Øystein Djupedal (SV) (ordfører for saken): Dette er et forslag fra fire representanter fra Arbeiderpartiet som ønsker endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energigjenvinning.

Sluttbehandlingsavgiften er en avgift som betales når man leverer inn avfall. Den er bygd opp slik at man har en grunnavgift på 80 kr, og så har man 240 kr på toppen av dette – alt etter forbrenningsgrad. Den ble innført 1. januar 1999 som et resultat av arbeidet til Grønn skattekommisjon og har som hensikt at man ved sluttbehandling av avfall skal stimulere til avfallsminimering og til ombruk.

Komiteens flertall ser at dagens avgiftssystem kan ha svakheter, men understreker at målet med avgiftssystemet er å stimulere til avfallsminimering, reduksjon i miljøskadelige utslipp, ombruk og materialgjenvinning, og man ønsker ingen endringer i avgiften nå, selv om man ser at denne avgiften kan ha svakheter. Departementet har da også annonsert at man er i gang med et arbeid, og saken skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Dette er komiteens flertall enig i, og understreker at avgiftens formål står fast, men hvis den kan gjøres enda mer treffsikker, er komiteens flertall enig i dette.

Komiteens flertall består av SV, Senterpartiet og regjeringspartiene. Jeg antar at komiteens mindretall, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil begrunne sitt standpunkt. Man har likevel valgt å ikke fremme avvikende forslag i innstillingen, så samtlige står bak at dette vedlegges protokollen. Dette vil være en sak som Stortinget vil komme tilbake til i det ordinære budsjettet.

Svein Roald Hansen (A): Innstillingen viser at det er bred enighet om den rolle sluttbehandlingsavgiften skal ha i avfallspolitikken. Det er også enighet om at den kan gjøres mer treffsikker enn den er i dag. Uenigheten koker egentlig ned til når det skal tas stilling til de endringene det er behov for. Flertallet vil altså, som forrige taler pekte på, avvente Regjeringens videre utredning og forslag i statsbudsjettet til høsten.

Flertallet sier i innstillingen at de ikke støtter «en omlegging av avgiften nå».

La meg for ordens skyld understreke at Dokument nr. 8:68 heller ikke går ut på å foreta en endring nå, men å be Regjeringen legge opp til en sluttbehandlingsavgift uten grunnavgift og at tilleggsavgiften trappes ned i forbindelse med budsjettforslaget til høsten. Selv om dette ikke er en sak som truer verken budsjettbalansen eller, tror jeg, finansministerens nattesøvn, er det greit å påpeke det i lys av den debatt vi har hatt de siste dager om vedtak som Stortinget fatter, og som det kanskje ikke er like stor begeistring for i Regjeringen.

Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det ville vært nyttig med en avklaring med hensyn til hvilke endringer som kommer allerede nå. Det er flere energigjenvinningsanlegg som er under planlegging, og hvor en avklaring av de økonomiske forholdene ville vært nyttig. Men vi aksepterer at det ikke er flertall for det, og vil altså støtte forslaget som ligger i innstillingen.

Jeg vil også understreke at hensikten med en omlegging i tråd med forslaget selvsagt ikke er å undergrave verken avfallsminimering, materialgjenvinning eller ombruk. Vi må ikke overse at det ikke bare er de økonomiske incentivene som styrer avfallsstrømmene. Energigjenvinningsanleggene drives på grunnlag av konsesjon, hvor konsesjonsbestemmelsene også fastsetter hva det er man kan putte inn i ovnene. Vi må også ha med oss at energigjenvinning av avfall er sidestilt med materialgjenvinning, og at energigjenvinning mange steder er svært gunstig miljømessig, der energien utnyttes i fjernvarmeanlegg og erstatter olje. Det reduserer utslipp både av klimagasser og av mer lokalt belastende utslipp.

Jeg vil også peke på det komiteen står samlet om, i tillegg til det andre man stort sett er enige om, nemlig at man i systemet rundt avfallshåndteringen – incentivsystemet – bør legge inn virkemidler som kan bidra til at man ved eksisterende deponier gjennomfører tiltak som reduserer metangassutslippene og samtidig utvinner energi.

Jeg regner med at Regjeringen i arbeidet med denne saken også tar med seg og vurderer det forslag vi behandler i dag, selv om flertallet ikke er beredt til å stille seg bak det i dag. Det er mange utenfor denne sal som ønsker en slik endring, bl.a. i prosessindustrien. De ser nemlig at avgiftsfritaket for industriens egne avfallsforbrenningsanlegg kan være i fare i forhold til konkurransereglene i EØS-avtalen, og at et system som gir fritak for kommunale anlegg med tilstrekkelig energiutnyttingsgrad, vil kunne være en god løsning for også å slippe den trusselen.

Jeg regner med at Regjeringen også vurderer disse sidene av denne saken når den skal konkludere, og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for neste år.

Trine Skei Grande (V): Arbeiderpartiet har foreslått å fjerne grunnavgiften for forbrenningsanlegg. Dette forslaget vil føre til at det blir betydelig rimeligere å brenne avfall, og at mulighetene for avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning reduseres.

Finansministeren uttaler i sitt brev til komiteen:

«En eventuell fjerning av grunnavgiften ville gi en gjennomsnittlig avgift for forbrenningsanlegg som utgjør om lag 20 pst. av den opprinnelige avgiften på 320 kroner. … En avgift utformet slik som representantene foreslår, vil være svært mye lavere enn miljøkostnadene ved forbrenning av avfall tilsier og vil svekke avgiftens motiv til avfallsreduksjon og materialgjenvinning.»

Venstre og flertallet i komiteen går derfor mot forslaget fra Arbeiderpartiet. Vi er enig i at dagens system har svakheter, men mener det er helt sentralt at avgiftssystemet nettopp stimulerer til avfallsminimering, reduksjon i miljøskadelige utslipp, gjenbruk og materialgjenvinning. Hvis avgiftene endres slik at det blir rimeligere å brenne avfall, vil det være betydelig vanskeligere å nå alle disse målene.

Venstre mener gjenbruk fortsatt bør være det primære, mens forbrenning må være det sekundære alternativet. Ressursene må kunne brukes på nytt. Avfall har en større verdi som råstoff til ny produksjon enn som energikilde.

Venstre er glad for at et klart flertall av partiene på Stortinget stiller seg bak dette. Det er illustrerende at det bare er Fremskrittspartiet som støtter Arbeiderpartiets forslag. Jeg tror at miljøet i dette land er veldig glad for at de to partiene ikke har flertall lenger.

Regjeringen har varslet at det skal fremmes konkrete forslag til bedring i utformingen av sluttbehandlingsavgiften i statsbudsjettet for 2003, slik at avgiften kan gjøres mer treffsikker. Venstre mener vi bør vente med å gjøre endringer i avgiften til slike forslag foreligger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.