Raymond Robertsen (H): «I Altaposten 11. februar d.å. går det frem at lærerne i skolen møter store problemer i undervisningssituasjonen. På et par år er sykefraværet femdoblet, og unge lærere som går inn i yrket med idealisme og pågangsmot, føler stor avmakt. Lærerne møter betydelige sosiale problemer i skolen, og læringsmiljøet blir dårlig.

Hvilke tiltak vurderer statsråden å sette i verk for å bedre undervisningssituasjonen for både lærere og elever i slike vanskelige tilfeller?»

Statsråd Kristin Clemet: Vi er i det siste, som spørreren er inne på, både gjennom media og forskning blitt minnet om at vi har disiplinproblemer og mobbing i norsk skole. Antall elever som er involvert i problematferd, har ikke økt de siste årene, men disiplinproblemene er blitt alvorligere, og de er alvorlige for dem som berøres, uansett.

Dette virker inn både på elevenes og lærernes arbeidsmiljø og prestasjoner. Alle som har sitt virke i skolen, barn, ungdom og voksne, har krav på et trygt og godt arbeids- og læringsmiljø, og det er også en forutsetning for at man skal kunne få et godt kunnskapsnivå.

Arbeidet mot problematferd som mobbing og vold er et prioritert område for Regjeringen. Skolen må ha nulltoleranse for slik atferd. Fravær av truende atferd er en forutsetning for å kunne skape et trygt og godt læringsmiljø. Arbeidet mot mobbing og vold krever kontinuerlig og langsiktig innsats i nært samarbeid med andre sektorer. Alle i skolen, både lærere, elever og foreldre, må være enige om hva som er akseptabel atferd, og det bør etableres klare regler og rutiner for å følge opp brudd på regelverket. Alle lovbrudd må anmeldes, og dette må være et ansvar for skolens ledelse.

Jeg vil forsterke arbeidet for å bedre lærings- og oppvekstmiljøet. Læringssenteret arbeider med å utarbeide en veiledning om utviking av sosial kompetanse. I tillegg til denne utarbeider de to supplerende veiledninger for skolens arbeid med elever med store atferdsvansker. Den ene er beregnet til bruk for kommunene og skoleeierne, den andre til bruk for skolene, rektor og lærerne. Veilederne vil understreke kommunenes og skolenes ansvar, og de har et stort handlingsrom og et bredt tiltaksregister å spille på i forhold til atferdsproblemer. Det finnes også mange gode eksempler på at man har greid å løse problemene og forebygge nye, og disse er det veldig viktig å få gjort kjent.

Fra statens side bevilger vi også betydelige midler til antimobbeprogrammer. Ett eksempel er det såkalte Olweus-programmet, som tilbys i ni fylker i 2002, og i flere fylker i 2001 og 2003. Mange skoler har allerede oppnådd gode resultater, og disse eksemplene er det viktig å synliggjøre, slik at andre kan lære. Jeg minner også om at opplæringsloven gir anledning til, som en siste utvei, å flytte mobberne ut av skolen.

Til slutt nevner jeg at Stortinget i anmodningsvedtak, vedtaksnr. 335 av 18. mai 2000, bad Regjeringen om å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter. Jeg vil i løpet av inneværende sesjon legge frem et forslag om endringer i opplæringsloven når det gjelder elevenes skolemiljø. Formålet med lovendringen er å styrke elevenes vern når det gjelder det fysiske og psykososiale skolemiljøet, samt å styrke skolens systematiske arbeid med dette. Reguleringen av lærernes arbeidsmiljø finnes, som for andre arbeidstakere, i arbeidsmiljøloven.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Raymond Robertsen (H): Jeg takker for svaret, men jeg ønsker å følge opp med et spørsmål: Hvordan ser statsråden at man kan sikre at det som blir satt i verk, og de ideer som blir drøftet i storting og regjering, blir fulgt opp ute i kommunene?

I tillegg vil jeg spørre: Hvordan mener statsråden konkret at skoleeierne kan og må engasjeres i kampen mot mobbing i skolen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror det representanten her er inne på, er hvordan vi kan sikre oss at vi får resultater av skolearbeidet. Da kan vi være opptatt av faglige resultater, men her i dette spørsmålet snakker vi også om forutsetningen for å få gode faglige resultater, nemlig et godt læringsmiljø.

Det vi er nødt til å få til mer av i norsk skole, er kvalitetsvurdering, kvalitetssikring, kvalitetskontroll og åpenhet om dette. Cirka halvparten av landets skoler driver nå med skolebasert vurdering, og i nesten alle tilfeller omfatter de også læringsmiljøet og den typen problemer som spørreren er opptatt av. Jeg mener at vi må få til dette i alle kommunene, og det er mulig vi også bør gjøre noe på nasjonalt nivå for å sikre oss at vi ikke bare gjennomfører enkle og mer stuntpregede, adhocpregede programmer, men at vi gjør noe som har virkning på varig basis.

Men det er interessant at av veldig mange tiltak som er utviklet internasjonalt, skårer de programmene som er utviklet i Norge, meget høyt, i den forstand at de har dokumentert effekt. Vi må forklare skolene og kommunene at det er disse programmene som må brukes. Og staten støtter altså dette.

Raymond Robertsen (H): Jeg vil bare takke for svaret, jeg føler meg veldig beroliget med det svaret som statsråden her gir.

Atferdsproblemer og psykososiale problemer i skolen er kanskje et vidt moment som bidrar til at undervisningssituasjonen blir dårligere, og at man ikke får gjort det man kanskje ønsker å gjøre på skolen. Jeg er veldig glad for at statsråden her skisserer hva man ser for seg når man snakker om en lov som tar hensyn til arbeidsmiljøet og miljøet for elevene i skolen.

Statsråd Kristin Clemet: Av den såkalte PISA-undersøkelsen kan vi faktisk lese at lærerne i Norge er blant de lærere internasjonalt som har den vanskeligste oppgaven, dels fordi det er stor spredning på elevene, med såkalt sterke og svake elever, og dels på grunn av disiplinproblemer. Det er meget utfordrende, og hvis vi skal greie å virkeliggjøre visjonen om tilpasset opplæring, er det viktig at vi engasjerer oss i dette.

Jeg vil føye til én ting: Jeg synes også det er viktig å synliggjøre de mange gode eksemplene på såkalte alternative tilbud som finnes rundt om i Skole-Norge, der elever som i perioder kanskje kjeder seg eller ikke trives så godt på skolen, og som kan bli såkalte problemelever, kan få andre og spennende tilbud i deler av tiden, og på den måten avhjelpe en situasjon for seg selv, for sine medelever og for lærerne. Her skjer det mye spennende som både foreldre, elever og lærere er veldig fornøyd med, og som vi ikke har brakt nok frem i dagen.