Olaf Gjedrem (KrF): «Kvinnene si helse i Noreg
blei sett på dagsordenen i samband med at Kvinnehelseutvalet
la fram NOU 1999:13.
Korleis vil Regjeringa følgja opp
innstillinga til dette utvalet?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: En målsetting for norsk helsevesen
og våre velferdsordninger er at de skal være
best mulig for alle innbyggere – både
for kvinner og menn. NOU 1999:13, Kvinners helse i Norge, viste med
all mulig tydelighet at det til dels er store kunnskapsmangler hva
angår kvinners helse og sykdom. Den slo også fast
at det er manglende integrering av kjønnsperspektivet i
helsepolitikken og i helsetjenesten. For øvrig vil jeg
gjerne trekke fram at utredningen innledningsvis peker på at
kvinners helse i Norge først og fremst har et
positivt fortegn ved at kvinnene her lever lenger enn de fleste
andre kvinner i verden, og at mange kvinner i Norge
har gode forutsetninger for bra helse.
For å imøtekomme noen
av manglene som ble påvist i utredningen, er det opprettet
et eget fagråd for kvinnehelse i Statens helsetilsyn.
Helsetilsynet vil også sikre kunnskap om kjønnsperspektivet
i arbeidet med helse og ulikhet ved å integrere dette perspektivet
i etatens databaser. Sosial- og helsedirektoratet har fått
i oppgave å tilse at kjønnsperspektivet skal integreres
i direktoratets virksomhet gjennom bl.a. utarbeiding og oppfølging
av ulike typer planer, rådgivningstiltak og arbeid med
kunnskapsgrunnlaget. Direktoratet skal ha et særlig ansvar
for å sikre at kvinner ikke diskrimineres
gjennom helsetjenestenes organisering og praksis.
Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin – NEM – har
utarbeidet retningslinjer for inkludering av kvinner i medisinsk
forskning med en klausul om at begge kjønn må inkluderes
i all medisinsk forskning. Norges forskningsråd er pålagt å sikre
at kjønnsperspektivet ivaretas i relevante programplaner,
bl.a. ved søknadsvurderinger når det gjelder forskningsstøtte.
Det er også utarbeidet en
informasjonsfolder om «Kjønnsperspektiv i sosial-
og helsesektoren» som er spredt i et stort antall til sosial-
og helsepersonell. Folderen skal bevisstgjøre personell
i forhold til å tenke kjønnsperspektiv ved beslutninger – dvs. både
konsekvenser av beslutninger som fattes, og hva som er kunnskapsgrunnlag
for beslutningene.
Det arbeides nå med en stortingsmelding
om folkehelse med sikte på fremleggelse for Stortinget
i løpet av 2002. En mer helhetlig fremstilling av oppfølgingen
av Kvinnehelseutvalgets forslag på områder
som helseovervåking, årsaksforskning i forhold
til kvinners helseproblemer samt målrettede forebyggende
tiltak vil komme i denne meldingen. Meldingen vil generelt legge
vekt på målretting av tiltak med utgangspunkt
i forskjeller mellom grupper i befolkningen. Med en slik innretning
vil det være naturlig å legge stor vekt
på strategier og tiltak som tar utgangspunkt i kvinners situasjon
og behov.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret. Eg finn ein positiv vilje
til å gå vidare med konklusjonane i denne innstillinga
som blei levert for to–tre år sidan.
Eg stilte det same spørsmålet
til helseminister Høybråten for to år
sidan, og hadde då ei dårleg kjensle på vegner
av mennene for den måten som me har nærma oss kvinnene
sitt sjukdomsbilete på. Det slo meg då eg sette meg
litt inn i den forskinga – og den behandlinga – som gjeld
kvinnene, at i all hovudsak har interesse
og merksemd opp gjennom historia i utgangspunktet vore
retta mot mannskroppen, og at det i praksis har resultert i ein grov
urett mot kvinnene t.d. på grunn av at me har ulik anatomi
og biologi. Kvinner snakkar annleis om sjukdom, dei har
mindre makt og innverknad i samfunnet, dei har andre
sjukdomar enn menn, og mange av sjukdomane artar seg ulikt for kvinner
og menn. Kvinner føder barn og har framleis hovudomsorga
for dei, og kvinner gjev oftast uttrykk for at helsevesenet
ikkje tek dei på alvor. Kvinner har òg,
fordi det er flest av dei blant dei gamle i Noreg, fleire kroniske
sjukdomar.
Derfor føler eg nok at det har skjedd
litt lite i oppfølginga. Eg er klar over at statsråd
Høybråten ikkje har hatt ansvaret for
oppfølginga av dette i så stor del av dei to åra,
i og med at han har vore fråverande mesteparten
av tida og departementet har hatt mykje av merksemda retta mot
statens overtaking av helseoppgåvene.
Eg vil gjerne spørja om statsråden
no er klar til å gå på med fornya energi
for å sikra at kvinneperspektivet i framtida
blir teke meir på alvor.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det korte svaret på det spørsmålet
er: Ja.
Hvis jeg skulle benytte anledningen til å utdype
det litt, vil jeg si at min plan er at vi i den meldingen jeg nå har
varslet for Stortinget i løpet av dette året,
skal legge fram en strategi for arbeidet med å følge
opp kvinnehelsespørsmål samlet sett.
Som det fremgikk av mitt første
svar, har det skjedd en god del, men på flere punkter gjenstår
det å vurdere å iverksette
konkrete tiltak, ikke minst når det gjelder de mest
markerte forskjellene. Jeg tror at de initiativ
som er tatt i forhold til forskningsmiljøene, kanskje er noen
av de viktigste. Det å legge et kjønnsperspektiv
på helse innebærer å finne
forklaringer på kvinners helse og sykdomsbilde, hvordan
kvinners sykdommer kommer til uttrykk, og hvordan kvinners helse
og sykdom blir forstått og møtt. Et kjønnsperspektiv
vil øke forståelsen også for trekk
som er positive for kvinners helse, noe som kan gi viktige gevinster
i forebyggingsarbeid, også i forhold til menn
i neste omgang.
Jeg tror denne fokuseringen etter
hvert vil gi resultater, og jeg vil satse på at det skal være
en offensiv strategi som blir presentert i den meldingen som Stortinget
får seg forelagt.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for eit offensivt svar. Eg
har full tillit til at helseministeren vil gjera akkurat
det.
I konklusjonane som denne NOU-en trekte opp,
var det nemnt at ein burde oppretta eigne fagområde
for kvinners helse og sjukdom ved dei medisinske
fakulteta. Det var òg nemnt at det burde etablerast krav
for norsk forsking om at kvinner skal inkluderast i kliniske
studiar. Vidare blei det trekt den konklusjonen at kvinneperspektiv
på helse må bli teke vare
på i medisinske, helsefaglege og sosialfaglege utdanningar,
og det blei foreslått å løyva
50 mill. kr til Norsk forskingsråd over
ein femårsperiode
for slike føremål.
Så eg vil til slutt spørja
statsråden om han er innstilt på å gå inn
på ein del spesielle tiltak for å ha ein del knaggar å vise
all merksemd og forskingsinnsats til.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi vil definitivt vurdere spesielle tiltak
i tillegg til de retningslinjer som er iverksatt fra Forskningsetisk
komite og det Norges forskningsråd er pålagt,
nemlig å inkludere kjønnsperspektiv i all medisinsk
forskning. Forskningsrådet skal også se
til at kjønnsperspektivet ivaretas i programplaner,
bl.a. ved vurdering av søknader om forskningsstøtte.
I tillegg til det kan jeg nevne at det er iverksatt
et treårig utviklingsprosjekt knyttet til Senter
for Samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, hvor formålet
er å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, metode,
handlingsstrategier og undervisningsmateriell, bl.a. for rehabiliteringsfeltet,
i samarbeid med brukere og ansatte. Det er ett
eksempel blant flere på at disse retningslinjene
nå er i ferd med å bli nedfelt, men vi vil definitivt
vurdere konkrete tiltak framover.