Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag som gjelder økning av fangstkvotene for sel i de områdene der kystselen utgjør en trussel mot det økologiske mangfoldet og den økologiske balansen i naturen. Dette er et viktig forslag som snarest bør realiseres.

Jeg er glad for å kunne si at en samlet komite støtter intensjonene i forslaget, og at en samlet komite ber Regjeringen om så snart som mulig å utrede og fremme forslag til løsninger av problemene med kystsel. Komiteen ber i innstillingen om at det i en slik utredning må inngå en vurdering av økte fangstkvoter for kystsel, en innføring av økonomiske tilskudd for fangst av kystsel og muligheter for bearbeiding og salg av selprodukter.

Det er ingen tvil om at dette er en viktig sak for fiskerinæringen, både hva angår ressurssituasjonen og kvaliteten på den fisken som blir tatt opp. Komiteen sier klart at dersom ikke bestanden av kystsel kommer under bedre kontroll, kan den være en trussel mot fiskerinæringen og dermed mot bosettingen langs kysten. Komiteen er samtidig opptatt av at bestanden av alle arter, også kystsel, skal holdes på et bærekraftig nivå.

Vi har mottatt mange henvendelser fra fiskere og andre innbyggere langs hele kysten som er svært bekymret over den stadig økende selbestanden, og som forteller at fjordene står fulle av sel, men at fisken i stor grad er borte. Vi som bor i slike områder, kan bekrefte dette til fulle.

Det er et problem at kvaliteten på fisk som fiskes i slike områder, ofte er svært forringet. Dette skyldes at de store mengder sel sprer det vi kaller kveis, som er en parasitt som blir liggende i fiskekjøttet.

Komiteen har bl.a. fått henvendelse fra Sametinget, som viser til at selbestanden i samiske kyst- og fjordområder er blitt mangedoblet på få år, og at disse fjordene nå nærmest er tomme for fisk. Det sies også fra Sametinget at kveisproblemet har ført til at enkelte fiskekjøpere ikke vil ta imot fisk fra slike områder.

Komiteen er opptatt av at det må rekrutteres et tilstrekkelig antall kvalifiserte fangstfolk, slik at ikke et nødvendig uttak av sel stoppes av mangel på kvalifiserte mannskaper.

Det er også viktig at hensiktsmessige fartøyer kan utrustes for slik fangst og i det antall som er nødvendig. Derfor har komiteen, i likhet med forslagsstilleren, tatt til orde for å få utredet behovet for økonomiske tilskudd til fangst av kystsel.

Komiteen er også opptatt av at de høyverdige produktene som selen representerer, må bli utnyttet på en god og inntektsbringende måte, og at det etablerte virkemiddelapparatet må bistå bedrifter som vil satse på bearbeiding og salg av selprodukter. Det er kjent at det er interesse for slik produksjon flere steder i landet, og fra Sametinget pekes det på aktuelle produkter som denne ressursen kan brukes til, produkter som har rike tradisjoner.

Jeg vil igjen uttrykke tilfredshet med at en samlet komite står bak denne innstillingen. Dette er en svært viktig sak som ikke kan styres av følelser, men som må styres av den realitet at sjøpattedyrene spiller en viktig rolle i havets økosystemer. Som når det gjelder andre levende ressurser, må overskuddet av disse bestandene høstes.

Jeg håper at statsråden og Regjeringen vil prioritere arbeidet med denne viktige saken meget høyt, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes raskt.

Jeg legger til slutt fram komiteens tilråding.

Ivar Kristiansen (H): Jeg takker forslagsstilleren for hans initiativ til å få tatt opp denne saken. La meg også få lov å tilføye at jeg slutter meg fullt og helt til de bemerkninger som saksordfører har anvist i sitt innlegg.

Dette er egentlig en overmoden sak å gripe fatt i. Vi har sett at norsk selfangstnæring ikke bare har gått fullstendig på grunn, men at folk med kunnskap er en utdøende rase, noe som har medført at vi det siste året ikke var i stand til å ta ut mer enn 49 pst. av den tildelte kvote, med de konsekvenser dette har fått både med hensyn til mangel på økologisk balanse og med hensyn til det som går på det forhold at selen – i dette tilfellet er det snakk om steinkobbe og havert – tar ut så stor andel av biomassen at dette gir en økonomisk dårlig utvikling, særlig for kystflåten. Som saksordføreren helt korrekt henviste til, tar selen ikke bare ut biomasse og gjør livet surt for kystfiskerne, men dette får i betydelig grad konsekvenser i form av dårlig kvalitet på fisken som følge av parasittvekst.

Jeg har også merket meg det initiativ som fiskeriministeren har tatt tidligere for å få rettet oppmerksomheten mot fangst og det å bygge opp fangstkapasitet når det gjelder kystselbestanden. Det er prisverdig, for vi har i mange, mange år vært tilskuere til at bestanden mer eller mindre ukontrollert har fått vokse i antall, med den skade det faktisk har medført, spesielt for kystfangstflåten. Når vi har en slik økologisk ubalanse som vi har i deler av Kyst-Norge, ser vi også den skade selen medfører for tareskogfremvokst – eller mangel på sådan.

Derfor er forslagsstillerens initiativ prisverdig, og jeg føler at departementet nå med stort alvor griper fatt i tiltak som kan gjøre at vi i alle fall blir i stand til å ta ut den kvoten man har satt, altså 5 pst. av den tellbare oversiktlige masse som et minimumsuttak. Derfor har komiteen veldig bestemt pekt på de tiltak man ønsker å få effektuert i form av økte kvoter, men også i form av økonomiske incitamenter som gjør det mulig å få til en bedre balanse. Det er rett og slett en vinn-vinn-situasjon, ikke bare for fiskerinæringen. Og hvis man lykkes, ber jeg spesielt statsråden bidra til at de som står på og jobber aktivt i dag med videre anvendelse av sel, kan få en mulighet til å sørge for at det ikke blir et problem i seg selv at man ikke vet hva man skal gjøre med den del av selkvoten man klarer å fange. Da blir dette en positiv sak.

Høyre har tidligere interpellert om selproblematikken, ikke bare i forhold til kystsel, men i hovedsak når det gjelder sel rundt i Barentshavet. Vi håper at også dette Dokument nr. 8-forslaget kan være med og bidra til at vi får en bedre og større økobalanse. Det har vi behov for, og ikke minst har fangstleddet på kysten et behov for en bedre og større balanse.

Øystein Hedstrøm (FrP): Bestanden av kystsel i Oslofjorden øker faretruende, mens fiskeressursene er sterkt redusert. Det kan være flere årsaker til dette. Likevel er det hevet over tvil at den økte forekomsten av sel bidrar til at den østlige delen av fjorden på det nærmeste er tom for fisk.

Fiskeriforsknings forslag til kvote for Oslofjorden i 2002 er basert på vitenskapelige anbefalinger, med grunnlag i bestandstallene. Tallene for august 2000 var 320 dyr, i tillegg til 160 dyr like over grensen til Sverige, som sannsynligvis er en del av en relativt stor bestand på svensk side, estimert til å være minst 2 600 steinkobber. Selv om mange sel trekker inn fra svenske farvann, har det ingen betydning for størrelsen på fellingskvotene. Myndighetene legger bestandanslagene på norsk side til grunn ved fastsetting av kvoten. På strekningen fra Lista til svenskegrensen er den satt til 24 dyr. Det er nesten jevngodt med ingenting. Når det fødes ca. 200 selunger i året, monner det lite. Selv om ikke alle vokser opp, er det en utbredt oppfatning at det må finne sted en langt tøffere beskatning av Brigitte Bardots kjæledyr hvis det skal være mulig å gjenopprette den økologiske balansen i havet. Bare i Torbjørnskjær-området oppholder det seg mellom 500 og 800 dyr, og indre Oslofjorden Fiskerlag mener den norsk-svenske stammen omfatter mer enn 2 600 dyr. Nord for Drøbak er stammen på ca. 100 dyr.

Både Fiskeridirektoratets kystoppsynsmann i Østfold og regionaldirektøren i direktoratet mener det er uproblematisk å øke beskatningen til 50 dyr i året som et ledd i å etablere en hensiktsmessig beskatning.

Videre er det viktig å få etablert tiltak på tvers av landegrensene. Når den årlige selkvoten for Oslofjorden settes så lavt som til 24 dyr, blir det problematisk å få den utnyttet fullt ut. Her er det viktig å etablere praktiske og økonomiske ordninger, slik at det kan fungere. Seljakten i Østfold har vært organisert med jaktlag, men med en helt mikroskopisk fangstkvote er det vanskelig å få økonomi i dette. Tidligere, da kvotene var større, økte mulighetene for å oppnå en viss biinntekt. Selkjøttet er bl.a. blitt levert til restauranter i Oslo.

Det er gledelig at en samlet komite er av den oppfatning at fellingskvotene er for lave og mener bestanden kan komme ut av kontroll når bare en del dyr tas ut av de kvotene som er marginale fra før. Når forskerne erkjenner at bestandene kan tåle betydelig sterkere uttak, burde alt ligge til rette for å få til en økning i fangstkvotene. Den utredning med forslag som Stortinget pålegger Regjeringen å utføre, kan danne et godt grunnlag for dette.

Fremskrittspartiet mener det ikke bør ta all verdens tid å få frem konkrete forslag om tiltak fra departementets side. Betydelig tallmateriale foreligger alt i dag. Det som skal til for Oslofjordens vedkommende, er at det legges mer realisme i vurderingene, som munner ut i innføring av fangstkvoter på et langt høyere nivå. Fortsetter man å legge opp til en fangst på 1–2 pst. av totalantallet i dette området, så distanserer man seg fra virkeligheten. Og både miljø og fiskere vil ende som tapere hvis det blir resultatet.

Åsa Elvik (SV): Eg burde kanskje ikkje ta ordet i ei sak der vi for ein gongs skyld var veldig einige i komiteen i forhold til kva som har med fiskeriforvalting å gjere, men det har kome ein del negative reaksjonar på komiteen si innstilling, så eg gjer det likevel.

For SV er utgangspunktet i fiskeriforvaltinga, som i all anna forvalting, at forvaltinga skal vere berekraftig. Dette legg også komiteen vekt på, i det at vi tek utgangspunkt i at sjøpattedyr er ein del av havet sitt økosystem, som ordføraren for saka peika på, og i det at vi legg vekt på at overskottet av ressursen må utnyttast.

Statsråden skriv i sitt brev til komiteen at ein ikkje kan påvise at kystselbestanden, som har vore i vekst, utgjer nokon trussel mot det biologiske mangfaldet. Statsråden skriv også at forskarane har peika på at bestanden kan tole ein vesentleg større kvote.

Eg må innrømme at dette er ein form for argumentasjon som eg har veldig stor sans for. For når vi bestemmer oss for at naturressursane skal vere grunnlaget for vårt liv, pliktar vi også å forvalte denne ressursen på bakgrunn av nettopp denne kunnskapen – ikkje kjensler og ikkje ideologi, men kunnskap.

Ikkje alle delar av forvaltinga ber preg av å vere basert på kunnskap, dessverre, men eg skal la det liggje no. Eg vil i staden leggje vekt på at fiskeriforvaltinga er eit område der vi treng meir kunnskap og meir forsking. Vi som sit i denne salen, treng stadig eit betre vedtaksgrunnlag. Men SV går ikkje inn for auka fangst av kystsel, for vi trur at det er ei for enkel løysing på den største utfordringa som denne næringa står overfor for tida, nemleg ressurssituasjonen for fleire av dei viktigaste artane våre. Dette er ikkje løysinga på det problemet. Vi har andre løysingar på det.

Selen er ikkje skurken i fiskeriforvaltinga. Han er ein del av havet sitt økosystem, og vi må behandle han som det. For oss er altså utgangspunktet at det er vitskapen som kan gi oss svar. Det er det som er grunnlaget for våre standpunkt – ikkje kjensler. Faktum er at bestanden av kystsel er så robust at han toler eit større uttak, og då går vi for det.

Eg ser fram til at statsråden kjem tilbake til Stortinget med denne saka. Eg håpar statsråden også kan leggje vekt på å vurdere og sjå på kva slags tiltak ein kan setje i verk i forhold til denne næringa som betrar lønsemda, og som ikkje berre handlar om direkte økonomiske verkemiddel, men, som Kristiansen var inne på, om forholdet til tredje ledd og vidareforedling.

Jan Sahl (KrF): Representanten Swensen tar opp et viktig problem gjennom det forslaget vi behandler i dag. Næringskomiteen står samlet i denne saken, og jeg slutter meg selvfølgelig til det saksordførerer sa i sitt innlegg.

Vi har en utrolig lang kystlinje i dette landet, også i det fylket som jeg kommer fra, og problemet med kystsel kommer alltid på dagsordenen når vi har møter med kystbefolkningen, ja, det er enkelte som setter saken på spissen og lurer på om det i framtiden kun er kystselen som skal befolke øysamfunnene, etter at fisken enten er forsvunnet eller er så forurenset av kveise at den ikke kan nyttes. Etter Kristelig Folkepartis mening kan det av og til være fornuftig å lytte til dem som har problemet rett utenfor stuedøra, og som arbeider og lever av å høste havet.

Videre er det et faktum at tareskogen er sterkt nedbeitet flere steder langs kysten, og kystselen mistenkes for å ha vært med på å bidra til dette. Det er derfor gledelig at Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet har startet en prosess for å få belyst årsakene til at tareskogen forsvinner i noen områder.

Vi er alle enige om at høstingen av alle levende ressurser i havet må være balansert. Det kan ikke være slik at vi bare høster av fiskebestandene, vi må også høste av selbestanden. Samtidig må vi holde fast ved at bestanden av alle arter, også kystsel, må holdes på et bærekraftig nivå. Slik det er nå, blir det drevet for lite fangst på den norske selbestanden. Dette kan være en trussel for fiskerinæringen, fordi for høye bestander av kystsel kan gå ut over både fangstmengden og kvaliteten på fisken.

Årsakene til at det blir fanget for lite kystsel kan være flere. For det første har Fiskeridepartementet, som vi allerede har hørt, opplyst at bare 49 pst. av fellingskvotene for kystsel ble utnyttet i 2001. Jeg er derfor glad for at departementet har startet et arbeid med å finne fram til tiltak som gjør at en større del av kvoten kan bli tatt. Arbeidet for å få flere kvalifiserte fangstfolk er viktig her, og jeg synes det er flott at Norges Jeger- og Fiskerforbund har tatt opp nettopp denne hansken.

Komiteen er dessuten av den oppfatning at kvotene på kystsel i utgangspunktet er for lave i forhold til selbestanden. Her er det nok å vise til forskernes påpeking av at bestanden tåler vesentlig større kvoter, slik statsråden også har gjort oppmerksom på.

En samlet komite har også pekt på at det er en klar målsetting å utnytte verdien av selproduktene på en mer inntektsbringende måte, og viser til at det etablerte virkemiddelapparatet bør kunne brukes for å få til dette.

Til slutt: Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn stemme for det forslaget som saksordførerer har fremmet.

Karl-Anton Swensen (Kp): Undertegnede vil aller først takke næringskomiteen for en ryddig, fornuftig og ikke minst nødvendig behandling av dette forslaget om tiltak for å gjøre det lettere å drive fangst på kystsel og å øke fangstkvotene på kystsel i de områdene der kystsel utgjør en trussel mot det økologiske mangfoldet og den økologiske balansen i naturen. Jeg ønsker også å gi en spesiell ros for behandlingen til sakens ordfører, Bendiks H. Arnesen, som har gjort en meget god jobb i denne saken.

Bakgrunnen for at jeg fremmet dette forslaget, er bl.a. den skadevirkning som sel har gjort og gjør langs store deler av norskekysten – noe jeg har personlig erfaring med – slik at man stadig har fått forringet kvaliteten på fisk. I tillegg forsyner selen seg grovt av fisken, og kvaliteten blir da forringet, som vi har sett en sterk forverring av over mange år. Det kan i den forbindelse neves at fisken påføres kveis fra de store mengdene med sel som har bygd seg opp over tid, og vi har stadig en forverring med mer og mer kveis i fisken. I tillegg kommer den ødeleggelse som selen påfører bruket til fiskerne og oppdretterne.

Selen er i det hele en typisk næringsopportunist, i det den er predator på et vidt spekter av fiskearter, og i tillegg skremmer den ofte bort fisk over store områder.

Disse forhold må være en klar indikasjon på at selbestanden nå har vokst utover et akseptabelt nivå, og at det derfor er nødvendig å sette inn mer effektive tiltak for å avdempe veksten og redusere antallet. Det er i denne uakseptable situasjon bred enighet på fiskerihold om at det ønskede mål primært oppnås best ved en vesentlig høyere beskatning.

Etter opplysninger fra Indre Oslofjord Fiskerlag foreligger det materiale som indikerer at det er nærliggende og realistisk å anslå selbestanden i indre Oslofjordområdet til i overkant av 1 000 dyr, og det er faktisk grunn til å tro at det er underestimert. Som det er sagt tidligere, er det kun gitt fellingstillatelse på 24 dyr, og det sier seg selv at det blir en uholdbar situasjon.

Det er for meg et paradoks at selbestanden er blitt så stor – til og med i indre Oslofjord – at den er på vei opp på Løvebakken før vi får gjort noe skikkelig med problemet. Dette er et problem man har stridd med i mange år i kystsamfunnene.

Det er også prisverdig å registrere at komiteen har kommet fram til den konklusjon at man må innføre en økonomisk kompensasjon for fangst av kystsel. Skal man ha mulighet til å utnytte denne ressursen samt å få den nødvendige beskatning, er man avhengig av å få til en økonomisk kompensasjon. I første omgang mener jeg at man minimum må få innført en økonomisk kompensasjon for de veterinærkostnader som påløper ved omsetning av kjøttet. Det er helt nødvendig for å ha lønnsomhet ved omsetning av selkjøtt. Det er viktig at staten bidrar til at man får stimulert aktører til å finne det interessant og forretningsmessig å utnytte denne ressursen.

Med denne bakgrunn synes jeg at næringskomiteen har støttet intensjonene i forslaget mitt, og derfor støtter jeg med glede komiteens tilråding. Jeg vil i tillegg si at det er hyggelig å se at fiskeriministeren er i salen. Kjenner jeg ham rett, er dette forslaget i hans ånd. Og jeg formoder at dette er et forslag som ikke blir lagt i skuffen, men at det vil bli hurtig ekspedert!

Presidenten: Presidenten vil tillate seg å påpeke at fiskeriministeren er pent nødt til å være i salen! (Munterhet i salen)

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan forsikre presidenten om at det er enkelte plikter som er meg kjærere enn andre. Jeg synes også det er en glede å være her, og synes det er hyggelig – i likhet med forslagsstilleren.

Jeg er også svært fornøyd med at komiteen og talerne her i dag er så samstemte i ønsket om å redusere skadeomfanget av sel, samtidig som vi ønsker å opprettholde levekraftige bestander. Det er helt i tråd med det syn som jeg har hatt og som jeg fortsatt har.

Jeg synes også det er viktig å understreke det som flere har vært inne på, og som jeg har redegjort for i brevet mitt, at det nåværende forvaltningssystem er direkte basert på den kunnskap vi har om bestandenes utvikling og økologi. Jeg er enig med saksordføreren i at formålet med å sikre livskraftige bestander av steinkobbe og havert innenfor de respektive utbredelsesområdene er viktig, samtidig som det må tas hensyn til problemene som selen skaper for kystfiskerne med skader på redskap, tap av fangst, spredning av parasitter og innvirkning på fiskebestandenes størrelse og atferdsmønster. Alt dette har jo også innvirkning på bosettingsmønsteret i neste omgang.

Bestanden av kystsel telles, som jeg har redegjort for i brevet, hvert femte år. Man rullerer mellom å telle bestandene av havert og bestandene av steinkobbe. Når det gjelder havert, er man midt inne i den tellingen for tiden, og det antas at denne er sluttført i løpet av 2002. Så langt synes det som om det er mer havert nå enn ved forrige telling. Når det gjelder steinkobbe, hadde man siste telling i 1998, og man vil foreta en ny telling som påbegynnes tidlig i 2003. Resultatene fra tellingene så langt vil bli lagt til grunn for de nye kvotefastsettelsene, og jeg håper at det skal gi grunnlag for økte kvoter i 2003.

Etter mitt syn er det imidlertid ikke alltid slik at det nødvendigvis er økte kvoter av kystsel som er løsningen på problemet. Problemstillingen er dessverre mange plasser slik at man ikke tar ut det antall dyr som reguleringene åpner for. Og som det også ble sagt, har man jo områder og arter hvor det faktisk blir tatt ut bare halvparten av de kvotene som er igjen. Den første utfordringen er jo å ta de kvotene som allerede er satt. Det vil hjelpe i betydelig grad.

De siste tellingene av havert og steinkobbe tyder på, som jeg sa, at begge bestandene er i god forfatning, og at de er i vekst. Jeg håper at det skal gi grunnlag for økte fangster. Regjeringen vil i forbindelse med fastsettelsen av reguleringene for 2003, og på bakgrunn av de vitenskapelige anbefalingene, foreta en vurdering av om kvotene på kystsel skal økes. Og jeg kan forsikre bl.a. representanten Hedstrøm om at jeg spesielt vil ha oppmerksomheten rettet mot Østfold-kysten og Oslofjordområdet, hvor det i dag bare er en kvote på totalt 24 dyr. Her har man en bestand som vandrer over landegrensene, og det kompliserer tellingen. Det er et forhold som vi må vurdere om det har vært tatt nok hensyn til.

Når det så gjelder det andre forslaget, nemlig innføring av økonomiske tilskudd for fangst av kystsel, skal vi selvfølgelig vurdere det. Men jeg har lyst til å si at jeg anser vel at en slik ordning kan gi betydelige negative utslag som vi også må ta med.

Grunnlaget for å videreføre og videreutvikle jakttradisjonene våre, ligger i at samfunnet generelt aksepterer jakt. Hvis den jakten må opprettholdes gjennom subsidier, er jeg ikke sikker på om det gagner det å få en aksept for det. Jeg mener det er avgjørende for jaktens anseelse og framtid at skillet mellom skadefelling, som kan rettferdiggjøre en økonomisk kompensasjon, og generell jakt blir framhevet. Videre kan det nevnes at tidligere erfaring tilsier at slike ordninger medfører store kontrollproblemer, hvis man skal bruke skattebetalernes penger til det.

I departementet mener vi at det er viktig å prøve å tilrettelegge for seljakt og rekruttering av jegere for å få et bedre uttak. Blant annet vil vi søke å bidra til enklere saksbehandling – det har vi gjort i år, og det gir resultater – for dem som ønsker å delta i kystseljakten. Vi vil også videre vurdere å åpne for en mer generell adgang til å skyte sel som volder skade. Det er jo et betydelig problem, så hvis det kan ligge en løsning der, vil jeg bidra til det.

Det ble referert at Norges Jeger- og Fiskerforbund er aktivt inne, og jeg håper at det de skal legge fram i løpet av mai måned, vil bli et konstruktivt bidrag for å øke uttaket av kvotene.

Når det gjelder representanten Kristiansen, som tok opp selen i en større sammenheng, vil jeg bare vise til at når nå fangsten i Øst- og Vestisen er avsluttet, setter jeg i gang et arbeid og evaluerer den for å se om vi kan øke uttaket av den fangsten også, for den viser seg å være altfor lav i forhold til de kvotene vi har. Og totaliteten i sjøpattedyrproblematikken er viktig å ivareta uansett om vi snakker om kystselen eller vi snakker om den øvrige.

For øvrig kan jeg forsikre om at denne saken har høy prioritet hos fiskeriministeren, og at når neste års kvoter skal fastsettes, skal jeg ta med meg komiteinnstillingen og de synspunktene som er kommet her i dag, som for øvrig er sammenfallende med min egen oppfatning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.