror det nå er satt i gang en langspurt mot en forsvarspolitisk union. Det er et tankekors at de nøytrale landene Sverige og Finland nå styrer EU, med en finsk general som leder av militærkomiteen og svenskene med hele den politiske ledelsen av EU.

Når det gjelder de konkrete forslagene som skal stemmes over i Stortinget i dag, vil jeg gjerne kommentere noen punkt. Forslaget om sammenslåing av Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet ser ikke ut til å få flertall. Det er meget beklagelig. Nesten alle NATO-land har en løsning der forsvarssjefen er øverste militære rådgiver i et sivilt-militært integrert departement. Det er vel nå bare Norge og Tyrkia som ikke har det. Dette gir mange fordeler, ikke minst økonomisk og ressursmessig. En behøver ikke å ha vært lenge i forsvarssystemet før en ser dobbeltutredninger. Og dobbeltarbeid skjer – først i Forsvarets overkommando, så i Forsvarsdepartementet, eller fram og tilbake. Slikt tar tid.

Forsvaret kan vel heller ikke skryte av god økonomisk styring. Et integrert Forsvarsdepartement med delegerte økonomiske styringsrammer ville gitt langt bedre ressursbruk og bedre evne til strategisk planlegging. Nå vil samlokalisering gi noe gevinst, ikke minst når det gjelder antall ansatte i de sentrale staber, og det trengs. Den norske stabsstrukturen var vel bygd opp av amerikanerne etter krigen og passer sikkert til USAs over 200 000 mill. innbyggere.

Heimevernet har stor støtte i folket og er viktig for en positiv totaloppfatning av Forsvaret. Det er derfor positivt at alle nå går inn for å opprettholde HV på dagens nivå, med 83 000 mann og 18 heimevernsdistrikt, som skal være lokalisert der de er i dag. Det er viktig å understreke. Det eneste unntaket er Agder HV 07. HV-distriktssjefene blir også territoriale sjefer i fred, krise og krig, med eget planelement. Dette vil styrke Heimevernet.

Når det gjelder etablering av et eget HV-skole- og kompetansesenter er dette blitt noe annerledes enn utgangspunktet var i stortingsproposisjonen, der alt var samlet på Værnes, og Evjemoen var nevnt som et alternativ. Nå ser det ut til at HV-utdanningen på Dombås sammenslått med tidligere befalskurs på Torpo skal fortsette. Dette tror jeg er fornuftig. Det som altså blir på Værnes, er eventuelt befalsutdanningen, HV-USK, og rekruttutdanningen på fire til seks måneder. Det er jo akkurat denne utdanningen som har vært på Evjemoen, og som Evjemoen er skreddersydd for. I tillegg ville opprettholdelsen av Evjemoen sikret en tilstedeværelse i landsdelen, og sikret befalsrekruttering fra Sørlandet. Jeg er derfor uenig i vår egen innstilling om å plassere Heimevernets skolesenter mellom en støyende flystripe og et høyt gjerde på Værnes. Og det aller verste med Værnes er de dårlige og uavklarte skytefeltene. Når Leksdal skytefelt med 47 grunneiere skal utvides fra å være brukt ca. 30 dager i året til bortimot 365 dager i året, kan dette skape store problemer.

På Evjemoen kan man gå ut av leiren og være i øvings- og skytefeltet på fem minutter. På Værnes blir det et militært liv i buss. Ja, enkelte har regnet ut at tap i opplæring er forskjellen på fire og seks måneders tjeneste. Men det er dessverre ingen politiske partier som vil legge Heimevernets skolesenter til Evjemoen.

På bakgrunn av disse realitetene tror jeg den desentraliserte strukturen bør fortsette med befalskurs på Dombås, HVUB-utdanning på Kongsvinger og rekruttutdanningen spredd på flere plasser.

Jeg vil gjerne kommentere dette med antall dager for rekruttutdanning i HV. Det er tre forslag: Det er fire måneder, det er seks måneder, og det er 100 dager. Jeg skal ikke si at jeg har noen bred erfaring, men jeg har vært 30 år i Heimevernet, og jeg har vært områdesjef i Heimevernet, sånn som min kollega som er leder av forsvarskomiteen, så vi kan gjerne ta en debatt på det. Men mitt utgangspunkt er at tjenestetid har svært lite med saken å gjøre. Det viktige er å få motiverte soldater i Heimevernet. Jeg har mottatt rekrutter med tre måneders utdanning, rekrutter med seks måneders utdanning, og rekrutter med 18 måneders utdanning. Jeg mener det har med motivasjon fra soldatene å gjøre, og det har å gjøre med at man har en oppgave å sette dem til når de kommer inn på den fem dagers tjenesten. Det er like viktig at HV-området og befal som er i HV-området, har grunnlag for å gi dem motivasjon for å gjøre en god tjeneste de dagene. Jeg synes at fire måneder er nok for å bli gode heimevernssoldater. Jeg minner om at Forsvarspolitisk utvalg, som var bredt sammensatt, gikk for tre eller fire måneder, som var alternativene. Jeg synes dette har fått litt for store dimensjoner, men la det være.

Jeg kommer ikke til å kommentere verken MTB-er eller divisjonsmusikk eller DKSV, som blir nedlagt, altså Distriktskommando Sør- og Vestlandet blir nedlagt. Marvika blir nedlagt, og på Kjevik skjer det forandringer. Dette vil andre kommentere. Jeg vil bare si at Sørlandet blir sterkt berørt og militært svært svekket.

Nå når denne saken er ved veis ende, har det vært en lang og omfattende prosess. Det startet med FS 2000, Forsvarspolitisk utvalg, og så fikk vi St.prp. nr. 45. Jeg føler det er mange som har tatt tunge tak. Det har ikke vært enkelt å fortelle folk at det vi gjør, er til Forsvarets beste og dermed til landets beste. Jeg har hørt mye om 9. april. Jeg har hørt at «dere raserer Forsvaret». Jeg er dypt uenig i det. Jeg synes det er riktig av meg å si at jeg synes forsvarssjefen har stått rakrygget i denne omstillingsprosessen, som sikkert ikke har vært lett overfor 24 000 ansatte, som er dem som omstillingen berører mest. Med unntak av enkelte lokaliseringsvedtak er jeg fornøyd med det vi skal vedta i dag.

Kristin Halvorsen (SV): Det er to utgangspunkt for denne saken som Stortinget har til behandling i dag, og som har vært utgangspunktet for de prosessene som nå har gått over lang tid i diverse forsvarsutvalg.

Det ene er å ta det nye trusselbildet skikkelig innover seg og si at den kalde krigen er slutt. Hva er nå det reelle fiendebildet, og hva er det som skal være vårt viktigste forsvarsperspektiv? Dette er noe som SV har vært opptatt av i en årrekke. I den forrige forsvarskommisjonen var mange av de perspektivene som i dag ligger her fra Regjeringen, inne. La meg ta noe av det som bekymrer SV mest.

Vi har en situasjon hvor den viktigste trusselen fra russerne ikke er at man kan komme med digre divisjoner over grensen til Norge, men de store miljøproblemene på Kola. Det viktigste spørsmålet i forhold til Russland er at vi har en grense mellom to nasjoner hvor forskjellen i levestandard er størst i hele verden, i våre nordområder. Vårt utgangspunkt er at hvis man skal være redd for russerne, må man være redd for russerne av riktig grunn. Da er det miljøspørsmålene og gapet i levestandard som er de største utfordringene.

Punkt to: Norge har et voldsomt stort ansvar i verdenssammenheng. Vi har et territorium tilsvarende 30 pst. av hele Europa utenfor vår kyst, som er et av verdens viktigste matvarefat. Vi har forvaltet proteiner som verdens befolkning trenger. Vi forvalter havområder der fisk er en av de store utfordringene å ta vare på. Det er et globalt ansvar vi har. Vi gjør det på vegne av verdenssamfunnet. Det er en av de store utfordringene som Norge har i forsvarspolitikken.

Det som er sprøtt, er at samtidig som en del partier i Stortinget sitter og drømmer seg tilbake til hvordan det var før den kalde krigen var slutt, er det ikke mulig å få til et flertall for å styrke Kystvakten f.eks. Mens fiskefusket raser, skal man drive å kutte på Kystvaktens aktivitet. Det er å gå baklengs inn i framtiden.

Vi synes at arbeiderpartiregjeringen hadde ansatser til å korrigere fiendebildet og trusselsituasjonen, slik at det begynte å bli i tråd med det som var de faktiske forhold. I tillegg til det som dreide seg om ressurser og miljø, har vi sikkerhetsproblemene rundt oljeinstallasjoner og andre ting som dreier seg om Norges sårbarhet.

Men hva har skjedd i møte med Stortinget? Jeg må si jeg forundrer meg over mellompartiene. Her har man drevet en forsvarspolitikk ut fra distriktspolitiske hensyn og ut fra ett overordnet mål, nemlig at minst halvparten av unge norske menn må være innom verneplikten. Så har man reist land og strand rundt. Man begynte i Sør-Norge, og da man kom litt oppover i Nord-Trøndelag, virket det som om reisevirksomheten stoppet opp, fordi da hadde man visst lovt bort så mye at det ikke lenger var noen penger å love bort. Man kan ikke drive forsvarspolitikk på den måten i år 2001.

Så kan man heller ikke si at over halvparten av unge, norske menn skal være inne og klaske på noen våpen fordi det er så viktig for Forsvaret. Hvis man ikke har en meningsfylt verneplikt, er det en meget stor trussel i forhold til forsvarsviljen. Da må man finne et annet innhold i verneplikten som handler om det trusselbildet man faktisk har for seg.

Noe som er viktig for Regjeringen, men som har fått en sørgelig skjebne i Stortinget, gjelder Regjeringens ambisjon om å få planene som Forsvaret har, og de budsjettene de faktisk skal operere innenfor, til å henge sånn rimelig sammen. Men det som blir resultatet av dagens behandling, er at dette gapet fortsatt vil være der, og den situasjonen kommer til å fortsette videre framover. Det kommer ikke til å være samsvar mellom planene i Forsvaret og de budsjettene som faktisk vedtas.

Her er jeg også forundret over sentrumspartiene. Mener man virkelig i sentrumspartiene at man skal bruke 29 milliarder kr hvert år til forsvar i det gamle Forsvaret? I går, da vi debatterte ungdomsskolen, var det ikke én krone å få. Det holder ikke. Ikke kommer det til å holde for sentrum heller. Derfor kommer det norske forsvar til å leve på illusjoner også i framtiden, hvis ingen tar til vettet – snarest.

Tom Thoresen (A): Det innlegget jeg skal holde nå, blir antakelig temmelig likt det Kristin Halvorsen akkurat holdt, for jeg tror hun har et helt riktig utgangspunkt.

Det er to årsaker til at vi er her nå. Det ene er at det norske forsvar i mange år har ruslet og gått og utviklet seg, ikke i forhold til den politiske situasjon vi står overfor, ikke i forhold til det trygghetsbehovet vi har, men i forhold til at gamle strukturer har blitt videreført.

Det er nok slik at geværsoldatene i Norge vil det være stort behov for i internasjonale fredsoperasjoner. Men når det gjelder et tidsmessig forsvar av det det norske samfunn selv, innenfor alle realistiske beregninger, kan bli utsatt for, er det lenge siden tyttebærkrigen. Det er – om det ikke oppfattes som uærbødig – også lenge siden 9. april, iallfall siden 1940. Antakelig er det slik at det er teknologi, ledelse, informasjon, etterretning og kommunikasjon, internt og med allierte, som kommer til å være de viktigste mulighetene vi har til å forsvare norsk territorium. Da er det, synes jeg, litt underlig at man innenfor rammer som alle i denne debatten sier er knappe, når man mener å ha noe mer midler til disposisjon, prioriterer opprettelse av nye brigader utover Regjeringens forslag. Jeg er langt fra sikker på om det kan være svaret på de utfordringene vi står overfor.

Det andre hovedpoenget er at Norge ikke har manglet forsvarsplaner. Vi har hatt mange og store utredninger om Forsvaret. Det som har vært problemet, er at vi ved de årlige budsjetter – og det er i de årlige budsjetter at slikt blir fastlagt – ikke har klart å oppfylle rammene for de planene vi har lagt. Dette er øvelser hvor mange av oss er skyldige. Dette er øvelser hvor man i regjeringers budsjettproposisjoner, målt mot mange andre og viktige gjøremål, ikke har klart å oppfylle de rammene som har vært lagt i forkant. Det har stort sett ved budsjettkompromisser i Stortinget, for å sikre flertall for budsjettenes helhet, heller ikke vært oppfyllelse av forsvarsrammene som har stått aller fremst i hodet hos de ulike representanter og partier. Det er en utvikling og en situasjon vi må ta innover oss.

Den største tryggheten for vår trygghet og den største tryggheten for vårt militære forsvar må derfor være å bringe mest mulig realisme inn både i de forsvarsstrukturer vi legger opp til, og i de forsvarsrammer vi ønsker å leve etter. Så kan man ta med seg i den politiske debatt at ulike partier har ulike ambisjonsnivåer og antakelig også innenfor sine totale økonomiske prioriteringer, innenfor den økonomi vi alle er avhengig av, ulike tilnærminger til dette.

Men jeg vil særlig advare mot den tanken å tro at en kan tyne mer forsvar ut av usikre beregninger. Etter mitt beste skjønn – og her blir jeg gjerne korrigert, hvis det er saklig grunnlag for det – hviler ikke minst mellompartienes opplegg for det framtidige forsvar på en slik usikkerhet. Vi vet altså alle at den usikkerheten vil slå inn ved de enkelte og de årlige budsjettbehandlinger.

Men et mer ekspansivt opplegg under mer usikre økonomiske rammer tjener neppe sikkerheten, og iallfall ikke Forsvaret. Derfor er det slik at man antakelig kan møtes på forsvarsrammer som ligger noe over det Regjeringen har foreslått. Spørsmålet er om de realistiske premissene for at man når fram til et slikt sluttall, er noe alle parter kan stå inne for i de budsjettbehandlingene vi skal få i årene som kommer.

Anne Brit Stråtveit (KrF): Kristelig Folkeparti vil ha et forsvar som gir oss trygghet, slik at vi kan forsvare oss mot militære angrep og ulike andre trusler til alliert hjelp kan forventes ved større trusler og angrep. Et slikt forsvar mener vi arbeiderpartiregjeringen ikke har lagt opp til i tilstrekkelig grad i St.prp. nr. 45.

Kysten og havområdene våre, med de ressurser vi der rår over, er uhyre viktige å verne om og kunne forsvare. Sjøforsvaret ble ikke gitt den plass i Forsvaret som et bredt flertall her i salen nå mener det bør ha. Det er ganske underlig at Regjeringen foreslo å legge ned alle kystfortene, og ikke ville prioritere MTB-er, verken videreføring av Hauk-klassen i tilstrekkelig grad eller bygging og drift av fartøy i den nye Skjold-klassen.

Hvordan skulle vi forsvare oss om vi ikke var i stand til å stille opp med mer enn det Regjeringen har foreslått, og den reduksjon i antall fartøyer som da ville være resultatet? Tidligere hadde vi en flåte på omkring hundre fartøy. I dag har vi ca. 50, og med Regjeringens forslag ville vi komme ned i en militær flåte på ca. 20 fartøy. Det kan ikke være tilstrekkelig.

I pakt med sentrumspartienes forslag er missiltorpedobåtene igjen på plass som strukturelement i Sjøforsvaret. Vi går inn for at det skal bygges i alt seks MTB-er av Skjold-klassen.

FOs talsmann, Grandhagen, sa til Aftenposten i går at han var overrasket over den kraftige styrkingen av Sjøforsvaret som Stortinget nå går inn for. Det burde han ikke være. Her tar Stortinget i langt sterkere grad enn Regjeringen konsekvensen av de trusler vi kan stilles overfor på grunn av vår langstrakte kyst, våre store havområder og de ressurser vi skal ta vare på der.

Jeg er svært, svært glad for MTB-bygging på Mandals vegne, men det aller viktigste for Kristelig Folkeparti i denne sammenheng er at det, slik vi ser det, er et stort behov for et fartøy og våpen av Skjold-klassen. Nettopp disse båtene kan gi oss en rask tilstedeværelse og den sikkerhet som ligger i det. Sentrumspartiene ønsker å styrke militær tilstedeværelse i nord. MTB-er vil her være et svært godt element. Sentrumspartiene sikrer også ivaretagelse av kystartillerianleggene, slik at de kan opprustes og tas i bruk igjen om nødvendig. Her er det investert flere milliarder kroner de siste årene. Selvsagt har en gjort det fordi en har ment at de har en forsvarsmessig verdi. Det mener vi fortsatt.

Det er nødvendig å peke på at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sammen også har villet utvide kystjegerutdanningen og etablere en kystjeger sør-utdanning på Karljohansvern, Horten. Utdanningen skulle fokusere på utfordringene i kyst- og maritimt miljø, som oljeinstallasjoner, rørledninger, landanlegg og transport.

Vårt forslag innebærer at Sjøforsvaret vil bli styrket ved at

• 14 missiltorpedobåter i Hauk-klassen videreføres

• ny Skjold-klasse MTB-er med 6 fartøyer innfases gradvis og erstatter gradvis Hauk-klassen

• KNM «Tyr» beholdes

• 9 kystfort og 6 undervannsanlegg beholdes i mobiliseringsstatus

• 3 landgangsfartøyer beholdes, med ett av dem i operativ drift

Dette mener sentrum er nødvendig for en nasjon som Norge med vår beliggenhet og våre ressurser. Vi er glade for at det meste av dette er det nå bred enighet om i Stortinget, selv om Regjeringen ønsket en atskillig mindre satsing på Sjøforsvaret.

Så over til noe helt annet. Det er meg uforståelig at Stortinget i dag ser ut til å legge ned i hvert fall to av Forsvarets musikkorps – iallfall helt til forslagene lå på bordet i dag morges. Sentrumspartiene ønsker å opprettholde alle sju korps som er i virksomhet i dag. Neppe noen av Forsvarets tjenester kan skape et engasjement og tenne en slik glød som nettopp korpsmusikk. At et slikt engasjement også kan være en stor motiveringsfaktor for å skape og opprettholde forsvarsvilje i folket, er jeg overbevist om. Dette handler om at Forsvaret er synlig og hørlig, og inspirerer til engasjement. Her, kjære storting, må vi se verdien av å føre korpsene videre.

Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene har foreslått at korpsene på sikt kan overføres til Kulturdepartementets budsjett, og at det kan vurderes et samarbeid med fylkeskommunene. Den musikktradisjon og den musikkulturelle verdi f.eks. Divisjonsmusikken i Kristiansand har for hele Sørlandet, er det nesten utrolig at flertallet ikke vil se verdien av og verne om. I proposisjonen står det – i forbindelse med omtale av de fem gjenværende korps:

«På denne måten vil landet totalt sett være godt dekket med musikktjenester.»

Det er sørgelig å si, men det føyer seg glatt inn i rekken av de nedskjæringer som finner sted på Sørlandet. Ennå har jeg et håp om at stortingsflertallet vil stemme for å beholde alle sju korps, eller i det minste støtte forslag om å flytte budsjettansvaret for de nedleggingstruede korps fra Forsvarsdepartementet til Kulturdepartementets budsjettramme. Dette er i samme ånd som det vi har skrevet i innstillingen, og slik det nå ser ut, gjelder det kun budsjettansvar for to korps. Vi vil stemme for forslag i dag som fører til bevaring av korpsene, og jeg håper inderlig at flertallet er med på det. Dette er en gledelig vri fra Arbeiderpartiets side helt på tampen av denne diskusjonen om musikkorpsene. Det kan umulig sprenge Kulturdepartementets budsjett å overta ansvaret for de to korpsene som flertallet ikke ser at Forsvaret har bruk for. Kristelig Folkeparti og sentrum vil primært videreføre alle sju korps. Sentrumspartiene foreslår derfor i innstillingen det som jeg tidligere har referert.

Kristelig Folkeparti går inn for at Evjemoen skal bestå. Sentrumspartiene og Høyre fremmer sammen forslag om at Evjemoen opprettholdes med utdanning av soldater til Hans Majestet Kongens Garde. Sentrum har i tillegg ønsket å bruke Evjemoen til jegerutdanning, slik at en på sikt ville utnytte den kapasitet som leiren har. I tillegg har vi i merknads form også åpnet for å bruke leiren til heimevernsutdanning når det med økt utdanning vil presse seg fram et større behov for steder å utdanne folk til Heimevernet. Dette gjør vi ikke bare for å oppfylle gamle løfter. Ingen har ennå imøtegått at Evjemoen er landets mest kosteffektive utdanningsgarnison, og den har utmerkede skytefelt. Det er derfor uforståelig at nettopp denne leiren velges bort i en tid da innsparinger er et av hovedmotivene for omlegging. Det viktigste ankepunktet for oss er likevel at Stortinget nå velger å la Sørvestlandet være fullstendig uten landmilitær tilstedeværelse. Hva det kan komme til å bety i framtiden med tanke på både forsvarsvilje og beredskap, er jeg redd flertallet ikke ser.

At Regjeringen i St.prp. nr. 45 helt har utelatt å nevne både kvinners plass i Forsvaret og Forsvarets ansvar for en god familiepolitikk for sine egne, er oppsiktsvekkende. Jeg er glad for at en hel komite er med på å peke på at Forsvaret må se til at familiære hensyn blir tatt på alvor, særlig i den omstillingsperioden en nå går inn i. Det er også viktig at omstillingen ikke blir et tilbakeslag for den kvinnepolitikk som Forsvaret har i sine handlingsplaner.

Kristelig Folkeparti ønsker også at en tredje kategori tjeneste kan bli utredet. Vi står overfor et utvidet trusselbilde, som kan tvinge fram ulike behov for tjenester. Videre kan behandlingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling føre til behov for mange og ulike måter å løse beredskapsoppgaver på. Dette kan, sammen med tjeneste for hjelpeorganisasjoner og sivile, humanitære oppgaver, være grunnlag for en tredje kategori tjeneste og en annen form for militær verneplikt og siviltjeneste enn vi har i dag.

Til slutt er jeg glad for at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre nærmest har fått fullt gjennomslag for våre forslag til ny struktur for Forsvaret. Det er nå viktig at omstillingen foregår i hurtigst mulig tempo, men i et forsvarlig tempo, så vi så fort som mulig får det mer effektive Forsvaret som alle partier ønsker.

Jeg har litt tid igjen. Jeg har lyst å si litt til Kristin Halvorsen fra SV, som snakket om at vi absolutt skulle ha halvparten av ungdomskullene inn til meningsfylt tjeneste. Vi har sagt at vi ønsker denne tredje kategori tjeneste, og jeg trodde det var noe som kanskje kunne være i en ånd som SV ville like, dette med at alle på en måte har ansvar for hverandre, at vi opparbeider en ansvarsfølelse, at vi er med og deltar i samfunnet der det trengs. Jeg får eventuelt komme tilbake med litt mer om det senere.

Ivar Kristiansen (H): Stortinget oppnådde ikke det mange hadde håpet på, nemlig et bredt forsvarspolitisk forlik. Selv om det sluttprodukt som avleveres i dag, er blitt langt bedre enn Regjeringens forslag, så får dagens behandling av langtidsproposisjonen preg av å ha mange fellestrekk med de tidligere såkalte langtidsmeldinger. Håpet denne gang har vært å unngå at dagens langtidsproposisjon skulle lide samme skjebne som de forrige langtidsmeldingene. Ønskelisten gikk som kjent én vei, mens bevilgningstakten gikk den stikk motsatte.

Høyre har slåss hardt for å få en prioritert krigsstruktur på plass. Vi er svært glade for at marinen har fått en langt høyere prioritet enn planlagt. Høyre vil aktivt følge opp fornyelsesbehovet for jagerfly og andre investeringer som må foretas for å beholde en nødvendig utstyrsmessig troverdighet. Dette skal Forsvaret og forsvarsvenner kunne stole på. På det økonomiske området har regjeringspartiet og sentrum ikke valgt å følge oss. Derfor er jeg svært redd for at vi om få år igjen vil oppleve situasjoner hvor vi billedmessig kan skilte med ny bil, båt eller fly for den saks skyld, men hvor økonomien ikke engang tillater påfyll av drivstoff. Hva som skal løses av oppgaver og investeringer innenfor og utenfor rammen, er også skjøvet ut i den såkalte gråsonen.

Selv om både Regjeringen og Forsvarssjefen benekter det, er jeg svært redd for at så vel forsvarssjef som regjering legger opp til et slags linjeskifte i norsk forsvarspolitikk. Norge skal selvfølgelig utføre sine internasjonale forpliktelser, men det må ikke etterlates det inntrykk at siktemål og oppmerksomhet overfor de internasjonale oppdrag og operasjoner har større synsfelt og attraktivitet enn den oppmerksomhet nordområdene bør og skal ha. Dette gjelder ikke bare spørsmålet om plassering av felles hovedkommando. Militærpolitisk og sikkerhetspolitisk er det ingenting som skulle tilsi redusert nasjonal eller alliert oppmerksomhet i de gigantiske områder i nord hvor vi er satt til å utøve suverenitetshevdelse. Tilstedeværelse og nærvær i disse områdene burde ha en klar førsteprioritet fra norsk side. Det kan man ikke lenger uten videre slå fast. Det er i disse områdene vi på vegne av det internasjonale samfunn kan utføre den mest fornuftige og meningsfylte jobb, nemlig å skape stabilitet og ro.

Om dette er Forsvarssjefens første prioritet, synes i dag å være svært usikkert. Vi får daglige eksempler på at Russland trapper opp språkbruken overfor norsk politikk og aktivitet i Barentshavet, i vernesonene og når det gjelder norsk svalbardpolitikk. Fra russisk side vet vi at Nordflåten har den høyeste prioritet. Vi har gang på gang fått anskueliggjort eksempler på viktigheten av å håndtere episoder og konflikter i nordområdet på et nivå og med metoder som hittil har vist seg hensiktsmessig. Det er her vi etter all sannsynlighet finner grunnlaget og potensialet for våre fremtidige økonomiske ressurser. Det er her vi har den aller største militære trussel. Det er her vi har den største miljø- og forurensingstrussel, og det er her den såkalte ressurskrisen truer. Det er i dette område vi finner en av verdens største velstandskløfter. Derfor vil det være meningsløst om Norge skulle trappe ned den militære og politiske oppmerksomhet overfor disse områdene, og derfor er det mer enn merkelig at Forsvarssjefen velger å flytte enda flere offiserer av høy rang sørover, med den følge at det i dag er plassert mer enn 85 pst. av offiserene med obersts rang eller høyere sør for Sognefjorden.

Offiserer med høy rang flyttes sørover, og andelen er nå på et historisk høyt nivå. Ser vi også dette forhold opp mot Forsvarssjefens vedvarende forsøk på ytterligere å redusere Reitans funksjon og status, så tar jeg det for gitt at det ikke nedover i systemet skal være den rimeligste grunn for tolkning når proposisjonen og forsvarsministeren i dag slår fast at Reitan ikke skal nedlegges, at Reitan, som statsråden sier det, skal videreføres i hovedsak som en nasjonal krisekommando for nordområdene, og at Reitan i hovedsak skal videreføre oppgavene som i dag. Jeg anmoder statsråden om å gi Stortinget en bekreftelse på at jeg har tolket proposisjonen og statsråden rett. En slik bekreftelse vil fjerne en del av forsvarssjefens tåkelegging rundt Reitans fremtidige status.

Helt til slutt vil jeg si at jeg synes både regjering og storting i langt større grad burde forholdt seg til Gade-utvalgets enstemmige innstilling, som bl.a. konkluderte med Reitan som det naturlige nasjonale fremtidige hovedkvarter, og som «knuste» forsvarssjefens Grinden-utvalg, som forsvarssjefen har brukt som sitt ankerfeste. Det er på denne bakgrunn jeg har tillatt meg å snakke om nordområdet og behovet for å velge Reitan som nytt nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter.

Odd Eriksen (A): Arbeidet med å fornye, omstrukturere og effektivisere Forsvaret har vært en kontinuerlig prosess gjennom hele 1990-tallet og fortsetter inn i dette tiåret. Mange lokalsamfunn hvor Forsvaret har en betydelig rolle, har levd i stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Derfor vil dagens behandling og vedtak skape nødvendige avklaringer, til glede for noen og tristhet for andre. Men jeg vil samtidig understreke at omstillinger og fornying må være en kontinuerlig prosess, slik at landet til enhver tid har et tidsriktig, moderne og effektivt forsvar. Og vi må ha et forsvar som kan operere innenfor de økonomiske rammene Stortinget setter. Det må være samsvar mellom de oppgavene vi pålegger Forsvaret, og de økonomiske rammene vi er villige til å gi dem.

Mange av oss har de seneste dagene opplevd betydelig pågang fra våre respektive landsdeler. I Nord-Norge har Forsvarets tilstedeværelse vært helt avgjørende for enkelte lokalsamfunns eksistensgrunnlag. Forsvarets omfattende tilstedeværelse i nord har vært direkte knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet etter andre verdenskrig. I dag er denne situasjonen endret, trusselbildet er ikke lenger en russisk invasjon gjennom Finnmark. Likevel har vi som nasjon betydelige interesser å ivareta i våre nordlige områder. Dette er nasjonale interesser. Det dreier seg om den nordlige landsdelen, det dreier seg om havområder seks–sju ganger større enn Fastlands-Norge, og det handler om ressursforvaltning i nord med fiskeri, olje og gass. Det handler om uavklarte grensejusteringer, og det handler om vernesonen rundt Svalbard, som i dag kun er godkjent av Canada og Finland. Det er også en kjensgjerning at vi som nasjon bruker betydelige ressurser på å overbevise våre alliansepartnere om viktigheten av NATOs tilstedeværelse i Norge og i nordområdene.

Det er med det som bakgrunn at Nordland Arbeiderparti vedtok og har arbeidet aktivt for at det fellesoperative hovedkvarteret skulle lokaliseres til Reitan ved Bodø. Det er derfor et paradoks at samtidig med at vi forteller våre allierte viktigheten av våre nordområder, så lokaliserer vi den nasjonale kommandoen sørover til Jåttå ved Stavanger. Det er imidlertid min oppriktige mening at til tross for at Arbeiderpartiet samlet går inn for å legge det fellesoperative hovedkvarteret til Jåttå og Stavanger, viser utformingen av den nye Landsdelskommando Nord som nasjonal krisestyringskommando at våre argumenter og innspill er godt ivaretatt. Landsdelskommandoen vil bli den nasjonale krisestyringskommandoen for nordområdene. Dette betyr at landsdelskommandoen skal ha kapasitet til kontinuerlig å holde oversikt over situasjonen – også, og særlig, i de nordlige havområdene og i det tilhørende luftrom. Landsdelskommandoen skal også i et begrenset tidsrom ha kapasitet til å lede operasjoner med tildelte styrker. Selv om landsdelskommandoen i utgangspunktet er en landkommando, skal den likevel bemannes med kompetanse fra de øvrige forsvarsgrenene.

Ser vi landsdelskommandoen som krisestyringskommando i sammenheng med oppfølgingen av Sårbarhetsutvalget, vil Reitan ved Bodø bli et senter for beredskap, redning og overvåking. Som det også framgår av innstillingen, vil NATOs luftoperasjonssenter videreføres på Reitan.

Totalt sett kommer den nordlige landsdelen godt ut av de helt nødvendige omlegginger som vedtas i dag. Forsvarets aktivitet i Andøy kommune videreføres med flystasjon for 333-skvadronen og Orionflyene. At Forsvarets lønnsadministrasjon legges til Harstad, og at Luftforsvarets flygeskole flyttes til Bardufoss, er veldig bra. Jeg vil også vise til at både kystvaktbasen på Sortland og Ramsund orlogsstasjon videreføres. Når i tillegg Heimevernet forblir som i dag, betyr det at Forsvarets tilstedeværelse i store deler av Nordland også ivaretas.

Jeg sier dette fordi at når skuffelsen over at det fellesoperative hovedkvarteret ikke kom til Reitan, har lagt seg, skal vi glede oss over at de helt nødvendige omlegginger i Forsvaret har mange positive sider også for den nordlige landsdelen.

Per Ove Width (Frp): Man kan bare si seg enig i innledningen til innstillingen:

«Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise.»

«Forsvarets størrelse står ikke i forhold til de ressurser det blir tilført, og Forsvarets innretting er ikke egnet til å løse framtidens oppgaver.»

La meg begynne med Forsvarets ledelse. Innstillingen tar sikte på et slankere og mindre topptungt forsvar. Det blir nå foreslått grep i forhold til dette som skulle vært gjort for mange år siden. Mange av elementene har vært foreslått tidligere, men motstand, ikke minst innenfor Forsvarets egne rekker, har gjort at det har vært vanskelig å få gjennomført.

Denne gangen må det bare lykkes. Nå har det gått så langt at selv Forsvarets egne ansatte ser nødvendigheten av å iverksette tiltak. Det er særlig Forsvarets ledelse og kommandoapparat som fremstår som altfor omfangsrikt og ressurskrevende i forhold til resten av Forsvaret. Reduksjonen må derfor i første rekke komme i Forsvarets øverste ledelse, og den må være mye mer omfattende enn i Forsvaret for øvrig.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 150 for 1992-93, jf. St.meld. nr. 16 for 1992-93, der det ble pålagt et kutt i ledelsesapparatet på 25 pst. Komiteen konstaterer at dette målet ikke er nådd. Komiteen ser det derfor som avgjørende at reduksjoner må foregå, som det heter, under høyst forsvarlig tempo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener for øvrig at nettoreduksjonen i Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando må være på minimum 40 pst.

Komiteen er for øvrig enig i at Forsvarets overkommando legges ned i sin nåværende form, og at den nye forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk planlegging og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forutsettes at oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til lavere nivå i organisasjonen.

Så noen ord om Luftforsvarets luftkommando og kontrollstruktur. Det vakte betydelig oppsikt, og det med rette, da det i proposisjonen ble foreslått å legge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø, mens man ville konsentrere virksomheten i Sør-Norge til Luftforsvarets stasjon Kongsvinger. Enda mer overrasket ble man da man så en del av de begrunnelsene som var blitt brukt. Av proposisjonen fremgikk det at alternativene Gråkallen og Mågerø skulle ha en påstått mindre positiv nåverdi i størrelsesorden 55–70 mill. kr. Det ble fort klart at disse tallene måtte gjennomgå en ytterligere kvalitetssikring, bl.a. fordi det var kommet nye opplysninger om fjellanleggene.

I et svar til komiteen må derfor departementet erkjenne at det plutselig er snakk om en positiv nåverdi på 10 mill. kr til fordel for Mågerø i forhold til Kongsvinger. På tross av dette opprettholder imidlertid Regjeringen sitt syn om at man skal velge Kongsvinger fordi man ønsker, som det heter, under ellers noenlunde like forhold å legge vekt på regionalpolitiske hensyn.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe kom ut av fjellanleggene og så lyset i denne saken, slik at vi i dag ser et flertall i komiteinnstillingen til fordel for Mågerø, det billigste og beste alternativet. Aldri før har vel fjellvettregelen om at det ikke er noen skam å snu, hatt en større relevans enn i denne saken.

Tore Nordseth (A): La meg aller først få lov til å gi ros til saksordføreren som etter min mening har gjort en aldeles utmerket jobb med denne innstillingen.

Etter min mening har vi også kommet fram til en svært god innstilling. Det er selvsagt ting som jeg beklager her, og det har jeg tenkt å komme tilbake til etter hvert.

Bakgrunnen for innstillingen er St.prp. nr. 45 for 2000-2001, som igjen bygger på Forsvarsstudien 2000 og utredningen fra Forsvarspolitisk utvalg. Gjennom disse dokumentene tar man innover seg at dagens forsvar er i dyp krise. I dokumentene legges det opp til en omfattende og nødvendig omstilling av Forsvaret i den kommende perioden. Forsvaret må bli mer moderne og fleksibelt, og bedre tilpasset framtidens sikkerhetspolitiske utfordringer.

I dag er det slik at vi står overfor et bredere og mer sammensatt risikobilde. Utfordringene og de potensielle truslene er mer diffuse enn før. Situasjonen kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale, og mellom fred, krise og krig. Økende gjensidig avhengighet preger forholdet mellom land så vel som verdensdeler. Dette bidrar til å viske ut skillene mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Slik sett er vårt militære engasjement på Balkan et slags framskutt forsvar av Norge. Dersom situasjonen i det tidligere Jugoslavia hadde kommet ut av kontroll og skapt alvorlige motsetninger mellom Russland og de vestlige stormakter, ville Norge trolig vært blant de land i Europa som ville merket det først og mest direkte. Det er bl.a. disse sikkerhetspolitiske rammebetingelsene som må legge grunnlaget for innretningen av vårt framtidige forsvar.

Når det gjelder størrelsen på strukturen, må også – selv om noen partier ikke synes å ta dette innover seg – vår økonomiske evne legges til grunn. Kvaliteten på de styrkene vi har, og tilstrekkelig fleksibilitet, mobilitet og tilgjengelighet er, innenfor visse rammer, viktigere enn det totale volumet. Det er dette som er grunnlaget for dagens innstilling.

Vi må ta et grundig og helhetlig grep for å modernisere og omstille det norske forsvaret etter den kalde krigens slutt. Hensikten er ikke å redusere forsvarsbudsjettene, tvert imot vil den strukturen som det legges opp til i innstillingen, føre til en stor utvidelse av budsjettrammene, noe som også ville ha vært tilfelle med Regjeringens opprinnelige forslag. Vi må skape et nytt og bedre forsvar, som alene når det gjelder rent nasjonale oppgaver, og for øvrig sammen med våre NATO-allierte, kan håndtere morgendagens utfordringer. NATO er og forblir bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Her er det ingen ting som har endret seg.

Dagens forsvar er i stor grad planlagt ut fra gårsdagens trussel om et massivt angrep på Norge. Vi må nå sette inn ressursene der dagens og framtidens behov tilsier det. Nasjonalt må vi sikre norske grenser, håndheve vår suverenitet, utføre myndighetsutøvelse, avverge begrensede angrep og terrorisme og sammen med våre allierte være klare til å møte større trusler mot norsk sikkerhet.

Internasjonalt må vi bidra til alliansens innsats for sikkerhet i Europa og til FNs innsats for internasjonal fred og stabilitet generelt. Samtidig må vi skape et forsvar der ressursene brukes mer effektivt. I dag bruker vi store summer på driften av en altfor stor fredsorganisasjon, mens vi altfor ofte ser at fly settes på bakken, at fartøyer legges til kai, og at vi må tære på beredskapslagrene.

Etter min mening legger innstillingen opp til en bra tilnærming til den utviklingen Forsvaret bør ha i framtiden, gitt de sikkerhetspolitiske, militærteknologiske og økonomiske rammene som vi må forholde oss til.

Så over til de mer konkrete resultatene av omstillingen, lokaliseringssakene.

En av grunnene til at Forsvaret befinner seg i den situasjonen det er i i dag, er bl.a. at tidligere vedtak ikke er fulgt opp og gjennomført. Et godt eksempel i så måte er Stortingets behandling av omstillingen innenfor Sjøforsvaret, Poseidon, for noen år tilbake. I forbindelse med behandlingen av denne saken ble det vedtatt at Hysnes orlogsstasjon og øvingsavdeling skulle videreføres, i strid med Regjeringens anbefalinger. Daværende statsråd Løwer uttalte i den forbindelse at dette vedtaket måtte få konsekvenser for andre deler av Sjøforsvaret. I ettertid kan vi konstatere at det ikke har skjedd. Stortingets vedtak fra den gang er ikke respektert – ingen andre forsøk på omstilling er gjennomført. Og i dag inviteres Stortinget på nytt til å legge ned Hysnes orlogsstasjon og øvingsavdeling. Jeg beklager sterkt at Stortingets vilje fra 1998 ikke er fulgt opp.

Et annet punkt i innstillingen som jeg ikke er fornøyd med, er forslaget om å legge ned Luftforsvarets stasjon Gråkallen. Prosessen med valg av lokalisering for ny ARS i Sør-Norge har vært merkelig. FS 2000 foreslo Mågerø som stedsvalg. I St.prp. nr. 45 er Kongsvinger foreslått. Tidlig i prosessen fikk komiteen orientering om at forskjellen mellom Mågerø og Gråkallen var marginal, og at Kongsvinger lå et hestehode foran. Etter det som tydeligvis må ha vært en lang og grundig prosess i departementet, ble tallene betydelig annerledes. Forskjellen mellom Kongsvinger og Mågerø var plutselig blitt relativt liten, mens Gråkallen kom ut 100 mill. kr dyrere enn de to andre. Jeg synes dette høres svært rart ut. Jeg tror det ville ha vært fornuftig å velge Gråkallen i denne saken, dette på grunn av flere forhold. Blant annet ville man ha fått en samling av kompetanse lokalisert tett i et miljø i Midt-Norge. Foruten Gråkallen tenker jeg på miljøet på Ørland hovedflystasjon og miljøet på Luftkrigsskolen.

Det er punkter i denne innstillingen som jeg er svært godt fornøyd med, og jeg vil nevne et par eksempler. Spesielt godt fornøyd er jeg med valget av Ørland som hovedflystasjon og valget av Værnes som sted for rekruttutdanningen til Heimevernet. Ørland er den flystasjonen i landet som har de desidert beste mulighetene for å drive trening og øvelser. Stasjonen har stor kompetanse og et godt miljø i forhold til å huse IRF-styrken. Videre ligger stasjonen i et lokalmiljø hvor det overhodet ikke er noen konflikter mellom de militære interessene og sivilbefolkningen, noe som er tilfellet for flyplasser i mer tettbygde strøk og på steder hvor lufttrafikken er vesentlig mye større enn på Ørland.

Så litt om Værnes i forbindelse med rekruttutdanningen til Heimevernet. Etter min mening er dette av flere årsaker et svært klokt valg. Den kanskje viktigste årsaken er Midt-Norges betydning i nasjonal forsvarspolitisk sammenheng. Jeg tenker da på NALMEB-avtalen om amerikansk forhåndslagret utstyr i Midt-Norge. Det er av avgjørende betydning for forsvaret av Norge at man ikke signaliserer en forsvarsmessig nedprioritering av Midt-Norge, slik at man risikerer amerikansk tilbaketrekning av forhåndslagret materiell i Trøndelag. Det er akkurat det man signaliserer hvis man ikke legger noen som helst militær aktivitet til Værnes. Jeg skal gjerne innrømme at kampkraften og evnen til å forsvare lagrene i en skarp situasjon ikke er tilfredsstillende hos HV-rekrutter som gjennomfører en fire eller seks måneders utdanning. Men det er ikke dette det handler om. Det handler om å vise vilje til å prioritere området og å vise militær tilstedeværelse.

Videre er det en hel rekke fordeler med Værnes i forhold til andre aktuelle områder når det gjelder denne lokaliseringen. Et moment er kommunikasjon. Det finnes knapt noe annet sted i Norge som er bedre dekket i forhold til kommunikasjonsmuligheter. Man har en flyplass – naturlig nok – man har E6, som går gjennom Stjørdal kommune, og man har havn og jernbane. Øvingsmulighetene er unike. For hva er det HV-soldater driver med? Jo, i hovedsak er det sikring av objekter. I så måte er Værnes og Stjørdal-området fulle av relevante objekter for trening av rekrutter.

Jeg skal være den første til å innrømme at det finnes skyte- og øvingsfelt andre steder i landet som er bedre enn Leksdal og Frigård skytefelt, som er aktuelle når det gjelder Værnes. Men jeg vil peke på at utgiftene til opprustning av disse skytefeltene er tatt med i kostnadsvurderingene som er gjort i forhold til Værnes. Med minimale investeringer vil disse skytefeltene holde godt mål i forhold til den trening som skal gjennomføres.

Støy er et moment som har vært brukt som et argument mot Værnes i denne sammenhengen. Til det vil jeg si følgende: Flyplasseieren, dvs. Forsvaret, er pålagt av Miljøverndepartementet å utarbeide og ajourholde støysonekart. Revidert støysonekart ble sist utarbeidet i 1999. Kartene er utarbeidet etter retningslinjer fra Miljøverndepartementet. Jeg er ikke sikker på om alle støykart som det har vært henvist til i denne prosessen, er utarbeidet etter de samme retningslinjene.

Av disse støysonekartene fremgår det at de aller fleste av de aktuelle bygningene ligger i støysone I og II. Kun en liten del av bygningsmassen ligger i støysone III. En stor hangar ligger i støysone IV, og det er vel helt naturlig at en hangar ligger nær opp til en flystripe. Det er oppført nye kaserner, undervisningsbygg samt velferdsbygg. Disse byggene er ført opp i henhold til de krav til støyisolering som settes i byggeforskriftene, ut fra type bygg og aktuell støysone. Dette er ivaretatt av Forsvarets bygningstjeneste. Så jeg kan trygt anbefale Værnes som lokaliseringssted for Heimevernets rekruttutdanning.

Presidenten: Presidenten er noe usikker på om forslag nr. 50 er tatt opp.

Tore Nordseth (A): Hvis ikke, vil jeg benytte anledningen til å ta opp forslag nr. 50, som er omdelt i salen.

Presidenten: Tore Nordseth har tatt opp det forslag han refererte til.

Erna Solberg (H): Etter hvert er denne debatten blitt svært fragmentert. Det er enkeltforslag og enkeltomstillinger som har dominert, og i mindre grad de store linjene. På en måte er kanskje det viktigste faktumet som denne debatten burde ha dreid seg om, blitt noe overdøvet, nemlig det at vi har en alvorlig ubalanse i forhold til vårt forsvar, og at Stortingets atferd de siste ti årene har bidratt til dette – sammen med den teknologiske utviklingen. Den største utfordringen som vi skulle ha diskutert her i dag, er hvordan vi igjen kan oppnå balanse mellom behovet for et forsvar i Norge og de pengene vi er villig til å bruke på det.

Mange bruker av og til forsikringspremie som eksempel på hvorfor vi skal satse på et forsvar. Jeg er egentlig ikke enig i det eksempelet, fordi en forsikringspremie er noe man passivt betaler, og så får man penger igjen først etter at det har brent. Forskjellen mellom dette og det å satse på et forsvar er det som Tom Thoresen glemte i sin opplisting av hva som er viktig å satse på, nemlig det faktumet at et forsvar i seg selv gir en avskrekkingseffekt som gjør det mindre trolig at en konflikt oppstår. Det er egentlig det vi har bygd de siste 50 års forsvarspolitikk på, og det er det vi fortsatt burde bygge forsvarspolitikken vår på – at vi har et forsvar som er avskrekkende nok, som setter grenser, slik at et eventuelt begrenset eller større angrep på norsk territorium aldri blir aktuelt, fordi kombinasjonen av egeninnsats og alliansetilknytning gjør at vi oppfattes som et for vanskelig angrepsmål. Det er nemlig ikke slik at den kalde krigen har gjort at vi nødvendigvis har fått mindre behov for et forsvar. Det vi faktisk har fått behov for, er et annet forsvar på noen områder enn det vi hadde tidligere.

Det må være et tankekors for flertallet i Norge at vi snakker om at vi kanskje har en mindre spent situasjon, samtidig som vi altså har flere menn under aktiv tjeneste i konfliktsituasjoner nå enn vi noen gang tidligere har hatt.

Det at vi har fått fred, betyr ikke at vi har fått mindre behov for forsvar. Derfor har det for Høyre vært viktig at vi har bygd vår krigsstruktur på to vesentlige elementer. Det er at vi skal ta hensyn til at vi må ha et forsvar som kan fungere sammen med våre allierte. Det setter krav til hvordan vi bemanner, hvordan vi oppruster, og at vi skal kunne fungere sammen teknologisk. Men vi må også legge vekt på at norsk geografi stiller noen ekstra krav i forhold til hvordan krigsstrukturen skal se ut. For oss har krigsstrukturen vært avgjørende, og det har den vært hele tiden.

Vi mener at utgangspunktet for forsvarsstudien, nemlig det at Arbeiderpartiet ikke har vært villig til å bevilge mer enn ca. 25 milliarder kr de senere årene, ikke kan være styrende for hvordan vi skal dimensjonere Forsvaret, men behovene og hva som skal til for å få det forsvaret som vi mener skal dekke også et avskrekkingsperspektiv. Derfor har vi foreslått en balansert økning på alle våpengrenene. Vi har sikret MTB-er, et mobilt og kystnært forsvar, vi ønsker mer fly, større transportkapasitet, og vi ønsker fire brigader, fordi vi mener det blir et knekkpunkt i forhold til å bygge opp kompetansen hvis vi går under akkurat dette nivået. Vi har adressert den doble ubalansen. Vi mener at vi har lagt opp til en struktur som vil gi troverdighet til vårt forsvar, også blant folk utenfor dette hus, fordi vi har adressert spørsmålet om krigsstruktur, spørsmålet om behovene, og ikke bare spørsmålet om hvilken budsjettramme man skal ha.

Vi har følt at fokus har vært flyttet for langt vekk fra de norske utfordringene, selv om vi er enig i at alliansetilknytningen vår gjør at vi må ha et aktivt samarbeid når det gjelder internasjonale operasjoner. Det er blitt verre ved at man fra Arbeiderpartiets side i innstillingen ønsker at internasjonale operasjoner skal løses innenfor rammen av det som nå bevilges. Det betyr igjen at vi kommer i en situasjon hvor vi det enkelte året må kutte ned på viktige investeringer og materiellagrene og de prioriteringene vi har i Norge, for så å si at dette skal vi øke neste år. Hver gang vi har gjort det, så har ikke økningen kommet i budsjettene senere.

Jeg er lei for at vi ikke har klart å komme til enighet om en budsjettramme som er tilpasset den krigsstrukturen som flertallet vil ha. Jeg synes det hadde vært viktig at vi iallfall hadde fastsatt et minste mulig terskelnivå ut fra det Arbeiderpartiets hovedtalskvinne sa tidligere, at de ville respektere et flertall. Den utfordringen ligger etter hvert hos Fremskrittspartiet, ved at man her kan etablere et flertall som iallfall ifølge representanten Fossli vil være et flertall de vil respektere.

Jørn L. Stang (uavh): Forsvaret er inne i den største omstillingsprosess noen sinne, og mer kan ventes på sikt, opplyser forsvarssjefen. I denne forbindelse er det planer om at Hærens forvaltningsskole i Halden skal slås sammen med tilsvarende skoler i Luftforsvaret og Sjøforsvaret til en felles skole for hele Forsvaret. Denne er anbefalt lagt til Oslo og Akershus festning. Men Hærens forvaltningsskole selv mener at den beste helhetlige løsningen er en lokalisering i Halden, hvor alt er lagt til rette for at skolen kan starte opp umiddelbart.

Denne konklusjonen er basert på en analyse av den dokumentasjonen som ligger til grunn for den anbefalingen som Prosjekt Argus har gitt forsvarssjefen og forsvarskomiteen. Det er forhold som omfatter nærhet til fagmiljøer i teknologi- og høyskolebyen Halden, og hvor mulighetene for å ta i bruk teknologibaserte undervisningsmetoder er helt unike.

Et annet viktig forhold er basert på utnyttelsen av Forsvarets eiendomsmasse på Fredriksten festning. Det vil være svært uheldig og lite i samsvar med sakens hovedinnhold, å spare penger, å velge en løsning for Forsvaret som fører til investeringer i nybygg og renovering i hundremillionerklassen for å kunne gi et tilfredsstillende skolemiljø. Alt står klart til bruk i Halden. Likevel ligger det forslag om å få dette nedlagt, for så å bygge nytt i allerede hardt pressede Oslo. I den forbindelse har jeg notert at Høyre i Oslo synes det er nok press på Oslo som det allerede er, og faktisk ønsker en del funksjoner ut av hovedstaden.

Med henblikk på denne dokumentasjonen fra Argus samt skolens egne anbefalinger vil representantene Vidar Kleppe, Terje Knudsen og jeg derfor foreslå at Forsvarets forvaltningsskole etableres i sin helhet på Fredriksten festning i Halden. Det betyr at Halden skal være Forsvarets kompetansesenter i forvaltning og ledelse. Selv om Halden står for forvaltningsutdannelsen, kan denne være organisert plassert under Forsvarets skolesenter Akershus festning. Det sikrer en samordnet utøvelse av forvaltningen i Forsvaret å plassere det faglige ansvaret på ett sted.

Det er naturlig med en slik virksomhet i Halden, fordi det allerede eksisterer et faglig og pedagogisk miljø som er godt utviklet. Nettverket med sivile institusjoner er etablert, og de bygningsmessige og undervisningsmessige ressurser er tilrettelagt og klare til å tas i bruk.

Målet med omstillingen i Forsvaret er vel å få mer forsvar ut av hver krone, skulle man tro. Er det da riktig å blande militær lufttrafikk inn i landets sivile hovedflyplass, med de åpenbare problemer det vil medføre? Den sammenblandingen man gjør ved å velge Gardermoen fremfor Rygge som hovedflystasjon for Luftforsvaret, vil etter min mening være nærmest fatal. Både i Regjeringens og sentrumspartienes forslag velger man å spre drift på både Rygge og på Gardermoen. Spørsmålet er om det ikke er mest kostnadseffektivt å samle alt på ett sted.

Når det gjelder prosjektet med tankfly, er det viktig at tankflyet kan betjenes et sted som har stor drivstoffkapasitet. I dagens situasjon vet vi at denne kapasiteten på Gardermoen er sterkt begrenset. Ved Rygge er denne kapasiteten fem ganger større enn det militære drivstoffanlegget på Gardermoen.

Rygge har som militær flystasjon også stor fleksibilitet når det gjelder landingsmuligheter. Rygge har et stort antall flybunkere hvor jagerflyene parkeres i den daglige tjenesten. I disse flybunkerne beskyttes flyene under oppfylling av drivstoff og våpen. Det tekniske miljøet på Rygge er en meget viktig brikke når det gjelder å kunne opprettholde 15 minutters beredskap på 330 skvadronens redningshelikopter. I Rygge får Forsvaret den frihet og ikke minst fleksibilitet som er hensiktsmessig både i luftrommet og på bakken.

Igjen er det trusler om å legge ned Forsvarets musikk. Det er andre gang på ti år man truer med å legge ned noen av Norges sterkeste musikkformidlere, spesielt overfor barn og ungdom. Distriktsmusikkorpsene er et levende bevis på en kulturtradisjon som går flere hundre år tilbake i tid. Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet har beviselig tradisjoner som går helt tilbake til 1734. Slik sett hører disse syv institusjonene under et annet departement hvor det er større sjanser for å overleve. Derfor foreslår den uavhengige gruppens representanter at dette legges til ett departement, nemlig Kulturdepartementet. Vi synes det er uheldig å blande inn enda et forvaltningsnivå som fylkeskommunen representerer. Det er ikke den rette instans for å kunne videreføre divisjonsmusikken og dens tradisjoner.

I tillegg til den musikkformidlingen korpsene utøver, er også mange av musikerne aktive i de ulike lokalmiljøene som instruktører for kor og korps. Dessuten har janitsjarmusikk stor betydning for landet. Vi vet alle hvor viktig korps og kor er når høytidene er der.

Jeg tar herved opp forslagene fra Vidar Kleppe, Terje Knudsen og meg selv.

Presidenten: Representanten Stang har tatt opp de forslag han selv refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Danielsen (uavh): Den forsvarsreformen vi debatterer i dag, burde handle om to forhold. For det første burde den handle om hvordan Forsvaret kan moderniseres for å håndtere hele bredden av oppgaver det er forventet å skulle løse i dag og i overskuelig fremtid. For det andre burde den handle om hvordan forsvarsledelsen – og da mener jeg både forsvarsministeren og hans departement og forsvarssjefen og hans staber – bedre kan settes i stand til å drive og fornye sin organisasjon på en hensiktsmessig måte.

Ut fra begge disse perspektivene utgjorde anbefalingene fra Regjeringen et brukbart utgangspunkt. Det er i St.prp. nr. 45 lagt betydelig vekt på både moderniseringen av Forsvarets styrkestruktur og på nye virkemidler for styrket ledelse av Forsvaret.

Selv om jeg mener at det burde brukes betydelig større ressurser på Forsvaret enn det Regjeringen har lagt opp til, er jeg enig i retningen på omleggingen. En modernisering av Forsvaret er tvingende nødvendig, både for å styrke vårt nasjonale forsvar og for å kunne ivareta våre forpliktelser i NATO.

Jeg er derfor enig i den foreslåtte moderniseringen av Forsvarets styrkestruktur, med større vekt på reaksjonsevne, mobilitet og kapasitet til å løse alle typer oppdrag. Jeg ville samtidig ønsket å bruke større ressurser på å modernisere styrkestrukturen, da fortrinnsvis på strukturelementer som forsvarssjefen etterspør, som f.eks. tankfly, ubemannede luftfartøyer og en oppgradering av Hærens innsatsstyrke til en fullstendig brigade. Dessuten bør Norge sterkt vurdere å gå til anskaffelse av kamphelikoptre, noe vi gjentatte ganger er blitt anmodet om i NATO. Endelig mener jeg at større driftsmidler må tilføres, slik at særlig trenings- og øvingsnivået og det som skaper motivasjon hos offiserer og soldater, kan heves.

Selv om jeg forstår argumentet om å ha en selvstendig forsvarssjef, er mitt sentrale poeng når det gjelder den anbefalte reform av Forsvarets øverste ledelse, at flertallet i komiteen avviser Regjeringens forslag om å integrere forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i departementet. Da vil jeg trekke frem fem poenger.

For det første vil det styrke forsvarsledelsens evne til strategisk planlegging og ledelse av Forsvaret ved at dette arbeidet skjer samlet innenfor én ledelsesstruktur. For det andre vil det styrke forsvarssjefens egen mulighet til å øve innflytelse på sentrale beslutningsprosesser. For det tredje vil det styrke Norges evne til internasjonalt samarbeid, både ved økt evne til enhetlig internasjonal opptreden og ved at vi vil få en ledelsesordning lik den våre mest sentrale allierte har. For det fjerde vil det styrke vår evne til krisehåndtering, fordi fagmilitære råd vil være umiddelbart og direkte tilgjengelige for politisk ledelse, regjering og storting i krisesituasjoner. For det femte vil det muliggjøre prioritering av den spisse ende og store innsparinger i ledelsesapparatet gjennom synergieffekter, fjerning av dobbeltarbeid og fjerning av organisasjonsnivåer.

Vidar Kleppe (uavh): Forsvaret skal forsvare oss i kriser og krig. Jeg må si at jeg er ganske overrasket over den innstillingen som foreligger i dag, når en ser på signalene gjennom 1990-tallet, på de omstillingene vi har hatt, og hvilke oppgaver vi som folkevalgte vil gi Forsvaret.

Som jeg har tatt opp med forsvarsministeren før, er også det tallmaterialet som ligger til grunn for de beslutningene vi skal fatte når det gjelder hvor vi skal plassere aktivitet, betegnende. Fra landsdel til landsdel, fra kommune til kommune, som også har egeninteresse av å bevare det de har av forsvarsanlegg, ser en at det kommer alternative utredninger når det gjelder kostnader. Og når en da setter det opp mot det som er kommet fra departementet og i innstillinger, er det jo ingenting av det som stemmer – ikke i en eneste lokaliseringssak ser vi at det er samsvar mellom de lokale utredningene og de gruppene som er nedsatt i den forbindelse, og det som Forsvaret går inn for. Så jeg tror ikke at det går lang tid før vi får en ny proposisjon til Stortinget der vi på nytt må behandle økonomien. Jeg tror nemlig at den strukturen som er i proposisjonen, er underfinansiert, og det til tusen – ja faktisk flerfoldige hundre millioner kroner, kanskje milliarder. Så dette må vi slite med.

Men det som er det viktigste med den debatten og diskusjonen vi har i dag, er at vi må se på de rammene som vi skal gi vårt forsvar. Jeg tror at mange av dem som jobber i Forsvaret, er interessert i å drive et skikkelig og greit forsvar. De blir ikke tatt på alvor i Forsvaret når de kommer med nye tanker og nye ideer, det er bare snakk om å flytte stillinger hit og dit. Jeg må også si at når en ser på de innstillingene som er kommet, og på den debatten som går på lokalisering, så ser vi jo at stort sett alle representanter i denne sal, uavhengig av hvilket parti de kommer fra, er opptatt av sine nærområder. Og det er kanskje ikke så rart. Men jeg tror at det som er avgjørende, og det som er viktig, er at vi får et forsvar som kan betjene de utfordringene vi står overfor i framtiden, også i lag med våre allierte. Jeg synes faktisk at det er viktig å lytte til våre allierte. Når en da ser på det som er kommet fram når det gjelder f.eks. orlogsstasjonene, som andre representanter har vært inne på her, ser vi at de orlogsstasjonene og de sjøfartsdistriktene som har mest besøk, som har de største øvelsene med våre allierte, i denne meldingen faktisk blir radert ut, uten at en kan vise at en sparer kroner og øre ved dette.

Og jeg må si at jeg er rystet og skuffet over mitt gamle parti, Fremskrittspartiet, som faktisk har rasert alt som heter landbasert forsvar på Sørlandet. Det finnes jo ingenting igjen! Da nytter det ikke å komme med musikkkorps og blåse litt i basunene, selv om det også er viktig.

Derfor er jeg helt nødt til å ta opp forslag nr. 38, som går på at militær aktivitet opprettholdes på Evjemoen, forslag nr. 39, om at Marvika opprettholdes som orlogsstasjon, og forslag nr. 40, som går på at en felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret etableres i Kristiansand. Det er økonomisk regningssvarende, og Forsvaret kommer til å spare mange penger på å følge disse forslag, som jeg fremmer på vegne av meg selv og representantene Jørn L. Stang og Terje Knudsen.

Presidenten: Representanten Kleppe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Holten (KrF): Innst. S. nr. 342, som behandler regjeringen Stoltenbergs forslag om betydelige endringer i Forsvaret, har i seg flere tunge prinsipper og enkeltsaker som vil få betydning for landet og enkeltsteder i de kommende tiår.

Kristelig Folkeparti slår i innstillingen fast at det norske forsvar også i framtiden skal være et folkeforsvar forankret i verneplikten. Beklageligvis reises det fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen tvil om dette standpunkt.

Kristelig Folkeparti mener at HV-tjenesten må videreføres og forsterkes, at organisasjonene må slankes i lederstrukturen, og ikke minst at nytt utstyr må fases inn i de ulike våpengrener.

Som Østfold-representant forundres jeg meget sterkt over at et strategisk og godt utstyrt anlegg som Rygge hovedflystasjon foreslås nedlagt, eller at det nå kan ligge an til at vi får en viss utsettelse i forbindelse med dette utsettelsesforslaget som ligger i innstillingen. Dette er et anlegg som har i seg store og gode kvaliteter, og alternativet er altså etter noens mening å flytte denne type aktivitet over til Gardermoen, et anlegg som allerede er sprengt på grunn av sivil luftfart.

Heldigvis er det en del som nå ser behovet for å få en utsettelse av saken. Østfold blir i denne prosessen meget sterkt rammet, ved nedlegging av all militær aktivitet i Fredrikstad, ved nedlegging av verkstedene i Rakkestad og ved trussel om nedlegging, eventuelt omforming, av Forvaltningsskolen i Halden.

Administrativt og økonomisk burde all utdanning på dette området som har med forvaltning å gjøre, skje i Halden, ikke minst ut fra den klare forutsetning at det vil være økonomisk besparende, og at det også kan føre til en god faglig kvalitet.

Divisjonsmusikken i Halden synes nå muligens å være reddet, angivelig av Arbeiderpartiet, men det er jo Arbeiderpartiet som har fremført denne reduksjonen i innstillingen. Forslaget fra Arbeiderpartiet som vi nå blir invitert til å være med på, er et forslag som kanskje kan redde denne musikken, dog står det at det skal vurderes en fremtidig struktur.

Jeg håper at det er mulig i denne salen nå å få tilslutning til sentrumspartienes alternativ, nemlig å opprettholde syv militærkorps. Arbeiderpartiet har mulighet til å støtte saken ved voteringen her i kveld.

Jan Sahl (KrF): Med kun tre minutter til rådighet velger jeg strategien om å la munnen ta ut det hjertet spesielt er opptatt av i denne saken, nemlig Forsvarets tilstedeværelse i nord, og da spesielt plasseringen av Fellesoperativt hovedkvarter.

Sentrumspartiene understreket at hovedutfordringene for det nasjonale forsvaret ligger i nordområdene, og tar konsekvensen av det ved å foreslå at det fellesoperative hovedkvarteret skal legges til Reitan ved Bodø.

Jeg velger videre å legge hovedvekten på Forsvarets oppgaver i fredstid, med utgangspunkt i den posisjonen vi har som maritim nasjon. Da blir det viktig å legge vekt på det ressursgrunnlaget og det verdipotensialet som er avdekket i tilknytning til de nordlige havområdene. Norge er en maritim nasjon både i nasjonal og global sammenheng. Norge har ingen betydelig militær maktposisjon, men som en liten nasjon forvalter vi havområder på en måte som ingen annen nasjon kan vise maken til. Det er jo dette som er vårt store fortrinn, og som samtidig gjør oss sårbare i internasjonal sammenheng.

Størstedelen av norsk økonomisk sone ligger i nord. Vi har gråsoneproblematikk i forhold til Russland, vi har fiskevernsoner rundt Svalbard, vi har fiskevernsoner ved Jan Mayen, og vi har Smutthullet og Smutthavet. Norge er en havstat med nasjonale og regionale interesser i tilknytning til olje, gass, fiskeri og havbruk. Nasjonale forskningsmiljø har avdekket et betydelig verdiskapingspotensial innenfor de marine næringer i løpet av de neste 30 år. Ressursgrunnlaget i Norskehavet og i Barentshavet vil i framtiden ha avgjørende betydning for norsk økonomi. Samtidig vet vi at dette havområdet i dag er under sterkt press fra andre land med hensyn til uttak og beskatning. Det er ingen grunn til å regne med at dette presset vil avta i framtiden.

Det er på denne bakgrunn jeg med forundring har merket meg at Arbeiderpartiet og Høyre vil legge det felles operative hovedkvarteret for Forsvaret til en avkrok – unnskyld, men jeg kaller det det i forhold til de utfordringene Forsvaret står overfor nasjonalt. Arbeiderpartiet og Høyre prioriterer NATO og internasjonale operasjoner ved å plassere hovedkvarteret på Jåttå – stikk i strid med fagmilitære tilrådinger – og signaliserer dermed en nedprioritering av de store nasjonale utfordringene i nordområdene.

Kystbefolkningen har lært seg å tro på at det er håp i hengende snøre, og snøret dras ikke inn før avstemningsresultatet foreligger i kveld. Det er et tankekors at en samlet stemmegivning fra de nordnorske representantene kan snu resultatet – jeg bare nevner det. La det være helt klart: I Kristelig Folkeparti vil vi prioritere de nasjonale interessene i nordområdene og stemme for Reitan som felles operativt hovedkvarter for Forsvaret.

Liv Marit Moland (A): Forsvarsreformen angår ikke bare Forsvaret. Den angår også i stor grad kulturlivet i de berørte regionene.

Stortinget har tidligere vist ved økte bevilgninger til bl.a. symfoniorkestrene at vi ønsker å prioritere musikklivet i Norge. Det vil få store negative konsekvenser, spesielt for Kristiansand Symfoniorkester, dersom musikerne i Forsvarets musikkorps i Kristiansand skulle forsvinne til andre steder i landet. Både i Halden og i Kristiansand er disse musikerne sterke ressurspersoner på mange områder i musikklivet. De er instruktører for korps og korpsdirigenter, de er pedagoger i kulturskolene, de spiller for barnehager og skoler, og de har en viktig rolle i høyskolemiljøet.

Dette er ikke bare forsvarspolitikk. Det er i høyeste grad kulturpolitikk, en kulturpolitikk som er uvurderlig og virkningsfull som forebyggende arbeid overfor barn og unge. Det arbeidet disse musikerne utfører, er svært viktig som alternativ i en ellers kommersiell hverdag. De er aktive og profesjonelle ressurspersoner på mange områder utenfor korpset sitt og har stor betydning for rekruttering til musikeryrket.

I Kristiansand er dessuten symfoniorkesteret helt avhengig av musikerne i divisjonsmusikken. Uten dem ville ikke symfoniorkesteret være noe annet enn et kammerorkester. Det vil derfor være nærmest en katastrofe for musikklivet dersom disse musikerne forsvinner til andre landsdeler. Forsvaret vil vel heller ikke i de nærmeste årene spare så mye, fordi musikerne har krav på ventelønn.

Arbeiderpartiet vil med sitt forslag be Regjeringen gi Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet en mulighet til å komme fram til en løsning som er mye bedre enn bare å legge ned korpsene i Halden og Kristiansand. Vi har gjentatte ganger prøvd å vise hvor viktige disse musikerne er for det totale musikklivet i regionene sine, og vi håper med dette forslaget å nå fram.

Signe Øye (A): Som østfolding må jeg si meg meget fornøyd i dag, fordi en videre utredning av Rygge Flystasjon, slik flertallet nå går inn for, har vært en svært viktig sak for oss i Østfold. Nå blir Gardermoen, Kjeller og Rygge tatt ut av proposisjonen og utredet videre og skal legges fram til ny behandling til høsten. Spørsmålene som komiteen vil ha utredet, er om det går an å flytte hele eller deler av verkstedsvirksomheten ved Luftforsvarets Forsyningskommando til f.eks. Rygge eller Gardermoen, slik at ledige arealer på Kjeller kan selges. Det vil også kreve ny utredning av 717- og 720-skvadronene, og om det i det hele tatt er mulig å flytte disse skvadronene til Gardermoen, slik proposisjonen gikk inn for.

Det er ikke mange årene siden 717-skvadronen ble flyttet fra Gardermoen til Rygge av sikkerhetsmessige årsaker. Rygge har ekspansjonsmuligheter for militær virksomhet innenfor eksisterende landareal, noe som er helt avgjørende for å få den effektivitet og fleksibilitet som er målet med Forsvarets omstilling. På Gardermoen er presset stort på mange områder, ikke minst på lufttrafikktjenesten, og det vil sannsynligvis være store problemer med å akseptere at jagerfly i tillegg skal kunne drive med øvelsesflyging.

Rygge har lager for ammunisjon som tilfredsstiller alle krav, og ved å velge Rygge slipper man å frakte drivstoff helt fra Larkollen, den lange veien gjennom tett befolkede strøk og langs en sterkt trafikkert vei fram til Gardermoen. Jeg regner med som en selvfølge at redningshelikoptrene, som er plassert på Rygge i dag, ikke flyttes før endelig vedtak er fattet.

Forvaltningsskolen i Halden er på plass, riktignok med en deling mellom Oslo og Halden, men så sterkt som Arbeiderpartiet har slått fast at all ny statlig virksomhet som etableres, skal etableres utenfor Oslo, har jeg tro på at forvaltningsskolen i Halden kommer til å vokse i årene som kommer, til fordel for Halden og det unike skole- og IT-miljøet som allerede er i byen. Halden har mange fordeler i forhold til Oslo.

Til slutt vil jeg si at jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å be Regjeringen vurdere om Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kommuner. Stortinget kan ikke la en så viktig kulturinstitusjon, med så store ringvirkninger i musikklivet som Divisjonsmusikken har, gå tapt. Jeg håper derfor at Arbeiderpartiets forslag, nr. 50, får flertall når andre primærforslag faller.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Omleggingen av Forsvaret har vakt debatt og stort engasjement, både her på Stortinget og rundt om i våre fylker. Det er omfattende og nødvendige endringer som i dag skal vedtas. Men det er bare det militære forsvar som er lagt fram, mens en stortingsmelding om den sivile beredskap vil foreligge til høsten.

Dagens forsvar er mer enn kuler og krutt. Derfor mangler dessverre en viktig del av totalforsvarsprinsippet og den nødvendige helhetstenkning i debatten i dag. Av merknadene kan det se ut som om Arbeiderpartiet har forlatt prinsippet om totalforsvaret, og det undrer meg at Regjeringen ved justisministeren ser det som naturlig å fremme en stortingsmelding om den sivile beredskap etter at Forsvaret er på plass, for bl.a. å kunne behandle konsekvensene av endringene.

Den helhetlige tenkningen for bruk av virkemidler og ressurser i fred, krise og krig blir en større utfordring når det militære forsvar allerede er på plass. Realiteten er at det militære forsvaret ikke kan fungere hvis det ikke kan støtte seg på et sivilt samfunn som fungerer. Det må man forholde seg til. Den som har ansvar for en sektor i fredstid, er også ansvarlig for å planlegge og gjennomføre tiltak i krise og krig. Det tilsier at det burde ha vært et obligatorisk kurs for både jenter og gutter om totalforsvarets prinsipper. Det ville ha en nytteverdi for samfunnet og den enkelte, samtidig som det kunne ivareta forståelsen av at forsvar er viktig, og at det angår oss alle.

At de 18 HV-distriktene opprettholdes er meget positivt. Dermed opprettholdes også HV-04 i Kongsvinger.

Etter Regjeringens forslag skulle virksomheten på Vardåsen fortsette. Imidlertid har både Arbeiderpartiet og andre partier endret standpunkt til Mågerø. Det er andre gang det foregår en kamp mellom Vardåsen og Mågerø. Derfor ville en utredning, der en representant for hvert av de tre aktuelle lokaliseringsstedene Kongsvinger, Mågerø og Gråkallen var med i utredningsgruppen, ha fjernet den usikkerhet som nå råder både blant ansatte og politikere på de angjeldende stedene. Usikkerheten går på hvilke tall og argumenter man egentlig kan stole på. Dessverre ser det ikke ut til å bli flertall for en utredning.

For Regionfelt Østlandet har kostnadsoverslagene blitt betydelig forhøyet siden Stortinget gjorde utbyggingsvedtaket. Derfor mener Kristelig Folkeparti at et nytt kostnadsoverslag burde legges fram. Hensynet til miljø, støy og berørte naboer må tillegges stor vekt, og støykonsesjonsspørsmålet må avklares før anleggsarbeidet starter. Disse sakene er en naturlig følge av den gjennomgang av Forsvaret som nå pågår.

Haslemoen består, og Kristelig Folkeparti har foreslått at kompetansesenteret for vognførere i Forsvaret bør legges dit. Vernepliktsverket legges til Hamar – så Hedmark forblir et klart forsvarsfylke, også etter omstillingene i Forsvaret.

Aud Blattmann (A): I min første periode som fast representant på Stortinget var forsvarskomiteen mitt spesielle arbeidsområde. Fire år i komiteen gjorde meg ikke til oberst, men jeg fikk et solid inntrykk av virksomheten og innsikt i en del av det norske samfunnet som jeg som jente ellers aldri ville ha fått.

På lik linje med den utenrikspolitikk som føres i landet vårt, hvor det alltid har vært lagt vekt på å søke så bred enighet som vel mulig, bør det også innenfor de planer som legges for Forsvaret, søkes så bred støtte som mulig. Valgkamp og valgkamputspill passer dårlig i en langtidsplan for Forsvaret. Jeg hadde håpet at det var mulig å komme fram til en forpliktende avtale som hadde sikret de framtidige planer – et forsvarspolitisk forlik. Det hadde Forsvaret tjent på, og fortjent, og det hadde sikret budsjettene for Forsvaret de nærmeste årene.

Når det ikke lot seg gjøre, vil jeg allikevel i dag uttrykke glede over at innstillingen sikrer at det nå skal bygges nye motortorpedobåter ved Umoe i Mandal. Selv om jeg ikke på noen måte vil legge skjul på at min lojalitet til mitt parti aldri har blitt stilt på en større prøve enn den dagen meldingen ble lagt fram, gav jeg aldri opp håpet om at det allikevel skulle bli en realitet.

Hvorfor var MTB-ene så viktige? Var det fordi de skulle bygges i mitt nærområde i Mandal? Viktig nok, men ikke avgjørende. Var det fordi Mandal trengte arbeidsplassene? Viktig det også, men viktigst var det at MTB-ene har en viktig jobb å gjøre i forsvaret av vår langstrakte kyst. MTB-ene er som kampfartøyer særlig tilpasset de spesielle og krevende forhold langs norskekysten.

Og sist, men ikke minst: Norsk industri har ved Skjold igjen demonstrert at den er i stand til å produsere banebrytende teknologi, og det er ikke slik som enkelte har hevdet, at norsk industri bestemmer hva slags fartøyer Norge skal ha. Tvert imot er det Forsvarets behov som har skapt Skjold. Forsvarssjefen har tidligere gitt uttrykk for at om han fikk mer penger, ville han ikke bruke dem på MTB-fartøyer.

Den avgjørelsen ligger hos oss her i Stortinget, og det vedtaket skal vi bl.a. fatte i dag.

Og helt til slutt: Tillat meg å omskrive et par linjer av et dikt av poeten Robert Frost: «We had promises to keep, and a long way to go before we could sleep».

Per Roar Bredvold (Frp): Sjelden har vel en sak fått større oppmerksomhet enn St.prp. nr. 45 om omlegging av Forsvaret. Om det er fordi man er levende opptatt av et godt forsvar, eller om man ser Forsvaret som god distriktspolitikk, skal være usagt.

For Fremskrittspartiet er det sakens kjerne som er viktig, altså å få et så godt forsvar som mulig for det antall kroner man ønsker å bruke. Gjennom alle år, i alle debatter, har Fremskrittspartiet ønsket et stort, effektivt og godt forsvar og har også i sine budsjetter prøvd å tilrettelegge for dette. I dagens sak gjelder dette bl.a. å opprettholde 83 000 mann innen Heimevernet, og det gjelder å ha et godt luftforsvar, en hær, et sjøforsvar m.v. som kan ivareta de ønsker landet har for sin og andres sikkerhet.

Jeg har både som beboer i Hedmark – med mange militære installasjoner – og som tidligere offiser, vært svært opptatt av Forsvarets innhold, muligheter og nødvendighet i framtiden.

Når jeg nå tilfeldigvis har nevnt Hedmark, må jeg bruke noe tid på dette. Her var bl.a. Heimevernet og Vardåsen på Kongsvinger og Haslemoen leir i Våler i Solør berørt på en negativ måte, dvs. nedleggelse. Forsvarsmessig ser det heldigvis ut som bare Vardåsen blir nedlagt, og at den militære aktiviteten blir flyttet til Mågerø. Når så dette blir bestemt, må Forsvaret både på Vardåsen og på andre nedlagte militære installasjoner i den grad det er mulig, gjøre annen bruk mulig så raskt det lar seg gjøre – dette både for at negative ringvirkninger blir så små som mulig for det lokalsamfunnet som før hadde store fordeler av Forsvaret, og for at eiendommene ikke forringes nevneverdig.

Når det gjelder HV-04, vil Heimevernet være med på å levendegjøre Kongsvinger Festning på en meget positiv måte. Det er snart bare på Kongsvinger Festning folk flest kan oppleve et levende forsvar. Andre steder er det som regel en lukket leir. En åpen leir tror jeg bestemt vil skape positive linker mellom Forsvaret og sivilbefolkningen.

Så til Haslemoen leir, som også var foreslått nedlagt. Dette er en svært god leir, både kvalitetsmessig og på andre områder. Det vil være svært uklokt å etablere et militært kraftsenter i det indre østlandsområdet uten å utnytte kapasiteten på Haslemoen. Når så Østerdal garnison er etablert, vil leiren på Rena samt Elverum med Terningmoen, og nå også heldigvis Haslemoen, utfylle hverandre på en helt perfekt måte, og man slipper store investeringer som ellers måtte til hvis Haslemoen skulle ha blitt nedlagt og virksomheten flyttet til et annet sted.

Ellers ser jeg på side 66, XXVIII i innstillingen, at noen verksteder er foreslått nedlagt. Jeg går ut fra at dette selvfølgelig ikke gjelder for Haslemoen tekniske verksted, men at dette opprettholdes og videreføres så lenge det er militær virksomhet på Haslemoen. Dette er et flott, fremtidsrettet utbygd verksted som er en god vare- og tjenesteprodusent.

Jeg håper også at det arbeidet og de planer som er ved både Rena leir og Regionfelt Østlandet går sin gang.

Tore Nordtun (A): Jeg vil legge vekt på to områder i denne innstillingen Det ene er at Norge er ett av to NATO-land som pr. dags dato ikke har en integrert ledelse, dvs. at Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando er slått sammen. I NATOs kontakt med de nye medlemslandene og dem som søker om medlemskap, anbefales helt klart en integrert ledelse. En integrert modell legger forholdene til rette for en effektiv og mer fleksibel krigshåndtering tilpasset et nytt og sammensatt trusselbilde, noe som den nye tid krever. En integrert modell vil skape større klarhet og ansvarsforpliktelse. Det vil bli enklere å utarbeide og gjennomføre en helhetlig nasjonal strategi i NATO og i andre internasjonale organisasjoner der Norge er representert både sivilt og militært. Det er meget beklagelig at dette ikke nå får flertall i denne sal.

Det andre punktet er debatten om plassering av hovedkvarteret: Jåttå eller Reitan. Engasjementet i denne saken har vært svært stort. Jeg kommer selv fra denne «avkroken» som Sahl snakket om i stad, visst en helt ubetydelig avkrok i Norge – jeg er fra Stavanger i Rogaland. Det ser ut til at denne avkroken vil få et flertall i denne sal i kveld når det gjelder plasseringen. Det skyldes ikke minst utbrytere fra Kristelig Folkeparti, som Sahl representerer. Jeg mener at den arbeidsfordelingen som her er foreslått mellom Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå i Stavanger og det Regjeringen har foreslått for Landsdelskommando Nord, framskutt i Reitan, er fornuftig og meget god.

Landsdelskommandoen vil få oppgaven som nasjonal krisestyringskommando for nordområdet. Den skal ha kapasitet og ekspertise for kontinuerlig å holde oversikt over situasjonen i de nordlige havområdene og i det tilhørende luftrom. Regjeringen sier at den ønsker senteret skal sees i sammenheng med arbeidet for å styrke planlegging, utvikling og samordning mellom Forsvaret og sivile etater når det gjelder beredskap, redning og overvåking i nordområdene.

Arbeiderpartiet har valgt å plassere Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå fordi man mener at kontakten med NATO også er viktig. Hovedkvarteret vil føre operativ kommando over alle tildelte nasjonale styrker som har overordnet territorielt ansvar, og forutsettes å bli gitt full fellesoperativ funksjonalitet i fred. En av de viktigste oppgavene til hovedkvarteret vil være å føre operativ kommando over de deler av Forsvarets styrker som er i innsats utenlands. Disse vil, når de er klare i innsatsområdet, inngå i en flernasjonal styrke under operativ kontroll av et flernasjonalt hovedkvarter. Tendensen er at slike operasjoner ledes av NATO. Nær kontakt med NATOs kommandostruktur forenkler denne oppgaven.

Kenneth Svendsen (Frp): Slik det ser ut etter dagens debatt, legges ØKN på Reitan ned, og den nye overkommandoen legges til Jåttå utenfor Stavanger. Det er etter mitt syn også et farvel til satsing på et nasjonalforsvar, til fordel for deltagelse i internasjonale oppdrag. Det er rett og slett et signal til hele verden om at Norge i fremtiden ønsker å satse mer på internasjonale prestisjeoppdrag som eventuelt skal føre til heder og gode ord i EU- og FN-sammenheng – og dette skal gå på bekostning av et nasjonalforsvar!

Jeg har lyst å spørre flertallet, som består av Arbeiderpartiet og Høyre, om de vet hvorfor vi har et forsvar, og om de vet hva det betyr å flytte fra Reitan til Jåttå.

Et forsvar har som hovedmålsetting å hindre krig eller kriselignende situasjoner, ved at en nasjon gjennom satsing på et sterkt forsvar sender ut signaler til omverdenen om at de ønsker å forsvare seg. Hvis enkelte områder er spesielt truet eller spesielt verdifulle for det landet, settes det inn ekstra tiltak i disse områdene. Med all mulig respekt for flertallet stopper all mulig logikk her.

Hvis man ser for seg mulige konfliktområder, er det vel ingen militær uenighet om at de sannsynlige konfliktområdene ligger i nordområdene. Og en må jo ikke være spesielt oppvakt eller ha universitetsutdannelse for å se at dagens og fremtidens rikdommer ligger i nordområdene. Oljeutvinningen er på tur nordover, fremtidens forekomster ligger i disse områdene, verdens spiskammer ligger i Barentshavet. Vi har uavklarte grenseområder mot Russland, Svalbardområdene, sensitive transportkorridorer fra Russland, osv. osv.

Og da velger altså flertallet, Arbeiderpartiet og Høyre, å flytte fra dette området. Det er logikk det, logikk på særdeles høyt plan!

Hvilket annet land som er ved sine fulle fem, ville finne på noe så lurt som å trekke sin overkommando bort fra de områdene som i fremtiden vil være hovedinntektskilden for landet – der det virkelig burde være viktig å være til stede og hevde suverenitet?

Det er selvsagt ikke slik at EU-tilhengerne i Arbeiderpartiet og Høyre er så opptatt av fremtidige taburetter i FN eller EU at de er villige til å ofre den nasjonale sikkerhet.

Men jeg er rimelig sikker på at de admiraler og generaler i våre allierte styrker som følger med i diskusjonen om Reitan kontra Jåttå, rister oppgitt på hodet over at Norge setter internasjonal satsing fremfor et nasjonalforsvar.

Det eneste fornuftige er å satse på et nasjonalforsvar, der hovedkvarteret legges til de områder hvor de fremtidige verdier og mulige konfliktområder ligger.

Når en legger signaleffekt, tilstedeværelse, et nasjonalforsvar og hevding av suverenitet til grunn, er det bare ett fornuftig valg for fremtidig overkommando, og det er å legge den til Reitan. Selv om det kanskje er for mye forlangt, håper jeg Arbeiderpartiet og Høyre tar til fornuft. Ellers blir dette en trist dag i landets historie.

Øyvind Korsberg (Frp): Som det har vært sagt flere ganger, er det et flertall i forsvarskomiteen som har valgt Jåttå ved Stavanger fremfor Reitan ved Bodø til nytt fellesoperativt hovedkvarter i det nye norske forsvaret. Det er sikkert noen få grunner for å velge Jåttå, men det er etter mitt syn flere – og viktige – grunner for å velge Reitan.

Representanten Grethe Fossli fra Arbeiderpartiet sa i en replikkveksling tidligere i dag at det var hensynet til samvirket med NATO som var viktig, et samvirke som skal gi det norske forsvaret mulighet til å lede prestisjefylte NATO-operasjoner på Balkan og i Midtøsten. Derfor har Arbeiderpartiet og også Høyre landet på Jåttå.

Det er et valg som bryter med den sikkerhetspolitiske tenkningen og prioriteringen som har ligget til grunn for norsk forsvars- og utenrikspolitikk i mange tiår, en politikk som det i stor grad har vært bred politisk enighet om.

Nå velger Arbeiderpartiet og Høyre å flytte det forsvarspolitiske fokus vekk fra nordområdene. Selv om den direkte militære trusselen er blitt redusert det siste tiåret, er det et faktum at nye trusselbilder har kommet til. De miljømessige truslene kan i verste fall gi katastrofale resultater for Norge og Nord-Norge spesielt. Det ressurspolitiske og folkerettslige konfliktpotensialet er på ingen måte redusert. Å minimere og forhindre mulige konflikter i nord på disse uavklarte områdene har vært prioritert innenfor norsk sikkerhetspolitikk.

Valget av Jåttå er å vende ryggen mot nord, sette fokus og blikket mot sør og også utenfor landet.

Det er ikke bare spørsmål om Jåttå/Reitan som sannsynliggjør at Arbeiderpartiet vrir blikket bort fra den nordligste landsdelen. Når man har hørt på de innleggene som arbeiderpartirepresentantene har fremført i denne sak, og ikke minst når man leser innstillingen fra forsvarskomiteen, er det vel få som er i tvil om at Arbeiderpartiet ønsker en kraftig nedbygging av Forsvaret i Nord-Norge. Arbeiderpartiets nedbygging og redusering av det norske forsvaret i nord synes jeg best synliggjøres gjennom forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Det forslaget går ut på at ni kystfort og seks undervannsanlegg skal utfases. Ett av de anleggene som Arbeiderpartiet foreslår nedlagt, er Malangen kystfort, som er et av de beste i hele verden. Det som imidlertid gjør Malangen kystfort spesielt i denne saken, er at fortet står ferdig i dag, samme dag som Arbeiderpartiet foreslår det nedlagt. Dersom Arbeiderpartiets forslag hadde fått flertall, hadde man bygd et fort til 250 mill. kr som de samme dag som fortet var ferdigstilt, med prøveskyting og det hele, ville stenge – mure igjen hele fortet. 250 mill. kr rett ut av vinduet!

Bent Høie (H): Det er bred politisk enighet om at det er riktig å ha ett felles hovedkvarter og to landsdelskommandoer.

Uenigheten er knyttet til lokaliseringen av hovedkvarteret.

I debatten er det brukt mange spesielle argumenter – også her i kveld. Når Høyre har bestemt seg for at Jåttå utenfor Stavanger er den beste lokaliseringen, er dette ikke på bakgrunn av at Høyre mener at en annen lokalisering ville ha ført til at NATO la ned sitt subregionale hovedkvarter på Jåttå, eller at en ønsker å signalisere en svakere tilstedeværelse i nord. Jeg vil advare sterkt mot en slik argumentasjon, som bl.a. kom i de to siste innleggene.

Høyre har derimot lagt stor vekt på forsvarssjefens sterke militærfaglige vurderinger. Han skriver bl.a. i en artikkel i Aftenposten:

«En samlokalisering på Jåttå for FOHK og NATO-hovedkvarteret, under samme sjef, muliggjør en funksjonell kommandostruktur med en smidig overgang fra fred til krise og krig.»

Det ville ikke vært fornuftig å organisere seg annerledes når en vet at så vel alliert assistanse som norske styrker i en krise eller krig vil bli overført til NATOs kommando; det ville si det samme som å etablere et hovedkvarter som i en krigssituasjon ikke vil ha myndighet til selv å lede operasjonene.

Ved en samlokalisering styrkes de personlige og faglige båndene mellom den norske kommandoen og NATO-kommandoen. Det vil i sum gi bedre forutsetninger for sammen å håndtere kriser og krigssituasjoner.

En samlokalisering på Jåttå imøtekommer også behovet for ledelse av internasjonale operasjoner. En nasjon av Norges størrelse kan ikke skusle vekk den enorme muligheten for erfaringsutveksling som dette innebærer. Det er ikke en konflikt mellom å ha et internasjonalt engasjement og å ha et forsvarlig nasjonalt forsvar. For Norge er det tvert imot en forutsetning. Men, en må også være villig til å betale regningen for dette.

Lokaliseringen på Jåttå er, som flere har vært inne på, ikke et signal om en nedprioritering av nordområdene. Tvert imot, denne innstillingen vil i sum innebære en sterkere fokusering på dette området.

Landsdelskommandoen på Reitan vil også ha en viktig rolle som et fremskutt ledd i nasjonale fredstidsoperasjoner og krisehåndtering i dette området.

Sigrun Eng (A): Stortinget behandlar i dag forsvarskomiteens innstilling om det framtidige forsvaret. Fram til for kort tid sia var partia visstnok samde om å sette forsvarspolitikken framom distriktspolitikken. Men etter som drøftingane gjekk, blei det informert om at omsynet til distriktspolitikken nok ein gong blei prioritert. Dette har gått ut over Heimevernet òg.

Både forsvarssjefen og Regjeringa la til grunn at Heimevernet burde vore lokalisert til Værnes. Men da innstillinga kom, var utdanningsverksemda splitta opp mellom fire stader: Værnes, Heistadmoen, Kongsvinger og Dombås. Noko av grunnen var at Heimevernet hadde auka frå 60 000 til 83 000 mann.

Som representant frå Buskerud er eg glad for at Heistadmoen skal nyttast i framtida, men eg undrar meg noko over at ein av dei to skulane som Heimevernet har, nemleg Torpomoen i Ål kommune, nå etter komitebehandlinga blir lagd ned. Det var nok fleire som undra seg da kommunen informerte både Forsvaret og forsvarskomiteen om at omsynet til Forsvaret måtte gå framfor eige distrikt og dei 70 årsverka som direkte går tapt i éin kommune.

Torpomoen har etter Himle-utvalet si innstilling vorte rusta opp for om lag 30 mill. kr dei fire–fem siste åra, og er i dag ein tidsmessig og moderne leir. Skulen har kapasitet til å køyre tre kurs samtidig i eige skuleanlegg, i motsetnad til skulen på Dombås, der store delar av undervisninga må gjerast regionalt og ein står framfor store utbyggingskostnader, nærare 100 mill. kr. Forsvarets HV-skule på Torpo eig i tillegg eit øvingsområde på 3 500 mål. Det blir noko underleg når HV-skulen på Dombås må utvidast, mens den store undervisningskapasiteten som alt er på Torpo i dag, også ville dekke behovet i framtida.

For Stortinget og Forsvaret er det nok for seint å snu, men eg vonar at dette er eit godt døme på konsekvensane av ressursbruken når distriktsomsyna blir viktigare enn målet. Folk får problem med å forstå kva vi driv med i dette huset. Men eit fleirtal, der alle måtte gi og ta, skulle skapast, og resultatet ser vi i dag.

Så nokre ord om Ringeriksregionen. Alle dei tre leirane blir raderte bort. Kvifor Hvalsmoen må gå og Ingeniørkompaniet flyttast til Haslemoen da innstillinga vart som ho vart, undrar meg.

Men når ein region tek politiske ønske på alvor, og mister 600–700 distriktsarbeidsplassar og ringverknadene av desse, vonar eg at storsamfunnet har evne og vilje til å vere litt rundhanda tilbake. Det er store utfordringar for ein region å miste sin nest største arbeidsplass, og omstillingsmidlar må inn.

Kjellaug Nakkim (H): Forsvaret er i dag i en dyp strukturell krise, og ropet om omstilling har vært stort. Det er på denne bakgrunn vi i dag skal ta stilling til hvilket forsvar Norge trenger.

Balansen mellom kvalitet og kvantitet i Forsvaret er vanskelig, men uhyre viktig. Slik balanse er det ikke i dag. Stikkordet er, som sagt, omstilling. Vi må omstille oss fra å være et mobiliseringsforsvar tilpasset den kalde krigs tid, til å kunne stå imot alene inntil alliert hjelp kommer, og til å kunne bidra effektivt i internasjonale operasjoner. Moderne kriger, som Golf-krigen og Kosovo-krigen, viser at det er Luftforsvaret som er spydspissen. Kampfly er en forutsetning for å hevde suverenitet i eget luftrom. Kampfly er et viktig bidrag til internasjonale fredsoperasjoner. Norsk deltakelse i slike operasjoner forutsetter fly som kan virke sammen med NATO-alliansens øvrige styrker og enheter. Dette er etter min mening lite vektlagt fra Regjeringens side. Riktignok ligger det forutsetninger om å kjøpe nye kampfly i innstillingen. Men det antall som her er foreslått, går stort sett til erstatning for de gamle F-16-flyene og de F-16-flyene som er gått tapt.

Det står ikke bra til med vårt luftforsvar. Store deler av flyparken har stått mer i hangaren enn de har vært i luften. Det vi vet er at Luftforsvaret trenger 30 F-16-fly til enhver tid for at pilotene skal kunne vedlikeholde og forbedre sine ferdigheter. De norske flygerne ligger i dag på NATOs minimumsnivå hva angår antall flytimer. Vi har et ambisjonsnivå om å kunne ha en skvadron ute i internasjonale operasjoner. Det er derfor viktig at man ikke utsetter dette økonomiske løftet for Forsvaret, men at man nå aktivt beslutter å erstatte F-16-flyene med en ny generasjon jagerfly, og et minimum bør være et antall på 60 fly.

Slik jeg ser det, er det vanskelig å sikre et effektivt luftforsvar av hovedstaden og det sentrale østlandsområdet uten at Rygge hovedflystasjon fortsatt skal være flyoperativ. Å legge Rygge i møllpose, som Regjeringen vil, er et meget dårlig forslag. Rygge er viktig for øvingsaktiviteten til våre jagerflygere og for allierte fly som trenger en militær flyplass i sør på veg til Nord-Norge, og gjør det enklere med deltakelse i allierte øvelser i Atlanterhavsbassenget osv. Det er derfor et klokt forslag som flertallet nå fremmer i innstillingen, om en ny utredning vedrørende forholdet Rygge – Kjeller – Gardermoen. Like positivt er det at komiteen setter en kort tidsfrist. Det ville være uholdbart om denne skulle gå over en lang tid.

Jeg vil helt til slutt komme inn på Divisjonsmusikken og den «la leve»- aksjonen som vi har hatt der. Det hadde vært et ønske at alle korpsene kunne ha bestått. Jeg tror man underkjenner den kulturelle og kulturhistoriske betydning disse har hatt, og et korps koster ikke mer på årsbasis enn en to timers øvelse med MTB.

På bakgrunn av det jeg sier nå, vil Høyre gi sin fulle tilslutning til det forslaget som her er fremmet, og som ligger i salen – forslag nr. 50.

Grethe G. Fossum (A): La meg ikke legge skjul på at jeg er skuffet over at Regjeringen ikke fikk flertall for at Luftforsvarets stasjon skulle ligge i Kongsvinger. Kampen har stått mellom Mågerøy og Kongsvinger, som så mange ganger før. De økonomiske kostnadsforskjellene mellom Mågerøy og Kongsvinger når det gjaldt utbygging, har vært minimale. Men vi ser jo alle at salg av eiendom på Mågerøy nok ville ha tilført staten mye mer penger enn salg av de samme eiendomsmassene i Kongsvinger.

Det synes også uviktig for flertallet i denne saken at det burde ha vært tatt distriktspolitiske hensyn. Forskjellene mellom Mågerø/Tønsberg-området og Kongsvinger er ganske store. Bare nettotilflyttingen til disse to områder viser forholdet 1:4 i Mågerøs favør, og det virker som det er ganske lett å få nye arbeidsplasser til Mågerø-området.

Jeg tillater meg derfor å understreke alvoret i situasjonen for Kongsvinger. De mister arbeidsplasser, kompetanse og viktige ressurspersoner fra sitt lokalmiljø. Det er nå viktig å komme i gang med bruk av omstillingsmidler i dette området, som fra før av har svært liten tilflytting og svært få nye arbeidsplasser å tilby.

Når Vardåsen nå nedlegges, må bygningsmassen brukes til noe annet, og planene om hva de skal brukes til, må startes omgående. Både Kongsvinger og distriktet rundt trenger det. Problemer rundt NATO-radarens drift fram til eventuelt år 2010 må ikke hindre at bygningene der brukes til noe fornuftig.

Haslemoen er viktig i forsvarssammenheng og som en ressurs i Våler kommune. At flertallet i komiteen forutsetter at feltartilleriet videreføres på Haslemoen inntil videre, er bra. Og det er viktig at aktivitetsnivået holdes oppe også fra Forsvarets side, slik at vi ikke opplever en sniknedleggelse, en struping, av Haslemoen, uten politiske vedtak i Stortinget.

Av og til kunne en nesten ønske seg at Forsvaret var like kreative på Haslemoen som de var på Mågerø. Selv etter at Regjeringen hadde foreslått at Mågerø skulle nedlegges, fant de ut at de ville bruke bortimot 60 mill. kr til nyinvestering der. Og det kunne jo vært greit om de brukte den samme økonomiske kreativiteten på Haslemoen!

Berit Brørby (A): Med alle de lokale innlegg kommer en ikke bort fra Forsvarets distriktspolitiske rolle.

Forsvarsreformen er snart et faktum, og at det er mange meninger om hva som vil være et godt forsvar i framtiden, skal en ikke forundres over – det er politisk gjenkjennelig.

Jeg bor i et distrikt hvor det innenfor en avstand på 15 km blir lagt ned tre leirer: Hvalsmoen, Eggemoen og Helgelandsmoen. Mange blir berørt, og 600–700 arbeidsplasser blir nedlagt. Mange av dem som blir berørt, bor i min kommune Jevnaker. Tar en med ringvirkningene som bortfallet av tre leirer medfører, kan en regne med en aktivitetsnedgang i området på om lag 5 pst. Det er veldig mye, og blir selvsagt en utfordring for kommunene og næringslivet. Det er forespeilet å kunne gi omstillingsmidler til de samfunn som blir mest berørt. Det er bra.

Også den kolossale eiendomsmassen må finne en fornuftig anvendelse, til en fornuftig pris. I Hønefoss i Ringerike kommune finnes det en høyskole som etter min mening må kunne brukes i en omstillingspakke, både utvidelse og forbedringer må kunne være med i vurderingene. Deler av Forsvarets eiendomsmasse må kunne benyttes til rimelige boliger for både studenter og andre som er i en etableringsfase.

Jeg tar det for gitt at kommunene i mitt område snart har en omstillingsplan klar for å kunne gjøre seg nytte av omstillingsmidlene. I den forbindelse håper jeg at det ikke er de som skriker høyest, som får først og mest, men at det blir en plan for å kunne gi omstillingsmidler til de mest berørte kommunene.

Forsvarets omstilling merkes, og det er derfor viktig å se framover og se på hva en så kraftig omstilling kan utløse av nye muligheter.

For øvrig er jeg svært fornøyd med at HV-skolen på Dombås skal videreføres.

Kari Økland (KrF): Kristelig Folkeparti ønsker et sterkere nasjonalt forsvar enn det legges opp til i proposisjonen. Folkeforsvaret og allmenn verneplikt må være en grunnpilar i forsvarspolitikken, ikke yrkesforsvaret. Det er derfor bra det ikke er oppslutning om å beskjære landets forsvarsevne i den grad Regjeringen har foreslått, men derimot flertall for Trønderbrigaden, større heimevernsstyrke, alle HV-distriktene, MTB-er og kystfort med mobiliseringsstatus. Med Regjeringens forslag ville vi praktisk talt vært uten kystforsvar. Dette er nå avverget.

Sentrum prioriterer langt større tilstedeværelse i nord enn Regjeringen. Det er her hovedutfordringene for det nasjonale forsvaret ligger, med ressursene og konfliktpotensialet i havområdene og områdets strategiske betydning. Fra Barentshavet kan man nå mål på hele den nordlige halvkule. Innstillingen er bedre enn proposisjonen, men det er ubegripelig og urovekkende at Høyre og Arbeiderpartiet går inn for å legge hovedkvarteret til Jåttå og ikke til Reitan, som bl.a. anbefales enstemmig av Gade-utvalget. Mens Jåttå nærmest ligger ute på en flanke, ligger Reitan noe sør for midtpunktet for vårt totale suverenitetsområde.

• Alle sentrale forsvars- og sikkerhetspolitiske kriterier tilsier at hovedkvarteret bør legges til Reitan.

• Det gir nærhet til sannsynlig krise- og operasjonsområde.

• Det markerer Norges evne og vilje til nasjonal fokus på nordområdene overfor NATO og andre aktører.

• Troverdig evne til å håndtere problemer i nord er et viktig og konstruktivt bidrag til europeisk sikkerhet og stabilitet og dermed også i NATOs interesse.

• Et klart skille mellom nasjonal kommandostruktur og den allierte gir Norge større fleksibilitet i forhold til Russland når det gjelder krisehåndtering, jf. episoden med «Kursk».

• Reitan gir lavere investeringer.

Språkbruk og holdninger fra russisk side er urovekkende. Norge kritiseres for sin opptreden i fiskerivernsonen rundt Svalbard. Og denne uken stod statssekretær Espen Barth Eide fram og advarte mot et stadig kjøligere forhold mellom lille Norge og stormaktsnaboen i øst.

Potensialet for kriser av sikkerhetspolitisk art i nordområdene er stort. En mulig episode kan involvere rent nasjonale forhold som ikke berører NATO, eller det kan være forhold som NATO ikke vil involvere seg i. Vi skal heller ikke se bort fra at andre nasjoner enn Russland vil kunne utfordre Norge både sikkerhetspolitisk og ressurspolitisk i fremtiden.

Lokaliseringen av hovedkvarteret bør vurderes ut fra våre nasjonale behov og den signaleffekt plasseringen gir. Det ser imidlertid ut til at Reitan taper til tross for sterke anbefalinger. Da er den store utfordringen at søkelyset ikke blir dratt bort fra de nasjonale interessene som vi finner spesielt mange av i nordområdene.

For øvrig må det være en forutsetning at forsvarsplanen som vedtas, får full dekning på konto, ikke bare i dag, men også gjennom forutsigbare rammer i de årlige budsjetter.

Karin Andersen (SV): Det viktigste når man skal foreta så store endringer som vi gjør i dag, er at man først og fremst lager et forsvarskonsept som ikke er utgått på dato. Deretter må det være samsvar mellom mål og midler, og så må Forsvarets behov veies opp mot andre behov.

I mange år har flertallet hatt en pose og sekk-strategi, der investeringer og drift har kommet i tilfeldige budsjettkompromisser og bare bitvis. Og slik vil det fortsette. Her ligger det store, udetonerte økonomiske bomber, som til tross for at flertallet har tenkt å bruke opp mot 30 milliarder kr i året, vil overskride det. Jeg er i hvert fall ikke så veldig forundret over Fremskrittspartiet, som ikke synliggjør hvor mye dette koster. De har vel i hvert fall skjønt at dette regnestykket ikke henger sammen.

Kampen om kronene står ikke bare innenfor Forsvaret, men den står mellom penger til Forsvaret og penger til skole, omsorg og miljø. Er det da noe vi kan spare på? Ja, SV mener det.

Fredsarbeid og arbeid for å skape stabilitet og å fjerne trusler må ha en helt annen rolle i framtiden. Fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner er bare en del av dette. Vårt ansvar for dette må håndteres i nordisk samarbeid. At dette krever øvelser av en annen karakter enn slik de er nå, er ikke vanskelig å forstå. Men det er ikke et argument for at man skal ha et skytefelt på Østlandet. Det er et resultat av den fortsatt gammeldagse tenkingen om at det ikke går an å samarbeide – sjøl med en fredelig nabo som Sverige. Det er da snart 100 år siden 1905, og det er over ti år siden Muren falt! Og i alle de oppdrag vi skal ha utenfor landet, må vi samarbeide med våre naboer. Her kan det spares penger, og det kan til og med hende – jeg er helt overbevist – at det blir bedre øvelser av det.

I tillegg har SV et forslag om at vi vil legge ned Terningmoen på Elverum. Det er av arealmessige grunner, og vi vil flytte aktiviteten og samle den på Haslemoen.

Forsvar er ikke og skal ikke være distriktspolitikk. Det er kanskje det området hvor det bør være minst distriktspolitikk. Men i de tilfellene der det både forsvarsfaglig og økonomisk står likt, så kan en ta noen slike hensyn. Og i et tilfelle der det dreier seg om Luftforsvarets stasjoner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger, har regnestykkene flydd gjennom lufta. Og i innstillingen, slik jeg ser det, står det ikke et eneste ord i flertallets begrunnelse om hvorfor de velger det ene framfor det andre. Derfor finner SV det naturlig å støtte sentrums utsettelsesforslag og få utredet dette, slik at vi får tallene på bordet, og kan ta en reell beslutning ut fra det.

Bjørn Hernæs (H): Når det gjelder det siste innlegget, har jeg lyst til å minne representanten Karin Ander-sen om at SV ble grunnlagt gjennom sin motstand mot forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norge. SV er uten troverdighet i alle spørsmål som har med forsvaret av landet vårt å gjøre!

Hvorvidt dette blir en god dag for Forsvaret, gjenstår å se. Det er veldig mye godt i proposisjonen, men det er umulig å legge skjul på at det er bekymringsfullt at det er så stor diskusjon om hvorvidt den strukturen som blir vedtatt, blir oppfylt med tilsvarende mengde penger.

Forsvarsministeren sa i innlegget sitt tidligere at det å hindre et nytt 9. april ligger ikke mellom 28,5 milli-arder kr og 29,5 milliarder kr. Isolert sett er det riktig, under forutsetning av, enten det er 28,5 milliarder kr eller 29,5 milliarder kr, at det er samsvar mellom struktur og det pengebeløpet.

Som tidligere medlem av forsvarskomiteen har jeg også lyst til å si, i den utstrekning en bonde fra Hedmark kan være troverdig i slike spørsmål, at det er ingen i Høyre som ikke forstår betydningen av nordområdene våre. Tvert imot, kanskje får man enda større forståelse i og med at det er så pass fjernt fra det som er ens egen oppvekst. Og jeg må si at jeg tror ikke det tjener verken Forsvaret eller nordområdenes interesser å late som om det er mindre engasjement og mindre aktivitet rundt den nye landsdelskommandoen på Reitan, selv om vi etter en totalvurdering finner at det allierte hovedkvarteret best kan lokaliseres til Jåttå. Jeg legger særlig stor vekt på at det sjøoperative elementet er så sterkt ivaretatt i tilknytning til landsdelskommandoen i Nord-Norge.

Utover det må jeg legge inn et par ord om betydningen av den kraftsamlingen vi har av Hæren i Hedmark fylke. Og jeg har lyst til å si på vegne av fylket – til tross for den motstand som av og til blåses opp mot deler av Forsvarets virksomhet – at det store flertallet i Hedmark er meget positiv til Forsvaret som institusjon, og vi ønsker Forsvarets personell og deres familier velkommen i fylket.

Og i den sammenheng blir det nokså umulig når motstanden mot regionfeltet fortsetter tilsynelatende med uforminsket kraft. Etableringen av regionfeltet er selve årsaken til at vi får denne samlingen. Regionfeltet er en forutsetning for at vi kan øve de mannskapene som vi skal sende ut – forhåpentligvis ikke, men om nødvendig – i skarpe operasjoner. Og det blir aldeles umulig å argumentere for alle godene ved Forsvaret og ikke være villig til å ta med det positive i regionfeltet samtidig.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Gudmund Restad (Sp): I formiddagens møte ble det framsatt en rekke påstander om nødvendige økonomiske rammer for vårt framtidige forsvar.

Representanter for Høyre, bl.a. foregående taler, hevdet at departementet skal ha sendt et brev til de parlamentariske ledere, og at brevet viser at den strukturen som nå blir vedtatt, er underfinansiert med nærmere ½ milliard kr pr. år. Et slikt brev er ukjent for de parlamentariske lederne i sentrumspartiene.

Høyre har i dag tidlig lagt fram et forslag om en planramme på 118 milliarder kr for kommende fireårsperiode, altså 29,5 milliarder kr pr. år, noe som synes godt tilpasset innholdet i det angivelige brevet til parlamentariske ledere.

I innstillingen på side 47 opererer imidlertid Høyre – sammen med Fremskrittspartiet – med et behov for en årlig rammeøkning på 3,5 milliarder kr utover Regjeringens forslag på 28 milliarder kr i året. I tillegg vil Høyre og Fremskrittspartiet finansiere internasjonale operasjoner og fregatter – til sammen 2,5 milliarder kr årlig – ved tilleggsbevilgninger. Det vil si at de to partiene mente at det var behov for til sammen 6 milliarder kr årlig mer enn det Regjeringen har foreslått. Det står i grell kontrast til den beskjedne økningen på 1,5 milliarder kr årlig som nå ligger i Høyres konkrete forslag. Og det er påfallende tatt i betraktning at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og ikke minst Arbeiderpartiet, sterkt har kritisert sentrumspartiene for angivelig underfinansiering i sitt opplegg.

Med forbehold om at Regjeringens foreslåtte årlige ramme på 28 milliarder kr er tilstrekkelig for å finansiere opplegget i proposisjonen, vil jeg fortsatt hevde at vårt forslag om 29 milliarder kr pr. år, eller 116 milliarder kr i fireårsperioden, skal være nok til å finansiere den strukturen som nå blir vedtatt. Hvis Regjeringens tall er feil, har selvsagt denne feilen forplantet seg inn også i vårt opplegg.

Jeg har ved slutten av formiddagens møte uformelt mottatt et notat fra forsvarsministeren. Det viser en beregning av merkostnadene med endringer av strukturen i forhold til Regjeringens opplegg. Notatet viser et udekket beløp på 1 311 mill. kr. Etter økningen av den årlige rammen til 29 milliarder kr som vi har foretatt på grunn av manglende flertall for våre kuttforslag, betyr det at vi kan synes å stå overfor en underdekning på 311 mill. kr. Det er et beskjedent beløp sett i forhold til det totale forsvarsbudsjettet, og ikke minst i forhold til de sterke påstandene om en stor underfinansiering av vårt opplegg som er framsatt tidligere i debatten.

Nå må derfor slaktingen av vårt opplegg – herunder det økonomiske – kunne opphøre, når vi ser hvilke feil andre partier har gjort i sine beregninger. Også forsvarsministeren bør dempe sin ordbruk overfor sentrumspartiene så lenge departementets egne tall spriker som det vi har sett i denne saken, og så lenge det har vært så store problemer med i det hele tatt å få ut tall fra departementet.

Marit Tingelstad (Sp): Etter en lang dags debatt er det kanskje ikke så populært å ta ordet, men siden Forsvaret har så stor betydning og innvirkning for hele landet, er det naturlig at det blir en del hilsener hjem. Det forventer faktisk velgerne våre.

Senterpartiet er svært glad for at Heimevernet får beholde 83 000 soldater, ikke minst ut fra betydningen av å ha et folkeforsvar. Det er overordentlig viktig at folk flest har kjennskap til og er fortrolige med Forsvaret. Forsvarsviljen er helt grunnleggende og Senterpartiet mener den best ivaretas gjennom verneplikten og Heimevernet, og at dette forankres i folkeviljen.

Heimevernets fortrinn er at det fins så å si overalt. Det er positivt at 18 HV-distrikter blir opprettholdt, og det betyr enormt mye både for forsvarsviljen og de stedene som huser disse institusjonene.

Som opplending er jeg svært godt fornøyd med at Heimevernsskolen på Dombås blir opprettholdt. En godt fungerende og velholdt skole er av stor betydning, ikke bare for Heimevernet, men også for lokalmiljøet i forhold til aktivitet og kompetanse. Opplandsbenken var på Heimevernsskolen i januar i år, og for egen del vil jeg si at jeg ble imponert. Topp moderne undervisningsutstyr med siste nytt i opplæringsmetodikk med multimedieteknologiske løsninger. Det gjorde inntrykk.

Jeg er videre imponert over hva Dovre Ungdomsforum har gjort i denne saken. Ungdommene, som bl.a. har ivret for Heimevernsskolen, har stått på, sendt brev, brukt telefoner, vært her på Stortinget og informert om Heimevernsskolen på Dombås. Det borger bra for demokratiet at ungdom bryr seg så mye.

Til slutt litt om Forsvarets musikkorps. Det blir ikke forstått om søkkrike Norge ikke skal ha råd til å opprettholde de tradisjonsrike musikkorpsene som betyr så mye for miljøet i Forsvaret, og ikke minst for kulturaktivitetene i omkringliggende miljøer.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sier at når Forsvaret må gjennom en så omfattende omorganisering, må man også gå gjennom strukturen for Forsvarets musikkorps. Dette blir smålig sett i forhold til det innsparingspotensial ved å legge ned noen av korpsene. Det er jo marginalt, ikke minst sett i forhold til den totale rammen som nærmer seg 30 milliarder kr.

Jeg syns at alle korpsene burde opprettholdes, men støtter sentrumspartienes forslag om eventuell overføring til Kulturdepartementet, dersom det er hensiktsmessig. Det ser jeg som det nest beste.

Jeg registrerer også at regjeringspartiet nå gjør delvis retrett med det forslaget som ligger på pultene våre i salen i dag.

Til slutt. Siden dette er det siste innlegget jeg holder om Forsvaret i denne salen, vil jeg takke for at jeg fikk anledning til å være med på Forsvarets høgskoles sjefskurs. Det var utrolig lærerikt og nyttig.

Inger Stolt-Nielsen (TF): Noen sender hilsen hjem, og andre overbringer hilsen hjemmefra. Jeg må på grunn av de råd jeg har fått av min egen fylkesgruppe, der også fagmilitære er sterkt representert, gi signal om at jeg kommer til å stemme for Jåttå som hovedkvarter.

Det er ingen tvil om at behovet for konstant militær tilstedeværelse er størst i nord, og derfor var jeg lenge i tvil. Jeg var egentlig mest innstilt på å stemme for Reitan, men så er det jo det at vårt forsvar i fredstid, ved siden av å ha oppdrag i form av overvåking og inngripen i forhold til grensekrenkelser og ulovlig aktivitet i vår økonomiske sone, også må holde den nære kontakten til NATO som skal være vår sikkerhet i tilfelle krig. Vi kan ikke bestemme hvor i Norge NATO skal ha sitt hovedkvarter. For meg var dette avgjørende. Jeg tror den nære kontakten mellom Norge og NATO som ligger i en samlokalisering på Jåttå, er viktig – ikke så meget i forhold til Forsvarets oppgaver i fredstid, men i forhold til NATOs beredskap her i tilfelle ufred. At rådene fra militært hold er motstridende, skulle tyde på at lokaliseringsspørsmålet som det er knyttet så meget oppmerksomhet rundt, egentlig ikke er av avgjørende betydning for forsvarsevnen. Det er imidlertid Stortingets vilje til å følge opp de vedtak som fattes her i kveld gjennom de årlige budsjettbehandlinger, som er avgjørende. Jeg tror ikke beredskapen i nord vil svekkes ved de vedtakene som fattes her i kveld, forutsatt at både Marinen og Flyvåpenet får den materielle opprustning de har behov for, og at den aktive tilstedeværelse av operative mannskaper ikke svekkes.

De fagmilitære utfordringene ved å være en kystnasjon med vår geografiske beliggenhet har vært uttømmende beskrevet av en lang rekke talere før meg i dag, men ett forhold som ingen har berørt, er den betydning den maritime kompetanse som ligger i vår handelsflåte, har for vår evne til å møte ufredstider. Norske sjøfolk har gjennom to verdenskriger hatt avgjørende betydning for å holde åpne de forsyningslinjer vi er avhengig av. Dette er en reservestyrke av uvurderlig betydning for Norge, men som dette storting ikke i tilstrekkelig grad synes å forstå betydningen av. Det bevarer vår evne til maritim kystforvaltning ved å ta de nødvendige grep for å sikre en kjernegruppe av norske sjøfolk. Det ligger ikke i de vedtak som skal fattes her i kveld, men mer i de vedtak som skal fattes på Stortingets siste dag i denne sesjonen, den 15. juni.

Til sist: Det er også et kulturpolitisk aspekt i forbindelse med proposisjonen som ligger her, idet to av Forsvarets korps er foreslått nedlagt. Nå er det jo så at det ikke er med trompeter man forsvarer Norge – det er lenge siden slaget om Jeriko – men den kulturpolitiske betydning av å beholde korpsene er likevel viktig for de områdene som berøres.

Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 41, som er omdelt i salen.

Presidenten: Inger Stolt-Nielsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Synnøve Konglevoll (A): I forrige uke ble det klart at Arbeiderpartiet gikk inn for økte ressurser til Forsvaret og gjennom det å videreføre MTB-våpenet.

I den innstillinga vi behandler i dag, er det en enstemmig komite som gir sin tilslutning til dette, og som går inn for at den oppgraderte Hauk-klassen videreføres foreløpig inntil 2015, eller inntil klassen kan erstattes av Skjold-klassen. Komiteen forutsetter også at det bygges fem nye MTB-er av Skjold-klassen, med oppstart 2003 og med gradvis innfasing.

Olavsvern er den eneste basen i Nord-Norge som er spesialbygd for MTB-ene, og som har dokk, tørrdokk, lager, sambandssenter og verksteder i et sikret fjellanlegg. Basen er også den eneste, i tillegg til Bergen, som er godkjent av USA for anløp av «alle typer» marinefartøyer.

I denne debatten er det naturlig nok knyttet stor interesse til de ulike forslagene som er fremmet, og til hva de ulike partiene og representantene kommer til å stemme på i kveld. Arbeiderpartiet kommer antakelig til å stemme for et alternativt forslag til X, der det heter i punkt 2:

«Olavsvern videreføres som base under Ramsund orlogstasjon.»

Det kan da umiddelbart virke som om Arbeiderpartiets politikk er at det ikke lenger skal være aktivitet på Olavsvern. Her er det behov for ei presisering fra forsvarsministeren. Jeg vil derfor stille følgende spørsmål, som jeg håper han kan gi et positivt svar på: I og med at det er en del av også Arbeiderpartiets helhetlige forsvarsopplegg å videreføre MTB-ene, vil ikke en logisk konsekvens av dette være at det fortsatt skal være aktivitet, om enn med redusert bemanning, på Olavsvern i årene som kommer?

Inger Lise Balandin (A): Jeg er enig i at vi må ha et tidsmessig forsvar. Det som preger debatten i dag, er at det er flere alternativer og modeller for å oppnå dette. Stortinget må gjøre veivalg.

Jeg skal bruke taletiden til å snakke om HVUB-utdanningen, eller Heimevernets befalsutdanning på Kvenvikmoen i Finnmark. Utdanningen har vært en suksess i de tre årene den har eksistert som et prøveprosjekt. Det er lett å rekruttere kandidater generelt, og spesielt fra de samiske miljøene. Andelen jenter er også høy. Faktisk er det sterk konkurranse om plassene. Utdanningen har skapt interesse for Heimevernet og for Forsvaret. Det er kostnadseffektive plasser, dvs. lavkostnad pr. utdannet elev.

Flertallet i Stortinget i dag går inn for å flytte utdanningen til garnisonen i Porsanger. Jeg synes det er synd. Jeg synes det er et feil valg. Utdanningen har vært der tidligere. Den fungerte ikke på grunn av manglende rekruttering. Det kan være mange forklaringer på det. Én forklaring er nok befolkningsstrukturen og opptaksområdet. Et annet alternativ er at utdanningen på Kvenvikmoen i dag har samarbeid med Høgskolen i Finnmark. I dag er det kanskje bra at utdanningen er et forsøksprosjekt. Det bør kunne gi rom for å vurdere utdanningen framover. Prosjektet skal evalueres. Også de valg som skjer i dag, vil måtte evalueres, og om mulig, må man korrigere kursen.

Det er behov for en attraktiv utdanning for heimevernsbefal også i Finnmark og Nord-Norge som grunnlag for rekruttering til Forsvaret. Det er gjentatt flere ganger i dag. Kvenvikmoen er den som klarer å lykkes i det.

Elsa Skarbøvik (KrF): Ingen avklaring for marinemusikken, leste jeg som overskrift i Tønsberg Blad nylig. Det er som å spare på skillingen og la daleren gå, tenkte jeg da. Her snakker vi i dag om titalls milliarder kroner, og så skal et par av de beste musikkorps vi har i landet vårt, legges ned i denne sammenheng.

Kristelig Folkeparti vil opprettholde samtlige av Forsvarets musikkorps. Det burde være mulig å verdsette de sju korpsene som de kulturinstitusjoner de er, og samtidig se nytten som Forsvaret har av dem. Kongelige Norske Marines Musikkorps i Horten er det korps som utfører flest oppdrag for Forsvaret. Norge er en sjøfartsnasjon. Korpset representerer lange tradisjoner i den gamle marinebyen Horten, helt fra 1851. Det er også det eneste profesjonelle orkester i Vestfold, og marinemusikken er blitt kalt selve «juvelen i kronen» blant militære korps.

Kulturlivet i Vestfold har hatt stor glede av marinemusikken som formidler, inspirator og samarbeidspartner. Her er det snakk om tradisjoner. De kan det være lettere å bryte ned enn å bygge opp. Det disse korpsene står for, gir gode ringvirkninger for samfunnet rundt. Her møtes det militære og sivile samfunn i skjønn forening. Høytidsstundene marinemusikken gir, er verdt å ta vare på. De gir glede og er til nytte for barn og voksne – på konserter, i skoler eller i militær sammenheng. De gir også god PR for Forsvaret, og når Horten styrkes som utdanningsby for Forsvaret, er det også naturlig at marinemusikken i Horten får fortsette.

Dessuten vil jeg gjøre oppmerksom på at når kronprinsen gifter seg 25. august med sin forlovede, blir det til tonene fra bl.a. marinemusikken. Jeg tror det vil hjelpe godt på øvelsene fram til da at korpset ikke får dødsstøtet i dag.

Vi trenger alle de sju musikkorpsene i Forsvaret. De representerer bindeleddet mellom det militære og sivile samfunn. De er gode å ha når Forsvaret har seremonier og staselige besøk, men de har også en kulturforpliktelse overfor det sivile kulturliv.

Som Vestfold-representant er jeg glad for at Luftforsvarets virksomhet på Mågerø også vil fortsette etter denne dagen. Jeg vet at det har vært debatt om lokalisering av ARS i Sør-Norge, og sentrumspartiene har bedt om en ny utredning. Jeg ser for min del ikke nødvendigheten av enda flere tall i forbindelse med dette og er trygg på at Mågerø vil være det beste alternativ, også i framtiden.

Ivar Østberg (KrF): Forsvaret har behov for en betydelig omlegging. Forsvaret har behov for balanse mellom midler til investering og midler til drift. Forsvarsminister Godal understreket dette sterkt i sitt innlegg og viste til at mange andre land – også vår store nabo i øst – er i gang med store omlegginger.

Utgangspunktet for omleggingen er og må være det behov vi har i Norge for et nasjonalt forsvar, og hvilke forpliktelser vi skal påta oss i en fortsatt aktiv satsing på fredsskapende og fredsbevarende virksomhet gjennom FN-godkjente internasjonale operasjoner.

Norge er langt – mye av landet ligger mot nord. Våre havområder er seks–syv ganger så store som landområdene, og 60 pst. av havområdene ligger nord for Tromsø. Norsk tilstedeværelse ved Svalbard og i Barentshavet er nødvendig av territoriale, suverenitetsmessige og sikkerhetsmessige årsaker. Det er derfor Kristelig Folkeparti sammen med de andre sentrumspartiene legger avgjørende vekt på økt tilstedeværelse i nordområdene.

Jeg representerer forsvarsfylket Troms og bor i forsvarsbyen Harstad, og det er de militærpolitiske, forsvarspolitiske og sikkerhetsmessige argumenter som har vært avgjørende for meg, som for Kristelig Folkeparti, i denne sak. Store deler av Forsvaret er lokalisert til Nord-Norge, og dette gjør det naturlig å lokalisere det fellesoperative hovedkvarteret til Reitan ved Bodø. Økt militær tilstedeværelse i Nord-Norge ville også blitt sikret ved å samle mer av Luftforsvarets aktivitet rundt Bardufoss flystasjon.

Havområdene utgjør vårt største areal og vår største utfordring. Jeg er glad for at Marinen foreslås styrket i forhold til Regjeringens forslag, bl.a. ved at MTB-ene beholdes, og at basen legges til Olavsvern i Tromsø. Forsvaret har sitt tyngdepunkt i Nord-Norge. Forsvaret vil ha behov for å rekruttere befal fra landsdelen. Harstad har over 100 års tradisjon med å utdanne befal ved BSIN.

Jeg må til slutt, så sterkt jeg kan – i likhet med komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet – anmode Regjeringen om å vurdere å opprettholde en befalsskole i Nord-Norge, særlig av hensyn til rekrutteringen til befalsyrket fra denne landsdelen.

Hans J. Røsjorde (Frp): Før iveren tar overhånd vil jeg bare få lov til å ta opp forslag nr. 54, på vegne av forsvarskomiteen.

Så til XXIII i innstillingen, som omhandler nedleggelse av tekniske verksteder. Nå er det jo nokså sannsynlig at en del virksomhet vil bli opprettholdt på steder hvor man formelt sett gjennom romertallet legger ned tekniske verksteder. Jeg antar at det må bety at man gjør tilpasninger slik det også kan synes mulig å lese av proposisjonen, der hvor drift føres videre. Jeg ser på det som logisk, og jeg vil gjerne ha det bekreftet av statsråden.

Så litt om fremtidsvyene: Komiteen har under kap. 8 i sine merknader understreket betydningen av at forsvarsmateriell relativt sett øker i pris mye mer enn den generelle prisstigningen. Komiteen er enig om at det vil få konsekvenser for hvorledes forsvarsbudsjettene må utvikles videre framover. Komiteen peker på at «dette danner grunnlag for betydelig grad av usikkerhet som har store konsekvenser for forsvarsplanleggingen».

Komiteen peker også på at dersom man nå ikke greier å holde balansen mellom utgiftene og det ambisjonsnivå man legger seg på, kan dette bety at man må velge ytterligere reduksjoner. Det vil da «uvegerlig føre til at hele våpengrener må tas ut og at Forsvarets rolle og oppgaver vil måtte vurderes på ny». Det vil i så fall være en meget dramatisk utvikling.

Videre heter det:

«Komiteen vil kraftig understreke at en slik utvikling vil sette Norge ute av stand til en troverdig suverenitetshevdelse og evne til å slå tilbake selv mindre væpnede anslag.

Komiteen vil derfor sterkt advare mot en slik utvikling.»

Jeg ser dette som et tegn på at det er en samlet komite som påpeker at vi er nødt til å ha et økonomisk fundament for det man vil mer, og det betyr i klartekst ikke særlige muligheter for å kutte ned på krigsstrukturen. Det vil da bety at hele kapasiteter forsvinner. Det vil være en meget dramatisk utvikling.

I det samme kapitlet er det en samlet komite som peker på at Norge kontinuerlig må oppdatere sitt materiell og sine kapasiteter, kunne innfase nye UAV-er som et ledd i NATOs utbygging av DCI-kapasiter, anskaffe tankfly innenfor en flernasjonal ramme og arbeide for forutsigbar tilgang på strategisk sjøtransport, samtidig som man anmoder om å anskaffe kamphelikoptre og få det vurdert, og dertil selvsagt også sier:

«Komiteen vil også understreke behovet for at Forsvaret i nær fremtid, i løpet av 2001, tar stilling til på hvilken måte Forsvarets kampflyflåte skal erstattes».

Dette er en sterk utfordring. Jeg vil gjerne vite statsrådens syn på dette.

Presidenten: Representanten Røsjorde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvald Godal (H): Eg vil berre ta ordet no på slutten av debatten for å seia litt om planrammer og økonomien rundt det, som òg Restad var inne på i stad.

Det viktige for oss i Høgre er strukturen. Me vil betala det den strukturen me går inn for, kostar. Under marsjen har me så godt me har kunna, prøvd å kalkulere kva dette er, og det har sanneleg ikkje vore lett alltid. Det har vore ganske vanskeleg å finne fram til eksakte kostnader ved dei forskjellige elementa, og dei har variert over tid. Difor er det forskjell på det som står i merknadene våre, og det forslaget me har lagt fram i dag. Forslaget i dag er basert på eit overslag som me fekk frå Regjeringa i går, som syner at den strukturen som etter alt å dømme blir vedtatt i dag, kjem til å koste 29,5 milliardar kr, dvs. 118 milliardar over fire år. Me legg då det til grunn. Det er det beste me kan gjera.

Me vil når me kjem til votering, primært gå inn for det, men me vil subsidiært støtte framlegget på 116 milliardar kr frå mellompartia, fordi me ynskjer å medverke til å etablere eit golv, slik at Forsvaret ikkje på nytt skal detta heilt ned i kjellaren.

Dette med planrammer er sjølvsagt uforpliktande. Det er ei rettesnor som dei som skal laga budsjett til neste år, kan legge til grunn dersom dei er lure. Men det forpliktar ingen. Difor er det viktige som skal skje no, at me må få kontrollrekna kva det kostar, og så må partia koma saman for å prøve å koma fram til semje om ein forpliktande avtale, der dei forpliktar seg til å følgje dette opp dei komande fire åra. Det er berre slik me kan etablere føreseielegheit for Forsvaret, som alle seier at dei er opptatt av. Det vil me prøve på.

Eg håpar at me lukkast med dette. Eg håpar at me kan få kostnadstala forholdsvis fort, og at partia vil strekke seg for å koma fram til semje, for eg trur at føreseielegheita har veldig mykje å seia. Om enkelte då må gå noko ned, og andre må gå noko opp, bør dei gjera det for å få til føreseielegheit.

Tor Nymo (Sp): I FS 2000 ble Bardufoss nedlagt som flyplass. Dermed måtte alle avdelinger, luftvern inklusiv, flyttes fra flystasjonen. Da Forsvarsdepartementet senere utarbeidet St.prp. nr. 45, ble Bardufoss flystasjon gjenopprettet, uten at luftvernavdelingen kom med. Dette kan ha ført til den misoppfatning at det i dag ikke er en luftvernavdeling med NASAMS missilluftvern på Bardufoss.

Det er i dag NASAMS luftvernbatterier på Bardufoss hovedflystasjon, Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon. En flytting av NASAMS-batteriet på Bardufoss til en av de andre hovedflystasjonene vil føre til en netto innsparing på fem årsverk. Flytting fører til merutgifter i form av oppussing, renovering og nybygg av infrastruktur. Deltakelse i øvelser i Troms vil for Bodø og Ørland medføre en utgift på 5–7 mill. kr pr. øvelse, jf. siste års øvelser.

Allierte avdelinger og Hæren i Troms har et stort behov for å øve og trene regelmessig med NASAMS luftvernavdelinger. Det er kun i Nord-Norge – Troms – at allierte avdelinger trener og øver regelmessig i store forband.

Det vil være en meget uheldig og skadelig situasjon både for den norske hær og våre allierte ikke å trene sammen med missilsystemer som NASAMS.

Bodø trener i forsvar av en flystasjon, Ørland trener i forsvar av en flystasjon. Det er kun Bardufoss som trener egne hærstyrker, allierte fly og landstyrker, samt en flystasjon.

Det har spredt seg den oppfatning at det i komiteen, i sluttfasen, var betydelig usikkerhet rundt status når det gjelder NASAMS missilbatteri på Bardufoss. Hvis det sprer seg et inntrykk av at beslutningen om å flytte NASAMS missilbatteri fra Bardufoss var tatt på et usikkert eller feil grunnlag, vil det være svært uheldig for troverdigheten til vårt politiske arbeid her i huset.

Jeg tror derfor det ville være svært klokt om saksordfører Røsjorde fra Fremskrittspartiet, som støtter Regjeringen og Arbeiderpartiet, signaliserte at han og Fremskrittspartiet går imot flytting, inntil en har fått en fullstendig avklaring av situasjonen for NASAMS missilbatteri på Bardufoss.

Ola D. Gløtvold (Sp): Dagens forsvarsdebatt er en stor og betydningsfull debatt for vårt framtidige forsvarssystem og for vår forsvarsstrategi. Resultatet av den framlagte St.prp. nr. 45 kan vel enklest oppsummeres slik: «Sorgen og gleden de vandrer til hope.»

Senterpartiet er bekymret over beredskapen ved det framtidige forsvaret, spesielt når det gjelder antall vernepliktige og tilstedeværelsen i våre nordområder. Vi er glade for at Heimevernets rolle er styrket i forhold til Regjeringens forslag og mener at dette er svært viktig i forhold til en folkeforsvarsstruktur og i forhold til Forsvarets tilstedeværelse og betydning i alle deler av landet, også med hensyn til oppgaver som Forsvaret er med på å løse i fredstid, og som gir Forsvaret høy status og legitimitet i det sivile samfunn.

Som representant for Hedmark må jeg få lov til å komme inn på en del av innstillingen som berører nettopp dette fylket. Jeg er godt fornøyd med at Vernepliktsverket blir på Hamar, og jeg er også glad for at det har blitt gjennomslag for at Østerdal garnison skal bestå av både Haslemoen, Terningmoen og Rena leir, og at Haslemoen dermed ikke blir nedlagt. Det må være helt riktig å benytte den ressursen som Haslemoen representerer, med sin bygningsmasse og sine tilrettelagte arealer for militær virksomhet. Haslemoen har også faglige ressurser som bør kunne utnyttes videre, og gjerne i samvirke med andre og sivile aktiviteter som ligger nær opp til Haslemoen.

Senterpartiet ønsker at Regjeringen skal sørge for at spørsmålet om lokalisering av ARS i Sør-Norge skal utredes nærmere. Jeg hadde håpet på at et slikt forslag hadde fått tilslutning, men dessverre ser det ikke slik ut. Det hadde vært riktig, ikke minst på bakgrunn av de sprikende tall og kalkyler som har versert når det gjelder Luftforsvarets stasjoner.

Når det gjelder HV, vil jeg påpeke det gledelige ved lokaliseringen av HV-04 til Kongsvinger Festning. Kongsvinger Festning er et forsvarsanlegg som til dags dato har hatt forsvarsaktivitet, og det bør det være også i framtiden ved dette anlegget. Kongsvinger Festning er også en kulturmessig perle, og Forsvaret kan vanskelig presentere seg bedre enn ved dette anlegget. Det er også ønskelig at HVs befalsundervisning kan drives ved dette stedet, og etter Senterpartiets ønske om aktivitet og størrelse når det gjelder HV, vil det være behov for et slikt tilbud ved Kongsvinger Festning.

Til slutt må jeg innom prestisjeprosjektet Regionfelt Østlandet. Jeg forstår av innstillingen at for flertallet er dette et prosjekt som ikke skal diskuteres. Men når ressursene samlet sett er meget begrenset for Forsvaret både i dag og i all overskuelig framtid, burde det være høyst aktuelt og ansvarlig å se nærmere på denne etableringen. Senterpartiet vil at Regjeringen skal sørge for at anleggsarbeidene i forbindelse med Regionfelt Østlandet skal utstå inntil støykonsesjonsspørsmålet er endelig avgjort, og et nytt komplett kostnadsforslag er lagt fram. Kostnadene ved Regionfelt Østlandet vil være av en slik størrelse både miljømessig, i forhold til lokalbefolkningen og lokal virksomhet og – sist, men ikke minst – i forhold til Forsvarets egen økonomi at alt tilsier at man må ha en grundig vurdering før en går videre på dette prosjektet. Og det finnes alternativer, om man bare vil se dem og ta tak i de sidene ved saken.

Grethe Fossli (A): Som dere hører, har det vært en biologisk krigføring i komiteen, og forkjølelsesbasillene har florert blant representantene!

I mitt hovedinnlegg i dag morges viet jeg en stor del av tiden til forslaget om integrert ledelse. Jeg sa at jeg var forundret over sentrumspartiene, og at de ikke støttet sine medlemmer i Forsvarspolitisk utvalg, som regjeringen Bondevik i sin tid nedsatte. Det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende, er at både Venstre og Senterpartiet i dag er med på vedtak som er stikk i strid med egne stortingsvalgprogram. Riktignok er de programmene jeg viser til, dem de går til valg på nå til høsten, men de kunne altså ved å stemme sammen med Arbeiderpartiet om integrert ledelse i dag, allerede få innfridd to av sine valgløfter – to av sine programløfter. Dette er forunderlig. Av og til er det slik at politikk og taktikk ikke går i hop, og det ser vi et resultat av ved denne debatten.

Verneplikten har også vært et tema som sentrumspartiene har gått høyt på banen med i denne debatten. Da er det også interessant å lese Kristelig Folkepartis program for den valgperioden som vi nå går inn i, hvor de sier bl.a. at «verneplikten justeres etter behovet i forsvaret», noe de har gått imot i innstillingen, og gått imot i denne debatten. Kanskje disse tre partiene bør lese sine egne programmer før de går inn i en debatt i Stortinget.

Jon Lilletun (KrF): Det er spennande no når siste komite er ferdig med sine avgjevingar, å kunne følgje ein debatt det meste av ein dag, og det har vore spennande å følgje denne debatten.

Leiaren i komiteen, Røsjorde, starta friskt opp med å skildre korleis sentrumspartia tenkte å finansiere, og Kristeleg Folkeparti ville da måtte ta opp kollekt. Det er ikkje noko negativt å ta opp kollekt – det har ein del gode prinsipp i seg. For det er nemleg slik at skal ein få pengar inn ved kollekt, må det finnast tillit hos dei som skal gje, til at pengane vert administrerte på ein god måte, og at ein har ei ryddig og skikkeleg rekneskapsføring. Det har vore kritikk av sentrums rekneskapsføring, men debatten har vist at andre òg har visse problem med tal. Eg må seie at eg, når ein gjennom ti år har følgt kalkylar som har vore i forhold til forsvarsanlegg, i forhold til omstruktureringar, og sett resultatet etterpå, synest det hadde vore behov for litt meir audmjukskap frå både Framstegspartiet og Arbeidarpartiet i forhold til det. Ut frå debatten synest eg det verkar som om alle har fått ein del gjennomslag, og det er ikkje tvil om i forhold til det grundige arbeidet sentrum gjorde, at det er mange ting det er vorte gjennomslag for. Men Regjeringa får òg støtte, vekselvis frå Høgre og Framstegspartiet, og nokre gonger også frå sentrum.

Eg har to spørsmål til statsråden. Det er veldig interessant at det er eitt forslag som er kome frå Arbeidarpartiet i løpet av debatten, og det er i forhold til ei kulturpolitisk sak, nemleg korpsa. Det er gledeleg. Men både i Østfold og i Agder er det no selt inn på media, og det står på Tekst-TV som eit vedtak, at desse korpsa skal overførast. Slik eg les forslaget, står det «vurdere». Men i og med at representantane – som eg vil gje ros til – frå Arbeidarpartiet som har fremja forslaget, har presentert det som at no skal desse korpsa bestå, ber eg om at statsråden òg gjev ei stadfesting her om at det er meininga med det forslaget, sidan det er selt inn på den måten til dei lokale media. Det håpar eg at han har merka seg no og kjem tilbake til.

Eg må elles beundre statsråden. Han har sete heile tida og følgt nøye med i dag, og han har òg fått høyre ein god del godt, sjølv om han har fått litt kritikk òg.

Avslutningsvis: Evjemoen ser ut til å gå sin død i møte. Der er dei innstilte på å ta nederlaget og bite tennene saman og få til noko. Representanten Brørby var òg inne på det med omstillingsmidlar. Det er allereie bedrifter som er interesserte i å etablere seg i nokre av lokala. Vil statsråden gå raskt inn, akseptere ei rimeleg overføring av lokala og kome med omstillingsmidlar, slik at ikkje pessimismen får lov å ta overtaket og folk flyttar ut før ein eventuelt har kome i gang med nye ting? Eg bed òg om at statsråden kommenterer det punktet.

Per Sandberg (Frp): Debatten har dreid seg om mange påstander omkring forskjellige avveininger. Hvem skal en lytte til, hvilke forskjellige tallberegninger og betydninger for Forsvaret skal en legge vekt på, osv. Jeg er i hvert fall glad for at Fremskrittspartiet uten andre hensyn enn til et nasjonalt forsvar enstemmig har gått inn for brigade 12, og ikke minst for etablering av HV-utdanningen på Værnes.

Det er på dette området jeg blir litt forundret. Jeg har lyttet til representanten Bent Høye fra Høyre tidligere i dag, som la stor vekt på forsvarssjefens sterkt uttrykte prioriteringer vedrørende Jåttå og Reitan. Når det gjelder Værnes i denne forbindelsen, har forsvarssjefen etter en totalvurdering av det fremtidige forsvar funnet det mest kostnadseffektivt å samle HV-utdanningen på Værnes. Han har også vurdert det dit hen at en samling av HV-utdanningen på Værnes er den beste løsningen for totalforsvaret av Norge. Generalinspektøren for Heimevernet har som øverste faginstans konkludert med at Værnes er det rette stedet for lokalisering ut fra faglig og driftsbesparende kriterier og Landsrådet for Heimevernet, et bredt samfunnsmessig sammensatt råd, har etter grundige analyser fattet følgende vedtak, nemlig at HV-utdanningen må samles, og at det best egnede stedet er på Værnes. Disse fire overordnede instansene som har hovedansvaret for å optimalisere Forsvaret innenfor gitte rammer, går altså alle inn for samling på Værnes. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor lytter ikke Høyre, som det eneste partiet, til disse instansene? Det eneste området hvor de gjør det, er i forhold til Jåttå og Reitan. Det kan kanskje si litt om Høyre.

Værnes er videre vår viktigste mottaksstasjon for allierte forsterkninger. Her og i området rundt ligger betydelige amerikanske lagre av materiell og utstyr for bruk i krigssituasjoner. Værnes skal motta, utruste og sende ut den amerikanske troppestyrken NALMEB. Flystyrken i denne krisestyrken utgjør én til fem ganger vår egen fremtidige norske flystyrke, landstridskreftene utgjør halvparten av vår fremtidige hær, det er 10 000 mann som skal komme til Værnes, og det krever et profesjonelt mottaksapparat. Det finner altså ikke Høyre det viktig å prioritere.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Gjennom en lang forsvarsdags ferd mot kveldens avstemning har det blitt presisert at det viktigste er å spørre hva slags forsvar vi trenger i framtiden, og ikke hvor mye forsvar vi kan få for de pengene vi har valgt å legge i pengeboka.

Når så mange har vært prinsipielle, tillater jeg meg å være provinsiell – i samsvar med mange forutgående talere som har holdt treminuttersinnlegg. Det skjer store endringer som følge av de vedtakene som vi fatter i kveld, som kommer til å berøre mange mennesker og lokalsamfunn. I all forandringen som blir vedtatt med konsekvenser for Buskerud, er det Kongsberg-området som blir en slags vinner. Heistadmoen får virksomhet i en viss utstrekning til erstatning for det som fratas den i dag. Til tross for den spesialtilpasning og den oppbygging som har skjedd med tanke på Telemark-bataljonen, blir altså mye tatt bort, ikke minst ved at Telemark-bataljonen flyttes, slik det ser ut til nå.

Bygging av MTB-er er også viktig. Det er viktig for vårt ansvar for store kyststrekninger og for havområdene, men det er også viktig med tanke på teknologi og kompetanseutvikling i Kongsberg-industrien, ettersom dette er viktige komponenter i utrustning og navigering.

Men vedtakene i dag er dramatiske for Ål og Torpo, og for Ringeriks-regionen. Nedleggelsene vil bety store behov for omstillingsmidler, og jeg forutsetter at dette vil bli imøtekommet når man konkret skal gå løs på de enkelte områdene som får problemer fordi store arbeidsplasser blir lagt ned.

Til slutt vil også jeg uttrykke at jeg syns det er ubegripelig at de kulturvirkningene av positiv karakter som militærkorpsene bidrar til i Halden og Kristiansand, skal strykes for å spare vekslepenger. Her sparer vi ikke mange kronene, men vi utarmer kulturen. Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet burde derfor få bred tilslutning, slik at man sikrer deres innarbeidede plass i samfunnet.

Bjørn Hernæs (H): I de årene jeg har vært på Stortinget, er det første gang en debatt om Forsvaret har blitt vist så stor interesse og samlet så mange talere. Dette synes jeg er meget gledelig.

Jeg har lyst til å slutte meg til det forsonende innlegg som representanten Lilletun holdt for kort tid siden, og jeg kan være enig i både kollekt og andre veldedige og frivillige tiltak for å styrke økonomien i både dette og hint. Da blir det nærmest bare en bitteliten malurt i begeret at Lilletun er med i det flertallet som vil legge 24 pst. moms på den typen inntekter.

Jeg må si noen ord til om regionfeltet. På oppdrag av Hamar Arbeiderblad gjorde Forsvarets bygningstjeneste i 1999 en beregning som viste at bare transport og tjenestedøgn, med de daværende mannskaper, til Nord-Norge ville utgjøre 60 mill. kr. Jeg fastslår derfor at ikke bare av hensyn til effektiviteten for trening av mannskapene, men også av økonomiske hensyn er det helt sentralt å få etablert regionfeltet.

Ellers er dette innenfor et konsept som er bra for Forsvaret, også veldig bra for Hedmark. Med unntak av en nokså uforståelig beslutning om å flytte ARS til Mågerø – det ville være vanskelig å forstå om noen andre NATO-land ville legge den type installasjoner ubeskyttet i havgapet – så har vi fått det meste som vi ønsker det, fra Vernepliktsverket på Hamar til HV 04 på Kongsvinger og etableringen av et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen innen 31. desember 2004. Jeg har lyst til å understreke at kampvåpenet skal bestå av Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet under ledelse av en felles våpeninspektør, kampinspektøren. Komiteen legger til grunn at kampinspektoratet lokaliseres til Rena leir. Så sier komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, at man «forutsetter at Feltartilleriet videreføres på Haslemoen inntil videre». Arbeiderpartiet opprettholder altså sin motstand mot å beholde aktivitet på Haslemoen.

Det er også viktig at komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet definerer den nye Østerdal garnison som en leir bestående av Rena leir, Terningmoen og Haslemoen. Fra Høyres side legger vi oss ikke borti hvilke våpen som forsvarssjefen ønsker å henlegge til de enkelte leirene, men det ligger i konseptet at Østerdal garnison består nå av de tre leirene, Rena, Terningmoen og Haslemoen.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er kommet en del spørsmål, og jeg er ikke sikker på om jeg greier å svare på alle på en intelligent måte på 180 sekunder. Men jeg får iallfall starte.

For det første kan jeg bekrefte at departementet er innstilt på en gjennomgang av romertallsvedtakene for å se hva som er en hensiktsmessig løsning i forhold til de strukturvedtak som Stortinget ellers fatter.

For det andre kan jeg bekrefte at vi selvsagt er like opptatt som før av å komme tilbake til Stortinget i egnet form når det gjelder flykjøpene. Det sier seg selv at selv om nye fly skal fases inn omtrent ti år fra nå og litt mer, må vi ha en strategi for det på et atskillig tidligere tidspunkt. Det ligger i kortene at vi må avklare en del strategiske valg allerede i løpet av kommende høst og iallfall seinest kommende vår. Det må vi i egnet form på en eller annen måte forholde oss til, også overfor Stortinget.

Representanten Godal spurte om tallmaterialet. Ja, vi bidrar gjerne med tallmaterialet og så fort som mulig. Men jeg må minne om at bak Forsvarsstudien og Forsvarsanalysen og proposisjonen ligger det et svært arbeid for å få gjort ting så grundig og så ordentlig som mulig. Regnestykker er avhengige av hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Jeg har oppdaget så pass mye gjennom dagens debatt at det er ganske store sprik i hva Fremskrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene legger i en brigade. Det er ikke rart at det er slik, og dermed er det ikke bare å spørre: Hva koster det? Man må også bestille så å si hva man skal ha. Der tipper jeg det er litt forskjellige ambisjoner bak de formuleringer som flertallet står bak, f.eks. hva angår Trønderbrigaden, og det gjør at dette selvfølgelig er en krevende prosess. Men vi stiller med begeistring opp på ethvert oppdrag fra Stortinget og kommer tilbake på så solid måte som mulig.

Representanten Lilletun spurte om det forslag som er fremmet av Tore Nordseth på vegne av Arbeiderpartiet. Det er jo ikke statsråden som har framsatt det forslaget, og jeg synes derfor det er litt unfair å be meg om å svare på hva det forslaget betyr. Jeg leser hva som står der, og er ikke i tvil om at det betyr at de som står bak det, har et sterkt og brennende ønske om at musikken skal fortsette to steder til i landet, men man ber Regjeringen vurdere det. Det er til og med en formulering om at det er Kulturdepartementet som skal ha ansvaret for dette. Selv om vi har gemyttlige forhold i Regjeringen, er det ikke jeg som disponerer kulturministerens budsjett. Jeg bør kanskje være litt forsiktig med å gi et avklarende svar, iallfall positivt, på akkurat det spørsmålet.

Når det gjelder Evjemoen, er jeg selvsagt innstilt på at hvis dagens opplegg går gjennom, må vi trå til overfor en av de sterkest berørte kommuner i landet, i form av både omstillingstiltak og eventuell fornuftig bruk av midler, bygg og eiendommer som kan brukes i en offensiv næringsstrategi. Kjenner jeg de som bor i kommunen, rett, er det atskillig pågangsmot når først resultatet ligger der. Der tror jeg det kan vise seg å gå like bra som det har gjort med mange andre kommuner, ikke minst i vårt nordiske naboland Sverige, hvor det er blitt flere arbeidsplasser og ikke færre etter omstillingen.

Odd Roger Enoksen (Sp): For sentrumspartiene har økt tilstedeværelse i og økt fokusering på nordområdene vært viktig. Jeg mener at det viktigste bidrag vi som nasjon kan bidra med, også i internasjonal sammenheng, er å forvalte og ivareta våre interesser i nordområdene på en betryggende måte. Vi har store og til dels omstridte havområder med store fiskeressurser, hvor vi også har felles forvaltning med andre land. Vi har rike olje- og gassressurser. Vi har uavklarte grenseforhold med bl.a. Russland, og vi har problemstillinger når det gjelder vernesonene rundt Svalbard, i tillegg til at vi også har store områder som er sårbare for forurensning.

Disse utfordringene stiller store krav både til tilstedeværelse og til å kunne avverge kritiske situasjoner. Det vil være for seint, og det vil komme til å oppfattes både som en provokasjon og som dramatisk, dersom en krisesituasjon skulle bli møtt med økt tilstedeværelse i nord. Derfor er permanent tilstedeværelse nødvendig, og det er nødvendig å ha et aktivt forhold til forvaltningen av nordområdene. Det er derfor på denne bakgrunn uforståelig at Regjeringen legger opp til en så omfattende reduksjon i Sjøforsvaret som vi har sett.

Sentrums overordnede prioritering i forhold til tilstedeværelse i nord gjør det helt naturlig og selvfølgelig for oss å velge Reitan som hovedkvarter. Jeg kan forstå Arbeiderpartiets valg av Jåttå på bakgrunn av den nedprioriteringen av nordområdene som Arbeiderpartiet og Regjeringen har vist, og den fokuseringen de har hatt på internasjonale operasjoner. Men jeg har desto vanskeligere for å forstå Høyres prioriteringer. Høyre har nemlig lagt nøyaktig den samme tilstedeværelsen i nord og nøyaktig den samme prioriteringen av nordområdene til grunn som sentrumspartiene har gjort. Når man da velger å lokalisere hovedkvarteret til Jåttå, blir det en sterk inkonsekvens i forhold til de prioriteringene som Høyre gjør, også i forhold til Sjøforsvaret og tilstedeværelse i nord.

Så litt til de vedtak som nå ser ut til å bli fattet her i dag. Statsrådens svar i replikkordskiftet tidligere i dag, spesielt til forsvarskomiteens leder, synes jeg bidrog til å skape uklarhet om hva som vil bli Regjeringens politikk framover. Det fattes helt klare strukturvedtak her i dag, som innebærer at den økonomiske rammen må heves utover det som både Arbeiderpartiet nå legger til grunn, og som også Regjeringen har lagt til grunn. Jeg synes ikke forsvarsministeren gav et tilfredsstillende svar på om strukturen vil bli fulgt opp med tilstrekkelige økonomiske rammer. Derfor blir mitt enkle spørsmål til forsvarsministeren: Har forsvarsministeren gjennom de årlige budsjett tenkt å sende Forsvaret ut i ny usikkerhet og en ny ubalanse mellom den struktur som Stortinget vedtar i dag, og de økonomiske rammer som Regjeringen har tenkt å foreslå?

Lars Rise (KrF): Først til representanten Grethe Fossli, som har vært så elskverdig å lese Kristelig Folkepartis program, hvor hun har funnet bl.a. følgende formulering:

«… verneplikten justeres etter behovet i forsvaret.»

Nå synes jeg kanskje at representanten Fossli først og fremst burde være opptatt av eget program, men jeg har lyst til å si at akkurat det som står i programmet for kommende periode, gjør vi. Det er bare det at ut fra sentrumspartienes opplegg er det behov for langt flere soldater enn det Arbeiderpartiet og Regjeringen hadde behov for. Så dette at verneplikten justeres etter behov i Forsvaret, skal nok følges opp.

Det vi har sett gjennom behandlingen av denne proposisjonen, er at det har avtegnet seg en viktig allianse mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Det mest oppsiktsvekkende er at de to partiene nå går sammen om en kraftig uthuling av verneplikten. Vi har ikke fått noe skikkelig svar, verken fra Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, på hvorfor de nå vil forlate prinsippet om den allmenne verneplikt.

Det er en historisk beslutning Arbeiderpartiet vil ta sammen med Fremskrittspartiet her i kveld. Jeg har lyst til å sitere et vedtak i sentralstyret i Fremskrittspartiet i sin helhet. Det ble fattet 16. februar. Overskriften er «Ap har glemt slagordet "Aldri mer 9nde april"!»

«Fremskrittspartiets Sentralstyre konstaterer med stor bekymring at Stoltenberg-regjeringen fremmer forslag som i virkeligheten medfører en avvikling av et forsvarlig og troverdig invasjonsforsvar samt en uthuling av prinsippet om et vernepliktsforsvar. Regjeringens planer for forsvaret medfører også at forsvaret av Norge prioriteres lavere enn mulige operasjoner i andre land.

Fremskrittspartiets sentralstyre vil slå fast at partiet må stå fast på løftet fra 1945 om "Aldri mer 9nde april" og ber stortingsgruppen utarbeide et helhetlig alternativt opplegg for forsvarspolitikken basert på man tar utgangspunkt i å sikre Norge et forsvarlig og troverdig invasjonsforsvar basert på almen verneplikt.»

Jeg er klar over de spesielle maktforholdene i Fremskrittspartiet, men jeg må likevel få lov til å spørre representanten Røsjorde om hvordan han ser samsvar mellom dette vedtaket i sentralstyret og det vedtak som Fremskrittspartiet skal gjøre her senere i kveld.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på forslagene knyttet til Forsvarets musikkorps, og be om at man vurderer en gang til forslaget fra sentrum, hvor man har formulert seg slik at man ber Regjeringen vurdere «å overføre deler av det økonomiske ansvaret til Kulturdepartementet og/eller fylkeskommunen». Det er veldig likt det forslaget som er levert inn fra Tore Nordseth, men forslaget fra Nordseth gjelder jo bare to av korpsene. Det må da være naturlig å få en slik vurdering for alle de syv korpsene. Vi vil gjerne bevare alle syv korpsene. Men jeg vil henstille til at man ser nærmere på teksten i forslag nr. 21 før man bestemmer seg endelig for hva man skal stemme for.

Øystein Hedstrøm (Frp): Ikke en eneste liten møll skal fly i luften fra Rygge hovedflystasjon dersom forsvarsministerens forslag får gjennomslag i Stortinget. Selvfølgelig trenger Forsvaret en omstrukturering og modernisering. Det må være klinkende klart. Men hvem er mest kompetent til å foreta luftstrategiske vurderinger – Forsvaret selv eller Regjeringen? Jeg bare spør. Nedleggelse av en militær flyvirksomhet ved en av landets mest sentrale flystasjoner opprører alle forsvarsvenner. Et luftforsvar trenger trening, noe som er påvist å være svært vanskelig å få til på Oslo sivile lufthavn Gardermoen.

Forståelig nok vil all sivil lufttrafikk ha prioritet. Luftforsvarets primære oppgave i fredstid er trening. Skal vi også i en fremtidig krisesituasjon akseptere at bare en brøkdel av våre ekstremt verdifulle jagerfly og helikoptre kommer i luften i Sør-Norge?

Sjefen for Luftforsvaret har i sitt bidrag til omstrukturering foreslått flytting av Orion-fly fra Andøya til Bodø og flytting av militær flyvirksomhet fra Gardermoen til Rygge. Det er sikkert basert på gode og gjennomarbeidede utredninger under de rådende forhold.

Tvilsomme økonomiske analyser, som bl.a. viser at salg av det militære anlegget på Gardermoen ikke skal ha større salgsverdi enn 259 mill. kr, når det kostet 1,3 milliarder kr å bygge det for bare noen år siden, er ikke troverdige. Lignende økonomiske analyser er heller ikke kvalitetssikret i Regjeringens forslag. Det blir derfor feil å gjøre vedtak på tvilsomme økonomiske analyser. Vi bør lære av våre feil. Det er i ettertid påvist feil og tilbakehold av opplysninger i rapporten om utbyggingen av Gardermoen sivile lufthavn. Skal Stortinget igjen gjøre viktige vedtak basert på feil og mangler? Nå gjelder det mer enn en hovedflyplass på Østlandet. Det gjelder Norges fremtidige forsvar og den luftmilitære beredskapen i landets viktigste område. Jeg vil innstendig oppfordre alle representanter om å forsikre seg om at de riktige avgjørelsene blir tatt når det gjelder landets fremtidige forsvar. Jeg vil også be om at det ikke brukes nordnorske distriktspolitiske hensyn når vårt forsvar skal utformes.

Fremskrittspartiet har et eget forslag om å videreføre 717- og 720-skvadronene på Rygge. Det er viktig at hovedflystasjonen opprettholdes med tilnærmelsesvis dagens struktur.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg rakk ikke å besvare et spørsmål fra representanten Synnøve Konglevoll i mitt forrige treminuttersinnlegg. Hun spurte om Regjeringens syn på Olavsvern. Det står i proposisjonen:

«Deler av Olavsvern orlogsstasjon videreføres på mobiliseringsstatus for å kunne understøtte undervannsbåter ved behov.»

Det følger av de forslag som Arbeiderpartiet medvirker til i dag, at vi i tillegg til det selvsagt får en bemanning og en aktivitet ved Olavsvern i tilknytning til MTB-strukturen. Så her blir det altså virksomhet, men i hvilken form, får vi forholde oss til når vi ser vedtakenes form i sluttfasen.

Så var det representanten Enoksens spørsmål om vi så å si garanterer rammen i fireårsperioden. Ja, jeg sa at vi er selvsagt innstilt på å medvirke til et opplegg som gjennomfører flertallsvedtakene i fireårsperioden. Men jeg må minne om at det første som skjedde etter at forsvarsminister Fjærvoll hadde lagt fram forrige langtidsprogram, med bravur, og sagt nullvekst i to år og så en viss vekst, var at han få måneder etter reduserte forsvarsbudsjettet med 400–500 mill. kr – ikke fordi han glemte hva han hadde sagt eller lovet, men sannsynligvis fordi hans statsrådskollegaer, Restad og Enoksen og andre, stod så hardt på helhetlig krav til budsjettpolitikken at Fjærvoll ikke fikk det som han ville. Det er jo det som var ulykken, at vi stod overfor prioriteringer som gjorde at Høyre, Fremskrittspartiet og faktisk også Arbeiderpartiet måtte hjelpe til og rette litt opp på miseren den høsten, kort tid etter at sentrumsregjeringen hadde lagt fram sitt forslag til langtidsprogram. Det sier jo litt om hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i sentrumspartiene på disse områdene, og jeg tipper at det er grunnen til at tilliten fra Høyres og Fremskrittspartiets side kanskje er litt frynsete når det gjelder evnen til å følge opp på disse sentrale områdene.

Vi er henvist til å takle disse tingene gjennom de ordinære budsjettbehandlingene, akkurat som regjeringen Bondevik gjorde – ikke med særlig stort hell. Jeg håper vi blir flinkere.

Odd Einar Dørum (V): Jeg skal ikke gå inn i fortiden, men Arbeiderpartiet hadde vel et forhold til MTB-er før de kom i regjering, så vidt jeg husker. La oss da, som skrøpelige jordiske mennesker i en debatt som har et dypt engasjement på forsvar, kanskje ta innover oss at det er en meget bred mobilisering i denne salen for å gjøre noe med Forsvaret. Og la oss nå ikke da ta all fortids kynisme innover oss, når vi ser på det. Det er faktisk mitt utgangspunkt.

Jeg tok ordet rett og slett for å mane statsråden til en smule ydmykhet, for de av oss som har slitt med å forstå hva som faktisk ligger i Regjeringens egen proposisjon – vi kunne ikke der lese at det var 37 pst. som skulle gjennomgå verneplikten, vi kunne ikke der lese uten videre hvilken styrkeproduksjon det var – vi måtte jobbe oss fram til tallene, men vi tok det i beste mening. Og etter å ha tatt det i beste mening – og faktisk da hatt en fornuftig dialog om tall – kom vi fram til flertallsposisjoner som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har stemt for, som produserer en krigs- og en fredsstruktur.

Vi har da sagt at vi har justert oss underveis fordi vi ikke nådde helt fram. Og derfor var jo representanten Enoksens spørsmål til statsråden følgende: Når man ikke når ideelt fram, er man da med på å levere? Og det minste man må vente av Arbeiderpartiet, er at man i hvert fall er med på å levere og justere seg i møte med virkeligheten, som også andre har vært nødt til å gjøre. For når du justerer deg i en behandling fordi du får virkeligheten i ansiktet i den forstand at du ikke når fram med dine primære standpunkter, du må gjøre noe subsidiært, så må jo Arbeiderpartiet for en gangs skyld også gjøre noe subsidiært.

Jeg er klar over at partiet har en tradisjon hvor man ikke har vært nødt til å gjøre det, men utfordringen fra flere representanter er om man er beredt til å gjøre det. Det er da man skaper grunnlaget for å løfte et forsvar som vi kan være bekjent av.

Og jeg tror statsråden skal høre undertonen hos mange representanter – meg inkludert. De har en vilje her. Jeg har også statsrådserfaring. Og jeg skal ikke betro statsråden hva jeg gjorde da jeg satt i den regjeringen – jeg skal ikke gjøre det, men jeg kan hviske det til deg bak i rotunden, du har sikkert en mistanke – men utfordringen – og jeg var litt uhøytidelig i formen nå, så jeg tar sjølkritikken før jeg får korreks på en annen måte – er i grunnen: Ta nå på alvor at noen har justert seg, og – gjennom presidenten til statsråden – følg nå opp da, at Arbeiderpartiet også må kunne gjøre det, slik at man faktisk produserer det som ligger der. Det er jo et bidrag til å få til løsninger.

Ja, forresten, jeg har også min «mo» – Oscarsborg. Jeg sier ikke mer. Det stedet er gull verdt i norsk historie.

Presidenten: Korreksen er gitt allerede.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har en grov mistanke om at dette blir en lang dags ferd mot natt. Nå er natten heldigvis kort, så dette går fort over.

Representanten Nymo var meget engstelig for hva det ville bety å flytte på NASAMS fra Bardufoss, og så kom han med en oppmoding til meg, og antakelig da hele partigruppen.

Nå tror jeg at dersom det skulle være gode økonomiske og operative grunner for at man vurderer dette på ny, er jeg hellig overbevist om – nei, det er jeg ikke, jeg er svært overbevist om at det vil så vel ministeren som Forsvaret selv forsøke å finne ut av på best mulig måte.

Så var det representanten Rise, som hadde lest andres sentralstyrevedtak og hadde konsentrert seg noe mindre om egen fremtidig programformulering. Det får nå så være.

Jeg tror at man skal være meget varsom med å kritisere Fremskrittspartiet i forsvarspolitikken. Vi har faktisk holdt det vi har lovet hele tiden – og nettopp på det grunnlag som hr. Rise, noe freidig, tillot seg å peke på, «Aldri mer 9nde april», og nærmest latterliggjorde vår politikk og vårt sentralstyres vedtak. Vi har stått for det vi har gjort. Hva har hr. Rises parti gjort? Som statsråd Godal pekte på: Noe av det første man gjorde, var å bruke forsvarsbudsjettet, man fravek det opplegg, den struktur og den ramme man var enig om. Og så begynner man å kutte – kutter og kutter og salderer. Det er det hr. Rises parti har bidratt med.

Heller ikke Arbeiderpartiet er et parti som bør gå skuddfri fra sine kutt, for heller ikke Arbeiderpartiet har greid å følge opp dette. Og da har altså resultatet blitt så dårlig som det har blitt over tid. Selvsagt skal Forsvaret moderniseres og stå på, men det er altså slik at det koster hvis man vil noe, og da må man i hvert fall ha ryggrad til å stå for det man sier. Det har vi også gjort.

Hva greide man å få til i forlik med Arbeiderpartiet? Jo, hr. Rises parti kuttet 100 mill. kr i drift for Luftforsvaret noen få uker etter at man hadde vært nødt til å legge penger inn i budsjettet til Luftforsvaret fordi flyene stod på bakken. Jeg har lyst til å sitere en leder i Dagens næringsliv, som gjentok flere ganger: «Hva slags tull er det?»

Det er altså slik at Fremskrittspartiet har tatt forsvar på alvor, og det har vi gjort i alle de år dette partiet har vært representert på Stortinget. Jeg må dessverre si at det har så menn ikke hr. Rises parti bidratt særlig med. Det har vært vinglet, sagt noe og gjort noe helt annet. Det finnes begrep for dette som ikke er særlig parlamentariske.

Per Sandberg (Frp): Jeg skal bryte inn i de store, overordnede innleggene. Men det er klart at vi dreier mer og mer inn på økonomi og det som forsvarskomiteens leder nå var inne på, at uten et stort fremskrittsparti hadde nok Forsvaret både i tidligere tider måttet slite og må ikke minst også i framtiden sannsynligvis måtte slite voldsomt under det økonomiske presset. Sånn ser det også ut når en ser på innstillingen i dag, der i hvert fall sentrumspartiene legger opp til en framtidig struktur som kan betegnes som at en handler for 50 kr og betaler 30 kr. Kun Fremskrittspartiet ser ut til å møte de økonomiske utfordringene i framtiden, og derfor er det artig for meg å si noen ord om sak nr. 6 på dagsordenen.

Jeg registrerer med glede at alle parti støtter forslaget fra representanten Røsjorde, representanten Width og meg selv, der vi ber om opprettelse av et fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger i framtiden. Det vil i hvert fall i framtiden sørge for at ansvaret for utgiftene til drift og vedlikehold av disse bygningene vil holdes utenfor Forsvarets ordinære driftsutgifter, sånn at det i hvert fall ikke skal være tyngende i framtiden. Jeg er veldig glad for at hele komiteen står bak dette forslaget – og særlig i den grad at vi får opprettet et nasjonalt fond, slik det er etablert i andre land også.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vet for så vidt ikke om det blir spesielt fruktbart å bruke tid på å diskutere hva som har skjedd i tidligere tider. Jeg minnes også tidligere ledere av forsvarskomiteen som så for seg at det skulle være mulig å få plass til langt flere investeringer innenfor de økonomiske rammer som Forsvaret hadde til disposisjon, enn det man fra det samme hold så etter at man var kommet inn i regjering.

Men mitt spørsmål til forsvarsministeren i stad var begrunnet i det svar som ble gitt til forsvarskomiteens leder, hvor det ble sagt fra forsvarsministerens side at dersom man hadde «lagt til rette for et opplegg som vi følte var økonomisk bærekraftig og politisk verdifullt, hadde det vært lettere» – altså lettere å inngå et forlik.

Jeg har stor forståelse for at de årlige budsjett og de overordnede økonomiske problemstillinger som enhver regjering og ethvert storting må forholde seg til, selvsagt kan gi grunnlag for justeringer i budsjettene fra år til annet. Men det mitt spørsmål mer går på, er om utgangspunktet vil være den struktur som blir vedtatt i dag. Og det har jeg all grunn til å spørre om med den tilnærming som forsvarsministeren selv valgte i sitt svar til forsvarskomiteens leder, for dersom ikke de økonomiske rammene holder fra år til år, er det ikke nok bare å justere dem ned. Da ville vi fortsette å være i en situasjon hvor det vil være stor ubalanse mellom økonomi og drift. Da vil det f.eks. være nødvendig å se på investeringer, slik Senterpartiet tok konsekvensen av for et års tid siden, da vi så at de økonomiske rammene ikke holdt til å investere i fregatter. Da tok vi konsekvensen av det og sa at vi må utsette fregattinvesteringen.

Det er for så vidt et reelt politisk valg som man kan ta underveis, å si at en del investeringer må tilsidesettes i en periode for at ikke Forsvaret skal komme i en varig ubalanse. Men i dag fatter altså Stortinget krystallklare vedtak om den framtidige struktur, og da blir mitt spørsmål på nytt: Vil de vedtak som blir gjort her i dag, bli fulgt opp, eller mener forsvarsministeren fortsatt at det opplegget som blir vedtatt i dag, ikke er «økonomisk bærekraftig og politisk verdifullt», som han formulerte seg i et svar til forsvarskomiteens leder?

Presidenten: Lars Rise har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Rise (KrF): Jeg stilte representanten Røsjorde et presist spørsmål om hvordan han kombinerer det vedtaket han i dag skal gjøre sammen med Arbeiderpartiet om å avvikle den allmenne verneplikten, med det krystallklare vedtak som jeg leste opp her fra Fremskrittspartiets sentralstyre. Jeg hadde lyst til å høre hans vurdering av akkurat det spørsmålet. Istedenfor å svare på det, begir representanten Røsjorde seg inn på en mer generell utskjelling av Kristelig Folkeparti for forskjellige ting han har irritert seg over opp gjennom årene i forbindelse med vår forsvarspolitikk. Det kan jeg godt forstå. Røsjorde har vært mange år i dette huset og drevet med forsvarspolitikk. Jeg traff Røsjorde første gang helt på begynnelsen av 1980-tallet. Da var jeg selv vernepliktig, og Røsjorde var allerede da i forsvarskomiteen. Jeg synes kanskje, på tampen av debatten, at vi godt kan runde av med å gi anerkjennelse også til representanten Røsjorde for en stor innsats og for alt det han har gjort for Forsvaret gjennom de nesten 20 år han har vært her på Stortinget.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skal gjøre et nytt forsøk. Jeg sa i mitt hovedinnlegg følgende:

«Regjeringen vil som en selvfølge legge vedtakene etter dagens debatt til grunn for den videre forsvarsreformen.»

Det sier seg selv. Samtidig har jeg gitt uttrykk for en del betraktninger for øvrig fordi det ikke er helt glassklart for meg hva som er innholdet i flertallskonstellasjoner rent økonomisk. Jeg har lagt fram noen foreløpige beregninger, presentert ganske kort, som går ut på at man kan få denne strukturen til en prislapp som varierer med over 1 milliard kr, avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn.

Så legger jeg merke til at sentrumspartiene har formulert en egen komitemerknad hvor det står:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at dersom det viser seg at den struktur som nå vedtas ikke kan videreføres som forutsatt, må Regjeringen fremme forslag om nødvendige tiltak for Stortinget.»

Det er jo det som er det helt normale, og det må vi eventuelt gjøre hvis dette på en eller annen måte ikke skulle gå i hop. Det er ikke verre enn det. Slik må det være. Jeg tror jeg kan bekrefte at jeg er minst like opptatt av å leve opp til Stortingets intensjoner som mine forgjengere Fjærvoll og Løwer.

Tore Nordseth (A): Jeg konstaterer at verken Senterpartiet eller Venstre har noen kommentarer i forhold til sine programformuleringer om at de går inn for integrert ledelse. Det ville vært interessant å få noen kommentarer fra dem og høre hva det er som har forandret seg fra tidlig i vår og fram til nå, siden de da gikk inn for en integrert ledelse i Forsvaret, men nå altså går imot det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 7.

(Votering, se sidene 3820 og 3831)