Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Reidar Sandal til arbeids- og administrasjonsministeren, vil
bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.
Reidar Sandal (A): Eg vil stille følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
««Vi må gi økonomiske
rammer som ikke gjør det mulig for de minste
kommunene å være selvforsynte på alle
områder», uttaler statsråd Norman ifølgje
Bergens Tidende.
Kva for tiltak er det som skal setjast i verk
for å ramme kommunane?»
Statsråd Erna Solberg: Gjennom Sem-erklæringen har Regjeringen
forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien. Dette
vil komme alle kommuner til gode. Inntektssystemet vil
sørge for en rettferdig fordeling av midlene som blir tilført
kommunesektoren.
Forskjellene mellom landets kommuner er til
dels store når det gjelder bl.a. befolkningssammensetning
og størrelse. I dag får kommunene gjennom utgiftsutjevningen
full kompensasjon for kostnader knyttet til kommunestørrelse.
Gjennom basistillegget får små kommuner kompensert
for at de har høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger
enn større kommuner. Oslo og Utsira representerer
her hvert sitt ytterpunkt. Mens Oslo får 11 kr pr.
innbygger i basistillegg, får Utsira 23 784 kr
pr. innbygger. Inntektssystemutvalget pekte på at basistillegget kan
svekke kommunenes insentiver til å utnytte stordriftsfordeler
gjennom frivillige kommunesammenslutninger. Årsaken til dette er
at deler av en eventuell kostnadsgevinst trekkes inn av
staten i form av redusert utgiftsutjevnende tilskudd. For å motvirke
at kommuner som slutter seg sammen skal få et inntektstap,
er det fra og med i år innført et eget inndelingstilskudd
i inntektssystemet. Kommuner som slutter seg sammen, vil motta inndelingstilskudd
i ti år.
Jeg mener kommunene generelt bør
samarbeide mer, og at en del kommuner bør slutte seg sammen
for at de i fremtiden skal være i stand til å tilby
innbyggerne det tjenestetilbudet de etterspør. Bakgrunnen
for dette er ikke først og fremst økonomisk,
men et svar på de utfordringene mer krevende brukere har,
og kommunenes evne til å tiltrekke seg kompetent
arbeidskraft. Jeg har imidlertid ingen tro på at tvangssammenslutninger
er veien å gå. Initiativet
må komme fra lokalt hold.
Det foreligger fra Regjeringens side
ingen planer om å endre prinsippene for utgiftsutjevning.
Regionaltilskuddet, som bidrar til å legge forutsetningen
til rette for at utkantkommuner skal ha et høyt nivå på det
kommunale tjenestetilbudet, skal dessuten videreføres.
Distriktskommunene vil derfor også i fremtiden være økonomisk
i stand til å utføre sine oppgaver.
Kommunene må imidlertid være i stand
til å omstille og utvikle seg for å kunne levere
et bedre tjenestetilbud til brukerne. Kommuner som er
kommet i en vanskelig økonomisk situasjon
og ber om ekstra skjønnstilskudd, må stilles
overfor sterkere krav om å vurdere nødvendige
omstillingstiltak, herunder samarbeid med nabokommunene eller
kommunesammenslåing, før det fra statens side
blir aktuelt å gå inn med f.eks. ekstra
skjønnstilskudd.
Utviklingen i krav til arbeidsmiljø og
utfordringer for de ansatte, samt kravene brukerne vil stille til
bl.a. kompetanse og kvalitet i offentlig saksbehandling og tjenester,
vil gjøre det vanskelig for små kommuner å være selvforsynte
på alle områder. Derfor må de
samarbeide. Vi kan ikke gjennom kommuneøkonomien
kompensere for dette. Det settes ikke i verk nye tiltak
overfor de minste kommunene.
Reidar Sandal (A): Eg takkar statsråden for svaret, og
konstaterer at statsråd Solberg i det minste
har eit noko meir nyansert syn på rolla til dei
minste kommunane enn det statsråd Norman har
gitt uttrykk for.
Statsråd Norman utdjupa synspunktet
sitt i eit intervju i Nationen for 21. februar
i år. Der står det:
«Det
jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som
er slik at de minste kommunene ikke kan klare
seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være
selvforsynt med alle tjenester.»
Spørsmålet mitt til statsråd
Solberg blir derfor: Deler ho det synet som regjeringskollega Norman
har gitt uttrykk for?
Statsråd Erna Solberg: Mitt synspunkt er at vi skal ha et inntektssystem
som er basert på objektive kriterier. Det betyr ikke
at vi skal gjøre endringer i de elementene som eksisterer
i dag, med unntak av det som fremgår av Sem-erklæringen,
nemlig av vi skal gjøre noe med terskelvirkningene på regionaltilskuddet,
som er et annet problemområde. Men det som understrekes,
hvor jeg ville valgt en annen måte å formulere
meg på enn det Victor Norman har gjort, er nemlig at det
er drivkreftene på andre sider i forhold til
kommuneøkonomi
og kommunenes tjenestetilbud som kommer til å gjøre
det vanskelig for en del av de mindre
kommunene å løse oppgavene sine i fremtiden,
og at det derfor er et behov for at de samarbeider. Det er ikke
noe vi aktivt skal medvirke til gjennom endringer i inntektssystemet,
men vi skal heller ikke motvirke det gjennom utformingen
av inntektssystemet, for vi mener at kommunene må samarbeide
for å gi best mulige løsninger til brukerne. Utfordringene
for å få best mulige løsninger for brukerne
vil i dag være vanskelig for
små kommuner, for det dreier seg om å tiltrekke
seg kompetent arbeidskraft.
Reidar Sandal (A): Eg takkar for svaret frå statsråden.
Eg konstaterer at statsråd Solberg
vil ha færre kommunar, men ikkje bruke
tvang for å oppnå dette, mens regjeringskollega
Norman vil bruke tunge økonomiske verkemiddel
for å få dette til.
Eg legg òg merke til at statsråd
Solberg gjer så godt ho kan for å dempe verknadene
av statsråd Norman sine utsegner. Eg vil seie
det slik: Det statsråd Norman har sagt, kan ikkje
bli forstått på annan måte enn at han
vil tvinge kommunane til samanslåing ved hjelp av økonomiske
verkemiddel.
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror ikke det er noen
uenighet mellom meg og arbeids- og administrasjonsministeren om
behovet for at vi får bedre samarbeid
mellom kommunene. Vi har valgt en noe ulik måte å formulere på hva
utfordringene er, og hvordan man skal løse dem. Men
det er enighet i Regjeringen om at vi skal ha et inntektssystem
som er objektivt, for det gir oss en best mulig drivkraft med hensyn
til at både store og små kommuner skal
drive all sin tjenesteproduksjon
på en effektiv måte, for da sitter de igjen med
gevinsten av den effektiviseringen de gjør.
Det vil også de små kommunene gjøre,
ved at de finner frem til bedre og mer effektive måter å samarbeide
med andre kommuner på. Da får de rom
til å løse andre oppgaver
fordi man har en mer effektiv drift.
Så er vi også enige
om at vi skal ha tunge økonomiske virkemidler for å få det
til. Det er faktisk sånn at Arbeiderpartiet
og Høyre har vært enige om det tyngste økonomiske
virkemidlet, nemlig inndelingstilskuddet, som gjør at man
vil sitte med en langt større gevinst gjen-nom f.eks. en
sammenslutning de ti første årene
enn det man hadde med det tidligere økonomiske opplegget.