Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Einar Steensnæs, Torild Skogsholm og Kristin Krohn Devold vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til samferdselsministeren.

Vegdirektoratet har anbefalt at me i Noreg skal tillata vogntog som måler ca. 25 meter og veg 60 tonn, på enkelte strekningar. Dette er ein kraftig auke både i lengde og vekt, særleg lengde.

Erfaringar viser at tunge køyretøy er involverte i ca. kvar fjerde trafikkulukke. Mange av desse ulukkene er svært alvorlege, mange er faktisk dødsulukker, og dei skjer i samband med forbikøyringar.

Arbeidarpartiet sitt råd er at me ut frå omsynet til trafikktryggleiken må seia nei til dette. Vil statsråden følgja dette rådet?

Statsråd Torild Skogsholm: For denne regjeringen er trafikksikkerheten veldig viktig. I spørsmål som dette vil også selvfølgelig trafikksikkerhet være et viktig element i de vurderingene som vi må gjøre.

Vegdirektoratet har sendt inn et forslag til mitt departement, hvor det blir foreslått å gi en begrenset tillatelse til bruk av slike vogntog. Det har vært en bred høring av dette forslaget. Hensikten med eventuelt å gi denne tillatelsen er å lette bl.a. næringslivets kostnader ved transport. Det er gitt tillatelse i enkelte andre land for denne type vogntog.

Den høringen som Vegdirektoratet har hatt i denne saken, har vært ganske stor og omfattende. Det er ca. 100 høringsinstanser som har hatt muligheten for å komme med innspill. Jeg vil nå gå gjennom både det brevet som er kommet fra Vegdirektoratet, med det forslaget som de ønsker å gå videre med, og de høringene som er gjennomført. Det er også naturlig for meg å lytte til de innspill jeg får fra Stortinget i denne saken.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil få takka statsråden for svaret, og eg er glad for at ho ser på trafikktryggleik som eit viktig element. Slik eg har forstått høyringsinstansane, er det ingen som reiser tvil om at desse vogntoga i høve til trafikktryggleiken er farlegare. Me ser òg nokre andre negative sider, sjølv om delar av næringslivet ser noko positivt, og det negative er at det kan føra til ein dårleg distriktsprofil og gje ein viss sentraliseringseffekt.

Det er fyrst og fremst trafikktryggleiken me er opptekne av i Arbeidarpartiet, at me som køyrer langs vegane, og born som går langs vegane – og vaksne for den saks skuld – skal sleppa suget frå trailerane. Eg køyrer titt på vegane sjølv og treffer trailerar, og når eg kjenner det suget som no er på vegen med trailerar som er 6,5 meter kortare, må eg verkeleg seia at eg vonar at statsråden finn å seia nei. Det skal svært tunge argument til for å utsetja folk for større farar på norske vegar.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg merker meg selvfølgelig det synspunktet som representanten Ausdal Starrfelt har. Det har jo kommet innspill begge veier når det gjelder trafikksikkerhet, bl.a. har man gjort beregninger som tilsier at det vil være færre vogntog på veien, gitt at disse tillates. Samtidig vet vi alle, slik representanten her viser til, at opplevelsen av trafikksikkerhetssituasjonen er viktig og riktig å ta med i dette bildet og i disse avgjørelsene som må tas. Så jeg tar med meg de synspunktene som representanten her frembringer, og jeg vil ta en avgjørelse når det gjelder dette, rimelig raskt. Men jeg ønsker å gå gjennom de synspunktene som er kommet fra alle hold, og ønsker å se nøye på de vurderingene som Vegdirektoratet har gjort.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Heidi Sørensen.

Heidi Sørensen (SV): Det er en kjensgjerning at de begrensede strekninger hvor Vegdirektoratet foreslår at man skal få kjøre disse svært lange trailerne, er nøyaktig de samme strekningene hvor jernbanen kan konkurrere på godstransporten. Dette betyr at forslaget også vil ha en betydelig negativ miljøeffekt. Vil statsråden legge det hensynet at vi ønsker å føre mer gods over på jernbane, til grunn når hun skal vurdere dette, i tillegg til at hun vurderer trafikksikkerheten?

Det er også grunn til å merke seg at EU heller ikke tillater disse trailerne, og at man bare har gjort unntak for Finland og Sverige. Så hva vil statsråden legge til grunn når hun skal gjøre disse vurderingene? Tar man miljøhensyn, og setter man trafikksikkerheten i høysetet?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er mange hensyn som bør tas med i disse vurderingene. Det gjelder både fremkommelighet, det gjelder transportkostnader, det gjelder miljø, ikke minst, og det gjelder trafikksikkerhet. Nå viste det seg jo ut fra de analysene som er gjort, at innvirkningen på miljøet kan slå ut på flere måter. Hvis man får fylt opp disse vogntogene på en fornuftig måte, og får utnyttet den effektiviteten som kan ligge der, kan det i seg selv innebære mindre utslipp. For meg er det viktig at vi har miljøvennlig transport, ikke minst på godssiden, men jeg ser at det kan være flere sider ved denne saken. Det er ikke nødvendigvis slik at miljøet tjener på det, men det kan tjene på at slike vogntog er på veien framfor at man har flere korte. Hensynet til alternative transportformer som er minst like gode, eller mer miljøvennlige, må jeg også ta med meg.

Presidenten: Sigrun Eng – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrun Eng (A): Statsråden har så langt ikkje fortalt oss om sitt syn eller departementet sitt syn på dei lange vogntoga. Men ser statsråden at det verkar konkurransevridande? Det er fylke som ikkje har vegnett til å ta slik transport. Det er berre nokre få utvalde strekningar som kan ta denne typen bilar. Det må gå på tryggleiken laus i ei så pressa næring, der inntektsmarginane er små. Dette må vere enda eit slag mot næringslivet i Distrikts-Noreg. Eg vil gi statsråden eit nytt høve til å kome med eit klart svar på korleis ho eigentleg stiller seg til dei lange vogntoga på 25,25 meter.

Statsråd Torild Skogsholm: Nå har det, som jeg var inne på, vært en prosess i Vegdirektoratet i forhold til dette. Man har hatt en bred høringsrunde. Denne høringsrunden ønsket jeg skulle bli gjennomført, og det har kommet veldig mange høringssvar. De ønsker jeg å gå ordentlig gjennom. Derfor har jeg ikke tenkt å komme med et svar i dag, fordi jeg ønsker å bruke litt tid på det – ikke lang tid, men jeg ønsker å bruke litt tid.

Konkurranseforholdene er viktige i denne sammenhengen. Litt av bakgrunnen for at dette forslaget dukket opp, etter det jeg skjønner, var bl.a. konkurranseforholdene i Norden, og de kunne tilsi et argument for disse vogntogene. Men så ser jeg også, som representanten Eng her viser til, at det kan være faktorer når det gjelder konkurranseforholdene internt i Norge, som kan påvirkes av dette. Det er også noe jeg kommer til å vurdere før jeg bestemmer meg.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille olje- og energiministeren et spørsmål. Det er krig i Midtøsten. En av konsekvensene av denne krigen er at oljeprisen stiger. Oljeprisen er i dag over 26 dollar pr. fat, og det betyr at pengene renner inn i den norske statskasse i stadig større flommer.

De norske bidragene til de palestinske områdene er anslagsvis 100 mill. kr pr. år, opplyste Jan Petersen SVs stortingsgruppe for noen tid tilbake. Merfortjenesten på grunn av den høye oljeprisen er anslagsvis 100 mill. kr pr. dag for den norske statskasse. Det er klart at hovedansvaret for å gjenoppbygge de palestinske områdene må hvile på Israel – det er Israel som nå systematisk driver og smadrer infrastruktur – men samtidig hviler det et spesielt ansvar også på Norge og andre land for å hjelpe til med gjenoppbyggingen i Palestina. Mitt spørsmål til olje- og energiministeren er da: Vil Norge også som leder av giverlandsgruppen ta et initiativ til at en del av den merfortjenesten Norge nå får, brukes til å bygge opp igjen infrastruktur som smadres av den israelske militærmakten?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Norges bidrag i Midtøsten både i forhold til det å søke å få partene til å forhandle rundt et forhandlingsbord og også det som gjelder gjenoppbygging av det som blir ødelagt gjennom krigføringen som skjer nå – og ytterligere også den humanitære hjelp som åpenbart er nødvendig – viser jeg til det som både statsministeren og utenriksministeren har gitt uttrykk for. Det er Regjeringens samlede syn.

Situasjonen i Midtøsten påvirker selvfølgelig prisene, det ser vi. Når det gjelder mitt ansvar som olje- og energiminister, vil jeg vise til at den norske beslutningen den 17. desember i fjor var basert på tre forhold: For det første var det en ensidig beslutning. For det andre var det en beslutning som var tatt uten noe formalisert samarbeid verken med OPEC eller med land utenfor OPEC. Og for det tredje kunne denne beslutningen oppheves når som helst, dersom det skulle vise seg at situasjonen på markedet tilsa det. Regjeringen akter ikke å bruke oljereguleringstiltak som et politisk virkemiddel. Det er markedssituasjonen som vil styre vår beslutning i denne sammenheng.

Øystein Djupedal (SV): Jeg registrerer at oljeministeren ikke svarer på spørsmålet. SV har gitt støtte til den begrensningen i oljeproduksjonen som Regjeringen har gjennomført, og vi vil også komme tilbake til disse spørsmålene hvis Regjeringen selv ønsker det. Men det er altså ikke mitt anliggende i dag.

Mitt anliggende er at Norge har en rolle å spille. Jeg setter pris på at både Jan Petersen og statsminister Bondevik stadig blir skarpere i tonen overfor Israel, for det er nødvendig. Vi ser også at hele den vestlige verden blir stadig skarpere i tonen, i likhet med den øvrige verden. Samtidig hviler det et moralsk ansvar på oss. For vi er en profitør på dette siden oljeprisen stiger, bl.a. fordi det er en krig i Midtøsten. Det betyr at det hviler et ekstra moralsk ansvar på oss, både fordi vi leder giverlandsgruppen og fordi Norge tradisjonelt har hatt en rolle å spille i Midtøsten.

Det å gi et signal om at man vil bidra mer enn det Norge i dag gjør – Jan Petersen har opplyst ca. 100 mill. kr i løpet av et år til Palestina – er vel og bra, men vår merfortjeneste er altså anslagsvis 100 mill. kr pr. dag! Ville ikke da et signal fra den norske regjering om at vi ønsker å bidra mer til gjenoppbyggingen av Palestina, være et klokt og riktig bidrag i en slik situasjon?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er helt enig i at det er naturlig at Norge, med det spesielle og gode kontaktnettet vi har etablert i Midtøsten med begge partene, går inn i et sterkt engasjement på de områdene som for så vidt representanten Djupedal nå nevner. Men jeg har ingenting å tilføye utover det som både statsminister og utenriksminister har sagt. Det er de regjeringsmedlemmene som har et særlig konstitusjonelt ansvar for disse forholdene som Djupedal tar opp. Dette er Regjeringens samlede syn, og det er selvfølgelig også mitt syn.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Som allerede nevnt foretok Regjeringen i høst sammen med bl.a. OPEC og Russland produksjonsbegrensninger på norsk sokkel for å presse opp oljeprisene. Fremskrittspartiet protesterte på disse begrensningene den gangen, grunnet den økonomiske verdenssituasjonen og ikke minst på grunn av at dette ville ramme de svakeste økonomiene hardest. I pressen de siste dager har vi fått opplyst at Regjeringen vurderer å oppheve produksjonsbegrensningene, og IEA sier ifølge Aftenposten at de anbefaler Norge å gjøre dette. Samtidig kunne vi lese på TV 2s tekst-tv for to dager siden at statsråden hadde inngått en avtale med sin russiske kollega om ytterligere begrensninger. Vil statsråden bekrefte eller avkrefte om det er inngått en slik avtale, eller vil man nå gå til det fornuftige skritt å oppheve disse begrensningene?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan avkrefte at det er inngått en slik avtale som det er referert til. Det er en misforståelse, og det er også sendt korrigerende innlegg til Dagens Næringsliv og Finansavisen som hadde disse oppslagene, antakelig bygd på andre mediers framstilling. Dette er, som jeg sa, en ensidig beslutning gjort av den norske regjering uten formalisert samarbeid med noen.

Når det gjelder muligheten for at produksjonsbegrensningene skal oppheves, er det et forhold som Regjeringen stadig har til vurdering. Vi ser at oljeprisen ligger meget høyt. Antakelig er minst et par dollar en krigspremie i forhold til situasjonen i Midtøsten, men vi ser også at markedet er veldig volatilt. I dag ser vi at oljeprisen har blitt redusert med en halv dollar igjen. Det går altså opp og ned avhengig av de politiske forholdene. Skulle oljeprisen derimot feste seg på et uakseptabelt høyt nivå, er selvfølgelig dette et grunnlag for Regjeringen til å revurdere sin beslutning om produksjonskutt.

Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): IEA anbefaler Norge å åpne kranene og øke oljeproduksjonen som en følge av bortfallet av Iraks produksjon, for dermed å redusere oljeprisen. Dette vil i så fall være en ren sympatierklæring til Israel.

I tillegg er det også andre gode argumenter for en høy oljepris. I utgangspunktet er faktisk den internasjonale prisen på olje altfor lav hvis man legger til grunn de konsekvensene både produksjonen og forbruket har på miljøet. Dessuten vil en høy oljepris gjøre alternativene til olje mer konkurransedyktige, og nye fornybare energikilder vil gjøre det lettere å oppfylle Kyoto-protokollen. Ser statsråden disse politiske dimensjonene i forhold til en høy oljepris?

Statsråd Einar Steensnæs: Ja. Men det er ikke riktig at Regjeringen ønsker å bruke regulering av oljemarkedet som et politisk våpen. Jeg har overhodet ikke uttalt meg i den retning. Jeg sa også i et tidligere svar til representanten Djupedal at den norske regjerings beslutning når det gjelder regulering av oljemarkedet, hviler på de tre hovedsøylene som jeg refererte til. Det ligger altså ingen politiske dimensjoner i dette. Det ville derimot være en politisk handling dersom en nå skulle fastholde disse produksjonsreguleringene uavhengig av hvordan prissettingen skulle være i markedet.

Det kunne av VG i går fremstå slik at fordi en ikke ville favorisere en av partene – i dette tilfellet Israel – så skulle den norske regjeringen fastholde produksjonskuttene. Det er ikke den norske regjerings politikk på dette området. Vi vil unngå ekstreme prisutslag, hva enten det gjelder lave oljepriser, som har store negative konsekvenser, eller høye oljepriser, som også kan ha store negative konsekvenser. Det er bare dette som vil styre den norske regjerings beslutning i dette tilfellet.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Per Ove Width (FrP): Jeg har et spørsmål til – ikke overraskende – forsvarsministeren.

Sist fredag fremmet som kjent Regjeringen den såkalte gjennomføringsproposisjonen. Lederartikler i landets største aviser har betegnet proposisjonen med ord som «pinlig» og «narrespill». Dagen etter 9. april vil jeg også minne om at Høyres landsmøte i fjor betegnet Arbeiderpartiets tilsvarende proposisjon som en moderne utgave av 1930-tallets «brukne geværs politikk».

I proposisjonen foreslår Regjeringen å tilføre midler i en fireårs omleggingsperiode 2002–2005. Denne planperioden er i henhold til Stortingets vedtak. Da blir det meget merkelig, og jeg syns oppsiktsvekkende, at Forsvarsdepartementet samtidig og uten konsultasjon med Stortinget har iverksatt arbeidet med et såkalt langtidsdokument 2004.

Av oppdragsformuleringene for arbeidet går det bl.a. fram at man skal videreføre arbeidet med innsparinger i fredsdriften i Forsvaret og legge til rette for en videre modernisering av Forsvarets styrkestruktur i tråd med bl.a. de krav man har vært med på å utforme i NATO. Vi kunne altså ikke stole på Sem-erklæringen. Spørsmålet blir da: Kan vi stole på statsrådens forslag til ramme i fireårsperioden og departementets faktiske arbeid med å endre planperioden?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg oppfatter det dit hen at representanten Widths hovedanliggende var det arbeidet som er igangsatt med neste planperiode. Det er åpent omtalt i den fremlagte gjennomføringsproposisjonen at departementet holder åpent å fremskyve neste planperiode ett år. Det er en ting vi kan diskutere med komiteen, for her har Stortinget full anledning til å se på den muligheten eller fortsette med de samme fireårssyklusene som vi har i dag.

Det er helt naturlig at selv om vi nå står ved starten av denne fireårsperioden, legges det et langsiktig utredningsarbeid for å klargjøre det vi kan komme til å foreslå for neste fireårsperiode. Både investeringer i Forsvaret og de strukturene vi skal operere med, krever en slik langsiktighet at vi har prosjekter i Forsvarsdepartementet som strekker seg over både fire år, åtte, ti, tjue, ja faktisk tjuefem år. Det er ikke noe forsøk på å holde Stortingets vedtak fra i fjor for denne fireårsperioden – jeg holdt på å si – atskilt fra det vi faktisk arbeider med til vanlig. Det er rett og slett en naturlig konsekvens av at slikt langtidsarbeid begynner tidlig allerede i den perioden vi er inne i.

Når det gjelder den fremlagte gjennomføringsproposisjonen, vil jeg minne om at det som var Høyres hovedanliggender nettopp på vårt landsmøte i fjor, var å sikre en brigadetilstedeværelse i Trøndelag, og det var å sikre en MTB-struktur. Det var de to hovedanliggender som kom klart fram av landsmøteresolusjonen, og begge disse to hovedanliggender mener jeg er godt ivaretatt i den gjennomføringsproposisjonen som er fremlagt.

Per Ove Width (FrP): Jeg synes jo det er merkverdig at man i denne planperioden arbeider med en ny proposisjon, noe som ikke er i henhold til Stortingets vedtak. I Innst. S. nr. 121 for 1994-95 og de påfølgende langtidsdokumenter står det at man skal fremme fireårs langtidsproposisjoner, og det er det Regjeringen nå prøver å omgå.

Jeg vil gjerne at statsråden skal bekrefte eller avkrefte om dette langtidsdokumentet skal inneholde ytterligere nedskjæringer i Forsvaret. Hvordan skal i så tilfelle Forsvarets personell forholde seg til det? Når vi heretter stiller spørsmål i forbindelse med Forsvaret, vil vi da bli møtt med at dette vil vi komme tilbake til i denne proposisjonen?

Det står også i oppdragsformuleringen at man ønsker å legge fram dette dokumentet i et år som ikke er valgår. Kan statsråden begrunne det?

Statsråd Kristin Krohn Devold: For det første vil jeg gjøre det helt klart at det ikke er Forsvarsdepartementets mål å endre fireårs planleggingssyklus for Forsvaret. Vi synes at det å ha en fireårs planleggingssyklus er riktig. Vi tror nok kanskje at av hensyn til iverksettelsen av de strukturendringene som tas for hvert fjerde år, hadde det vært gunstig å ha stortingsvedtaket ett år tidligere, altså at hele fireårssyklusen ble skjøvet fram et år, slik at det samme Stortinget som gjorde vedtaket, også fikk anledning til å være med på det første oppfølgingsåret av den nye planperioden. Det tror vi kunne vært formålstjenlig av mange grunner.

Jeg vil igjen understreke at det er Stortinget som sammen med Regjeringen bestemmer hvilke fireårssykluser vi skal legge til grunn. Vi har ingen planer om å ta bort fireårssyklusen. Samtidig må det selvfølgelig være slik at man i planarbeidet foran enhver ny fireårssyklus ser på et bredt spekter av muligheter for å modernisere den strukturen man har, tilpasset nye forhold.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Nybakk.

Marit Nybakk (A): Jeg synes det høres veldig interessant ut at Stortinget skal ta stilling til neste planperiode i 2004, og jeg vil minne om at det var fordi det var valgår, at Høyre ikke var i stand til å inngå et forsvarspolitisk forlik med bl.a. Arbeiderpartiet og Stoltenberg-regjeringen i fjor.

Ellers er det slik at Høyre slettes ikke er det eneste partiet som går i voksenopplæring når det kommer i regjering, men jammen har det hatt virkning på Høyre. Jeg tror også etter å ha hørt på Width at det kunne vært greit om Fremskrittspartiet hadde fått den voksenopplæringen. Det er vel som Dagbladet skrev i går, at realitetssansen blir mer skjerpet på innsiden av regjeringsbygningen enn i opposisjonstilværelsen på Løvebakken.

I fjor kalte Høyre Arbeiderpartiets modernisering av Forsvaret for det brukne geværs politikk. Jeg skal heve meg over det og ikke kalle Høyres forsvarsproposisjon som nå er framlagt, for de brutte løfters politikk, men spørre statsråden om hun nå er innstilt på å samarbeide med Arbeiderpartiet.

Statsråd Kristin Krohn Devold: For det første takker jeg for at det blir sett på som en positiv mulighet å fremskynde neste fireårsperiode ett år. Det vil selvfølgelig ikke forandre noe av det innholdet som vi nå legger fram for år 2002, 2003, 2004 og 2005. Det betyr bare at 2005 blir første år i den neste perioden. Det får Stortinget og komiteen anledning til å konkludere på når de behandler proposisjonen.

Til det neste punktet, om voksenopplæring, vil jeg si følgende: Når det gjaldt den retorikken Høyre hadde i fjor vår, var det først og fremst rundt landsmøtetidspunktet, på det tidspunktet Arbeiderpartiet hadde fremmet sin proposisjon. Gjennom arbeidet i Stortinget etter proposisjonsfremleggelsen nærmet Arbeiderpartiet og Høyre seg betydelig. Det førte bl.a. til at en MTB-struktur som ikke var med i Regjeringens forslag, kom inn ved stortingsbehandlingen. Det betydde også at Brigade 12 fra Trøndelag som var tatt ut, kom inn igjen. Det gjorde at min forgjenger Godal sa i Stortinget at han var glad for at særlig Høyre og Arbeiderpartiet gjennom samarbeid i komiteen var kommet til enighet om langt det meste som han la fram, og som ble vedtatt i juni.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP): Uansett hvor mange fine ord statsråden bruker, kan hun ikke bortforklare det faktum at Høyre ved en rekke anledninger før de kom i regjering, var kritiske til den forsvarsproposisjonen som den daværende arbeiderpartiregjering la frem. Det er også et faktum at forut for at denne regjeringen ble dannet, foregikk det en betydelig kommunikasjon mellom de tre partiene og Fremskrittspartiet. Ett av de sentrale spørsmålene fra Fremskrittspartiets side gikk nettopp på Forsvaret og Regjeringens vilje til å finansiere strukturen. Det vi nå ser, er at den viljen ikke lenger er til stede. Mitt spørsmål til statsråden er: Skjønner hun ikke at Fremskrittspartiets stortingsgruppe føler seg lurt i dette spørsmålet, når en av forutsetningene for regjeringsdannelsen og vår vilje til å si ja til regjeringsdannelsen nettopp lå i uttalelser fra Regjeringen, skriftlige sådanne, om at man ville sørge for at finansieringen av den vedtatte forsvarsstrukturen kom til å skje? Nå ser vi altså at det ikke er tilfelle, og det vil jeg gjerne ha et svar på.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skal være helt klar på ett punkt: I Sem-erklæringen står det at Regjeringen skal finansiere den struktur Stortinget har vedtatt. Det er ikke i overensstemmelse med det vi har lagt fram, fordi det ville kostet 30,9 milliarder kr, og det vi har lagt fram koster 29,5 milliarder kr. Det er en helt korrekt beskrivelse. Det var et grunnlag Fremskrittspartiet baserte seg på, altså: Fremskrittspartiet tolket det som fullfinansiering. Min utfordring som forsvarsminister etter at jeg tiltrådte, har vært å få til en praktisk god løsning for Forsvaret. Der er et gap mellom 27,7 milliarder kr, som ble lagt fram av den forrige regjering til Forsvaret, og den kostnaden som ble beregnet omtrent på samme tidspunkt til 30,9 milliarder kr. Den løsningen jeg har lyktes i å få til, er en økning på ca. 1,8 milliarder kr i året i fireårsperioden – økt bevilgning, samtidig som jeg har måttet foreslå å gå ned noe på struktur.

Når det gjelder videre samarbeid med Fremskrittspartiet, håper jeg vi kan bruke tiden fram til 19. juni til å bli enige om mest mulig.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Når jeg tenker tilbake på Høyres retorikk omkring disse spørsmålene, og statsrådens egne uttalelser så sent som i den muntlige spørretimen i november, må jeg si at ikke statsråden, men partiet Høyre burde vurdere en unnskyldning til Arbeiderpartiet for en del av de uttrykk som ble brukt i løpet av i fjor vår. Det er jo ikke slik at det er manglende økonomisk mulighet som er årsaken til det man nå har gjort. Det er en bevisst prioritering.

Etter Senterpartiets mening er det slik at man nå prioriterer et forsvar som stort sett skal utdanne soldater til internasjonale operasjoner, og at man prioriterer ned det landbaserte nasjonale forsvaret. Man prioriterer også ned sikkerheten, ikke minst til sjøs i nordområdene. Det er et forsvar som er mindre fokusert på sjøområdene, mindre fokusert på Nord-Norge og mindre fokusert på det nasjonale vernepliktsforsvaret.

I likhet med representanten Width må jeg få lov til å spørre statsråden: Er det i det hele tatt grunn til å stole på Høyre i forsvarspolitikken heretter, eller er det slik Høyres egen forsvarspolitiske talsmann sa, at dette er et helt klart løftebrudd, og at det er like greit å erkjenne det først som sist?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Å erkjenne først som sist at det vi har lagt fram, ikke er 30,9 milliarder kr, er vi helt klare på, og fullfinansiering av Stortingets vedtak ville kostet 30,9 milliarder kr.

Det som jeg imidlertid ikke er enig med representanten Arnstad i, er at det vi har lagt fram, er en betydelig nedprioritering av landforsvaret og forsvaret av sjøområdene i Nord-Norge. Tvert imot. Innenfor de rammene vi har lagt fram, har vi fått til full oppgradering av mtb-er i «Hauk»-klassen og investeringer i nye mtb-er i «Skjold»-klassen. Vi har kjøpt nye helikoptre til både Kystvakten og fregattene, og vi sier at Sjøforsvarets tilstedeværelse i sjøområdene i nord skal økes. Jeg har ikke endret Stortingets vedtak om at Olavsvern skal være en base. Vi har sagt at den basen skal legges inn under Håkonsvern for at en skal kunne koordinere mtb-virksomheten bedre. Det er ikke nedprioritering av Sjøforsvarets tilstedeværelse i nord. Den satsingen vi har på Heimevernet, tilsier heller ikke en nedbygging av landforsvaret.

Presidenten: Per Roar Bredvold – til siste oppfølgingsspørsmål.

Per Roar Bredvold (FrP): I VG av 27. mars 2002, etter at innholdet i St.prp. nr. 55 ble kjent, kunne vi lese et intervju med tidligere forsvarstopp fra regjeringspartiet Høyre, nemlig Ingvald Godal, som sa følgende:

«Høyre har kapitulert.» «Nå er det bare Frp som holder skansen»

Videre sa han:

«Hvis ikke Regjeringen bevilger penger i samsvar med Stortingets vedtak i fjor, blir dette en farse.»

Statsrådens parti gikk inn i valgkampen med Forsvarets fremtid som en av fanesakene. Det var også en av fanesakene under regjeringsdannelsen, og Fremskrittspartiet støttet denne dannelsen, bl.a. på grunn av løfter om Forsvarets fremtid. Mange av oss føler oss sveket når det gjelder forutsigbarheten om Forsvarets oppdrag og mål, og de sivile og militæres fremtid er nå usikker. Ser statsråden disse signalene, og skjønner statsråden at for mange av oss har det som ble vedtatt den 13. juni 2001 – for mindre enn et år siden her i Stortinget – som nettopp skulle gi Forsvaret nok midler til aktivitet, nå fått et skudd for baugen?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skjønner at alle de som håpet på 30,9 milliarder kr, er skuffet. Samtidig vil jeg ikke gå med på at dette har avgjørende betydning for Forsvarets fremtid. Vi foretar en klar økning av forsvarsbevilgningene, til det høyeste nivået siden Berlinmurens fall. Dette gjør vi samtidig som vi flytter midler fra drift til investering. I slutten av perioden får vi en investeringsprosent på 29, mot 23 pst. i dag. Det er de to hovedkravene til NATO-medlemsland som stilles av NATO-ledelsen: økt overgang fra drift til investering for å redusere teknologigapet overfor USA og det å få til en økning i de reelle forsvarsbevilgningene. Vi gjør begge deler. I forhold til det å ha et kompetent forsvar, som er på høyde med det nye NATO, står vi fast på det, og det er kvalitet over det vi legger fram. At man er skuffet over at ikke alt er kommet med, er forståelig.

Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg har eit spørsmål til samferdsleministeren:

Kvart år går det mange ras på norske vegar, både stein-, jord- og snøras. I tillegg til dei ulempene som stengde vegar fører til, skapar ras og rasfare frykt hos trafikantane. Tap av menneskeliv i rasulukker gir grunnlag for slik frykt. Rassikring handlar difor både om å redde menneskeliv, skape tryggleik i folk sin kvardag og hindre at ras fører til stengde vegar. Etter den tragiske rasulukka i Hardanger, og også etter møtet med den nasjonale rassikringsgruppa, har samferdsleministeren i media uttrykt forståing for kravet om auka innsats for rassikring.

Kva vil statsråden gjere for at den uttalte forståinga ikkje berre blir tomme ord, men at den òg resulterer i handling? Kan statsråden f.eks. tenkje seg å lage ein forpliktande opptrappingsplan for rassikring?

Statsråd Torild Skogsholm: Trafikksikkerhet er viktig for denne regjeringen. Det har jeg sagt mange ganger i denne salen, og det gjelder også aspektet rassikring. Det er mange som opplever hverdagen sin vanskelig på grunn av at det er fare for ras. Det har pågått et arbeid i mange miljø, for å si det sånn, i forhold til dette engasjementet.

I 1999 ble det lagt fram en handlingsplan for rassikring, hvor det ble lagt opp til at man skulle bruke 2 milliarder kr til rassikringstiltak fram til 2007. Det er denne planen vi arbeider etter innenfor rassikringsområdet. Det vil i revidert nasjonalbudsjett bli gjort opp status for hvordan vi ligger an i forhold til denne handlingsplanen.

Jeg mener det er viktig at vi har et engasjement i forhold til dette. I år bruker vi rundt 400 mill. kr til ulike rassikringstiltak. Dette er viktig fordi vi med jevne mellomrom ser at det går ras, og – det som verre er – at det går liv med i rasulykker. Derfor mener jeg det er viktig at vi prioriterer rassikring. Det gjør vi, og vi skal nå, som jeg sier, komme med et framlegg til Stortinget som viser status på rassikringsarbeidet.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.

Det som er heilt klart, er at planar er det nok av. Statsråden viste til den nasjonale rassikringsplanen. Fylke som har stor rasfare, har laga rassikringsplanar. Dei har prioritert prosjekta. Den nasjonale rassikringsgruppa har peika på over 1 700 prosjekt som bør rassikrast. Dei har òg rekna ut at for å sikre desse prosjekta, trengst det 15 milliardar kr. Det blir difor litt defensivt når statsråden seier at ein skal gå gjennom dei planane ein har. Planane ligg der. Prioriteringane ligg der. Det som manglar, er handling. Dette betyr òg at ein kan stille spørsmål ved både busetjinga og næringslivet ute i distrikta som skal leve med den faren som stadig rasfare utset dei for. Eg vil difor på nytt be statsråden vere meir konkret på kva som vil skje, bortsett frå at ein vil gå gjennom planar som alt ligg der.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil se det som en viktig oppgave hele tiden å sørge for at vi er bevisst på den rasutfordringen vi har rundt om i landet. Det er vi i dag. Et problem vi hadde i fjor, var at det ikke fantes planer som var så konkrete at vi fikk brukt alle de pengene vi bevilget for fjoråret. De pengene har vi nå overført til inneværende år. I år er planene på plass. Dermed kan vi få brukt dette beløpet.

Det er helt riktig at den nasjonale rassikringsgruppen har kommet med en oversikt over prosjekter som til sammen utgjør 15 milliarder kr. Det sier litt om utfordringene vi har. Dødsulykken som fant sted for ikke så lenge siden, var til og med utenfor disse prosjektene. Det betyr at samlet sett i vårt land har vi store behov når det gjelder rassikring. Men vi har også andre store trafikksikkerhetsutfordringer. Det er innbyggere i andre deler av landet som ikke har rasutfordringer, men som også lever usikre dager på grunn av trafikksikkerhetsbildet der de bor.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Oddbjørg Ausdal Starrfelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Me er opptekne av tryggleik på vegane i dag. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har stilt kvar sine spørsmål, og eg veit at Senterpartiet er samd med meg når det gjeld vogntoga, og eg er samd med Senterpartiet i at rassikring er viktig. Då tykkjer eg det er skuffande at me skal verta svara med at me skal få ein status. Har ikkje statsråden eingong ein intensjon om å gjera noko meir? Å gjera opp status bergar ikkje noko liv.

Ras er farlege i mange samanhengar. Me har ein veg i Rogaland, mellom Bjerkreim og Byrkjedal, som ein geolog frå Vegdirektoratet sa var noko av det verste han hadde sett. Den er stengd, og den kjem til å vera stengd ni–ti månader i året om vi ikkje gjer noko. Er det akseptabelt at riksvegar er stengde i månadsvis og kanskje år, eller er statsråden open for å løyva ekstra pengar i situasjonar som denne?

Statsråd Torild Skogsholm: Denne handlingsplanen for rassikring som vi snakker om, er bygd på vurderinger som Stortinget har gjort. Dette er ikke noe som er laget uten mål og mening. Det har vært fokusert på rassikring tidligere i denne salen, og det er det denne planen bygger på. Derfor er det viktig at vi viser at vi følger denne planen. Ikke minst vil jeg vise til at det er viktig at man følger de prioriteringene som de ulike fylkeskommunene gjør når det gjelder det øvrige riksvegnettet, og ikke tar andre prosjekt foran, slik som det faktisk skjer i stor grad når man skal prioritere bruken av midler. Da tar man liksom en sjanse på at det plutselig skal komme ekstraordinære rassikringsmidler. Jeg skjønner at det kan være fristende, men hvis man i de ulike fylkeskommunene mener noe med dette, så må man følge opp prioriteringene.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): For foreldre som er urolege for å senda ungane sine gjennom eit rasfarleg område, og for næringslivsleiarar som vurderer å flytta bedrifta si fordi dei er usikre på om transportane deira kjem fram, held det ikkje at statsråden seier at det går føre seg eit arbeid i mange miljø. Arbeidet må gå føre seg på vegane for å betra rasutsette strekningar. Det er ledige folk. Det er ledig utstyr. Det er planar for rassikring i gjeldande fylke. Det kom meldingar frå Eidfjord om ras før påske, frå Årdal i går, og i Bjerkreim og Byrkjedal har dei fått beskjed om at riksvegen berre kan vera open når det er godt vêr.

Stortinget gav i si tid tilslutning til ein felles dugnad for dei fylka som hadde mange vegar som enno hadde grusdekke. Det var ei forbetring at dei fekk asfalt. Er statsråden villig til å følgja opp med ein ekstra dugnad til dei fylka som har rasutsette vegar?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi må fokusere mye på rassikring, men jeg kan heller ikke lukke øynene for at rundt 300 mennesker blir drept på norske veier hvert år. Vi er nødt til å gjøre en innsats i forhold til trafikksikkerhet der vi vet at det går ras, men også der vi vet at det skjer mange vanlige trafikkulykker. Vi har eksempler på at vi har brukt midler i forhold til utbedring av veier for å hjelpe på trafikksikkerhetsbildet, og at det har hjulpet. Når det gjelder ras, er det ofte snakk om områder hvor det ikke bor så mange mennesker, men hverdagen for disse menneskene er preget av at man har usikre løsninger på skoletransport og hva det skal være. Ja, slike ting må vi ta innover oss.

Det representanten her spør om, er om jeg i dag kan love hva vi kommer med i budsjettet. Selvfølgelig kan ikke jeg forskottere hva som kommer til å ligge i et budsjettframlegg, men jeg kommer til å fokusere på at vi jobber i forhold til rassikring og i forhold til trafikksikkerhet generelt.

Presidenten: Geir-Ketil Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg vil vise til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i en egen merknad tydelig har sagt fra om at både som et trygghetsproblem og som et fremkommelighetsproblem kan rasfare være en medvirkende årsak til utflytting fra distriktene og sentralisering av næringslivet. I tillegg bad Stortinget Regjeringen om å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en orientering om hvordan man skulle gjennomføre handlingsplanen for rassikring. I Stortinget har man fokusert på og vært tydelig på at man ville løfte fram og prioritere rassikring. Man forventer at Regjeringen skal følge dette opp.

Jeg vil vise til at det innenfor de fylkesfordelte rammer – riksveirammene – hvor statsråden viser til at fylkeskommunene kanskje prioriterer andre ting, også er en øremerket post til rassikring. Og med bakgrunn i de føringer som Stortinget har gitt, vil jeg spørre statsråden om hun kan signalisere at man vil satse mer på rassikring i årene som kommer.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil gjøre mitt for at man skal legge vekt på rassikring framover, men det betinger at fylkeskommunene også gjør sine prioriteringer i forhold til det øvrige riksveinettet. Det nytter ikke hva jeg sier om det hvis dette ikke blir fulgt opp lokalt. Derfor synes jeg at denne debatten er betimelig, fordi nettopp dette blir satt i fokus. Jeg regner med at de ulike fylkeskommune også setter dette i fokus. Jeg ser at det kan være en trussel i forhold til fraflytting i distriktene. Det er viktig at vi tar et felles løft i forhold til dette, men da må alle instanser og alle forvaltningsnivåer være enige om denne satsingen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Regjeringen Bondevik har foreslått å kutte ut hele driftsstøtten på 28 mill. kr til Det frivillige skyttervesen. Det er 929 skytterlag og 850 skytebaner over hele landet, og 400 av banene brukes av Heimevernet. Skyttervesenet har 170 000 medlemmer, der 28 000 er under 21 år.

Mener statsråden at verdien av skytterlagene er uten betydning for forsvarsevnen og forsvarsviljen?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Nei, det mener forsvarsministeren ikke.

Representanten Halvorsen har helt rett i at Det frivillige skyttervesen har mye positivt for seg. Det er positivt at så mange som mulig i Norge har et aktivt forhold til bruk av våpen, og at vi har mennesker i reserve som mestrer bruk av skytevåpen, også tilknyttet forsvaret av landet. Men når det er sagt, har det vært en hovedutfordring for oss å prioritere de viktigste tingene for Forsvaret fremover. Det er samtidig klart at Det frivillige skyttervesen, med 170 000 medlemmer, er en frivillig organisasjon på lik linje med mange andre frivillige organisasjoner. Når forsvarsbudsjettet ikke inneholder poster til støtte til andre frivillige organisasjoner, har vi funnet ut at det prinsipielt riktige er at støtten til Det frivillige skyttervesen oppheves fra og med 2003.

Jeg vil også gjerne få legge til at det er riktig som representanten Halvorsen sier, at det er 170 000 medlemmer. Hvis vi deler den summen som vi foreslår å ta bort fra og med 2003 – 28 mill. kr i året – på de 170 000 medlemmene, blir det 150 kr pr. medlem. Det er slik sett ikke en dramatisk sum hvis man fordeler det på denne enorme medlemsmassen. Jeg håper selvfølgelig at Det frivillige skyttervesen vil være i stand til å opprettholde sin aktivitet og utgjøre en del av den viktige kompetansen vi har i Norge i forhold til det å skyte, sammen med jegere, HV, medlemmer av pistolklubber osv., som ikke får den samme støtten som skyttervesenet får.

Jeg vil også legge til at Forsvaret fortsatt vil støtte skyttervesenet indirekte ved at forsvarssjefen har valgt landsskytterstevnet som ett av de to prioriterte stevnene som får Forsvarets støtte i form av mannskap, som bidrar til at disse arrangementene kan gjennomføres.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.

Jeg fastholder min hovedkonklusjon om at bruk av penger til skyttervesenet er en god forsvarssak. For i et land med så mange våpen er det viktig å ha våpenkunnskap og våpenkultur. Jeg finner departementets prioriteringer merkelige når vi vet at en større evaluering, som nettopp er avsluttet, viste at Det frivillige skyttervesen er den organisasjonen som har størst betydning for Forsvarets totale virksomhet.

Hva er det da som gjør at forsvarsministeren nå vil overprøve dette arbeidet som Forsvaret selv har satt i gang?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er ikke forsvarsministerens intensjon å overprøve andres arbeid, tvert imot har vi i dialog med Forsvarets ledelse kommet fram til de strukturelementer som vi føler vi kan ta ut uten at det direkte berører forsvarsevnen. Vi mener at det å opprettholde et høyest mulig investeringsnivå på hær, sjø, luft og heimevern samt å gjennomføre de moderniseringsprosesser som er vedtatt, er Forsvarets primæroppgave, mens støtte til frivillige organisasjoner er en sekundæroppgave som fortrinnsvis i dag bør håndteres av andre budsjetter enn forsvarsbudsjettet.

Når det er sagt, er jeg klar over den historiske tradisjonen som skyttervesenet står for. Det ble opprettet i 1893, med sterk medvirkning fra Stortinget. Men jeg vil også få legge til at det er mye som er endret i det norske forsvaret siden 1893, også knyttet til hvilke strukturelementer som er viktigst for det norske forsvaret i dag.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Jeg viser til en serie som har gått i VG. Sist lørdag står det: «VG gransker: Pengeslukene», og at 60 mennesker skal få en bro med en prislapp på langt over 100 mill. kr. Ikke det at disse menneskene ikke fortjener en bro, det gjør de nok. Men når Regjeringen bruker så små midler til veibygging, vil jeg ha statsrådens syn på om hun syns det er en fornuftig bruk av de små veimidlene kontra det hun hele tiden står og forfekter, at hun skal sørge for rassikring, hun skal sørge for trafikksikkerhet, og hun har en visjon om null drepte. Er det ikke da bedre heller å satse på de trafikkutsatte strekninger hvor det er mange ulykker, slik som på E18, og også spesielt E6 gjennom Østfold og E6 gjennom Gudbrandsdalen, hvor vi har mange trafikkskader, og mange har blitt drept?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder det konkrete prosjektet som det ble vist til her, så er det et prosjekt som jeg ikke har på mitt bord, og som jeg dermed ikke har forholdt meg til.

Det er slik at prioriteringer av midler i stort blir lagt i denne sal. I hvert års budsjett fordeler man midler i hovedsak. Og da jeg i sted i forhold til et annet spørsmål viste til at det er viktig når man snakker om rassikring, at de enkelte fylkeskommunene også er konsistente når man prioriterer prosjekter, så ligger det i dette: Hvis det er slik at en fylkeskommune ønsker å prioritere et prosjekt foran rassikring, så er det en sak vi må forholde oss til. Jeg mener det er viktig at vi prioriterer gode prosjekter på den måten at det er prosjekter som innebærer reduserte transportkostnader både for næringslivet og for enkeltpersoner, og at det er transportløsninger som skaper et godt miljø. I en del distriktssammenhenger kan det være viktig at man får gjennomført viktige bru- og tunnelløsninger, eller hva det skal være. Dette konkrete prosjektet har jeg problemer med å kommentere, for det har jeg ikke gått inn i.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg syns det er temmelig oppsiktsvekkende at statsråden nå sier at et slikt stort veiprosjekt til over 100 mill. kr ikke er hennes bord. Det må være helt nytt i statsrådsammenheng. Jeg trodde at alle veier var statsrådens bord og domene, og ikke overlatt helt og holdent til andre. Men det er greit.

Så sier også statsråden at det er fylkene som prioriterer. Ja, men det er Stortinget, Regjeringen og statsråden som fordeler pengene til fylkene, og det er fem fylker som er veldig utsatte for trafikkulykker, bl.a. Østfold, Oppland og Hedmark, som da får for lite fordi de har mange ulykker. Vil hun gå inn og prioritere de fylkene hvor det er flest trafikkulykker, eller vil hun fortsette med å gi penger til dem som har kommet bra i gang med trafikksikkerhet, og ellers bare la det skure og gå – dette er ikke mitt bord?

Statsråd Torild Skogsholm: Nå sa jeg ikke mitt bord. Jeg sa «på mitt bord», og det er en vesentlig forskjell. Saken ligger ikke på mitt bord. Alle samferdselsprosjekter er selvfølgelig en del av mitt bord.

Når det gjelder trafikksikkerhet, så er det et område som jeg har stor fokusering på, som jeg akter å ha stor fokusering på, og som jeg jobber med hver dag. Jeg har tidligere signalisert at nettopp på grunn av trafikksikkerhetsbildet ønsker jeg en framskynding av utbyggingen av E6 i Østfold. Dette jobber jeg kontinuerlig med. Vi ser det i forhold til planer, vi ser det i forhold til finansiering, og vi ønsker å få til en framskynding på grunn av trafikksikkerhetsbildet, at det er en viktig strekning for landet som sådant. På den måten ønsker vi å gi signaler om at trafikksikkerhet er viktig, og dette konkrete prosjektet er et viktig prosjekt for nasjonen som sådan, også i framkommelighetssammenheng.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP): Den samferdselspolitikken som vi i praksis opplever i dag, med beløp i hundremillionersklassen til distriktsprosjekter, har knapt noen verdi. Skal det bedrives distriktspolitikk så må man jo velge ut de prosjektene i et fylke eller i en region som har høy nytte–kost-verdi.

Og så til dette med trafikksikkerhet. Jeg er østfolding og har gjennomlevd de siste ti årene da vi har hatt over 60 dødsfall på E6, Norges mest trafikkerte vei. Hvis vi ikke nå får opp farten, vil vi få 30 nye veidrap før denne veien blir realisert som en firefelts motorvei. Forstår ikke statsråden at det må ha førsteprioritet å omprioritere veimidlene, slik at vi slipper så mange veidrap i Norge i tiden som kommer? Og vil hun ikke ta klart avstand fra den politikken som føres med disse broene, tunnelene og veiene ute i distriktene, som har null verdi?

Statsråd Torild Skogsholm: Nå nettopp redegjorde jeg for prioriteringen i forhold til E6 i Østfold, og den står jeg fortsatt ved. Og når det spørres om hvorvidt jeg tar avstand fra satsing i distriktene, så gjør jeg ikke det – uten at jeg dermed vil gå inn på det konkrete prosjektet.

Vi trenger å ta hele landet i bruk. Vi vil at folk skal ønske å bo i hele landet. Derfor gjennomfører vi samferdselspolitiske og samferdselsmessige tiltak rundt omkring i landet. Det finner jeg riktig. Men det er også viktig at vi, når vi foretar prioriteringer innenfor samferdsel, ser på nytte–kostnad knyttet til prosjektene. Det akter jeg å gjøre framover også, men jeg akter også å se på hva som er de distriktspolitiske effektene av at vi finner gode løsninger i hele landet. Og trafikksikkerhet er fortsatt viktig.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Godt under halvparten av de mannlige årskullene – dvs. godt under en fjerdedel av de samlede kullene av alle 19-åringer – blir innkalt til førstegangstjeneste. I praksis betyr det at hvis man har en vennegjeng på fire 19-åringer som går ut av videregående skole, går Kari til Blindern, Per drar til Trondheim for å studere, Lise drar til en folkehøyskole, og fjerdemann blir innkalt til verneplikt. Spørsmålet er: Hvor urettferdig føler Nils eller Per dette?

I tillegg er det slik at mange faller av underveis. Hva gjør Regjeringen for å få de beste rekruttene? Og hva slags kompensasjonsordninger – kompetanse, poeng, deleksamener osv. – kan statsråden tenke seg å se på i forhold til det å styrke verneplikten og rekruttene?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for dette spørsmålet, for det går rett inn i en utfordring som jeg har tatt meget alvorlig – ikke minst etter besøk på de tre krigsskolene. Hvordan tar vi vare på dem som velger Forsvaret som yrkesvei, som utdanningsvei, eller som i hvert fall gjennomfører verneplikten, og deres muligheter i det videre utdanningssystemet? Hvordan gir vi dem bonus for innsats?

Her er jeg glad for å kunne opplyse at jeg sammen med forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet har økt tempoet for å få til en avklaring rundt bl.a. dette med at det skal gi studiepoeng, og også at de fagene man har tatt ved krigsskolen, skal telle i en senere sivil utdanning. Dette tror jeg er svært viktig. Hvis man ser bort fra jentene og ser på guttene, vil det nok i fremtiden være slik at om lag halvparten begynner førstegangstjenesten. Da er det svært viktig at det er den rette halvparten – den øvre – den vi virkelig vil ha tak i når det gjelder kompetanse og innsatsvilje. Da må det også være lønnsomt, om ikke direkte økonomisk, så i hvert fall lønnsomt i forhold til en senere sivil karriere.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si at jeg tror ikke alle de tallene som representanten Nybakk gav for hvor mange som gjennomfører, stemmer helt med de bakgrunnstallene som jeg har fått. Fortsatt er det slik i dag at ca. 60 pst. av guttekullene møter opp første dag av tjenesten, men så faller en del fra underveis. 100 pst. mottar innkalling, og ca. 60 pst. møter opp første dag. I løpet av tjenesten reduseres altså tallet.

Men hovedspørsmålets intensjon, hvordan sørge for å fokusere mer på å belønne dem som faktisk velger denne veien, er en utfordring jeg er opptatt av. Og her håper jeg at også utdanningskomiteen vil bidra med sitt når det kommer en konkret sak opp.

Marit Nybakk (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det siste hun sa, kan jeg for så vidt slutte meg til. Det kan nok også være interessant å se litt på den kvinnelige delen av 19-åringene i den sammenheng det her snakkes om.

Jeg forstår det slik at til tross for de tallene som statsråd Krohn Devold nevner, planlegges det ytterligere kutt i antall vernepliktige. Da kan det jo være litt interessant å utfordre statsråden på det Høyre sa under behandlingen av forsvarsreformen i fjor. Da var Høyre sammen med bl.a. Kristelig Folkeparti med på en merknad som sier at «prinsippet om den allmenne verneplikten vil bli alvorlig undergravet om Regjeringens» – og den gangen var det arbeiderpartiregjeringen – «omstillingsplan for Forsvaret gjennomføres».

Nå tror jeg at det vel også i denne saken er slik at Arbeiderpartiet og den nåværende forsvarsstatsråden kan se på dette spørsmålet i en sammenheng og i samarbeid, slik at vi kan få gitt incentiver til dem som faktisk gjennomfører verneplikten.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er fra min side en klar vilje til å gi både studiepoeng og andre incentiver til dem som gjennomfører verneplikten. Når det gjelder selve vernepliktsprosenten, sa Stortinget i fjor at den burde være om lag 50 pst. Det er også denne regjeringens politikk.

Den konkrete reduksjonen i vernepliktsstyrken som gjennomføres i denne fireårsperioden – en reduksjon fra ca. 60 pst. første oppmøtedag til ca. 50 pst. første oppmøtedag – skyldes omstillingene. Tiltaket er midlertidig. Én årsak er at Forsvaret i denne omstillingsperioden har overskudd på kompetanse. Mange soldater er rulleført uten tilknytning til noen avdeling. Disse kan for en periode overføres til forsvarsgrenene og således minke behovet for førstegangstjeneste. Men dette tiltaket er altså ment å være midlertidig i omstillingsperioden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP): Fremskrittspartiet ser med stor uro på at tallet på ungdommer som avtjener verneplikten, reduseres fra år til år. Og når Regjeringen i tillegg foreslår å redusere det ytterligere 10 pst., gjør det Fremskrittspartiet svært skeptisk.

Det er viktig at så mange som mulig avtjener verneplikten. Det kan da kanskje være en tanke å gjøre verneplikten kortere, men slik at i hvert fall flest mulig gjennomfører denne plikten.

Fremskrittspartiet er redd Regjeringen med sine forslag vil uthule verneplikten og folkeforsvaret. Og når det gjelder folkeforsvaret, er Fremskrittspartiet også skeptisk til at støtten til Det frivillige skyttervesen foreslås fjernet. De gjør et godt ungdomsarbeid og øker på den måten forsvarsviljen, forsvarsevnen og totalforsvarets muligheter til å gjøre en god innsats.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg deler Fremskrittspartiets interesse for å ha en førstegangstjeneste som omfatter flest mulig. Derfor sier jeg igjen: Jeg mener at om lag en halvpart av guttene er det nivået vi ligger på, ikke minst etter at det har blitt innført en slags frivillig førstegangstjeneste i Norge, i og med at en kan be seg fritatt og heller søke siviltjeneste.

Jeg ber også om forståelse for at det i denne fireårsperioden rent midlertidig er en del rent praktiske utfordringer. Den ene er at vi trenger å bygge opp nye garnisoner for å kunne flytte vernepliktige fra ett sted til et annet sted. Vi trenger bl.a. å frigjøre Værnes for Heimevernet, og, som jeg sa, har vi overskudd på kompetanse som gjør at denne kompetansen midlertidig kan overføres forsvarsgrenene og således minke behovet for førstegangstjeneste. Men løsningen på lang sikt ligger i Heimevernet, for etter hvert som Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren blir mindre enheter med mer vekt på rask operasjon og internasjonal tjeneste, kan Heimevernet være svingprodusenten som kan sørge for at halvparten av guttene gjennomfører tjenesten.

Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.

Kjetil Bjørklund (SV): Etter SVs oppfatning er det viktig å opprettholde en allmenn verneplikt, og å gi de vernepliktige, uansett tjenesteform, en mest mulig målrettet og fornuftig tjeneste for å opprettholde en bred vilje i befolkningen til å ta vare på land og folk i en krise- eller krigssituasjon.

Et bredt flertall på Stortinget har bedt Regjeringen om å utrede en tredje kategori verneplikt. I St.prp. nr. 55 gir Regjeringen beskjed om at Regjeringen ikke ønsker å sluttføre dette utredningsarbeidet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil Regjeringen gjøre for at stortingsflertallets vedtak om en full utredning av en tredje kategori verneplikt blir gjennomført?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Først vil jeg minne om at denne gjennomføringsproposisjonen nå er fremlagt for komiteen og ligger til behandling der. Mange av de detaljerte spørsmålene som har blitt fremmet i salen her under spontanspørretimen, må naturlig nok finne sin løsning gjennom komitearbeidet.

Når det gjelder en tredje kategori verneplikt, som departementet er blitt bedt om å se på, har det kommet noen prinsipielle innvendinger knyttet til en slik tjeneste, bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner, fordi det kan oppfattes som en form for tvangsarbeid når en frikobler det fra selve verneplikten knyttet til Forsvaret. Så her har det altså vært noen praktiske konvensjonsproblemer. Men dette er et spørsmål som en kan bruke tid på i komiteen for å se om det er andre alternative løsninger enn de som ble skissert sist Stortinget hadde dette til behandling. Jeg deler i hvert fall SVs syn, at flest mulig av guttene bør ha en eller annen form for plikt, enten det dreier seg om Forsvaret, siviltjeneste eller andre alternativer.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.