Interpellasjon fra representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til fiskeriministeren:
"En rekke konsesjoner i fiskeflåten er gitt med særskilte betingelser om at fangsten skal leveres et bestemt sted eller i en bestemt region. De som har mottatt denne rettigheten, ville ikke fått den uten at betingelsene var akseptert. Like fullt har mange fartøy ikke oppfylt leveringsbetingelsene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at leveringsbetingelsene blir fulgt?"

Interpellasjon fra representanten Søren Fredrik Voie til fiskeriministeren:
"Marin sektor er av ulike forskningsmiljøer utpekt som Norges fremste vekstområde for fremtidig verdiskaping og sysselsetting. I dag har eksportverdien av norsk sjømat passert 30 mrd. kr. Gjennom ulike scenarioer er vekstpotensialet i løpet av en 20-30-årsperiode anslått til å være fra fem til ti ganger større. En utløsende faktor for dette mulighetsområdet er økt forskningsinnsats.
Hva kan Regjeringen gjøre for å gi forskningen innenfor marin sektor tilgang til tilstrekkelige forskningsmidler, og hvordan kan forskningen best organiseres slik at den bidrar til å utløse vekstpotensialet i næringen gjennom kommersielt lønnsom og bærekraftig utvikling?"

Interpellasjon fra representanten Sylvia Brustad til olje- og energiministeren:
"Bare en liten del av gassen som produseres i Norge, brukes innenlands. Økt innenlands bruk av naturgass vil erstatte andre, mer forurensende energikilder og vil redusere utslippene av bl.a. klimagasser og NOx. Det vil også føre til økt verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser. Økt bruk av naturgass vil også være en vei å gå til utvikling av energi basert på hydrogen og brenselceller. I en introduksjonsfase trengs det betydelige beløp til forskning på og utvikling av miljøvennlig teknologi og til infrastruktur. Det er en forutsetning at staten bidrar. Flere prosjekter utpeker seg som særlig interessante, bl.a. etablering av et innovasjonsselskap for utvikling av miljøvennlig teknologi, flere prosjekter for transport av gass som er under planlegging, fornying av ferjeflåten og elektrifisering av installasjonene i deler av Nordsjøen.
Hva vil statsråden gjøre for at slike prosjekter kan realiseres?"

Interpellasjon fra representanten Rolf Terje Klungland til olje- og energiministeren:
"Oppslag i Dagbladet 19. februar 2002 varsler at det går mot kraftkrise om få år i Norge. Sekretariatet for samarbeidet mellom systemansvarlige i el-selskapene i Norden, Nordel, har laget en ny strømprognose for Norden. Denne viser at et tørrår som i 1996 kan føre til store sonevise utkoblinger av strøm i Norge. Før man kommer så langt, vil vi oppleve en sterk vekst i strømprisene. Statsråden skriver i brev til energi- og miljøkomiteen datert 15. februar 2002 at vi i dag har et underskudd i kraftbalansen på 6-7 TWh i normalår, og at marginalproduksjonen i vårt kraftmarked er kullkraft. I brevet går statsråden inn for å bygge gasskraftverk i Hammerfest. Argumentasjonen for bygging av gasskraftverket er at import av energi til LNG-anlegget vil være kullkraft. Vi har altså et underskudd på 6-7 TWh i et normalår. Tørrår kan inntreffe når som helst.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraftbalansen for Norge i tiden fremover?"

Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til nærings- og handelsministeren:
"Ein nyleg framlagd rapport frå Telemarksforsking syner ifølgje avisa Nationen at Oslo og Akershus har flest nyetableringar, høgast lønnsvekst og mest næringsutvikling. Ifølgje rapporten blir gapet berre større og større mellom sentrale strøk og distrikta, og graden av sentralisering har aldri tidlegare vore meir framståande enn no. Sjølv om rapporten i utgangspunktet handlar om austlandsfylka, er det liten grunn til å tru at denne tendensen er annleis i andre delar av landet.
Er det ei målsetjing for Regjeringa å snu denne utviklinga og bidra til at nyetableringar og næringsutvikling blir styrkte også i distrikta, og kva er i så fall strategien for å oppnå dette?"