Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Ordførerne i Rennebu, Hitra
og Holtålen hevder at de etatskontorene som likningsforvaltningen
nå etablerer i kommunene, får en langt svakere
bemanning og kompetanse enn det som ble forutsatt ved behandlingen
i Stortinget for ett år siden.
Vil statsråden se til at etatskontorene
får bemanning, spesialfunksjoner og åpningstider
slik det ble forutsatt?»
Statsråd Per-Kristian Foss: I Finansdepartementets budsjettproposisjon
for 2001 fremsatte regjeringen Stoltenberg forslag til omorganisering
av ligningsforvaltningen etter den såkalte distriktsmodellen.
Stortinget sluttet seg til forslaget.
Om betegnelsen «etatskontor» ble
det i den nevnte proposisjon uttalt at det er et lokalkontor for
ligningsfunksjonen i ca. 190 kommuner, som vil ha mange likhetstrekk med
dagens ligningskontor, og som også kan ha spesialkompetanse
på særlige områder. Dagens ligningskontorer er
kjennetegnet av en del felles grunnleggende ligningsoppgaver, men
varierer ellers når det gjelder bemanning og åpningstider,
avhengig av lokale forhold.
Ny organisering av ligningsforvaltningen har
som et av sine viktigste mål å styrke
arbeidet med ligning og kontroll av næringsdrivende, selskaper
og andre kompliserte skattesaker. Et hovedvirkemiddel
for å nå dette målet er å samle
etatens ressurser i færre, men større enheter.
Hensynet til publikum skal samtidig ivaretas,
slik at publikum skal kunne få svar
på sine henvendelser, enten de henvender seg
til distriktskontoret, et etatskontor eller et annet kontor,
f.eks. et offentlig servicekontor, hvor skatteetaten er representert
ved andre.
I mange mindre ligningsdistrikter
er det ikke mulig å kunne samle flere ressurser
til det ledende distriktskontoret uten at det i noen grad
går ut over bemanningssituasjonen ved de andre
kontorene i distriktet. Dette er hovedårsaken
til at etatskontorene som etableres i Rennebu, Hitra og
Holtålen, vil bli noe redusert i forhold til tidligere
bemanning. Alle de tre kontorene vil imidlertid fortsatt utføre
tradisjonelle ligningskontortjenester, og oppfyller på den
måten kravet til rolle og oppgaver for etatskontor. Disse
kontorene vil således ha mange likhetstrekk med dagens
ligningskontor.
Skattedirektoratet skal gjennomføre
kartlegging av publikumshenvendelser til etatskontor og
steder hvor etaten er representert av andre. Denne kartleggingen
vil danne grunnlag for fremtidig dimensjonering av åpningstider
og tilgjengelighet til ligningsforvaltningens tjenester.
En omorganisering av landets ligningsforvaltning
vil nødvendigvis medføre en del endringer i mange
kommuner. Jeg har imidlertid tillit til at skattyterne i Rennebu, Hitra
og Holtålen fortsatt vil få en tilfredsstillende
betjening av skatteetaten.
Kari Lise Holmberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.
Det var en omfattende prosess som var i gang
før saken kom til Stortinget, og det er omfattende det
som skal skje etterpå. Det er viktig for mange hvordan
statens service tilbys. Det er ikke nok med at departementet
har sagt til Stortinget det som statsråden nå har
sitert og bl.a. legger stor vekt på, at etatskontorene
skal ha «mange likhetstrekk». Stortinget har også sagt
noe om dette og har presisert at på etatskontorene, som
det nå skal bli i 191 kommuner, skal den kompetanse som
finnes i dag, ivaretas, og bemanningen skal være
stort sett som i dag.
De fire kommunene i Sør-Trøndelag
som nå har fått etatskontor, står bak
en felles henvendelse som har kommet. Etatskontorene har fra tre
til fem ansatte, og så får de nå beskjed
om at det blir 0,4 årsverk. Det er noe helt annet enn det
Stortinget har forutsatt, og statsråden bekreftet også i juni
at det Stortinget har sagt, skal det også bli.
Vil statsråden følge opp og sørge for
at det Stortinget har sagt, også er det som blir
realiteten?
Statsråd Per-Kristian Foss: Statsråden vil følge opp Stortingets
vedtak, men understreker at enhver endringsprosess vil medføre
endringer. Det kommer man ikke utenom.
Jeg legger vekt på betjeningen i forhold
til dem som skal nytte seg av tjenestene til etats- og ligningskontorer, og
understreker at alle de tre kontorene fortsatt vil utføre tradisjonelle
ligningskontortjenester, med andre ord vil være
tilgjengelige for vanlig publikum på vanlig
måte.
Så legger jeg vekt på at
vi så etter en tid skal gjennomføre
en undersøkelse blant brukerne av etatskontorene for å se
om de er fornøyd, og eventuelt hvis ikke, hvorfor.
Og så vil vi komme tilbake til Stortinget med sikte på eventuelt å rette
dette opp. Jeg syns at en slik forbrukerundersøkelse kanskje
er den beste måte å skaffe seg
kunnskap på om hva forbrukerne mener.
Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Det er
klart at enhver forandring skal føre
til en forandring!
Det som Stortinget åpnet for, var
at servicekontorbegrepet skulle innføres i 134
kommuner. Det skulle bli lite likningskontor igjen. I
191 kommuner skulle likningskontorene bli stort sett som i dag,
og det ble sagt at åpningstidene også skulle
bli stort sett som i dag. De kontorene vi her snakker om, har åpningstid
fra kl. 9 til kl. 15 fem dager i uken. På hvilken måte
skal de kunne holde åpent like lenge med 0,4 årsverk?
Jeg tror ikke at det blir slik. Det er klart at da blir
det mindre besøk. En forbrukerundersøkelse
vil vise at det er lite behov for disse.
I en pressemelding fra finansministeren i juni
i år står det at vi «vil sikre at folk
får utført de fleste ligningstjenester
på hjemstedet». Jeg tror at folk i disse kommunene forventer
at statsråden nå sørger for at det Stortinget
har sagt, og som den forrige statsråden har bekreftet
skal bli fulgt opp, også blir realiteten: at
likningskontoret er åpent fem dager i uken, at det fins
fagkompetanse der, og at det også på noen
av etatskontorene blir tilført spesialkompetanse, slik
som Stortinget faktisk har sagt.
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg bare viser til tidligere svar,
og mener at begreper som «stort sett som i dag» og
utførelse av «de fleste likningstjenester» er
begreper som fortsatt kan brukes. Jeg tror man kanskje skal avvente
en publikumsundersøkelse før man foregriper konklusjonen
i forhold til hva publikum måtte komme
til å mene.