Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til
helseministeren:
«I Dagsavisen den 2. februar
2002 meldes det om planer for kraftige kutt innen barne-
og ungdomspsykiatrien i
Oslo. Barne- og ungdomspsykiatrien
er et vedtatt satsingsområde som del av den vedtatte
opptrappingsplanen for psykiatri.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at opptrappingsplanen følges, slik
at helseforetakene bidrar til en styrking og ikke en svekkelse
av barne- og ungdomspsykiatrien?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Opptrappingsplanen for psykisk helse skal
realiseres i tråd med Stortingets vedtak. Statlig overtakelse
av spesialisthelsetjenesten kommer midt i opptrappingsperioden,
og dette legger til rette for en målrettet innsats i utviklingen
og omstruktureringen av psykisk helsevern. Jeg har gjennom styringsdokument
til de regionale helseforetakene pålagt
dem å prioritere gjennomføringen av opptrappingsplanen
generelt, og en satsing på psykisk helsevern for barn og unge spesielt.
Det er også gjort klart at de øremerkede
tilskuddene skal komme i tillegg til helseforetakenes egenfinansiering
av psykisk helse og ikke erstatte denne. Dette vil bli
fulgt opp overfor foretakene gjennom året.
Opptrappingsplanen for psykisk helse omfatter
styrking av tilbudet både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. En utbygging av tjenester i kommunene
er avgjørende for å gi barn og unge
et godt tilbud og for å redusere etterspørselen etter
spesialiserte tjenester. Departementet har bedt kommunene fordele
minst 20 pst. av innsatsen og de øremerkede midlene
til barn og unge. Selv om opptrappingsplanen omhandler både
tiltak for barn og unge og voksne, er det behov for å utarbeide
en samlet strategi for satsingen på barn og unges psykiske helse.
Jeg er ikke fornøyd med det tilbudet
vi har i dag. Det er ikke godt nok mange steder, og de
totale ressurser utnyttes ikke alltid på best
mulig måte for dem det gjelder. Dette er bakgrunnen for
at jeg nå har igangsatt arbeidet med en ny strategi. Vi
er også i gang med å se på sammenhengen
i det samlede tjenestetilbud i regionene, og at tjenestetilbudet
skal utvikles mer uavhengig av fylkesgrensene.
Styringsbudskapet til kommunene og til de regionale helseforetakene
er klart, og jeg legger til grunn at styrene ved de regionale
foretakene følger opp dette. Ved en så stor overgang
som nå skjer innen spesialisthelsetjenesten,
vil det være en usikkerhet knyttet til den samlede budsjettsituasjonen.
Stortinget er kjent med at det vil skje en gjennomgang av budsjettsituasjonen
i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder oppslaget i Dagsavisen
og i andre medier, henger det i stor grad sammen med situasjonen
for det tidligere Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri
og den situasjonen som har utviklet seg ved overføringen
av senteret til Oslo kommune i 1999. En av forutsetningene
for overføringen var at senteret i større grad skulle
yte tjenester til befolkningen i Oslo. I denne situasjonen bekrefter
Helse Øst at det med basis i Stortingets budsjettvedtak
er lagt vekt på å videreføre behandlingsomfanget
som er etablert i 2001, at det legges vekt på effektivisering
gjennom produktivitetsforbedrende tiltak. Helse Øst har forsikret
meg om at de følger opp opptrappingsplanen for psykisk
helse, men at budsjettsituasjonen er krevende. Jeg har bedt om en
nærmere redegjørelse
for de aktivitetsmessige og budsjettmessige realiteter. Det er en
omfattende utfordring en står overfor,
og jeg vil følge opp arbeidet for å sikre at opptrappingsplanen
gjennomføres, og at de vedtatte målene nås.
Olav Gunnar Ballo (SV): Dagsavisen har hatt flere oppslag knyttet til
psykiatrien og manglende psykiatritilbud. Det var et oppslag lørdag
den 26. januar som gjaldt en konkret sak. Jeg
skjønner at helseministeren vil finne det vanskelig å gå inn
på konkrete saker, men det var en ganske grundig
beskrivelse i forhold til en ungdom som ender opp med å ta
livet sitt etter at han ikke har fått
noe behandlingstilbud, eller behandlingstilbudet har vært
så kortvarig at han har vært inn og ut av institusjoner.
Jeg mener at den beskrivelsen som
var gitt der, avdekker spesielt to forhold. Det er manglende
forståelse knyttet til en eventuell bruk av rusmidler,
og at man skal ha den samme retten til behandling om så årsaken
skulle være bruk av rusmidler. Jeg skal ikke
si at det var tilfellet i den konkrete saken, men man opplever altså at
helsepersonell kan ha en avvisende holdning med bakgrunn i at man
mistenker at rusmidler kan være en årsak
til at det utløses psykoser. (Presidenten klubber.)
Det andre forholdet er at ca. 90 pst.
av innleggelsene er akuttinnleggelser. Det er for liten kapasitet
når det gjelder sengeplasser. Ser helseministeren at man
må finne løsningene på disse to problemstillingene:
bedre sengekapasitet pluss at psykoser utløst
av rusmidler også må bli inkludert i
psykiatrien?
Presidenten: Jeg er nok nødt til å trekke
fra den ekstra tiden representanten brukte, ved hans neste
tilleggsspørsmål!
Olav Gunnar Ballo (SV): Unnskyld, president! Tilgi meg!
Statsråd Dagfinn Høybråten: – og legge til den tiden til svareren?
Presidenten: Det går som planlagt!
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har ikke anledning til å gå inn
i enkeltsaker på denne måten, men la meg prinsipielt
slå fast følgende: Da opptrappingsplanen ble vedtatt
i Stortinget i 1998, var utgangspunktet svikt i alle ledd
i psykiatrien, og vi vet at barne- og ungdomspsykiatrien ikke
var noe unntak. Det var snarere en sterk bekreftelse på denne
beskrivelsen av tjenesten.
Nå er vi i gang, nå ser vi
at flere barn og unge får hjelp raskere. Men
vi er på ingen måte fremme. Det er fortsatt svikt
i mange av leddene. Kapasiteten er ikke godt nok utbygd,
og den er ikke godt nok fordelt mellom spesialisttjenesten
og de mer lavterskelpregede tiltakene. Det skal i hvert fall være
helt klart fra min side at barn og unge er meget høyt
prioritert, ja kanskje høyest prioritert når
det gjelder gjennomføringen av opptrappingsplanen.
Ellers må jeg bare kort
si at rett til behandling gjelder også mennesker
med rusproblemer.
Presidenten: Kort tilleggsspørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det man ser i forhold til de ulike helseforetakene,
er at man kan gjøre vedtak eller skissere løsninger
som går helt på tvers av Stortingets vedtatte
overordnede planer. Et eksempel på det
er nettopp psykiatriplanen. Stortinget har vedtatt en
opptrappingsplan for psykiatrien som innebærer en kraftig
styrking, ikke minst når det gjelder
barne- og ungdomspsykiatrien. Etter mitt og SVs syn synliggjør
dette et behov for at Regjeringen legger fram for Stortinget langsiktige overordnede
helseplaner – man kan godt kalle det en nasjonal
helseplan med godkjenning via Stortinget – som helseforetakene
så faktisk må forholde seg til. Det betyr at selv
om de skal ha handlingsrom for å kunne finne ulike tilnærminger
for å løse det som er en vedtatt oppgave, kan
de umulig ha et handlingsrom for å gå sine egne
veier med hensyn til de løsningene. Er helseministeren
innforstått med tanken på en slik overordnet handlingsplan?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Nå har vi på dette området
faktisk en overordnet handlingsplan vedtatt av Stortinget, og jeg
har redegjort for hvordan jeg meget konkret i styringsbudskapet
til de regionale foretakene har pålagt
dem å følge opptrappingsplanen og sikre at det blir
en opptrapping, og at man ikke erstatter egeninnsats med
opptrappingsmidler. Dette skal helseforetakene redegjøre
for.
Det er ikke noe nytt at det i en
budsjettprosess kommer opp forslag som innebærer kutt både
her og der. Det som er avgjørende, er hvordan det samlede
tilbudet i regionen utvikles, og det skal være
en opptrapping i tråd med Stortingets forutsetninger.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmålene
2 og 3.