Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Odd Roger Enoksen til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av representanten Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Regjeringen foreslår nå en reversering av stortingsvedtak om ny oppgavefordeling som angår fylkeskommunen.

Hva er statsrådens visjon for den nye fylkeskommunen?»

Statsråd Erna Solberg: Et hovedprinsipp for Regjeringens modernisering av offentlig sektor er at oppgaver og ansvar skal legges nærmest mulig dem det gjelder. Det er viktig både av hensyn til lokaldemokratiet og for å fremme en effektiv oppgaveløsning. I tråd med Sem-erklæringen har Regjeringen derfor foretatt en grundig vurdering av de oppgaver som ved behandling av St.meld. nr. 31 for 2000-2001 ble planlagt lagt til fylkeskommunen.

Etter Regjeringens vurdering viser denne gjennomgangen at det er rom for å desentralisere betydelig flere miljø- og landbruksoppgaver til kommunene. Oppgavene som ligger igjen hos fylkesmannen etter at kommunene har fått flere oppgaver, vil i stor grad være myndighetsutøving, f.eks. behandling av konsesjonssøknader, tilsyn og klage, tilskuddsforvaltning og oppgaver hvor nasjonale helhetsgrep er nødvendig. Oppgavenes karakter, hvor kravet til likhet og rettssikkerhet er stort, ville gi fylkeskommunene lite handlingsrom til å drive politikk. I stedet ville fylkeskommunen bli en forvalter av statlig myndighet og en overkommune overfor kommunene. Det ville kunne legge grunnlaget for konflikter mellom folkevalgte organer i kommuner og fylker, og dermed svekke det kommunale folkestyret.

Regjeringen ønsker at fylkeskommunen skal være en partner og ressurs i det regionale utviklingsarbeidet. Regjeringen vil derfor gi fylkeskommunen økt ansvar for og myndighet over midler som har betydning for regional utvikling. I første omgang gis fylkeskommunen økt myndighet i forvaltningen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Samtidig vurderes ytterligere desentralisering av økonomiske virkemidler til fylkeskommunene på andre områder. Jeg mener en slik desentralisering av økonomiske virkemidler er langt viktigere for å styrke fylkeskommunen som utviklingsaktør enn å overføre ansvaret for regionale miljø- og landbruksoppgaver, hvor mulighetene til å gi fylkeskommunen handlingsrom er begrenset, dersom vi skal ha en nasjonal miljø- og landbrukspolitikk, noe jeg alltid har trodd Senterpartiet la stor vekt på.

Med de økonomiske virkemidler som nå stilles til rådighet for fylkeskommunen og gjennom den rollen fylkeskommunen allerede har som planmyndighet, vil fylkeskommunen gis rammebetingelser til å bli en partner og en ressurs i regionalt utviklingsarbeid. Hvorvidt fylkeskommunene faktisk vil bli det fremover, avhenger imidlertid av at fylkeskommunen klarer å fylle partnerskapsrollen og bli en god og inkluderende samarbeidspartner for kommunene, næringslivet og virkemiddelapparatet.

Jeg har en visjon ikke bare for fylkeskommunen, men for hele den offentlige sektor: Det er mer lokalt selvstyre, klarere rollefordeling mellom stat, fylke og kommune og ikke minst en offentlig sektor som er organisert rettet mot behovene til brukerne av tjenestene. De forslag Regjeringen vil komme til Stortinget med i april, vil bidra til dette.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret. Det er eit svar som ber preg av at statsråden representerer eit parti som har som hovudvisjon for fylkeskommunen å få den nedlagd. Ho legg no vekt på at fylkeskommunen skal vera ein regional utviklingsaktør. Det er inga nyheit, det vart vedteke i fjor med breitt fleirtal i Stortinget i samband med handsaminga av stortingsmeldinga om regional- og distriktspolitikken.

Men statsråden har faktisk funne det nødvendig å sjå vekk frå Oppgåvefordelingsutvalet sine tilrådingar – ja, det var endåtil eit breitt fleirtal i Stortinget som i fjor vår sa kva oppgåver fylkeskommunane skulle ha. Og ho har ikkje stoppa der. Ho har stilt spørsmål med omsyn til vitale oppgåver for fylkeskommunane i dag som gjeld brukarane, og som gjeld demokratiet, f.eks. samferdsel og vidaregåande skule. Vil statsråden òg der gjera grep som ytterlegare svekkjer fylkeskommunen?

Statsråd Erna Solberg: Den politikken jeg har redegjort for, er en politikk som hele Regjeringen står bak, som er en vurdering av ulike sider ved fylkeskommunens arbeid og oppgaver og vurdering av oppgaver innenfor miljø og landbruk. Det er fortsatt flere elementer knyttet til fylkeskommunene som ikke er avklart, og flere av disse elementene har Stortinget selv bedt om blir utredet. Det er spørsmål knyttet til rus, spørsmål knyttet til barnevern, og det er spørsmål knyttet til tannhelsetjeneste. Ved Stortingets behandling av flyttingen av den store helsereformen var Stortinget faktisk opptatt av disse tre temaene og av at man måtte foreta en vurdering av plasseringen. Dette jobber Regjeringen videre med.

Så har Stortinget bedt om en vurdering av en todeling av veinettet. Her har man en utredning som er gjort av Vegdirektoratet, og som ikke har vært politisk behandlet i Regjeringen, men den er nå ute på en høringsrunde og vil komme til regjeringsbehandling på et gitt tidspunkt. Men jeg minner om at det er Stortinget som også på det området har bedt om at denne todelingen av veinettet faktisk skal foretas. Det eneste området som i og for seg har vært nytt, er at vi har følt behov for å gå grundigere gjennom miljø- og landbruksavdelingene og flyttingen av dem.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld miljø og landbruk, går det fram av innstillinga frå i fjor at to parti, Høgre og Framstegspartiet, var ueinige i det som då vart gjort. Eg konstaterer at Høgre har fått gjennomslag på dette området.

Nokre område – lat meg nemna tre – er svært viktige for folk flest, og her vil eg utfordra statsråden. Eg har nemnt vidaregåande skule og samferdsel. Eg skal konkretisera det ved å nemna kollektivtrafikken og moglegheita til å reisa på tvers av kommunane. Her har fylkeskommunane eit overordna ansvar i dag. Det er ikkje organiseringa som er problemet – korkje når det gjeld dei vidaregåande skulane eller når det gjeld kollektivtrafikken – men mangel på midlar. Eg trur at både dei som bur i distrikta, og dei som bur i byane, opplever at det å ha eit heilskapleg grep i høve til dei vidaregåande skulane har svært mykje for seg – av omsyn til dei som skal ta utdanning, og av omsyn til dei ringverknadene det inneber. Her er pr. dato statsråden ikkje nøgd.

Når det gjeld Aetat, som betyr mykje for svært mange: Vil statsråden vurdera å overlata Aetat til fylkeskommunen?

Statsråd Erna Solberg: For det første har vi ikke sagt at vi skal flytte ansvaret for kollektivtrafikken eller for den videregående skolen fra fylkeskommunene. Vi har et regjeringsarbeid knyttet til dette og vil om ca. en måned komme til Stortinget med en ny melding om oppgavefordeling. Som sagt ønsker vi at man åpner for forsøk med differensiert oppgaveløsning.

I utgangspunktet bør alle parter være enig i forslagene om differensierte oppgaveløsninger, men det vil være interessant å vurdere enkeltstående andre organisasjonstyper. Blant annet vil jeg vise til det Kristin Clemet svarte tidligere i denne spørretimen på et spørsmål fra en annen senterpartist, at hvis det kan legges frem dokumentasjon på – eller forslag om – organiseringer som virkelig gir en bedre skole, eller som tenderer til det, burde vi ikke stenge for dette. Forvaltningsnivået er vel ikke viktigere enn å prøve ut en reform som kan gi oss en bedre skole – dersom vi samlet er enige om at vi skal ha bedre tjenester.