Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Ved behandlinga av årets
statsbudsjett vedtok Stortinget å be Regjeringa utarbeide
en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005
der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere
sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell
og på å stabilisere bemanningssituasjonen.
Hva har Regjeringa så langt gjort
i arbeidet med denne nye handlingsplanen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen er godt i gang med dette arbeidet.
Det er etablert en politisk styringsgruppe som ledes av
statssekretæren i Helsedepartementet, og der også Sosialdepartementet
deltar med sin statssekretær. Sosial- og helsedirektoratet
og departementene utarbeider nå en situasjonsanalyse som
skal danne grunnlaget for valg av tiltak i planen. En hovedkonklusjon
fra den nå avsluttede handlingsplanen for helse- og sosialpersonell
er at rekrutteringen av hjelpepleiere
og annet fagpersonell med utdanning fra videregående
skole er for svak i forhold til forventet etterspørsel.
Rekruttering av personell med denne type utdanning fremstår
som en stor utfordring for helse- og sosialsektoren.
Vi har derfor valgt å konsentrere
vår fokusering og spisse våre tiltak mot disse
gruppene. I tillegg er sykepleierne en sentral målgruppe
for rekrutteringsplanen.
Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid
med yrkesorganisasjonene og arbeidsgiverne fått i oppdrag å utrede
forslag til en tiltaksstrategi for rekrutteringsplanen. De er bedt
om å utarbeide et program for kliniske spesialiteter for
pleie- og omsorgsfagene. En slik faglig utviklingsmulighet anser både
yrkesorganisasjonene og helseministeren som
et viktig rekrutterende tiltak. Andre tiltak som vurderes,
er muligheter for videreutdanning for hjelpepleiere, hjelpepleierutdanning
for voksne, ny struktur for helse- og sosialfagene i videregående opplæring,
rekruttering av innvandrere til pleie- og omsorgsyrkene, mv. Flere
at disse tiltakene må følges opp i samarbeid
med Utdannings- og forskningsdepartementet.
Arbeidsgivers rolle når det gjelder
rekruttering og stabilisering av personellsituasjonen, er avgjørende
viktig. Staten er nå eier av spesialisthelsetjenesten.
Gjennom styringen av de regionale
helseforetakene har jeg understreket foretakenes ansvar for utdanning,
forskning og annen kompetanseheving av sitt personell.
I budsjettet for 2003 vil jeg presentere mål
og tiltak for den nye rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.
Årsaka til at sosialkomiteen
i budsjettbehandlinga sist høst var opptatt av dette spørsmålet,
var at mange rapporter tydet på at det både
i spesialisthelsetjenesten og kanskje ikke minst i pleie-
og omsorgstjenestene i kommunene ville være mangel på nok
og godt nok kvalifiserte ansatte, og at det ville komme til å bli
det største hinder for å kunne tilby
tilstrekkelige tjenester både når det
gjelder kvalitet og kvantitet. Det er lite som tyder på at
situasjonen har blitt bedre, slik helseministeren også var inne på.
Dette haster, og jeg er glad for å høre
at arbeidet er godt i gang, også fordi det ser
ut som om hovedvekta nå blir lagt på hjelpepleiere
og den type yrkesgrupper.
Etter min oppfatning vil lønnsspørsmålet være
et av de viktigste rekrutteringstiltaka i den
sammenheng, og spørsmålet blir da: Vil en heving
av lønnsnivået for pleie- og omsorgsarbeidere være
et mål for Regjeringa? Og hvordan vil Regjeringa bidra
til at en slik lønnsheving kan finne sted?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er av den oppfatning at lønn er
et viktig virkemiddel i rekrutteringsøyemed. Men jeg har
den respekt for spillereglene i arbeidslivet
at jeg ikke – og i særdeleshet ikke
midt under et lønnsoppgjør – kommer med
erklæringer av lønnspolitisk karakter. Derfor
vil jeg avstå fra den invitasjonen som ligger i representanten
Molviks oppfølgingsspørsmål.
Presidenten: Det har helseministeren
full anledning til.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret og har for så vidt
respekt for den holdninga som statsråden inntar i forhold
til det. Men likevel er det en del grunnleggende forutsetninger
for en eventuell lønnsøkning. Det gjelder
f.eks. kommunenes økonomi. Når det gjelder pleie-
og omsorgssektoren, er det jo kommunene som er arbeidsgivere, og
for at man skal kunne få til en eventuell lønnsheving
for disse gruppene, må kommunene settes i stand til å betale
for en slik eventuell lønnsøkning.
Så over til en annen side. I det samme
vedtaket i budsjettbehandlinga bad også Stortinget
om at det ble vurdert å gjøre endringer i arbeidsmiljølova,
slik at tredelt turnusarbeid kunne likestilles med skiftarbeid.
Mange opplever denne forskjellsbehandlinga av lavlønte
kvinneyrker – forståelig nok – som
svært urettferdig. Er statsråden enig i at en
likestilling mellom tredelt turnus og helkontinuerlig
skiftarbeid i arbeidsmiljølova er et
rimelig krav, og at dette vil være ett av mange
viktige tiltak for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft
i pleie- og omsorgssektoren?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at hvordan man organiserer arbeidsdagen
og arbeidstiden, er en viktig del av det å legge til rette
for at disse stillingene er attraktive og dermed rekrutterende.
Vi vil fra Regjeringens side utrede det spørsmålet
som representanten Molvik her stiller, nemlig spørsmålet
om tredelt turnus, og komme tilbake til det i forbindelse med vårt
arbeid med rekrutteringsplanen. Det er det jeg vil si i denne omgang.