Morten Høglund (FrP) (ordfører for saken): På vegne av en samlet komite er det en glede å legge frem en innstilling om å ratifisere konvensjonen om bekjempelse av finansiering av terrorisme. Konvensjonen er ment å ramme noe av den muligheten som terroristbevegelser har for å eksistere. I en stadig mer åpen verden, også når det gjelder å flytte penger, og i disse tider med globalisering, opplever man at et av de negative trekk kanskje er at det også gjør det lettere og gir større mulighet for internasjonale terroristorganisasjoner å operere. Denne konvensjonen er ment å ramme nettopp dette. Her er det mange utfordringer, og det er utfordringer også knyttet til f.eks. personvern. Men parallelt med at man har liberalisert finansverdenen og verden for øvrig, ser vi at man ikke har vært flink nok til å se at de negative konsekvensene på dette området kan være formidable, og vi får håpe at dette er et første tiltak som kanskje kan følges opp av andre tiltak, slik at vi på en mer effektiv måte kan hindre terroristorganisasjoner i å skaffe seg kapital til større operasjoner. Denne ratifikasjonen og mye av dette som ligger her, er også begrunnet i det som skjedde etter 11. september, noe som medførte at Norge umiddelbart tok en del skritt i så måte. Det blir nå fulgt opp av nødvendige lovendringer, noe som komiteen synes er positivt. Så alt i alt er dette en sak som har komiteens enstemmige støtte.

Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg tre raske kommentarer.

For det første: Konvensjonen vi skal ratifisere i dag, er viktig og bidrar til mer effektiv bekjempelse av terrorisme. Ved at konvensjonen vil gjøre det vanskeligere å skaffe midler til å utføre terrorhandlinger, vil den ramme viktige forutsetninger for organisert terrorisme. Men for at det FN-rammeverket som denne konvensjonen inngår i, skal virke etter hensikten, forutsettes det at alle FNs medlemsland slutter opp om og gjennomfører regelverket. I dag er det altså et beklagelig faktum at en rekke land verken har administrativ kapasitet eller økonomisk mulighet til å følge opp rammeverket sjøl om viljen er til stede. Og vi har et konkret eksempel på dette i oppfølgingen av FN-resolusjon 1373, hvor vi nå er i en situasjon hvor en rekke land ikke har greid å rapportere slik en er blitt pålagt i resolusjonen. Dette underbygger behovet for sterk satsing på institusjonsutvikling i internasjonal bistand. Dersom kampen mot bakmenn som finansierer terrorisme, skal bli effektiv, må den vestlige verden være rede til å stille opp med finansielle ressurser for å bygge opp administrativ kapasitet i de fattigste utviklingslandene, som ofte mangler helt basale administrative strukturer.

For det andre: Komiteen kom fram til omforente formuleringer når det gjelder skatteparadiser. Senterpartiet skulle gjerne ha sett at formuleringene hadde vært sterkere. Og vi oppfordrer Regjeringa til å gå inn i denne problematikken med sikte på å få større internasjonal debatt om fenomenet. Det er beklagelig at FN-resolusjon 1373 ikke omhandler skatteparadiser og de mulighetene disse gir for hvitvasking av penger til terrorvirksomhet.

For det tredje: Kampen mot terrorisme er gitt høy prioritet etter 11. september. Vi må forvente at det vil bli utviklet ytterligere kjøreregler internasjonalt i denne forbindelse. Senterpartiet vil understreke betydningen av at denne regelverksutformingen fortsetter å finne sted innenfor rammen av FN. Dette er avgjørende for å sikre legitimitet og effektiv oppfølging.

Bjørn Jacobsen (SV): Finansminister Per-Kristian Foss seier i ei avis i dag at han er for skattelette, men ikkje for skatteunndraging. I Noreg veit vi at vi har rimeleg god oversikt over det som skal skattleggjast – vi har kanskje eit lite teknisk problem med å få inn 2–3 milliardar kr fordi ein ikkje har kapasitet nok på likningskontor osb. I den internasjonale situasjonen vi er i, veit vi at vi ikkje eingong har oversikt over skatteparadis, over dei skjulte formuane som står der. Vi bør få oversikt over det av mange grunnar. Ein grunn kan sjølvsagt vere at når vi har fått den oversikta, kan vi vurdere: Skal pengane skattleggjast, eller skal dei ikkje skattleggjast? Vi er i alle fall samde om at dei skal fram, og dei skal fram i lyset.

Så er det ei litt anna side ved dette med terrorisme. Vi diskuterer heile tida terrorisme utan å definere kva terrorisme eigentleg er. Den beste definisjonen eg har sett, er faktisk «ulovleg bruk av makt». Hadde vi brukt den definisjonen, ville det vore mykje som var definert som terrorisme. Nelson Mandela seier at om du tapar før du vinn, er du terrorist – i den forstand at det bør vere mogleg også å vere fridomskjempar. Vi veit at fagbevegelsen og Kyrkja smugla inn pengar til dei sørafrikanske opposisjonelle, osb. Så vi veit at den definisjonen vi brukar på terrorisme i dag, blir strammare og strammare og faktisk kan hindre ei naturleg demokratisk utvikling i ein del statar.

Vi kan faktisk òg i den samanhengen spørje, når vi veit at det også blir brukt valdelege middel, om det er lite terrorisme i dag. Vi ser faktisk verda rundt at folk får meir og meir innsyn i dei forskjellane som finst i verda. Det er omtrent som å sitje på Møre og sjå at det er sol i Oslo. Det blir litt verre når ein ser det på TV! Det vi veit, er at fattigfolk verda rundt har TV-apparat i husa sine, og det er ikkje akkurat program frå NRKs undervisningsavdeling som blir vist der. Det er glorieseriar, det er seriar som viser ei heilt anna verkelegheit enn den vi i Noreg kjenner oss igjen i, ei verkelegheit der den rike verda trer fram på sin mest groteske måte. Eg trur ikkje at terrorisme er knytt til folk som bur i steinrøysa, eller til dei aller fattigaste, men det uttrykkjer ein forskjell som på sikt vil vere utåleleg. Derfor er det veldig bra at det blir lagt fram frå ein samrøystes komite at vi er einige om å kjempe mot terrorisme. Vi skal også på sikt kunne kjempe mot årsaka til den, som kanskje først og fremst ligg i dei forskjellane som er i verda.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.