Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjarne Håkon Hanssen (A) (fung. ordfører for saken): Jeg skal kort redegjøre for Arbeiderpartiets holdning i denne saken, idet jeg går ut fra at innstillingen er slik at det er best at hver enkelt redegjør for sine egne synspunkter. Vi i Arbeiderpartiet er for vinmonopolordningen. Vi er altså for at vi gjennom lov skal sikre at omsetning av sterkøl, vin og sprit skal skje i regi av et offentlig monopol. Vi er opptatt av å føre en alkoholpolitikk som i det lange løp skal sikre Vinmonopolets stilling.

Det betyr at vi er for å organisere dette monopolet på en slik måte at det får oppslutning i folket, for vi mener at oppslutning i folket er et viktig fundament for å kunne sikre Vinmonopolet for framtiden. Vi er også veldig opptatt av at Vinmonopolet må ha oppslutning i folket, fordi det i seg selv vil kunne begrense markedet for illegal spritproduksjon og vil kunne begrense markedet for illegal spritomsetning.

Det resonnementet fører til at vi er for at Vinmonopolet er til stede der folk bor, for dermed å kunne tjene folk der de bor. Men vi ser at Vinmonopolet må skjele til de bedriftsøkonomiske sider av denne saken. Det ville være helt urealistisk å se for seg et vinmonopol som er til stede like kraftig – med like stort utvalg og tilbud – overalt. Derfor er vi opptatt av at Vinmonopolet må kunne jobbe innenfor fleksible modeller. Og det synet gjør at vi nå ber om at Vinmonopolet utreder muligheten for å etablere driftskonsepter for å oppnå en bedre tilstedeværelse i utkantstrøk, en bedre tilgjengelighet også for dem som bor et godt stykke unna dagens vinmonopolbutikker.

I forhold til de andre partiene vil jeg oppsummere ved å si det slik: Vi ønsker en tilgjengelighet utover det regjeringspartiene ønsker. Vi er uenig i SVs opprinnelige forslag fordi vi ikke ønsker å endre alkohollovens bestemmelser om hvem som skal få selge alkohol. Vi er imot Fremskrittspartiets forslag fordi vi er for et offentlig vinmonopol. Men vi er selvfølgelig glad for at vårt syn vinner flertall gjennom ulike partiers subsidiære stemmegivning.

Bent Høie (H): Først må jeg understreke at det er positivt at ingen nå lenger står på det opprinnelige forslaget, som er fremmet i Dokument nr. 8:40. Tilbud om vin og brennevin på de offentlige servicekontorene ville, som sosialministeren skriver i sitt brev til komiteen, ha gitt et signal om at det offentlige anser tilgang på alkohol som et velferdsgode på lik linje med f.eks. sosialhjelp og trygd.

Det eksisterer i dag tre typer vinmonopol: fullsortiment, hovedsortiment og grunnsortiment. Nå vil flertallet få utredet et fjerde nivå, en slags distriktssortiment, hva nå dette måtte innebære. Grunnen til at vi går imot dette, er at vi mener at flere utsalg allerede beveger seg på grensen av hva som er bedriftsøkonomisk forsvarlig. Samtidig satser Polet på tilgjengelighet både via telefon, e-post, brev og ved leveranser til postkontor eller gjennom landpostbudet. I tillegg har Vinmonopolet i april åpnet et nettbutikktilbud. Dermed blir Vinmonopolets fullsortiment tilgjengelig for alle, uansett bosted. På denne bakgrunn mener vi at den utredningen som flertallet her ber om, er unødvendig ressursbruk.

Jeg tar herved opp forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Presidenten: Bernt Høie har tatt opp det forslaget han refererte til.

Harald T. Nesvik (FrP): Innledningsvis vil jeg få gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet ikke er tilhenger av den monopolordningen for salg av lovlig omsettbare varer som Vinmonopolet står for i dag.

Fremskrittspartiet ønsker bl.a. at salg av vin og sterkøl skal kunne foregå i dagligvarehandelen landet over, men da etter de samme kriterier som gjelder for Vinmonopolet om hvem som skal ha lov til å kjøpe disse varene, jf. alder, beruselse etc. Det er imidlertid en problemstilling som vi kommer tilbake til når Stortinget senere i denne måneden skal behandle Fremskrittspartiets forslag om å tillate salg av vin og sterkøl i dagligvarehandelen.

Det faktum at Fremskrittspartiet har et annet syn på selve vinmonopolordningen, forhindrer likevel ikke at Fremskrittspartiet ønsker at ordningen skal fungere på en best mulig måte inntil den blir avviklet. Det er viktig for Fremskrittspartiet at flest mulig i dette landet skal kunne ha muligheten til å få tilgang til Vinmonopolets varesortiment uansett hvor en befinner seg i landet. Dette er viktig for bl.a. å kunne redusere den kriminalitet som knytter seg til den omsetning av smuglersprit og hjemmebrenning som i dag finner sted. Det er imidlertid viktig å merke seg at tilgang på disse varene i seg selv ikke løser problemene rundt omsetning av illegale varer, da dette i hovedsak skyldes de særnorske og vanvittig høye alkoholavgiftene som flertallet i denne sal har innført. Men en kan i alle fall sørge for at de personer som ønsker å være mest mulig lovlydige, får anledning til det via en bedret tilgang.

Forslagsstillernes opprinnelige forslag om å åpne for en forsøksordning med minipol på offentlige servicekontor, er, slik Fremskrittspartiet ser det, ikke veien å gå, på grunn av de forskjellige typer tjenester som skal kunne tilbys ved disse servicekontorene. Det er etter Fremskrittspartiets mening naturlig at en forsøker å få til en ordning der alkoholholdige drikker som i dag bare selges i Vinmonopolets utsalgssteder, skal kunne tilbys i de samme lokaler som andre mat- og drikkevarer til konsumpsjon. Til dagligvarehandelen kommer representanter for alle husholdninger på stedet og kan selv foreta sine valg. Nå det gjelder hvem som henvender seg til et servicekontor, er dette personer som har behov for en tjeneste eller ytelse fra det offentlige.

Så lenge flertallet i denne sal ønsker å verne om selve vinmonopolordningen, vil det etter Fremskrittspartiets syn være naturlig å skjele til en annen næring der det trengs konsesjon for salg av næringens produkter, nemlig apoteknæringen, der en nå har åpnet for at apotekene kan ha ansvaret for medisinutsalg i dagligvarebutikkene i de kommuner der det enten er langt til nærmeste apotek, eller der apotek ikke finnes i kommunen. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om det skal fremmes de nødvendige lovendringsforslag, slik at det kan åpnes for minipol i dagligvarebutikker etter samme modell som apotekenes medisinutsalg i distrikter der folk har lang vei til nærmeste apotek.

Før jeg avslutter kan det være interessant i skjele litt til foregående talers innlegg.

Representanten Høie var inne på de bedriftsøkonomiske betraktningene som grunnlag for at Høyre gikk imot at man skal se på et litt annet konsept for salg i distriktene. Og da vil jeg spørre representanten Høie, og det er mulig han kan svare i et senere innlegg hvis han ønsker det: Skal ikke Vinmonopolet selv få lov til å vurdere den biten, mens vi i denne salen heller kan legge til rette for at en kan komme med andre modeller enn de som fins i dag.

Så kunne det ha vært interessant, hvis jeg hadde tatt med meg Høyres program opp på denne talerstol, å referere litt fra Høyres program om hva de mener om hvor en del varer skal selges. Men det skal jeg ikke gjøre. Det kan Høyre få gjøre selv.

Til slutt tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigbjørn Molvik (SV): Bakgrunnen for dette Dokument nr. 8-forslaget var å skaffe en bedre tilgang på lovlige alkoholholdige varer for deler av landet der man har spesielt lang og tidkrevende reisevei til nærmeste ordinære polutsalg, som også Bjarne Håkon Hanssen var inne på i sitt innlegg.

Som en av forslagsstillerne er det viktig for meg å presisere at det vi ønsket, var en ordning innenfor rammen av den statlige vinmonopolordninga. Denne ordninga vil SV beholde, og vi ønsker ikke å bidra til noe som kan være egnet til å svekke den eller sette den i fare.

Intensjonen med forslaget var videre å få satt i gang forsøk på noen få utvalgte steder der det er særlig lang vei til nærmeste pol. På flere slike steder har man allerede etablert ordninger der innbyggerne kan få utført et begrenset utvalg offentlige tjenester i den lokale butikken – en type offentlig servicekontor, der vi mente det kunne settes i gang forsøk i regi av og under kontroll av Vinmonopolet med utsalg av et begrenset utvalg av polets varetilbud.

Når flertallet i komiteen imidlertid hadde sterke motforestillinger mot denne type kobling av servicekontor og salg av alkohol, sjøl om det på flere av disse stedene i dag hentes polvarer som er bestilt og sendt gjennom posten, så aksepterer SV at flertallet har denne innvendinga. Både dette og hensynet til Vinmonopolets stilling, som også departementet i brev til komiteen er bekymret for, gjør at SV derfor går sammen med et flertall i komiteen som ber Regjeringa utrede mulighetene for driftskonsepter som kan tilfredsstille intensjonene i forslaget om bedret tilgjengelighet i utkantstrøk. Og jeg vil gjerne igjen understreke at dette for SVs del betyr at det skal skje uten noen type lovendring som kan svekke den statlige ordninga med vinmonopol.

Magne Aarøen (KrF): Denne saka har sitt utgangspunkt i framlegget frå representantane Inge Ryan og Sigbjørn Molvik, begge SV, om minipol på offentlege servicekontor. Undervegs er dette framlegget erstatta med eit framlegg om å utgreie det eg vil kalle distriktsvinmonopol med eit meir avgrensa vareutval.

Tidlegare i år hadde Odelstinget oppe til behandling Dokument nr. 8:30 om samordning av opningstidslova og alkohollova. Då sa alle parti, utanom Framstegspartiet, at ein ynskte å avgrense tilgangen på alkohol for å redusere totalforbruket.

Det same fleirtalet sa vidare:

«Flertallet ser det som meget positivt at departementet ved evalueringen av alkoholloven er mer opptatt av den store økningen i alkoholkonsumet enn av turistnæringen og distriktspolitikken».

– Klokt, klart og forstandig sagt, spør du meg.

I denne innstillinga har fleirtalet tydelegvis gløymt sine kloke og velvalde ord.

Kva er stoda når det gjeld vinmonopol i dag? I løpet av det siste året er det etablert til saman – med dei som var før – 182 butikkar, ein auke på 52, eller om lag 40 pst., på tre år. Samstundes har ein fått fleire sjølvbetente pol, høve til e-posttinging, telefon- eller brevtinging, gratis levering på postkontor eller med landpostbod. Og i tillegg opna Vinmonopolet nettbutikk i april.

Reelt er tilgangen truleg auka med langt meir enn 40 pst. på tre år. Kanskje den reelle auken bevegar seg mot nærare 100 pst. Dette er likevel ikkje nok for fleirtalet i dag. Ein må rekke ut til endå fleire. Samstundes syner den eine granskinga etter den andre at det er to ting som verkeleg betyr noko for alkoholforbruket: pris og tilgang.

Dei aller fleste seier dei vil ha ned alkoholforbruket, men som oftast syter fleirtalet for å leggje til rette for det motsette. Problema som alkoholen fører med seg, menneskeleg og økonomisk, veks. Vi ser stadig vekk bekymring i oppslag i aviser og medier, det er konferansar om bekymringa – alle er så bekymra.

SV og Senterpartiet, og eit stykke på veg også Arbeidarpartiet, som stod saman med regjeringspartia og sikra fleirtal for å behalde avgrensinga ved sal av øl, stiller seg no bak eit framlegg som igjen kan bidra til å auke tilgangen på alkohol og dermed rusproblema i samfunnet.

Tenk om vi i dag kunne setje det motsette i fokus! Tenk om vi i dag kunne fokusere på korleis vi skulle avgrense forbruket av alkohol, på same måten som det er ei veldig sterk og prisverdig fokusering på kampen mot tobakk. Har vi bruk for færre vinmonopol, kanskje? Har vi bruk for færre sjølvbetente pol for å få ned forbruket? Bør det kanskje vere kortare opningstid? Bør kanskje alkoholprosenten ved sal av alkohol i butikkane vere lågare? Kunne kommunale ølmonopol stimulerast?

Kristeleg Folkeparti skal vere med og drøfte alle framlegg som har som føresetnad å minske alkoholforbruket i samfunnet, for det er det stadig veksande og det største sosialpolitiske og velferdspolitiske problemet i det norske samfunnet. Då er eg einig med alle dei – vi – som stod i lag for nokre månader sidan om at distriktspolitikk er mindre viktig enn ein alkoholpolitikk som avgrensar tilgangen og minskar forbruket. Det var kloke, gode ord!

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er viktig å legge vekt på at det som skal være gjeldende, er lovlig omsetning av alkohol. Alkohol er en legal vare. Vi kan gjerne være enige om at alkoholen forårsaker mye galt, men allikevel er det en legal vare. Da er det viktig å få etablert utsalgs- og omsetningssteder som er mest mulig riktige. Det er et relativt stort press fra opinionen for å få økt antall utsalg for alkohol. Noen vil sågar ha salg av alkohol i butikk, andre vil ikke ha omsetning av alkohol i det hele tatt, men det er en god del mellomposter mellom det svarte og det hvite. Det er bl.a. grunn til å minne om at i løpet av de tre siste årene er antall vinmonopolutsalg økt med 52 nye utsalg, eller en økning på om lag 40 pst. i løpet av de tre siste årene. Det er også verdt å legge merke til at 46 kommuner som ikke har et slikt utsalg, vil få det i løpet av nærmeste tid.

Da SV kom med dette forslaget, så Senterpartiet en del uheldige koblinger i headingen i forslaget, nemlig at dette skulle være «en forsøksordning med minipol på offentlige servicekontorer». Vi ønsker ikke å koble salg av alkohol opp mot offentlige servicekontor, og har av den grunn avvist det. Men intensjonen i forslaget for øvrig er etter vår mening bra. Det må være viktig å legge vekt på at man får økt omsetning av denne legale varen i legal form for dermed å komme den illegale, ulovlige, omsetningen av alkohol til livs. Slik sett tror jeg at vi i Senterpartiet og representanten Aarøen og Kristelig Folkeparti skal kunne møtes på mange områder når det gjelder å diskutere hva som er riktig framgangsmåte her. Vi skal gjerne begrense alkoholomsetningen, men det gjøres ikke hvis vi setter lokk på det hele og den illegale omsetningen får utvikle seg enda mer.

Representanten Aarøen stilte spørsmål ved selvbetjente pol – om vi bør ha færre slike. Meg bekjent foregår det i dag under en regjering som Kristelig Folkeparti er med på, en utvikling av selvbetjente pol. Jeg er heller ikke så sikker på om kommunale vinmonopol er løsningen.

Som representanten Bjarne Håkon Hanssen sa, ønsker vi ikke en oppbryting av vinmonopolordningen slik at det må foretas lovendringer for å få til en desentralisert salgsmodell. Det måtte det ha vært hvis vi skulle ha fulgt forslaget fra SV. Vi ønsker en større tilgjengelighet regissert av og i praksis satt ut i livet gjennom vinmonopolordningen. Derfor er vi med i et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som ber Vinmonopolet utrede ulike alternativ for å etablere driftskonsept for å nå ut til de områdene hvor det er lang avstand til vinmonopolutsalg, for gjennom et begrenset vareutvalg og eventuelt en begrenset åpningstid å kunne gi et tilbud over hele landet. Jeg må få lov til å si at jeg kanskje er mer bekymret for en del av den andre offentlige servicen, som nå sterkt sentraliseres, enn akkurat tilgjengeligheten av alkohol. Det er tross alt den vi nå diskuterer, og så får vi ta apotekdekning, post, tele og andre slike ting i tur og orden.

Jeg synes i hvert fall det er viktig å holde på vinmonopolordningen, og at vi klarer å begrense omsetningen på en slik måte at vi har kontroll på den, for det er riktig som representanten Aarøen sa, at alkohol er roten til veldig mange problemer og også høye offentlige kostnader, idet veldig mye av det som helsevesenet vårt må ta tak i, er relatert til alkoholproblemer.

Med dette vil jeg anbefale at Dokument nr. 8-forslaget avvises, og at det er mulig å komme tilbake med et opplegg der Vinmonopolet får utrede muligheten for utsalg med et begrenset vareutvalg og eventuelt begrenset åpningstid for å få en mer tilfredsstillende dekning i utkantstrøkene.

Det er svært viktig å minne om at når det gjelder den utviklingen som vi nå ser av bruk og omsetning av alkohol, må det forebyggende rusarbeidet økes, og det må bli mer enn bare ord.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Ryan (SV): Først kort om hvorfor dette forslaget er blitt lansert. Det handler om distriktspolitikk, det handler om alkoholpolitikk. Intensjonen bak forslaget er at man ønsker å få bort hjemmebrenning, man ønsker å få bort omsetning av smuglersprit, som man har en god del av i hele landet, men særlig i en del av Distrikts-Norge. For å få til det er det rimelig at man i distriktene får den samme tilgang til lovlige varer som det man har i tettbygde strøk. Det er det ene.

Det andre som jeg vil bemerke, er i forhold til offentlige servicekontor. Offentlige servicekontor er så mangt. I svært grisgrendte områder jobbes det nå aktivt med å få offentlige servicekontor inn i butikker. Vi snakker altså om samfunn med 100–300 innbyggere, der man på en enkel måte lager smidige, gode løsninger for å få et offentlig servicetilbud til folk der man ikke kan ha vanlige offentlige kontor.

Jeg har selv hatt gleden av å være med på å etablere ca. 10 slike offentlige servicekontor, bl.a. i Finnmark. Det man gjør, er at butikkeierne får anledning til å ta på seg en rekke offentlige oppgaver som de da utfører for ulike aktører. Det kan være oppgaver på vegne av likningskontoret, oppgaver på vegne av Posten og oppgaver på vegne av andre. I det konseptet er det interessant at butikken på vegne av Vinmonopolet kan utføre også den type tjenester, slik at folk som bor på Loppa, kan ha mulighet til å få kjøpt seg en flaske kvitvin når de skal ha et godt fiskemåltid, uten at de må bestille en uke i forveien. Jeg sitter på dokumentasjon som viser at hvis en skal bestille på posten i dag, så tar det i Finnmark ca. en uke å få skaffet seg en flaske kvitvin. Når man bestemmer seg for et godt fiskemåltid en kveld, er det lenge å vente en hel uke på vinen! Derfor er det viktig at vi får til smidige, gode løsninger som gjør at distriktene sidestilles mer med byene også på dette området, og at man faktisk gjør en jobb for å få bort både det ulovlige salget av alkohol og ikke minst produksjonen av hjemmebrent.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg bad om ordet på bakgrunn av Magne Aarøens innlegg, for jeg synes det er viktig å understreke at SV ønsker – og har alltid ønsket – å ta på alvor den faren det representerer hvis man får veldig liberale vilkår for omsetning av alkohol. Det gjelder i forhold til åpningstidsbestemmelsene, der vi gikk imot det forslaget vi nylig behandlet om utvidelse av åpningstiden. Det gjelder i forhold til skjenkebestemmelsene, der man også skal ha restriksjoner i forhold til skjenking. Hvis det er overskjenking, skal man kunne miste skjenkeretten. Og det gjelder at man generelt, i offentlig regi, skal føre nøye kontroll med tilgangen på alkohol og hvordan den praktiseres. Det er jo et perspektiv ved dette, og det er at man skal ha nasjonale bestemmelser. Derfor er det ikke uproblematisk. Hvis man bor i en by, har man veldig lett tilgang til Vinmonopolet. Ser man dette i et nasjonalt perspektiv, har man en type rettighet som andre, som ikke bor i byen, ikke har. Man er jo nødt til å se det i et nasjonalt perspektiv, og slik oppfatter jeg også dette forslaget. Men det er fortsatt vinmonopolordningen som skal gjelde, som før, i forhold til måten det skal omsettes alkohol på.

Når man ser på mindretallsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, synes jeg det er rart at det fremmes. Her kommer man jo i den litt forunderlige situasjonen at det opprinnelige forslaget som forslagsstillerne kom med, ikke fremmes, fordi man her oppfatter begrepet «offentlige servicekontorer» å gå i en annen retning enn det var ment. Men når man så fremmer et motforslag, nemlig om at forslaget avvises, at det egentlig ikke fremmes, vil konsekvensen av det bli at når man ikke får flertall for det, fremstår det jo – normalt argumenteres det slik i denne salen – som om forslaget har vunnet tilslutning ved at det er et mindretall som avviser det. Jeg ber forslagsstillerne tenke gjennom den problemstillingen. Det er altså slik at det fra forslagsstillernes side ikke er noe ønske om å stå på forslaget, fordi det kan mistolkes når det gjelder begrepet «offentlige servicekontorer».

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til et par av de innleggene som har vært holdt her nå.

Først gjelder det representanten Magne Aarøens innlegg. Han representerer jo et av regjeringspartiene i stortingssalen. Jeg syns at statsråden nå må komme på talerstolen – jeg håper i hvert fall at statsråden vil gjøre det – og knytte kommentarer til det innlegget som representanten Aarøen hadde, at man nå kanskje skal vurdere færre utsalgssteder, innskrenkninger når det gjelder selvbetjeningspol, innskrenkninger når det gjelder åpningstider, osv., slik at det ikke forplanter seg den oppfatning at dette er Regjeringens holdning. Jeg syns statsråden nå bør svare, slik at vi en gang for alle får avklart at dette står for representanten Aarøens syn og ikke for Regjeringens.

Så til representanten Inge Ryan, som viste til at det er forskjellige typer såkalte servicekontorer. Han viste bl.a. til Finnmark, der man kan tilby en del tjenester i butikk. Det er jo akkurat det Fremskrittspartiet tar opp i sitt forslag. Han viste til en modell der det i dag er mulig å ha medisinutsalg innenfor dagligvarehandel, underlagt nærmeste stedlige apotek. Det er akkurat det Fremskrittspartiets forslag går ut på. Da er spørsmålet mitt til representanten Ryan: Hvorfor har ikke Ryans parti gått inn for denne modellen i og med at det var den han stod og snakket så varmt for på talerstolen?

Bjarne Håkon Hanssen (A): Det som får også meg til å ta ordet, er at jeg med en viss undring opplever meningsforskjeller når det gjelder hvordan regjeringspartiene argumenterer i denne saken. Slik jeg oppfattet representanten Høies innlegg, var hovedpoenget til Høie at grunnen til at regjeringspartiene var imot, var at de nye minipolene, eller distriktspolene, ikke trengtes fordi det fantes andre ordninger som tilfredsstilte det behovet folk i distriktene hadde. Man kunne bestille via telefon eller via Internett. De var ikke nødvendige. Men så kommer representanten Aarøen og holder et innlegg med stor grad av patos og med en alkoholpolitisk argumentasjon for å gå imot flertallets syn. Det var altså det å begrense tilgjengeligheten til alkohol som var grunnen til at man var imot flertallets forslag. Det Aarøen sier, er, tror jeg, at man er for vinmonopol i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, men av alkoholpolitiske grunner er man imot vinmonopol f.eks. på Leka, Vega, Sømna eller Smøla. Min påstand er at denne type minipol på Leka, på Vega, på Sømna eller på Smøla overhodet ikke representerer noe alkoholpolitisk problem. Jeg er enig med Harald T. Nesvik og synes at det nå er grunn til at statsråden i hvert fall bekrefter at den strukturen vi tross alt har når det gjelder Vinmonopolet, med åpningstider osv., skal bestå. Den store utfordringen som denne salen kommer til å stå overfor hva angår alkoholpolitikk i tiden som kommer, er utviklingen i alkoholprisene. Hva gjør vi med avgiftene på alkohol? Skal alkoholen bli vesentlig billigere, eller skal den ikke det? Det representerer en stor alkoholpolitisk utfordring. Da må jeg, med bakgrunn i det innlegget representanten Aarøen nettopp holdt her, få minne om at før jul satt Kristelig Folkeparti – så vidt jeg husker, inkludert representanten Aarøen – i denne salen og stemte for reduserte alkoholavgifter. Og da må jeg få spørre, med basis i det innlegget Aarøen nettopp har holdt: Kan han nå love at det aldri skal gjenta seg? Eller kan det tenkes at når vi kommer til budsjettet for neste høst, vil Aarøen nok en gang stemme for at alkoholen skal bli billigere i Norge, mens pol på Leka og Vega, det skal man ikke ha noe av?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg vil gjerne innlede med å si at jeg stiller meg positiv til komiteens tilråding i innstillingen om vinmonopolutsalg, og at jeg etter omstendighetene ikke finner grunn til å bruke tid på å kommentere forslaget fra representantene Ryan og Molvik om minipol på offentlige servicekontorer. Når jeg er positiv til tilrådingen, skyldes det at jeg klart ser behovet for å utrede driftskonsepter som kan sikre en bred geografisk etablering og mer lik tilgjengelighet.

I Sosialdepartementets tildelingsbrev for 2002 er Vinmonopolet allerede uttrykkelig bedt om å vurdere butikkmodeller tilpasset markedsforholdene, herunder butikker med redusert salgskonsept, minibutikker, som er en del av planene om fremtidige utvidelser av butikknettet. I et møte med Vinmonopolets direksjon og styre i går benyttet jeg anledningen til å minne om denne bestillingen, og at den faller sammen med det vedtaket som jeg regner med vil bli fattet i Stortinget i dag. Jeg legger også til grunn at Vinmonopolet vil prioritere dette utredningsarbeidet og at Regjeringen får det nødvendige underlagsmateriale for sine vurderinger innen utgangen av året.

Så ser jeg også at denne saken bidrar til et engasjement i salen, naturlig nok, fordi den har mange og forskjellige sider. I arbeidet med rusplanen vil jeg også ta med meg sosialkomiteens ønske om at Regjeringen tar høyde for en vesentlig satsing også i forhold til det forebyggende arbeidet på flere områder, men særlig det som har vært debattert så langt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ola D. Gløtvold (Sp): For det første vil jeg kommentere så vidt dette at sosialministeren nå stiller seg positiv til flertallets forslag her, som er komiteens innstilling, hvor regjeringspartiene i utgangspunktet ikke er med. Det beskriver kanskje litt den sprik som er i Regjeringen på det sosialpolitiske feltet.

Men dette dreier seg om tilgjengelighet til alkohol, og tilgjengelighet diskuteres gjerne i to sammenhenger. Den ene er det fysiske nærværet av utsalg og muligheter til å skaffe seg alkohol. Den andre er pris og muligheter for å kjøpe på bakgrunn av pris. Med den bekymring som har vært uttrykt her i dag, er det grunn til å spørre sosialministeren: Hva er sosialministerens videre agenda når det gjelder prisutviklingen på alkohol og den avgiftspolitikken som til nå har vært ført i Norge med relativt høyt avgiftsnivå for å begrense omsetningen av alkohol? Er det slik at det er slutt på avgiftsnedsettelser nå i forbindelse med alkohol og alkoholholdige varer, eller vil den utviklingen som vi så i høst, fortsette fra Regjeringens side?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg tror jeg i denne saken skal nøye meg med å si at jeg ser behovet for å utrede ulike driftskonsepter, men det er også forventet at man i utredningen belyser det som ligger i skjæringspunktet mellom tilgjengelighet og lønnsomhet. Det vil være en av utfordringene.

Jeg regner med at budsjettbehandlinger ikke tas under denne saken. Det vil eventuelt bli rikelig anledning til å debattere det i en annen sammenheng.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Det som fikk meg til å ta en replikk, var at denne saken begynner å få en interessant utvikling. Jeg må bare få bekreftet at mine ører faktisk hørte rett. Nå har vi hatt to innlegg fra regjeringspartiene, først representanten Høie, som argumenterte for hvorfor Høyre av praktiske grunner var imot flertallets forslag, så et kraftfullt innlegg fra representanten Aarøen, som tilla flertallets forslag ganske drastiske alkoholpolitiske virkninger, og så synes jeg at jeg hørte at statsråden var oppe her og sa at hun var for flertallets forslag, og at det i grunnen nesten ikke var nødvendig å vedta det, for Regjeringen hadde allerede satt bestillingen i kraft overfor Vinmonopolet. Og da må mitt spørsmål bli: Hørte jeg rett?

Statsråd Ingjerd Schou: Det er selvfølgelig vanskelig for meg å gå god for hva representanten hører, men jeg kan i hvert fall si om igjen hva jeg sa, nemlig at jeg stiller meg positiv til komiteens tilråding i innstillingen om vinmonopolutsalg, og at det også skyldes at jeg klart ser behovet for å utrede driftskonsepter som kan sikre bred geografisk etablering og mer lik tilgjengelighet, og at vi også allerede i tildelingsbrevet til Vinmonopolet for 2002 uttrykkelig har bedt om å vurdere ulike butikkmodeller.

Så har jeg også sagt at jeg er opptatt av det forebyggende arbeidet, og at vi vil følge opp dette i arbeidet vi er i gang med når det gjelder handlingsplan mot rus.

Hva representanten har hørt eller ikke hørt – det er i hvert fall dette jeg har sagt.

Harald T. Nesvik (FrP): Det er i hvert fall tydelig at undertegnede og representanten Bjarne Håkon Hanssen har hørt riktig. For det som er underlig her, er at statsråden bekrefter at hun er enig med flertallet i komiteen og faktisk ikke med sine egne. Det syns jeg er en ganske interessant sak, og jeg setter veldig stor pris på det.

Men spørsmålet som ikke ble besvart, og som jeg oppfordret statsråden til å gi et svar på, gjaldt det innlegget som representanten Aarøen hadde fra denne talerstolen i sted, som gikk på at man burde se på åpningstidene og redusere antall vinmonopolutsalg og også innskrenke antall selvbetjeningspol. Dette er et veldig viktig signal. Jeg syns vi bør få et svar på dette, for vi vet at det i dag bygges ut flere selvbetjeningsbutikker i Vinmonopolets regi. Da er det greit at det også blir bekreftet i denne salen at det er sosialministeren og Høyre som driver med denne typen saker i Regjeringen, og at det ikke styres av Kristelig Folkeparti.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg vil nøye følge utviklingen, men det er pr. nå ikke grunnlag for å si at vi kommer til å redusere antall vinmonopolutsalg. Dette er også en sak som jeg vet Vinmonopolet, både styret og direksjonen, følger nøye, også det som går på lønnsomhet i forhold til selvbetjente pol kontra pol som ikke er selvbetjente. Men det ligger ingen signaler fra meg pr. nå verken i forhold til åpningstider, reduksjon eller endringer utover det som er gjort.

Men det som er viktig å understreke for meg, er at jeg merker at det er en god oppslutning i forhold til at vi skal ha et offentlig vinmonopol. Det er samtidig viktig at vi også har alkoholpolitisk oppmerksomhet i forhold til det som går på forebygging og behandling. Sånn sett er dette to sider hvor det på en måte er motstridende interesser, som det også er viktig å følge med. Jeg tror sånn sett spørsmålet er besvart med det jeg viste til innledningsvis.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De etterfølgende talere har en taletid på inntil 3 minutter.

Magne Aarøen (KrF): Olav Gunnar Ballo var bekymra for mindretalsframlegget. Vi fremjar det for å seie at den modellen som SV-representantane opphavleg fremma, ikkje var god og heller ikkje bør prøvast seinare. SV har høve til å stemme for det, og eventuelt andre parti som er einige i konklusjonen. Så det kan jo løysast veldig enkelt.

Når det så gjeld om argumentasjonen er forskjellig mellom oss og Høgre, merka eg meg med glede at Bent Høies argumentasjon var identisk med ein del av argumentasjonen min. Vi la vekt på akkurat dei same tinga. Dei som er i tvil om det, må gjerne lese opp igjen innlegga. At eg hadde ein breiare og lengre argumentasjon, er ein annan ting. Men det er ikkje nokon divergens mellom det Høie sa, og det som eg sa som del av min argumentasjon.

Eg synest det er prisverdig at Høgre, i motsetning til nokre andre, hugsar det dei sa for eit par månader sidan då vi drøfta opningstidslova og dei prinsippa som låg der. Eg trur faktisk ein del av medlemene her gjerne kunne tenkt seg å følgje den argumentasjonen i dag også, men det har no av forskjellige grunnar vorte slik det er.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg merket meg også statsrådens formulering om at statsråden er «positiv» i forhold til flertallets tilråding. Det er ikke noen spesiell grunn til å kritisere statsråden for det. Når SV er med i flertallet, er det fordi det neppe kan være skadelig å utrede den typen ordninger begrenset til et forsøk. Man høster erfaringer med det, og de erfaringene vil man måtte basere seg på hvis man skal gå videre ut fra forsøkene.

Det som blir interessant her når statsråden mener at det er positivt å gå videre i forhold til sånne forsøk, er hva regjeringspartiene i komiteen gjør. Det burde man jo fått en begrunnelse fra Høyre og Kristelig Folkeparti på. Når det nå er sånn at statsråden faktisk er positiv og ønsker å utrede og se på muligheten for å gjennomføre forsøkene, hva vil Høyre og Kristelig Folkeparti begrunne det med at man fra deres side i salen likevel går imot? Da skulle det jo vært mulig å få til en enstemmig tilråding fra sosialkomiteen. Det skulle ikke da være noen grunn for Kristelig Folkeparti og Høyre til likevel å gå imot flertallsinnstillingen, i hvert fall ikke hvis det forholder seg sånn som Aarøen sier, nemlig at det ikke er noen divergens mellom Høyre og Kristelig Folkeparti når det gjelder synspunktene i denne saken. Jeg syns det kunne være greit å få en presisering av om man er enig med statsråden, og i så fall om man fra Høyres og Kristelig Folkepartis side også kommer til å støtte flertallets tilråding.

Bent Høie (H): Som representanten Aarøen var inne på, var det ikke noe av min argumentasjon som ikke Aarøen tok opp i sitt innlegg, men det er også grunn til å si at det var en del av Aarøens argumentasjon som jeg ikke hadde i mitt innlegg. Dermed er det også sagt at det er ingen overraskelse at det er en uenighet mellom Høyre og Kristelig Folkeparti på en del områder når det gjelder alkoholpolitikken. Det er ett av de områdene hvor jeg ikke tror noen blir overrasket over at de to regjeringspartiene i utgangspunktet har ulike ståsteder. Blant annet er det riktig som representanten Nesvik trekker fram, at i Høyres program går en inn for at en skal kunne selge vin i vanlige butikker, selv om ikke akkurat det er mitt favorittpunkt i programmet.

At Høyre går imot flertallets forslag i innstillingen, skyldes, som jeg understreket i mitt innlegg, at Høyre mener at hensikten som flertallet er opptatt av, nemlig tilgjengeligheten til disse varene i distriktene, er godt nok ivaretatt gjennom de ordningene som Vinmonopolet har i dag.

Det bør heller ikke være noen overraskelse at statsråden er positiv til å følge opp en flertallsinnstilling. Det ville vært mer overraskende hvis statsråden ikke var positiv til dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.