Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• Ingjerd Schou

• Børge Brende

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille et spørsmål til sosialministeren.

Et stadig tilbakevendende tema i denne sal går på reduksjon av pensjoner for personer som er gift eller samboende – en reduksjon på 25 pst. Dette er etter Fremskrittspartiets mening bortimot et røveri av allerede opptjente rettigheter som man har krav på utbetaling etter. Vi får stadig tilbakemeldinger fra folk utover det ganske land som føler dette veldig urettferdig, fordi man mener dette er en opptjent rettighet der begge parter har krav på full utbetaling ikke redusert med 25 pst.

Vil sosialministeren nå ta et initiativ til en gjennomgang av dette, slik at man som pensjonist får de rettigheter man har krav på ved opptjening gjennom hele livet?

Statsråd Ingjerd Schou: Folketrygden yter høyere grunnpensjon til enslige enn til ektefeller og samboere. Ektefeller og samboere får en grunnpensjon som er på 75 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens enslige får en grunnpensjon som er lik grunnbeløpet. Bakgrunnen er at det er forholdsvis dyrere å bo alene enn å bo to sammen.

Denne ordningen ble videreført fra den tidligere alderstrygden fra 1957 og har vært en del av folketrygden siden den ble innført i 1967. I en eventuell fremtidig og mer individbasert pensjonsordning kan dette bli annerledes, og vi vil se nærmere på det når Pensjonskommisjonens innstilling foreligger.

Harald T. Nesvik (FrP): Nå er vi nok en gang i denne sal vitne til at det hver eneste gang vi tar opp noe som har å gjøre med pensjoner i Norge, henvises til Pensjonskommisjonen. Det vitner om at Regjeringen faktisk ikke er interessert i å ta innover seg at det bør skje endringer underveis, selv om Pensjonskommisjonen er i arbeid.

Problemstillingen som jeg tar opp nå, går på hvorvidt denne opptjente rettigheten i folketrygden skal gå til utbetaling, eller hvorvidt staten skal ta en del av det, ut fra de store stordriftsfordeler man visstnok skal ha ved å bo to eller flere sammen, som finansministeren faktisk viser til i et brev til meg.

Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden, uansett hva man tar opp i denne sal i tiden fremover når det gjelder pensjoner, bare henvise til Pensjonskommisjonen og ikke ta noe initiativ når det gjelder pensjonspolitikk?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg forholder meg til at spørsmålet var rettet inn i forhold til det som gikk på ektefelleavkortning og lik grunnpensjon.

Grunnpensjonen er ikke en opptjent rettighet i vanlig forstand, men ytes til alle, basert på botid. Dette forhold er det helt naturlig at Pensjonskommisjonen tar til gjennomgang. Det er også naturlig at vi får den samlede gjennomgangen i 2003, slik det er bebudet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP): Da Pensjonskommisjonen ble nedsatt, var hovedintensjonen å se på og fondere hele pensjonssystemet, ikke at man skulle dytte inn en rekke andre spørsmål knyttet til dagens utbetalinger. Som representanten Nesvik var inne på, ser vi nå en tendens til at alle spørsmål knyttet til pensjonsutbetalinger henvises til Pensjonskommisjonen, rett og slett fordi det kan virke som om det er mer behagelig for Regjeringen ikke å ta stilling til dette.

Det dette dreier seg om, er å få klarhet i hva som er Regjeringens holdning til det gjentatte tjuveriet av pensjoner som vi nå ser i Norge. Jeg spør: Hva er det sosialministeren mener om utbetalinger av pensjoner? Er det slik at det skal være forskjell på om man er gift eller alene? Skal det være slik at det er riktig at staten tar inn 25 pst. fra hver og avkorter pensjonen bare fordi man er gift? Det synes jeg at sosialministeren kan gi et svar på, uavhengig av Pensjonskommisjonen.

Presidenten: Presidenten vil få lov å bemerke at «tjuveri» etter norsk lov er straffbart, og at anmeldelse bør innleveres andre steder enn i stortingssalen, hvis man mener alvor med det.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg forholder meg til det opprinnelige spørsmål og trekker ikke inn alle andre vurderinger som representanten påpeker.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et pensjonssystem som folk har tillit til, som er enkelt og forutsigbart, og som gir trygghet for fremtidige utbetalinger. Det har hele tiden vært en forutsetning for opptjening i folketrygden. Jeg ser også at det har vært omtalt som pensjonistran. Grunnpensjon er ikke en opptjent rettighet i vanlig forstand, men ytes altså til alle, basert på botid. Det er naturlig at dette forhold blir omtalt i det arbeid som Pensjonskommisjonen har.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil stille et spørsmål til miljøvernministeren.

Kyst- og strandsonen er svært attraktiv for allmennhetens ferdsel og friluftsliv. Det har vært en betydelig byggeaktivitet i strandsonen de siste 20 åra, til tross for at det er et generelt forbud mot bygging i 100-meterssonen. Det har det vært helt siden 1965.

Riksrevisjonens rapport viser at det fra 1982 til 1999 ble over 8 000 nye bygninger i våre kystkommuner, og det betyr at om lag 75 pst. av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet blir innvilget. Med andre ord: Vi har en dispensasjonspraksis som etter min mening er med på å uthule hele loven. Arbeiderpartiet mener derfor at vi må endre loven, slik at den frie ferdselen blir reell.

Det er blitt skapt uklarhet om hva Regjeringa og regjeringspartiene mener om denne saken, og jeg føler et behov for å spørre: Kan statsråden klargjøre hva som er Regjeringas og regjeringspartienes syn på denne saken?

Statsråd Børge Brende: Jeg er helt enig med representanten Brustad i at det å sikre allemannsretten og sikre strandsonen er viktig. Derfor sendte jeg da også ut et brev forrige fredag, 8. mars, hvor jeg påpekte overfor fylkesmennene og kommunene at det i 35 år har eksistert et forbud i utgangspunktet mot å bygge i 100-metersbeltet. Jeg bad da, med bakgrunn i den påpekingen jeg har fått fra Riksrevisjonen, om at dette forbudet overholdes.

Riksrevisjonen har påpekt at det siden 1982 har vært gitt 7 800 tillatelser til bygging i strandsonen. Det er ikke først og fremst dispensasjoner, det dreier seg også mye om planendringer. Det vil si at i forbindelse med planendringer har faktisk staten i alle de årene også hatt en mulighet til å komme med innsigelser gjennom fylkesmenn og andre statlige organer. Det har man ikke gjort. Man må også være klar over at de 7 800 endringer som har skjedd innenfor strandsonen, ikke bare er nybygg. Det kan være skifting av vindusruter, det kan være tilbygg, det kan være garasjer og lignende.

Jeg synes faktisk at det er all grunn til å gjennomgå denne loven og se på hvordan den praktiseres. Derfor har jeg også sendt dette brevet til fylkesmennene.

Sylvia Brustad (A): Det er fint at det sendes brev til fylkesmennene. Men er ikke saken her at det faktisk er slik at 75 pst. av alle dispensasjonssøknader blir innvilget, og det er snakk om at det er blitt bygd mange eiendommer, mange brygger og mange gjerder som gjør at den frie ferdselen ikke lenger er reell? Er det ikke da bare ett svar på det spørsmålet hvis en faktisk mener noe med det, nemlig å endre loven?

Jeg har nå hørt at miljøvernministeren har reist rundt og holdt mange fine taler om hvor viktig det er å sørge for allmennhetens rettigheter, sørge for den frie ferdselen og sørge for miljøet, og det er bra. Nå mener jeg det er på tide at også miljøvernministeren og hans partifeller går fra prat til praksis. De fine festtalers tid er forbi, nå handler det om handling. Det er det vi nå blir målt på. Derfor er fortsatt det konkrete spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ til at vi får endret loven, slik at den frie ferdselen blir reell, og ikke bare si til kommunene at de skal forholde seg til et regelverk hvor man også har gitt mulighet for dispensasjoner? Det er faktisk slik at dispensasjoner uthuler loven.

Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg har svært god samvittighet i forhold til det vi har gjort på friluftsområdet. For første gang på ti år opprettet vi en nasjonalpark før jul: Forollhogna. Vi har vernet et stort område rundt en perle som heter Yttersø gård, som har ligget på miljøvernministerens bord i mange år.

Når det gjelder strandsonen og det som er knyttet til friluftsloven, tror jeg ikke hovedproblemet er manglende lovmessig pålegg i forhold til forbud mot bygging, men det er praktiseringen av dette. Derfor har jeg da sendt ut et brev som strammer opp de kommunene og fylkesmennene som skal forholde seg til dette. Som jeg også sa i mitt første svar, er det ikke loven som er et problem når man gjennom mange år, siden 1982, har tillatt 7 800 bygg, hvor staten også kunne brukt sin innsigelsesrett. Staten har ikke brukt sin innsigelsesrett fordi man da har sett på hver enkelt sak og ikke på helheten i det. Jeg synes at det nå er på tide at man kritisk vurderer den bebyggelse som planlegges i 100-meterssonen. Men samtidig må man bruke godt skjønn også i denne saken.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hallgeir H. Langeland.

Hallgeir H. Langeland (SV): Miljøvernministeren skal ha honnør for at han er tydeleg i mange miljøsaker overfor Stortinget og i mange forsamlingar, ikkje minst når me har vore i møte med friluftsorganisasjonar og miljørørsla. Det er derfor litt oppsiktsvekkjande når miljøvernministeren den 28. januar i år seier at ein skal sende eit brev der ein innskjerpar plan- og dispensasjonspraksisen i strandsona, òg i forhold til å styrkja byggjeforbodet i 100-metersbeltet, mens ein nå i ei pressemelding som gjeld forvalting av strandsona, seier at ein minner kommunane om dei reglane som gjeld, i staden for det som ein altså sa offisielt tidlegare.

Eg lurer på kva som har skjedd her. Er det stortingsfleirtalet som styrer miljøvernministeren sin politikk på dette viktige feltet?

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg si til representanten Langeland at det er klart at det er stortingsflertallet som styrer miljøvernministeren, ellers hadde jeg ikke stått her! Det tror jeg nok jeg må forholde meg til også i fortsettelsen. Jeg antar at Langeland ikke gir meg det råd at jeg ikke skal gjøre det, da vil han meg ikke godt.

I forhold til det brevet som ble sendt ut, er det en påminnelse overfor fylkesmennene og kommunene om at vi i 35 år har hatt et forbud mot at det skal bygges i 100-metersbeltet. Dette er en god regel, men den skal også utøves med forstand og klokskap. Om man da kaller det en påminnelse eller innskjerping, spiller ingen rolle. Jeg har innskjerpet overfor fylkesmennene og kommunene at det i dette 100-metersbeltet i utgangspunktet ikke skal foretas bebyggelse. Derfor har jeg også sagt at staten i saker som er kontroversielle, i større grad også skal benytte seg av den mulighet den har til å komme med innsigelser. Staten har i mange år under skiftende regjeringer ikke benyttet seg av denne innsigelsesretten i tilstrekkelig grad. Det er det jeg har uttalt meg om. Da er det ikke loven som er problemet, men praksisen.

Presidenten: Presidenten setter pris på at statsråder kjenner sin plass i forhold til Stortinget.

Jens Stoltenberg – til oppfølgingsspørsmål.

Jens Stoltenberg (A): For meg virker det fortsatt som miljøvernministeren har en uklar holdning til dette spørsmålet. Hovedpoenget er at dagens lovverk ikke er godt nok. Det er sendt ut oppfordringer gjennom mange år, og fortsatt ser vi en nedbygging av strandsonen, over 60 pst. i Akershus f.eks.

Vi varslet en skjerping av lovverket. Bondevik-regjeringen beholdt friluftsmeldingen der vi hadde dette varselet og gikk inn for strengere regler. Men nå er det uklarhet om hva Regjeringen mener, og ikke minst hva regjeringspartiene mener. Er det slik at regjeringspartiene er enig med Regjeringen i at den stilte seg bak friluftsmeldingen som Arbeiderpartiet la fram?

Statsråd Børge Brende: Jeg kan overhodet ikke se at det er noen uklarhet i forhold til det jeg sier. Jeg sier at lovverket ikke er hovedproblemet, men den praksisen som er fulgt av mange regjeringer. Også mange arbeiderpartiregjeringer har unnlatt å bruke den innsigelsesrett som fylkesmenn og statlige etater har i forhold til bygging i 100-metersbeltet. Derfor er en lovendring ikke det riktige skritt å ta i første omgang, men det å utøve den myndighet som staten har gjennom å benytte seg av innsigelsesretten i plansaker.

Et annet spørsmål er om man skulle ha innskrenket kommunenes dispensasjonsadgang som en tilleggsmulighet. Dette har Planlovutvalget tatt opp i sin første delinnstilling, og jeg har varslet en proposisjon i løpet av våren som også vil gå gjennom disse forholdene. Så ingen uklarhet er skapt. Tvert imot har jeg gjort det klarere gjennom et brev til fylkesmennene og kommunene som understreker at i 100-metersbeltet skal det i utgangspunktet ikke skje ny bebyggelse. Det er en viktig del av allemannsretten at man kan ferdes langs stranden, slik at man også kan nyte friluftslivets gleder på det området.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg er helt enig med Sylvia Brustad i at det er behov for lovendring, men i motsatt retning av det Arbeiderpartiet ønsker – nemlig fjerning av dette forbudet mot bygging i 100-metersbeltet, slik at vi kunne ta hele landet i bruk.

Det forbauser meg at en Høyre-statsråd har et så lettvint forhold også til eiendomsretten, når man glad og fornøyd vil forby folk å bygge på sin eiendom uten at de i realiteten ytes noen som helst form for erstatning. Jeg kunne tenke meg å spørre om Børge Brende noen gang har vært oppe i fly langs kysten i dette land, enten det er på vei ned til Sørlandet eller bort til Stavanger eller opp vestkysten, for er det noe vi har nok av i dette land, så er det plass. Jeg tror veldig mange av allmennheten faktisk ønsker seg en hytte til en rimelig pris. Hvis vi hadde fått opphevet byggeforbudet, ville de fleste innbyggere kunne få det de ønsker, kanskje en liten hytte. Hvordan er det med synet på eiendomsretten til denne regjeringen, synes den det er greit å frata folk råderetten over egen eiendom og å frata kommunene det kommunale selvstyre i arealplanleggingen?

Presidenten: Stortinget venter med spenning på svaret når det gjelder spørsmålet om ministerens flyturer.

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg si meg enig i det ene som representanten Hagen sa, det er faktisk forskjell på hvor man beveger seg i landet. Langs indre Oslofjord er det et voldsomt press på strandsonen; mange har faktisk vanskeligheter med å få tilgang. Derfor har vi også opprettet et eget prosjekt som heter skjærgårdspark, slik at vi kan være sikre på at også de som ikke har hytter eller hus langs fjorden, skal ha tilgang til stranden, gå ut sammen med familien for å bade o.l. Det vil jeg anta at også representanten Hagen synes er viktig.

Når det gjelder forbudet mot bygging i 100-metersbeltet, er jo det en lov som har eksistert i 35 år, så det kommer ikke som noen overraskelse. Jeg står selvsagt helt klart på prinsippet om at hvis man får en innskrenkning knyttet til sin eiendom som kvalifiserer for erstatning i henhold til det erstatningsreglement vi har, som da igjen er utledet av Grunnlovens § 105, skal man ha utbetalt erstatning. Men det er en viktig balansegang mellom allemannsretten og det å ta vare på de 350 000 som har hytte i Norge.

Presidenten: Inger S. Enger – til oppfølgingsspørsmål.

Inger S. Enger (Sp): Det er selvfølgelig til strandsoneproblematikken. Vi veit at det er et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet. Det er slik.

Dessuten vil jeg også litt inn på det som Hagen nevnte, at privat eiendomsrett må respekteres. Det som er mitt anliggende i denne sammenhengen, er at det er store forskjeller. Vi har noen pressområder. Som det ble nevnt, er 60 pst. av strandsonen i Akershus bebygd. Andre steder i landet vil de rope og være lykkelige over å få en hytte. Hva vil statsråden gjøre for å differensiere regelverket slik at retningslinjene og dispensasjonsreglene kan variere i praksis og innhold etter hvor i landet en er, altså ut fra pressområdene?

Statsråd Børge Brende: Det er allerede slik at de nasjonale retningslinjene og rikspolitiske retningslinjene gjelder for et begrenset område, først og fremst langs Oslofjorden. Det er også sendt ut på høring retningslinjer knyttet til Sørlandet. Men det er ikke laget den type rikspolitiske retningslinjer, meg bekjent, for Rogaland og Hordaland. Jeg er enig i at man må skille mellom hvor stort presset er i de ulike regionene. Men samtidig er det vedtatt av Stortinget at man skal ha et byggeforbud i 100-meterssonen. Men som jeg også sa, må man bruke klokskap i utøvelsen av dette. Det er selvsagt forskjell på det å skifte vindu på en hytte, det å kanskje lage et anneks på 10 ekstra m2, hvis alternativet er at man oppfører en ny hytte i et annet utsatt område. Så hovedlinjene er at dette forbudet skal håndheves.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Sørensen (SV): Jeg har et spørsmål til miljøvernminister Børge Brende.

NRK sendte i går et meget tankevekkende program om norsk rovdyrpolitikk. Programmet viste mange av de lidelsene sau og rein er utsatt for på beite. I fjor ble det utbetalt ikke mindre enn 80 mill. kr i rovdyrerstatning, og 33 000 sauer ble rapportert tatt av rovdyr. I tillegg døde 100 000 sauer på beite av andre årsaker. I Sverige har man hatt omvendt erstatningsordning av det vi har i Norge. Der mottar rein- og saueeiere et grunntilskudd for å drive i rovdyrstrøk. Det tilskuddet kan de bruke på gjeting og på tilsyn. På den måten tjener bonden penger for hvert dyr som kommer ned fra fjellet istedenfor å telle kadavre, som vi har gjort her.

Statsråden har sagt at han vil dempe konfliktene i rovdyrsaken. Det synes jeg er klokt. Vil han da ta initiativ til å endre erstatningsordningen for denne sesongen, eller skal vi vente enda et år, til enda 33 000 sauer er drept og konfliktnivået er blitt enda større?

Statsråd Børge Brende: Jeg er helt enig med representanten Sørensen i at Ut i naturen på NRK i går var et veldig sterkt program. Det viser de sterke konfliktene som er der når det gjelder spørsmålet om de store rovdyrene våre og bufe og rein som er på beite. Nå får man forskjellige programmer med ulike innfallsvinkler. Innfallsvinkelen i går hadde utgangspunkt i at erstatningsreglene våre oppmuntrer til at man innrapporterer mer enn det som i utgangspunktet skyldes rovdyrenes fremferd. Men så har man andre reportasjer som går meget sterkt på den veldig vanskelige situasjonen som mange eiere av sauer og reinsdyr kommer opp i når dyrene deres blir spist eller ødelagt. Dette er faktisk en av de aller vanskeligste sakene jeg har. Jeg prøver nå i forbindelse med at vi skal fremme en egen rovdyrmelding i 2003, å få folk ut av skyttergravene og få folk til å samtale.

Vi er internasjonalt forpliktet gjennom Bern-konvensjonen til å ha rovdyr, men samtidig har Stortinget vedtatt at vi skal ha en aktiv utmarksnæring. Det å ha bufe som går i det samme området som eventuelt ulv eller jerv, er ikke enkelt, så der må vi komme inn med avbøtende tiltak.

Det jeg nevnte i en diskusjon i Redaksjon 21 i går kveld, etter å ha sett programmet, var det svenske erstatningsregelverket, hvor man får utbetalt a konto. Greier man å begrense skadene, blir man dermed sittende igjen med det selv, får man større skader, kan man komme dårligere ut. Dette er et kontroversielt forslag, så jeg tror ikke at tiden er inne for å trekke noen endelige konklusjoner i forhold til det. Jeg tror også det er litt tidlig å gjennomføre det allerede til sommeren. Jeg tror det må en mye bredere prosess til, og jeg tror det må være en aksept i næringen for et eventuelt slikt forslag først.

Heidi Sørensen (SV): I mitt forrige politiske liv ble også denne tilskuddsordningen diskutert i forbindelse med forrige gang Stortinget behandlet en rovdyrmelding. Det er ikke noe nytt system. Det har fungert i Sverige i mange år, og det er også slik at mange innenfor næringen er positive til en omlegging i svensk retning. For hvert år som går med det systemet vi nå har, som oppmuntrer til konflikter, vil det bli vanskeligere og vanskeligere å få til den dialogen og den samhandlingen vi har i rovdyrsaken. Et initiativ til å legge om erstatningssystemet nå ville ha fremmet dialog, ikke økt konflikten ytterligere.

Så hører jeg at statsråd Brende både nå og i Redaksjon 21 i går refererte til at vi er forpliktet gjennom internasjonal rett til å ta vare på de store rovdyrene i Norge. Det er jeg selvsagt helt enig i, men jeg håper også at miljøvernministeren er enig i at det at vi faktisk har fem store rovdyr i norsk natur, i seg selv er en berikelse.

Statsråd Børge Brende: Stortinget har sagt at man skal ha en rovdyrmelding. Når Stortinget har bedt om det, synes jeg det er vanskelig å gjøre kraftige omlegginger i rovdyrpolitikken før Stortinget har fått den til behandling. Vi legger nå opp til en veldig tett dialog med både miljøvernorganisasjonene og næringen for å kunne redusere konfliktnivået i disse rovdyrsakene. Der påhviler det alle et ansvar. Og det går jo ikke en onsdag uten at jeg dras inn hit for å svare på hvorfor man ikke skyter den ulven eller den jerven, samtidig som stortingsflertallet sier at vi skal ha en bærekraftig rovdyrstamme. Sånn sett tror jeg det er viktig at vi får i gang en prosess hvor vi også er enige om premissene.

Når det gjelder henvisningen til Sverige, er forskjellen den at i Sverige har man ikke bufe på beite i utmark på samme måten. Landbruksnæringen er helt annerledes enn i Norge, og derfor er det nok enklere å ha den typen erstatningsregler i Sverige enn det vil være her.

Presidenten: Presidenten merket seg at miljøvernministerens mål er å bringe folk opp av skyttergravene. Jeg er litt usikker på hvorvidt det vil gjøre tilværelsen tryggere eller mindre trygg for rovdyrene, men det får vi da se hvis ministeren lykkes i å nå sitt mål.

Vi går til neste hovedspørsmål.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg må igjen utfordre sosialministeren og Regjeringen på det økende fattigdomsproblemet i Norge – først og fremst av hensyn til de fattige selv, men også fordi sosialministeren har brukt mange anledninger både i og utenfor Stortinget til å varsle en ny og bedre politikk for å bekjempe fattigdom.

Nå har det snart gått seks måneder, og så langt kan jeg ikke se at noe har skjedd på denne tiden. Jeg vil derfor spørre statsråden: Kan statsråden nevne et eneste eksempel på nye tiltak i denne perioden? Og hvis det er så at Regjeringen, som det er varslet tidligere, arbeider med tiltak for dem som i dag sliter med dårlig økonomi, med problemer med å betale for mat og hus og dekke andre regninger, vil det nå være interessant å få et lite glimt inn i det arbeidet som Regjeringen eventuelt måtte holde på med.

Statsråd Ingjerd Schou: Samarbeidsregjeringen satte sosialpolitikk på dagsordenen fra dag én ved å opprette et eget sosialdepartement, og vi har tatt fatt i fattigdomsproblemene. De er omfattende, og det er også med et stort og varmt hjerte jeg arbeider med det. De første tiltakene kom i budsjettet for 2002, som økt barnetillegg til uføre med lav inntekt og forsørgeransvar for barn, økt satsning på behandling og helse, og hjelp for slitne narkotikamisbrukere.

Det er riktig som representanten Kristoffersen sier, vi jobber med en tiltaksplan mot fattigdom, og jeg skal komme tilbake til de konkrete forslagene i budsjettet. Tiltakene skal være målrettede, de skal hjelpe mennesker ut av fattigdom. Det skal være en målrettet innsats, som i stor grad skal være personrettet, slik at vi når dem som trenger det mest.

Tiltak for å bekjempe fattigdom må også rettes inn mot årsakene til at den enkelte faller utenfor, og det er tre hovedgrep jeg har tenkt å nevne. Det er tiltak som hindrer at folk blir fattige, som går på forebyggingsdelen. Det andre er tiltak som bidrar til å styrke evnen til egenforsørgelse og arbeid, og da er det viktig å ha hjelp til å komme inn i arbeidslivet. Det tredje er tiltak som går på å bedre velferdstjenestene, som har hovedfokus.

Det er behov for å løfte fattigdomsproblemene både inn og høyere opp på den politiske dagsorden, og slik sett er det også godt å merke engasjementet og den brede politiske viljen til at her skal det være dugnad. Jeg har også hele tiden invitert til det. Vi har trukket med forskningsmiljøer, men vi har også trukket med de frivillige organisasjonene, som har en rekke gode forslag til tiltak som kan være med på å gjøre tiltaksplanen målrettet. Og til representantens spørsmål om jeg kan nevne ett – eller to eller tre – tiltak: Jeg har allerede gjort det.

Asmund Kristoffersen (A): Det forplikter sterkt å gå såpass høyt på banen, uten at en så langt har sett resultat. Men det vi har sett, er faktisk en forverret situasjon for mange. Jeg skal nevne noen eksempler.

Kuttet på 30 mill. kr. i Aetat og en igangsatt byråkratisk parodi gjør at mange folk på attføring nå ikke får utbetalt det de har krav på. Folk får en dobbelt straff ved at sosialkontorene ikke synes å ta innover seg at det er folk som ikke har penger til vanlig livsopphold. Jeg forventer at det skjer noe der. Dessuten har Regjeringen kuttet 60 mill. kr i midlene til langtidssykmeldte som skulle tilbake i arbeid. Dette synes jeg er en respektløs måte å behandle folk som må leve på eksistensminimum, på. Jeg kunne også nevne boligpolitikken, for det ble gjort svære kutt i Husbankens rammer som gjør at et fra tidligere dårlig system blir enda verre.

Hva akter statsråden å gjøre for å rette opp det som er blitt forverret? Og dernest: Hvilke forbedringer vil hun foreslå, som det er nødvendig å få til?

Statsråd Ingjerd Schou: Når det gjelder attføring, vil jeg veldig kort si at det selvfølgelig ikke er meningen at mennesker som er på attføring, skal motta sosialhjelp på grunn av manglende utbetaling av attføringspenger. Det var en systemfeil. Systemet er lagt om, og dette er rettet opp. De som har fått for lite utbetalt, får dette etterbetalt.

Utfordringen er også at vi har 6 000–7 000 husløse i dette landet. Og da håper jeg representanten også er med på at Husbanken kan rettes inn i forhold til dem som faktisk ikke har hus og hjem, at vi istedenfor at det skal være et tilbud som når mange, også kan rette det inn mot det spesielle. Dette er viktige anliggender i vårt arbeid i forhold til en tiltaksplan som er målrettet og skreddersydd, og som virker i forhold til den enkelte. I tillegg skal vi selvfølgelig ta vare på de gode velferdsordningene som det har vært bred politisk enighet om at vi skal videreføre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Regjeringen Bondevik I la fram en utjamningsmelding med tiltak. Regjeringen Stoltenberg fulgte opp med en egen handlingsplan for sosialøkonomisk trygghet i langtidsprogrammet med tiltak for arbeid, bolig og økt økonomisk sikkerhet. Regjeringen Stoltenberg fulgte opp i budsjettet for inneværende år.

Denne regjeringen har hatt en oppsiktsvekkende mangel på oppfølging av egne ord når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Når det gjelder boligtiltak, er det jo ikke slik at Regjeringen har kommet med en aktiv innsats for å bedre situasjonen på boligmarkedet. Tvert imot har Regjeringen svekket de generelle virkemidlene, slik at situasjonen også for dem som har det vanskeligst, blir vanskeligere.

Arbeiderpartiets boligutvalg har nå foreslått å øke inntektsgrensen for det å få bostøtte med 50 000 kr, og foreslått tiltak for å avvikle bruk av hospits og heller komme tilbake med bedre boliger for dem som har spesielle behov, kombinert med sosiale tjenester. Hvorfor kommer ikke Regjeringen med denne type initiativ?

Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen kommer med denne type tiltak i forhold til fattigdomsbekjempelse. Det vil rette seg inn i forhold til arbeid ved å hjelpe flere tilbake i arbeid, ut av fattigdom og inn i arbeid. I tillegg vil vi ha fokus på at det er en rekke mennesker som ikke har bolig. Jeg har vært inne på det tidligere og går ikke nærmere inn på det nå. I tillegg handler det også om et sosialt nettverk.

I vår gjennomgang av tiltaksplanen mot fattigdom vil vi ha et bredt anliggende i forhold til de forhold som representanten påpeker. Videre henviser jeg også til at jeg vil komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet.

Presidenten: Sigbjørn Molvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil tilbake til det som representanten Kristoffersen så vidt var inne på når det gjelder folk på attføring. Statsråden sa at det ikke er meningen at folk på attføring skal måtte gå til sosialkontoret. Det er jeg selvfølgelig enig i. Men problemet er jo at folk har måttet det. I tillegg til det har folk i denne situasjonen fått ekstrautgifter på grunn av sein saksbehandling i Aetat, utgifter knyttet til purregebyr, innkassogebyr osv. Så vidt jeg kjenner til, er reglene for sosialhjelpen slik at den ikke dekker denne typen utgifter. Spørsmålet blir da: Vil statsråden raskt sørge for at sosialkontorene faktisk også dekker disse utgiftene når det er statens egen skyld at folk har havnet i denne situasjonen og fått disse ekstrautgiftene?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg gjentar at det selvsagt ikke er meningen at mennesker som er på attføring, skal motta sosialhjelp på grunn av manglende utbetaling av disse pengene. Det oppstod dessverre en systemfeil ved omlegging av regelverket, slik at enkelte stønadsmottakere fikk utbetalt for lav stønad. Dette har Rikstrygdeverket tatt fatt i og fått rettet opp så raskt som mulig, slik at attføringspenger blir utbetalt slik at folk får det de skal ha, når de skal. De som har fått for lite utbetalt, får dette etterbetalt.

Når det gjelder regelverket for beregning av attføringspenger, er det de endringer Stortinget har vedtatt, som ligger til grunn.

For øvrig gjentar jeg at som ved gjennomgangen i forhold til tiltak mot fattigdom vil velferdsordningene også være en del av dette. I tillegg har et enstemmig storting bedt oss om å utrede en felles etat av trygdekontor, sosialkontor og Aetat, nettopp for at det skal være enklere for brukeren, og for at det skal være samordnet. Dette kommer vi også tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP): Når man snakker om fattigdom, kan det også være greit å ha noe å gå ut fra når det gjelder hva det er man ser på som en fattigdomsgrense, bl.a. i Norge.

Undertegnede skrev brev til Finansdepartementet for å få litt rede på hva det er man går ut fra når det gjelder fattigdomsbegrepet i Norge. På mandag fikk jeg følgende svar fra finansministeren:

«Det finnes ingen offisielt fastsatt fattigdomsgrense i Norge. Fattige er en sammensatt gruppe som av svært forskjellige grunner kan regnes som fattige. For eksempel kan en del fattigdomsproblemer være knyttet til høye kostnader, f.eks. ved sykdom.»

Spørsmålet mitt til sosialministeren er: Vil sosialministeren nå ta et initiativ for å gå igjennom disse tingene for å se på om det er grunnlag for å sette en fattigdomsgrense i Norge? Ikke minst har vi en stor gruppe fattige som faktisk kan definere det, nemlig minstepensjonistene i dette landet. Her har i hvert fall sosialministeren en mulighet i trygdeoppgjøret nå i mai til å gjøre noe for denne gruppen for å få dem ut av fattigdomshengemyra. (Presidenten klubber.) Spørsmålet er: Vil sosialministeren gjøre det på tross av at regjeringspartiene var de eneste som gikk imot et forslag i budsjettet om at regulering av grunnbeløpet minst skal være på linje med det vi har i yrkeslivet?

Presidenten: Presidenten ber om at man respekterer taletiden.

Statsråd Ingjerd Schou: Kriterier for definisjon av fattigdom er, som representanten Nesvik helt riktig sier, ikke en definisjon. Det har vært forsøk på å si at har man 60 pst. av en gjennomsnittlig medianinntekt, er man fattig. Representanten skjønner sikkert at det vil føre til at uansett hvor mye vi tjener i dette landet, vil det alltid være noen fattige. Det er mye mer sammensatt enn som så.

Det handler om, som representanten var inne på, bolig, arbeid og sosial inkludering. Man kan heller ikke si at en minstepensjonist er lik en minstepensjonist, nettopp fordi noen har utgifter til eksempelvis medisiner som andre ikke har. Men dette er uansett viktige anliggender som vi allerede arbeider med i forhold til kriterier og det å ha tiltak som er målrettet i forhold til fattigdom. Jeg regner heller ikke med at representanten Nesvik mener at alle minstepensjonister automatisk er fattige.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I Vårt Land for måndag denne veka seier leiaren i Kristeleg Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, følgjande:

«Det blir nok tøffe prioriteringer på neste budsjett. Det som blir til overs, ønsker vi å bruke til fattigdomsbekjempelse både nasjonalt og internasjonalt.»

Det er ei så oppsiktsvekkjande utsegn at eg synest det er nødvendig å få ein kommentar frå sosialministeren på dette, særleg sett i lys av at inntrykket frå budsjettet når det gjeld 2002, er nettopp det same. Det var 248 mill. kr til overs til tiltak for å kjempa mot fattigdom etter at t.d. dei av oss som tener 300 000 kr pr. år, hadde fått 4 milliardar kr i skattelette. Er det det som blir til overs, som dei fattige denne gongen skal bli tilgodesette med? Er det òg Høgres haldning?

Statsråd Ingjerd Schou: Når Regjeringen fra dag én har satt fattigdom og bekjempelse av fattigdom i Norge og utlandet på dagsordenen – innenfor mitt område, her til lands – er det fordi vi mener det, og Regjeringen står samlet bak det. Det gleder meg også at de aller fleste partiene så langt i denne spørsmålsrunden uttrykker den samme opptatthet av dette temaet. Og da er det ikke slik at det bare er smulene, som jeg hører representanten spør om, da er det slik at dette er en prioritering. Innenfor dette området er det familier, fattige barnefamilier, som er øverst også innenfor prioriteringen. Så ja, vi kommer til å arbeide hardt og varmt innenfor dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det kunne være fristende å ta tilleggsspørsmålet jeg ikke fikk til miljøvernministeren, først, men jeg tolker presidentens ord dit hen at han fortsatt vil beholde noen i skyttergravene!

Presidenten: Fristelser er til for å motstås!

Ola D. Gløtvold (Sp): Så til spørsmålet som jeg vil rette til sosialministeren.

Jeg tar utgangspunkt i fylkeslegenes tilsynsrapport når det gjelder helsetjenester til aldersdemente. Sosialministeren sier at hun nå vil lovregulere kvalitetsforskriftene i eldreomsorgen, inkludert omsorgen for aldersdemente. Det burde vært gjort før, arbeiderpartiregjeringen gjorde ingen ting med det etter at vi behandlet Omsorg 2000, som ble lagt fram av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa og Bondevik I. Heller ikke Bondevik II har kommet med konkrete forslag ennå.

Vi vet bl.a. at pleiefaktoren er veldig lav i sykehjemmene. Den er under 0,7 årsverk pr. pasient – noe av det samme vi hadde på 1970-tallet da pasientgrunnlaget var mellom 75 og 80 år, i dag er det langt over 85 år. Vil sosialministeren gjøre noe med pleiefaktor og bemanningsnorm slik at det kan bli en bedre pleiesituasjon og omsorgssituasjon i sykehjemmene? Det er viktig for alle ledd på dette området.

Statsråd Ingjerd Schou: Først til det som gjelder omsorg for demente. Der sender vi forslag til lovregulering av tvangsbruk overfor de demente ut på høring om kort tid. Målet er å forebygge og begrense bruken av tvang i omsorgen for demente og samtidig sørge for at tvangstiltak som er nødvendige for å sikre nødvendig omsorg og pleie og hindre at pasienter utsetter seg selv eller andre for skade, blir lovregulert.

Til minstestandarder for bemanning: Det er slik at pleie- og omsorgstjenesten skal ha en bemanning som er tilstrekkelig til å gi brukerne et tilbud i tråd med de krav som er satt til kvalitet i tjenesten. En minimumsnorm kan lett bli en maksimumsgrense i praksis, og det kan svekke tilbudet til de mest pleietrengende pasientene. Og en minimumsnorm vil ha fokus på antall tjenesteytere fremfor kompetansen hos den enkelte tjenesteyter og kvaliteten på tjenesten som ytes.

Det er enkeltmenneskets pleiebehov som bør ligge til grunn, ikke en minimumsnorm for antall ansatte. Det er heller ikke slik at x antall personer på dagvakt er lik kvalitet. Det handler om kompetanse, ledelse, organisering, tilrettelegging.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker for svaret, men er uenig med sosialministeren i at en minimumsnorm kan bli en maksimumsgrense. Normene må selvsagt legges med utgangspunkt i belegg og pleietyngde, synes jeg.

Når det gjelder bemanningsnorm, er det også viktig at en følger opp med økonomi. Et flertall i sosialkomiteen sa i forbindelse med Omsorg 2000 at man ikke hadde noen reell mangel når det gjaldt helse- og omsorgspersonell, hvis man tilrettela for bedre arbeidsforhold og bedre avlønning av personell innenfor dette området. Er sosialministeren enig i det? Høyre var nemlig med på denne merknaden.

Jeg synes også det er viktig nå at vi får en oppfølging av eldrereformen, slik at de kommuner som har planer om utbygging av plasser, får fulgt opp det. Vil sosialministeren komme med en sak nå til våren som viser at samtlige kommuner får oppfylt sine planer, når det gjelder plassproblematikk? Det er noe av det viktigste her for å sikre kvaliteten.

Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen arbeider nå med dette, og utgangspunktet er Stortingets mål fra 1997 – som er utgangspunktet for eldreplanen – og de mål regjeringspartiene har satt i Sem-erklæringen.

Jeg kan ikke mens arbeidet pågår gå nærmere inn på dette, men vil komme tilbake til dette i den saken Regjeringen skal legge frem for Stortinget nå i vår.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP): Man må vel kanskje sitte innelåst i en bunker med lydtette vegger for ikke å kunne oppfatte signalene ute i samfunnet om at tilstanden innenfor eldreomsorgen på en rekke steder fortsatt er altfor dårlig.

Representanten Gløtvold tok i sitt spørsmål utgangspunkt i tilsynsrapporten, og jeg vil stille et enkelt og konkret spørsmål til sosialministeren: Vil sosialministeren nå sørge for at det ved våre eldreinstitusjoner blir holdt en rekke tilsyn som ikke er meldt på forhånd? Et av de største problemene er jo at ved mange av institusjonene får man varsel på forhånd om at det kommer tilsyn. Vil det nå bli lagt til rette for at stadig flere av disse tilsynene skal skje uanmeldt?

Presidenten: Statsråd Nesvik – omforlatelse, statsråd Schou! Det var en forsnakkelse.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg setter pris på at det er flere som kan gjøre det!

Til representanten: Den rapporten som vi nå nettopp har hatt i forhold til tilsyn med sykehjem når det gjelder pleie og omsorg i forhold til demente, er nettopp et eksempel på at tilsynsmyndigheten virker, at vi får fram ting innenfor eldreomsorgen som på ingen måte er bra, og at vi også har anledning til å gjøre noe med det.

Tilsyn innenfor omsorgsboliger i kommunene ligger under sosialtjenesteloven og er følgelig ikke på samme måte underlagt det som går på tilsynsmyndigheten i forhold til helsetilsyn, fylkesleger osv. Derfor skal det omgjøres til at Statens helsetilsyn har ansvar for helse- og sosialtjenestene i kommunene fra 1. januar 2003.

Til det med uventede og spontane tilsyn må jeg si at jeg ikke kjenner til hvordan Helsetilsynet og tilsynsmyndighetene fullt ut jobber, men jeg vil i hvert fall undersøke og se til at det både er planlagte og ikke varslede tilsyn.

Presidenten: Sigbjørn Molvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Molvik (SV): I en kronikk i Dagbladet i går redegjorde sosialministeren for sine initiativ for å bedre kvaliteten i eldreomsorgen. Jeg har ikke tid til å gå inn på alle, men det er viktige og gode virkemidler. Men for at denne kvalitetshevingen skal kunne finne sted, er man avhengig av to viktige ting. Det ene er at man har folk til å gjøre denne kvalitetsjobben. I TV 2-nyhetene i dag ble det offentliggjort en undersøkelse blant sykepleiestudenter i Helseregion øst, der det viser seg at under 10 pst. av disse studentene ønsker å arbeide i eldreomsorgen. Den andre forutsetningen er at man har kommuner som økonomisk er i stand til å betale det denne kvaliteten koster. Mitt spørsmål blir da: Hvordan vil statsråden sikre en god rekruttering av alle typer pleie- og omsorgspersonell, og hvordan vil statsråden sette norske kommuner i stand til å betale for den kvaliteten som statsråden og jeg er enige om at vi skal ha?

Statsråd Ingjerd Schou: Det spørsmålet som representanten stiller, er det grunn til å være bekymret over. Vi har mye innenfor eldreomsorgen som vi skal gjøre bedre. Men samtidig tror jeg nok at det er på høy tid at vi får fram glansbildene og de gode tingene innenfor eldreomsorgen, slik at vi også har mulighet til å rekruttere i forhold til de gode tingene og de gode eksemplene. Det har aldri arbeidet så mye personell innenfor pleie- og omsorgstjenesten som det gjør i dag, likevel sliter mange kommuner med rekruttering til tjenestene. En viktig årsak til at etterspørselen etter personell vil være større enn tilgangen, er at stadig færre unge søker seg til helse- og sosialutdanning, samtidig som tallet på avgangselever har gått ned.

Parallelt med utbygging av eldreplanen har det også vært satset i kommunene i forhold til økt personell, og vi ser at tallene har økt fra 42 til drøyt 45 ansatte pr. 100 over 80 år. Det er en økning parallelt hele tiden, men samtidig har det også vært en økning i antall eldre. Så her har vi en utfordring og jobber sterkt med den.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er glad for statsråden sitt engasjement for å sikra ei meir verdig eldreomsorg og spesielt det søkjelyset ho no set på demente. Det er min påstand at om det hadde vore eit større engasjement hos fleirtalet i Stortinget og hos den førre regjeringa for å følgja opp stortingsmeldinga Omsorg 2000, hadde vi òg vore komne lenger når det gjeld kunnskap, når det gjeld leiarskap og òg når det gjeld fokus på eit samordna tilsyn og på felles forskrifter.

Så kjem det no urovekkjande meldingar om at ein tredjedel av kommunane kuttar i årets eldreomsorg for å få budsjettet til å gå saman. Er det statsråden si oppfatning at kommunane sin økonomi direkte må styrkjast som ein føresetnad for å sikra betre bemanning og større rekruttering og dermed ei meir verdig omsorg?

Statsråd Ingjerd Schou: Det er en realvekst på 3,8 milliarder kr i 2002, 250 mill. kr mer enn det Arbeiderpartiet la inn som forslag. Kommunalministeren jobber med ulike løsninger for å dekke bl.a. forhold som kommunene og også storbyene har i forhold til en rekke utfordringer, som selvfølgelig går på eldreomsorg, men også på en rekke andre sosiale utfordringer.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP): Mitt spørsmål går til miljøvernministeren.

Utviklingen i dagens samfunn går mot økt motorisert friluftsliv i form av bruk av snøscooter, og det skjer uten at myndighetene legger forholdene til rette for det.

I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet et Dokument nr. 8-forslag som gikk ut på at kommunene skulle få anledning til å legge forholdene til rette for bruk av snøscooter dersom kommunene ønsket det, og at man skulle få anledning til å kjøre på ubrøytet skogsbilvei og på islagte vassdrag. Dette forslaget ble, som tradisjonen er her på huset, nedstemt av stortingsflertallet. Men stortingsflertallet var i sine merknader enig i forslaget og gjentok to ganger i siste stortingsperiode at man ønsket å få gjennomført disse forskriftsendringene i tråd med Fremskrittspartiets forslag.

Hva vil statsråden snarest gjøre for å legge forholdene til rette for snøscooterkjøring her til lands, i tråd med det stortingsflertallet har bedt om tidligere?

Statsråd Børge Brende: Det har vært mye snakk om allemannsretten her i dag. På ett område er det faktisk også en grunn til at man vurderer allemannsretten på en kritisk måte, og det er i forhold til det spørsmålet som representanten Korsberg nå tar opp. Ønsker man å ha det slik at alle kan kjøpe seg snøscooter og kjøre hvor man vil i Norge, både i viktige friluftsområder og ikke minst i våre fjell? Det som Regjeringen har sagt, er at vi ønsker å gjennomgå kritisk de forskriftene som har vært ute på høring, for å se om de holder mål også når det gjelder å opprettholde den fred som vi ønsker skal prege fjellheimen vår.

Når det gjelder det som Stortinget skrev i sine merknader, har vi innfridd i og med at det nå er et treårig prøveprosjekt i åtte kommuner, der man skal ha en lokal forvaltning av snøscooterkjøring, altså motorferdsel i utmark. Etter at det prøveprosjektet er gjennomført, vil det bli evaluert, og man vil da også få en bred gjennomgang av de implikasjonene dette får.

Det er litt interessant at det forrige dagen kom en måling som viste at 85 pst. av det norske folk faktisk ikke ønsker noen dramatiske omlegginger i forhold til snøscooterforskriftene. Jeg har ikke strammet inn på de forskriftene som gjelder – de gjelder. Hvis en f.eks. ønsker å få kjørt bagasjen opp på hytta, eller hvis en ønsker å bruke scooteren til næringsvirksomhet, så er det tillatt. Det som vi nå skal se på i forhold til prøveprosjektene i kommunene, er om det er fornuftig i større grad å tillate rekreasjonskjøring i vår fjellverden og i våre friluftsområder, som ikke minst flere representanter her i salen er kjent med.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Bare for å repetere: Det Dokument nr. 8-forslaget vi hadde, gikk ikke ut på at det skulle være fri kjøring over alt. Dette skulle foregå i regulerte former. Det som var viktigst for oss, var at kommunene selv skulle få lov til å legge forholdene til rette for snøscooterkjøring i løypetraséer dersom kommunen selv ønsket det – med andre ord: Vi ville styrke lokaldemokratiet. Vi synes det er best at de som har skoen på og kjenner hvor den trykker, får lov til å bestemme dette uten at Stortinget skal overprøve det kommunale selvstyret i enhver sak.

Jeg har også merket meg at Høyre har endret sin friluftspolitikk ganske radikalt. Jeg må minne statsråden om at Jan Tore Sanner hadde tre-fire spørsmål i forrige periode der han ønsket at en rullestolbruker sommerstid skulle få lov til å kjøre opp på Galdhøpiggen med en belterullestol. Det er en rekke andre eksempler på at Høyre har snudd i friluftspolitikken og nå nærmest fører SV-politikk på dette området.

Hva er årsaken til at Høyre nå står for den politikken som Høyre står for, og ikke står på det som man stod på tidligere – for å si det slik?

Statsråd Børge Brende: Det bildet som representanten Korsberg nå tegner, er jo fri fantasi. Høyre har alltid vært opptatt av friluftslivet. Ni av ti nordmenn mener faktisk at det viktigste forebyggende helsearbeid er å satse på et aktivt friluftsliv.

Når det gjelder å styrke det lokale demokratiet, er vi selvsagt opptatt av det. Men flere at de kommunene som var høringsinstanser for de forskriftsendringene som det var lagt opp til – der det skulle bli mye friere for den enkelte å bruke scooteren så mye som man ønsket – var kritiske til dette. De kommunene, spesielt i nordre del av Oppland, mente at det kom til å bli et press også i forhold til fjellheimen, at de ikke ville greie å stå imot det, og mente at dette også har en nasjonal dimensjon. Men jeg har nå sagt at åtte kommuner skal få lov til å prøve ut dette, og så får vi også ta med oss de erfaringene.

Når det gjelder spørsmålet representanten tok opp om rullestolbruker som ønsket seg til toppen av Galdhøpiggen, og at representanten Sanner tok opp dette, er det kommet til behandling i Miljøverndepartementet. Det må ses isolert i forhold til spørsmålene her.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Så vidt jeg har skjønt, tas det nå sikte på å innføre et totalforbud mot å kjøre snøscooter på vei over hele landet, gjeldende fra 1. juli i år. Dette er i dag den eneste muligheten snøscootereiere sør for Nord-Troms har til å kjøre lovlig uten dispensasjon. Dersom dette blir gjennomført, vil en få en situasjon der nesten 40 000 snøscootereiere må søke sine respektive kommuner for å kunne benytte sitt kjøretøy etter egne valgte traséer.

Har statsråden gjort seg opp en mening om hvordan det er mulig å få gjennomført dette formynderiet i praksis? Og videre: Er statsråden klar over hva et slikt eventuelt lovforbud vil medføre av totalt unødvendig byråkrati?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt svar til forrige spørsmål, er det ikke lagt opp til noen endringer i snøscooterforskriftene fra min side. Det vil si at den tilstanden som har vært i den norske fjellheimen og i norske utmarksområder i mange tiår, vil gjelde også i fortsettelsen. Så en eventuell skremselspropaganda om at det vil skje dramatiske endringer til sommeren, faller på sin egen urimelighet. Det jeg har sagt, er at det er naturlig å avvente en gjennomføring av de forskriftene som var ute på høring, før man har fått i gang et prøveprosjekt i åtte kommuner, der man skal se på hvordan en lokal forvaltning av disse spørsmålene utøves. Jeg synes vi skal tenke oss litt om før vi slipper snøscooterkjøringen helt fri. Det som det var lagt opp til, var at hvis en hadde to vedskier på tilhengeren, kunne en kjøre. Det var slik at alle ubrøytede veier – ikke hovedveier, det var snakk om alle små seterveier – var veldig vanskelige å kontrollere. Men vi har en fornuftig scooterpolitikk, og vi skal nå gå gjennom de resultatene man har. Man skal selvsagt få bruke scooter der storsamfunnet også mener at det er fornuftig og ikke kommer til å gå på bekostning av viktige friluftsinteresser.

Presidenten: Presidenten har registrert at vi kom i gang med den muntlige spørretimen først kl. 10.10 i dag. Reglementet tillater da at det kan stilles enda et hovedspørsmål i den muntlige spørretimen, og det er Gunn Olsen som står for tur.

Gunn Olsen (A): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Vi har ikke inntrykk av at det er slik som sosialministeren nå hevder, at all omlegging av rutiner og regler for folk som går på attføring, er rettet opp. Det gjør folk fortsatt veldig frustrerte og fortvilte. At folk blir fortvilet, er veldig forståelig, når de møter et byråkrati som bruker et saksbehandlingssystem som ikke fungerer. Det er meget alvorlig, og mange er faktisk avhengig av sosialhjelp fordi de venter på penger de har krav på. Så langt jeg forstår, håndterer sosialkontorene også dette på forskjellig måte. Vil sosialministeren nå gi sosialkontorene et entydig signal om hvordan dette skal løses?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg tror jeg har besvart dette som går på attføring, tidligere. Så langt jeg er kjent med, har Rikstrygdeverket tatt fatt i dette og fått det raskt rettet opp, slik at attføringspengene blir utbetalt, og folk får det de skal ha når de skal. Det er utgangspunktet for attføringssystemet, og også at man følger det regelverket som også Stortinget har lagt til grunn. De som har fått for lite betalt, har fått dette beløpet utbetalt. Det er ikke meningen at mennesker som er på attføring, skal motta sosialhjelp på grunn av manglende utbetaling, og jeg er ikke kjent med at det er ulik håndtering av dette. Det jeg er kjent med, er at det tvert om er ordnet opp, slik at man nå får etterbetalt. Situasjonen som oppstod som en følge av dette, var ikke god, og gikk vel på en systemfeil ved omlegging av regelverket.

Gunn Olsen (A): Det var som kjent Bondevik-regjeringen som kuttet i bevilgningen til arbeidsmarkedsetaten og som på den måten egentlig var årsak til at det ble en betydelig forverret situasjon. Hvis det er slik, som sosialministeren nå sier, at alle feil er rettet opp, og alle får de pengene de nå har krav på, er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med det. Jeg håper det er slik at statsråden nå bekrefter at det er kontakt mellom Aetat og sosialetaten i denne situasjonen.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg forstår det slik at jeg i grunnen har besvart dette spørsmålet.

Presidenten: Det vil presidenten også tro.

Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.