Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Riksrevisjonen har i Dokument nr. 1 for 2001-02 igjen vist og bekreftet hvilken sentral stilling den har i en effektiv kontroll av forvaltningen. Og jeg legger gjerne til: Desto viktigere er det at Stortinget gir rammer, slik at Riksrevisjonen kan utføre de oppgavene som den er satt til, på en best mulig måte. Disse rammene får Stortinget anledning til å komme tilbake til når vi skal diskutere lov om riksrevisjon, men det vil helt sikkert også bli et tema når vi skal diskutere den såkalte SIVA-saken i sak nr. 4.

Jeg skal ikke kommentere de antegnelsene som er gjort for regnskapsåret 2000, bare gjøre oppmerksom på at det enda en gang er påvist en rekke feil og mangler. I likhet med Riksrevisjonen ser komiteen alvorlig på at regnskapene ikke er godkjent for Rikshospitalet, Aetat Arbeidsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens Kornforretning og de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. Komiteen forventer at dette er forhold som kommer til å bli fulgt opp av de ansvarlige departementene, ved siden av de institusjonene det gjelder.

Komiteen konstaterer videre at det er avdekket betydelige svakheter ved økonomiforvaltninga i flere virksomheter. Komiteen forventer at forvaltninga prioriterer å følge opp de problemene som er blitt avdekket. Det skal likevel sies at komiteen har merket seg at flere departement er klar over problemene og viser til foreslåtte tiltak som skal bedre på situasjonen.

Komiteen ser alvorlig på at regelverket for offentlige anskaffelser ikke blir fulgt i flere virksomheter. Dette vil Stortinget få muligheten til å debattere videre når saken om Statsbygg kommer opp senere i vår. Det er, som kjent, en sak som komiteen har valgt å behandle særskilt. Generelt mener komiteen at det er helt nødvendig at Regjeringa og departementene følger antegnelsene fra Riksrevisjonen og merknadene fra komiteen også på dette området, og komiteen ber om at Regjeringa kommer med en generell redegjørelse for i hvilken grad regelverket ikke blir fulgt opp på dette området, og hvilke tiltak Regjeringa vil sette i verk.

Jeg viser for øvrig til komiteens merknader.

André Dahl (H): Jeg har tenkt å være svært kort i denne saken. Det er det egentlig ikke noe grunn til, for statsregnskapet er ikke akkurat noen lystig lesning, for å si det forsiktig. Etter å ha lest dette for første gang visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte.

På TV 2-nyhetene har jeg tidligere uttalt at en del statsetater til nå ser ut til å ha vært styrt som en pølsebod. Egentlig var nok det svært urettferdig mot landets pølsebodeiere, som ser ut til å ha styrt butikken aldeles fortreffelig sammenliknet med Aetat, Rikshospitalet, Utlendingsdirektoratet osv. Jo større summer i omløp, desto mer skulle man forvente av økonomiforvaltningen, spesielt siden offentlige etater ikke akkurat er de tregeste når det gjelder å pålegge private bedrifter sanksjoner for undertiden bagatellmessige feil. Gjennom et nært familiemedlem, som er regnskapsfører i et mindre regnskapsfirma, er jeg blitt gjort kjent med at det at den nette sum av 295,92 kr ble feilført på grunn av en misforståelse, skapte et stort oppstyr fra det offentliges side, selv om man rettet opp feilen ganske umiddelbart. Dette og mange andre liknende eksempler står i grell kontrast til hva dette dokumentet avslører av graverende feil fra det offentliges side.

I en senere sak skal vi, som det er sagt, diskutere Riksrevisjonens innsynsrett. Dokumentet her viser vel med all tydelighet at behovet for denne innsynsretten ikke akkurat er fraværende, og egentlig kunne det være grunn til å foreslå at Stortinget tok seg tre måneders permisjon fra å finne på politikk, og i stedet satte seg ned og sjekket ut alle de vedtak og forutsetninger som ikke er blitt oppfylt. Her ligger det både hunder og formuer begravet, for å si det sånn.

I åpen høring om Statsbygg ble det diskutert om selve organiseringen av etaten kunne være årsak til stadige overskridelser. Nå er ikke Statsbygg tema her, og komiteen har heller ikke lagt frem en innstilling i den saken. Regjeringen vurderer også organisasjonsformen, slik at det ikke vil være naturlig å forskuttere noe som helst. Men på et generelt plan er det verd å merke seg at det kan synes som om etater à la Statsbygg på mange måter befinner seg i en uklar gråsone med ganske uklar ansvarsfordeling og sprikende signaler. I en slik situasjon er det kanskje ikke vanskelig å forstå at budsjettene i de senere år sjelden har vist seg å være mer en et naivt utgangspunkt.

Vi kunne sikkert holdt på i timevis med å debattere dette dokumentet. Det tror jeg ikke tjener noen hensikt. Jeg har godt håp om at Samarbeidsregjeringen tar de nødvendige organisatoriske grep for å sikre at dette dokumentet blir litt mindre i volum neste år. Jeg håper også at det ikke råder noen kultur hvor man i de ulike etater synes det må være nærmest uinteressant hvilke merknader Riksrevisjonen kommer med, noe man kan få en snikende følelse av har vært situasjonen til nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.