Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Hans Seierstad til miljøvernministeren,
vil bli tatt opp av representanten Inger S. Enger.
Inger S. Enger (Sp): Jeg tillater meg å spørre
miljøvernministeren om følgende:
«Kjerneområdet for jerv i
Sør-Norge skal oppheves med virkning fra 1. april 2002.
Det er til dags dato ikke kommet signaler på hvordan
forvaltningen skal skje når kjerneområdet oppheves.
Hva er Regjeringens politikk på dette
området etter 1. april?»
Statsråd Børge Brende: Jeg takker for spørsmålet. Det
gir jo også anledning til å presentere
det vi har tenkt å gjøre i forhold til å følge
opp Stortingets vedtak på dette punktet. Det kan jo være
hyggelig når representanten Enger tar opp et spørsmål
knyttet til rovvilt, at hun kan få et uttømmende
svar i forhold til hvor det ligger nå. Jeg har forstått
at representanten ikke alltid har vært like
fornøyd med de svarene jeg har gitt på disse spørsmålene, men
vi får se hva vi får til i dag.
Regjeringen Stoltenberg vedtok etter
fullmakt fra Stortinget å oppheve kjerneområdet
for jerv i Sør-Norge med virkning fra 1. april 2002. Vedtaket
ble formidlet til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2002. Vedtaket innebærer
at jerv skal forvaltes med utgangspunkt i et bestandsmål
på 10-15 årlige ynglinger i hele Sør-Norge.
En opphevelse av kjerneområdet for
jerv i Sør-Norge innebærer endringer
i virkemiddelbruken i jerveforvaltningen. Jeg vil legge vekt på å etablere
overgangsordninger basert på de rammer som ligger i budsjettproposisjonen.
Departementet arbeider nå med å konkretisere
de ulike elementene i en ny forvaltning av jerv i Sør-Norge. Forvaltning
av en liten bestand av jerv over et større område
i hele Sør-Norge, uten kjerneområde,
stiller strenge krav til presisjon i forvaltningen. Det vil derfor
fra departementets side bli lagt til rette for at nødvendige
forvaltningsverktøy og datagrunnlag foreligger
før en forsøksordning
med ny jervenemnd iverksettes.
Konkret innebærer
dette at bestandsovervåkingssystemet for jerv skal gjennomgås
og tilpasses en ny forvaltningsmodell med et vesentlig større
geografisk utbredelsesområde, og det skal utvikles modeller
for uttak av individer i fåtallige jervebestander.
Videre bør jakten i tråd
med budsjettproposisjonen i sterkere grad rettes mot områder
med betydelige skader, slik at den skadereduserende effekten forbedres.
Lokal forankring av forvaltningen
av jerv i Sør-Norge bør etter min vurdering også sikres
gjennom fortsatt utprøving av ordninger der de mest berørte
kommuner gis mulighet til å forestå eller
bistå i konkrete forvaltningsoppgaver. Dette kan gjelde
iverksetting av betingede fellingstillatelser, organisering av arbeidet
med forebyggende tiltak, bruk av lokale fellingslag, og deltakelse
i bestandsovervåking.
Dette vil bli fulgt opp, og Stortingets forutsetninger fra
i fjor vil også ligge til grunn gjennom opphevelsen
av det tradisjonelle kjerneområdet fra 1. april.
Inger S. Enger (Sp): Det er veldig fint at man her er opptatt av
dette, men det skal tilpasses en ny modell, sier statsråden,
og det er også snakk om forebyggende tiltak, uten
at man er konkret på det. Dette begynner nå å haste fordi
vi har lamming i disse dager, små dyr skal i mai ut på beite,
og folk som skal ha dette som levebrød, er bekymret for
dyrene sine. Det har altså ikke kommet noe konkret,
men det er mange tiltak som på en måte
står på vent. Det er min opplevelse av det når
jeg hører statsråden her.
Jeg har nesten lyst å nevne at i 2000
ble det utbetalt erstatning i 91 kommuner. I 2001 gjaldt dette 110
kommuner, så vi ser at jerven sprer seg veldig, og det
er derfor viktig at man får konkrete tiltak. Man venter
altså på det. Og da må jeg nesten be
statsråden konkretisere hva han mener – hva
han konkret vil gjøre for å redusere
tap av dyr som skal på beite allerede nå i
vår.
Statsråd Børge Brende: Jeg oppfatter representanten Enger i retning
av at hun også står fast ved det som
var Stortingets vedtak i fjor høst, nemlig at noen
kjerneområder skal oppheves. Hvis representanten er bekymret
for at jerven kan spre seg utover et større område,
kan det også være en følge
av en oppheving av et kjerneområde. Jeg bare
gjør oppmerksom på det. I et kjerneområde
skal man jo forvalte innenfor en sone. Hvis
jeg forstår representanten rett, så holder også Senterpartiet
fast ved opphevelsen av kjerneområdet. Det er klart at
det skaper noen nye utfordringer, og det skal vi prøve å følge
opp så godt som overhodet mulig. Men da går det ikke
an å bruke som argument at man er bekymret over
at flere kommuner blir omfattet av jerveskader. Poenget med opphevelsen
av kjernesonen er jo at Stortinget følte at det var en
urimelig tøff belastning på disse kommunene, ikke minst
i Engers eget hjemfylke, Oppland, som da skulle stå for
forvaltningen i hele området. Det Regjeringen
nå prøver, er å levere på dette
så godt som mulig. Men representanten påpeker
jo selv de dilemmaer vi er inne i her, at når
vi skal oppheve et område, så strekker det seg over
et større.
Inger S. Enger (Sp): Jeg vil gjerne følge opp dette. Mitt
poeng var at spredningen skjedde lenge før vi fikk opphevet
kjerneområdet. Jeg ser godt problematikken som Brende her
nevner, men det viser jo nettopp at det er svært
viktig å gå inn med sterke tiltak som gjør
at tapstallet kan reduseres. Tapstallet for sau var i 2001 13 571 dyr,
og det er etisk uforsvarlig. Derfor er det helt nødvendig
at departementet går inn med klare og raske «rådgjerder» for å redusere
dette.
Jeg må be statsråden være enda
mer konkret enn han har vært når det
gjelder å komme med tapsreduserende tiltak.
Statsråd Børge Brende: Jeg er ikke uenig i at
det forebyggende arbeidet er meget viktig. Når vi skal
legge frem helheten i dette, vil det være et
viktig element.
Men som også Enger er klar
over, ligger det et dilemma i det som Stortinget har vedtatt, nemlig
at man skal ha aktive utmarksnæringer kombinert med rovdyr.
Det vil alltid kunne oppstå skader, men vi skal begrense
dem så mye som mulig, og det må være
en del av dette opplegget. Det finnes mange gode innspill
knyttet til dette, og dem vil vi komme med når vi legger
frem denne saken.