Haakon Blankenborg (A): Saksordføraren her er frå Arbeidarpartiet, og er antakeleg i same utlandet som førre saksordføraren.

Eg skal kome med eit par merknader til denne innstillinga. Det som her blir behandla, er måten Stortinget skal handtere WTO-saker på. Det går ikkje på innhaldet i WTO-prosessen, men måten Stortinget skal handtere dette på. Her har både den førre regjeringa og den som er no, slått fast at ein skal gjennomføre eit større utgreiingsarbeid om globalisering. Rett nok er det kanskje litt ulik ordlyd på det globaliseringsprosjektet som Regjeringa driv, men poenget er at det blir samla kunnskap og informasjon og forslag om det som skjer rundt WTO og heile globaliseringsprosessen. At innretninga kanskje kan bli litt ulik, får liggje, det som er poenget, er at dette skal ende opp i eit dokument som går til Stortinget, der ein får høve til å diskutere WTO og internasjonal handel og konsekvensar for Norge ut frå den kunnskapen som blir innhenta gjennom dette utgreiingsarbeidet.

I tillegg til dette har også utanriksministeren slått fast at ein skal ha nær kontakt med Stortinget om arbeidet i WTO. Det vil derfor sikkert bli fleire utgreiingar frå utanriksministeren og høve for Stortinget til å diskutere dei konkrete forhandlingsrundane i WTO, både i plenum og til ein viss grad i andre organ i Stortinget, som den utvida utanrikskomiteen. Eg vil berre leggje vekt på eitt punkt i den samanhengen, nemleg at det er ein fordel om flest mogleg av desse debattane kan førast som plenumsdebattar så sant det ikkje er heilt spesielle omsyn som gjer at debattane blir bringa inn for den utvida utanrikskomiteen. Forslagsstillarane har eit vesentleg poeng i at det er viktig at slike debattar foregår i plenum og i offentlegheit, slik at det ikkje etterlèt seg eit inntrykk av at det er forhold som blir haldne unna offentlegheit, når det faktisk ikkje er nokon grunn til det.

Eg meiner med andre ord at det vesentlege i framlegget frå Marit Arnstad og Åslaug Haga skulle vere tatt vare på i det som fleirtalet har sagt her, og det som Regjeringa har lagt opp til, og eg vil på det grunnlaget naturlegvis tilrå komiteens innstilling på dette punktet.

Åslaug Haga (Sp): Det er, som vi alle utmerket godt vet, fattet vedtak om en ny bredt anlagt forhandlingsrunde i WTO. Forhandlingene vil gå over flere år, og de vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for det norske samfunn på områder som f.eks. landbruk, helse, kultur og investeringer. Forhandlingene vil bestemme om det er mulig å opprettholde f.eks. et småskalalandbruk i Norge, om vi kan opprettholde en nasjonal kulturpolitikk, om vi sjøl kan bestemme hvordan vi vil organisere tjenestene innenfor offentlig sektor, bare for å nevne noen eksempler. Forhandlingene vil også knytte an til de mulighetene det internasjonale samfunnet vil ha for å bekjempe fattigdoms- og miljøproblemene.

Stortingsflertallet ønsker ingen dybdedebatt om disse spørsmålene. Dette til tross for at forhandlingene vil kunne legge viktige rammebetingelser for det politiske handlingsrommet som vi vil ha i åra framover. Det forundrer derfor Senterpartiet at Stortinget ikke vil engasjere seg sterkere i disse sakene.

Den nye forhandlingsrunden er omdiskutert i brede kretser i Norge og internasjonalt, bl.a. fordi man ikke har evalueringer av hva tidligere forhandlingsrunder har betydd for enkeltland og for grupper av land. Det er all mulig grunn til å tro at den kommende forhandlingsrunden også vil bli kontroversiell på en rekke punkter nettopp fordi den vil berøre områder av vital betydning for enkeltland.

Senterpartiet mener det vil være forstemmende om vi ender opp med mer debatt om WTO-forhandlingene i frivillige organisasjoner og i offentligheten enn det en velger å legge opp til i forhold til Stortinget. Stortingsflertallet mener, som Blankenborg har gitt uttrykk for, at det er mulig å drøfte WTO i forbindelse med behandlingen av det som vel blir en stortingsmelding om globalisering. Men som Blankenborg også sa, er det uklart hva slags dokument dette vil bli. Og det er sjølsagt mulig hvis vi får et dokument om globalisering – som jeg formoder vi gjør – å diskutere WTO i den sammenhengen, men der vil WTO bli et av mange temaer i en svært omfattende debatt, og man vil garantert ikke gå ned i detaljer i forhold til hva de ulike delene av WTOs regelverk betyr for ulike samfunnsområder i Norge.

De som har prøvd å sette seg inn i WTO-regelverket, vil vite at det er ekstremt detaljert og utilgjengelig, og uhumskhetene ligger som kjent ofte gjemt i detaljene.

Senterpartiet konstaterer at stortingsflertallet ikke ønsker debatt. Dette beklager vi. Vi mener at det vitner om manglende forståelse for kompleksiteten i og betydningen av de forhandlingene en nå skal inn i.

Jon Lilletun (KrF): Eg vil tillate meg å meine at konstateringa til representanten Haga om at stortingsfleirtalet ikkje ynskjer debatt, var noko forhasta og vel dryg. Det er ikkje det som står i fleirtalet sine merknader. Og alle dei forholda som representanten Haga tok opp, kan sjølvsagt takast med i den debatten som vi får i samband med globaliseringsmeldinga. No kan utanriksministeren sjølv kommentere det, men så vidt eg har forstått, vil denne meldinga kunne kome i løpet av året – altså i god tid før det begynner å gå mot ei avslutting av den prosessen som no er i gang i forhold til WTO.

Dette begynte jo med ei utgreiing om korleis dei internasjonale marknadskreftene verkar og korleis ein kunne få styring og kontroll med vår eiga utvikling i forhold til det, og det er det utgreiingsarbeidet som vert vidareført no. Det vert då fokusert på moglegheitene og utfordringane ved globaliseringa, og i den samanhengen er arbeidet i WTO sentralt.

Det er viktig og nødvendig med debatt rundt dette – sjølvsagt er det det. Og det er ein debatt ute i samfunnet, slik som representanten Haga seier. Men det er òg eit poeng å setje den debatten inn i ein samanheng, for det er jo kva heile den nye globaliseringssituasjonen på ein måte utfordrar oss på og gjev oss moglegheiter til, som gjer at vi andre faktisk synest det er viktig å ta med alle forhold når vi fyrst skal drøfte dette. Det gjeld å kunne sjå WTO i eit breitt perspektiv. Det var grunnen til at vi sa at vi ikkje ynskte ei eiga melding isolert om WTOs avtaleverk og forhandlingar for det norske samfunnet.

Moglegheitene som ligg her, er å leggje til rette for økonomisk vekst og framgang i alle land, ikkje minst i utviklingslanda. 142 av WTOs medlemsland er u-land, og det er klart at dersom vi organiserer dette arbeidet godt, er det enorme moglegheiter for at dei kan få framgang. Og etter den empirien som ligg føre, er det handel og den typen avtalar som faktisk i stor grad har ført desse landa framover. Vi treng internasjonalt samarbeid i ei verd som vert stadig meir sårbar.

Vi skal òg syte for at vi i Noreg får arbeid for alle, vidareutvikling av næringslivet, rettferdig fordeling og ei berekraftig utvikling. Då er det faktisk sjølvsagt at vi skal ta omsyn til det som vart sagt om eit småskalalandbruk og alt det andre som representanten Haga hadde med. Men det ville på ein måte ha vore merkeleg om det var slik at alle dei landa som no er aktivt med i WTO-prosessen, syntest at problema var så store – for eg høyrde ikkje om noko anna enn problem i representanten Hagas innlegg i forhold til kva WTO representerer. Det er heilt opplagt at det er problematisk på ei rekkje område også for oss, men summen er at det er ein viktig prosess. Regjeringspartia ynskjer å vere med og debattere det, men vi ynskjer òg å sjå det i samanheng med den internasjonale utviklinga totalt og i forhold til det oppdraget som Stortinget har gjeve både til den førre og den noverande regjeringa.

Eg gler meg derfor til å møte representanten Haga i ein debatt om dette der vi har felles standpunkt når det gjeld å ivareta det norske samfunnet i by og land, men vi skal òg hjelpe den tredje verda til å kome fram til livsvilkår som liknar meir på våre enn det dei gjer i dag.

Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil bare komme med noen ganske få kommentarer, for hvordan Stortinget ønsker å behandle WTO-spørsmålet og globalisering er selvfølgelig Stortingets eget ansvar, og det følger vi lojalt. Jeg har bare lyst til å si at det sporet som flertallet legger opp til i denne meldingen, synes Regjeringen er et utmerket spor.

Men når jeg først har tatt ordet, er det likevel et par ting jeg har lyst til å si. Det ene er at den myten at man ikke diskuterer globalisering og WTO, ikke må få feste seg. At noen ikke får klem på debatten, må ikke forveksles med at det ikke er debatt. Jeg vil bare minne om at Sem-erklæringen, som denne regjeringen bygger sin virksomhet på, er meget tydelig på en del av de viktige ting som dreier seg om gobalisering. Men den stiller også et viktig spørsmål: Gitt at globaliseringen er kommet for å bli – for det tror jeg man kan si at den er – hvilke grep tar vi nasjonalt for å være rustet? Det er jo noe av det viktigste Regjeringen sier, og det har vi stadig vekk invitert til debatt om. At det da ikke følges opp, er for så vidt de enkelte representantenes ansvar. Men at det ikke er debatt, og at Regjeringen og flertallet ikke ønsker debatt, vil jeg absolutt si ikke er riktig, nettopp fordi Sem-erklæringen er så tydelig på dette.

Når det så gjelder WTO-forhandlingene spesifikt, vil jeg gjerne minne om at Stortinget har jo gitt aksept til det opplegget Regjeringen har lagt opp til. Jeg håper ikke at vi nå får en debatt som gjør at man begynner å bli i tvil om det man her har gjort. Vi har nå et oppdrag som vi går videre på. Forhandlingene i Doha var vellykket, og nå går man videre. Det er svært viktig at vi stadig melder tilbake til Stortinget når man når de springende punktene i forhandlingene. Når de vil komme, er det ikke mulig å si på dette stadiet. Men jeg vil si at selvfølgelig skal Regjeringen hele tiden ha en nøye kontakt med Stortinget på det punktet.

Men det som kanskje er mer sentralt i dette Dokument nr. 8-forslaget, er ikke hva man gjør i fremtiden, men en evaluering av de rettsregler som allerede er der. Det er for så vidt litt historie fordi man nå skal endre disse reglene. Men det er en debatt som vi hele tiden har hatt, og som vi har ønsket å ha, og det er en debatt som det vil være naturlig å ta i forbindelse med globaliseringsmeldingen, slik som flertallet går inn for. Men som sagt: Det må ikke feste seg et inntrykk av at man ikke ønsker debatt. Det har man gjort hele tiden. Det har vært debatter, og det har vært mange muligheter for i de generelle debattene å adressere dette spørsmålet skikkelig.

Åslaug Haga (Sp): Jeg bad om å få ordet igjen, hovedsakelig i lys av representanten Lilletuns kommentarer, fordi Lilletun insinuerer at Senterpartiet kun er opptatt av problemene knyttet til WTO, og at vi også tilnærmer oss WTO i et relativt snevert nasjonalt interesseperspektiv. Dette er feil. Senterpartiet er definitivt også opptatt av det globale perspektivet. Og det er etter min oppfatning nettopp det som er hovedutfordringene knyttet til hvordan WTO skal videreutvikle seg – om det skal bli et handelsregime som faktisk er godt for de fattigste landene, som faktisk er godt for de gruppene som blir marginalisert. Så det er ingen tvil om at Senterpartiet ønsker å ha det globale perspektivet i denne prosessen. Men det er også sånn at vi skal inn i en krevende forhandlingsprosess. Og det er en forhandlingsprosess hvor vi skal bevare det globale perspektivet og argumentere ut fra det vi – sett fra vårt ståsted – mener vil tjene verdens miljø og verdens fattige, men det er også en prosess hvor vi skal inn og forsvare nasjonale interesser. Så det er to sider ved dette.

Jeg opplever at vi i Norge stort sett holder oss til den veldig generelle debatten, en generell debatt om hvorvidt globalisering er bra eller om globalisering er uheldig. Det kan være interessant nok å ha det som perspektiv. Jeg er av dem som mener at globaliseringen bringer mye godt med seg, men vi trenger å styre den, og det trenger vi mer debatt om. Men globaliseringen har kommet for å bli, og vi må forholde oss til en globalisert verden.

I debatten om forhandlingene som nå skal foregå, må vi også være veldig klar over hva som er våre nasjonale interesser på område etter område etter område. Det opplever jeg at det er særdeles lite debatt om, og jeg tror at Stortinget hadde hatt meget godt av å ha en åpen debatt også om det perspektivet.

Jon Lilletun (KrF): Eg skal vere svært kort.

Eg vil berre seie meg svært glad for at det siste innlegget frå representanten Haga uttrykte noko heilt anna enn det både forslaget og fyrsteinnlegget til representanten Haga presenterte, der det stort sett var problema som var overskyggjande. Men no kom det òg eit anna perspektiv fram. Då synest eg faktisk denne vesle runden her var nyttig, og så ser vi fram til den store debatten etter at stortingsmeldinga har kome.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg synes ærlig talt det brer seg en liten smule forvirring her, så la meg bare presisere to poenger.

Jeg har lest mindretallet slik at man ønsker å ha en debatt ikke om de tingene som kommer, men om de eksisterende regler. Det står i hvert fall i innstillingen. Hvis det ikke er det som er poenget, vil jeg bare si at jeg tror det er bred enighet om at vi må ha en løpende debatt om de utfordringene vi står overfor. Når jeg nå tok ordet, er det fordi jeg fikk det inntrykk at man kanskje la til rette for en slags omkamp om den forhandlingsklareringen som Stortinget gav Regjeringen før Doha-forhandlingene. Men jeg vil bare ha sagt tydelig at jeg legger til grunn at det ønsker man ikke å gjøre.

Presidenten: Debatten om sak nr. 5 er avsluttet.

Presidenten registrerer at den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet straks er omme. Hensett til at sak nr. 6 er en interpellasjonsdebatt som etter reglementet kan vare i inntil 1 time, finner presidenten ikke å kunne foreslå en forlengelse av formiddagsmøtet. Vi avbryter derfor møtet. Kveldsmøtet begynner kl. 18.