Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): Denne samleproposisjonen inneheld mange saker, til dels store saker. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet stiller seg noko kritisk til at såpass store saker som omlegging av produksjonsavdelinga til Statens vegvesen samt tre til dels kontroversielle bompengeprosjekt er samla i ein proposisjon. I tillegg er det mange mindre saker, som meir høyrer heime i ein samleproposisjon.

Når det gjeld haldninga til nye bomprosjekt, som det er tre av i denne proposisjonen, syner me til Innst. S. nr. 134, der eit fleirtal ber om ein gjennomgang av bompengeprosjekt med sikte på å koma fram til klårare rammer og retningsliner for slike prosjekt. Me har ikkje tidlegare hatt noko imot dei, men det har vorte mange slike prosjekt som varierer ganske sterkt når det gjeld m.a. bompengeandel og bompengesatsar.

Når det gjeld omstillinga av Vegvesenet, er det kjent at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet var imot ei omlegging til AS. Dei tilsette i Vegvesenet hadde etter mange års arbeid kome fram til eit opplegg til ei omlegging til ein divisjonsmodell. Dette tok omsyn til dei tilsette, men tok samstundes i stor grad omsyn til samfunnets interesser.

Eit fleirtal vedtok i haust at det skulle opprettast eit AS av produksjonsavdelinga i Statens vegvesen. Me hadde ikkje tenkt at denne saka skulle koma i denne samleproposisjonen, men at den skulle koma som eiga sak, og ikkje akkurat saman med andre saker.

No i dag veit eg at det ligg ei ny sak på bordet, St.prp. nr. 60, som tek nokre andre element med seg. Når store delar av avgjerdene er knytte til at dette ikkje vert teke før budsjettet i haust, skjønar eg godt at dei tilsette er ganske oppgitte, og at dei er usikre på korleis framtida vil verta.

Eg skal ikkje seia noko meir om det no enn at me begynte å stilla nokre spørsmål til statsråden knytt til heilskapen i denne omdanninga, for me ville at Stortinget skulle vera orientert om kva dette kosta og på kva måte ein skulle sikra at det i neste omgang òg smakte, altså at ein fekk meir veg for pengane – ikkje slik det ser ut til i fyrste runde, at ein tek pengane frå veg til omstilling.

Men dette vil altså me koma tilbake til, både seinare i dag i høyringa med statsråden og i samband med St.prp. nr. 60. Me har trass i desse innvendingane eg no nemner, valt å ikkje gå imot aksjekapitalen, for er det eit fleirtal som vil ha aksjeselskap, må eit aksjeselskap ha ein aksjekapital, så det støttar me.

Så til bomprosjekta. Det har vore slik i Stortinget at eit stort fleirtal har støtta bompengeprosjekta eller delvis bompengefinansierte prosjekt, gitt at det er rimeleg brei støtte for dette lokalt og regionalt, altså på fylkesnivå. Det er tilfellet med prosjektet Rv 9 Setesdalen, og det er tilfellet med prosjektet Rv 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune i Møre og Romsdal.

Men eitt prosjekt i denne proposisjonen skilde seg ut, nemleg Rv 70 Nordsundbrua–Løkkemyra, ny innfartsveg til Kristiansund i Møre og Romsdal. Det har vore stor diskusjon i Kristiansund om dette, og det er mange underskrifter på at ein ikkje vil ha dette prosjektet. Og då er det for ein gongs skuld ikkje bompengeordninga ein er imot, men sjølve prosjektet. Det er sjølve vegløysinga, sjølve bomplasseringa, som store delar av befolkninga er imot. Me har frå Arbeidarpartiet si side prøvt å gå inn i dette etter beste evne, og me er komne fram til at den protesten stør me, for me tykkjer prosjektet er dårleg grunngitt. I ein region der dei har bompengar i søkk og kav, må ein iallfall vera nøye på at ein ikkje lagar nye prosjekt som kanskje ikkje løyser problema, men skyv dei framfor seg. Arbeidarpartiet fann ganske tidleg ut at me gjekk imot dette. Mens komiteen hadde saka til behandling, hadde bystyret i Kristiansund saka oppe på nytt, og fleirtalet snudde. Så då må fleirtalet senda saka tilbake til statsråden. Det fleirtalsvedtaket som vart gjort i Kristiansund no sist, seier at det førre vedtaket vert oppheva, at innkrevjing av bompengar til ny innfartsveg vert utsett, og at saka vert vurdert på nytt når Krifast er nedbetalt. Det har me forståing for. Fleirtalet har bedt om at statsråden kjem tilbake til Stortinget med dette. Det har me sjølvsagt ikkje noko imot, men me håpar at det då vert løysingar som har større oppbakking lokalt i den samanhengen.

Det er i proposisjonen ein del organisatoriske endringar på visse samferdselsområde – innanfor telekommunikasjon og innanfor Posten. I Arbeidarpartiet – og eg trur me stort sett har vore saman med SV og Senterpartiet om dei merknadene – føreset me at dette er gjort i samarbeid med både leiinga og tilsette i desse verksemdene, og at ein legg til rette for, i den grad ein skal selja ut, skilja ut eller gå i samarbeid med andre, at dei tilsette får rimelege vilkår, og at dei får likeverdige konkurransevilkår med dei dei skal konkurrera med.

Då skal ikkje eg bruka meir av denne triste maiføremiddagen til å fortelja kva me meiner om dette. Men som sagt, stort sett er det støtte til framlegget frå Regjeringa.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Berit Andersen (H): Denne stortingsproposisjonen omhandler mange forskjellige saker innenfor samferdselssektoren. Det gjelder saker for veiformål, særskilte transporttiltak, samferdselsberedskap og post- og telekommunikasjoner. Jeg vil i mitt innlegg komme inn på noen av de aktuelle sakene.

Vi har tre saker som omhandler veiprosjekter med delvis bompengefinansiering. Høyre har en prinsipiell holdning for å gå inn for delvis bompengefinansiering av nye veiprosjekter, nemlig at prosjektet må være forankret på det lokale nivå, dvs. at det må være flertall i det aktuelle kommunestyret og i fylkesting.

Alle slike prosjekter vedtas i dag av Stortinget. Arbeiderpartiet har signalisert at de vil vurdere andre måter å behandle sakene på, f.eks. å delegere oppgavene til fylkeskommunen. Høyre er imot en endring. Vi ønsker å videreføre den eksisterende prosedyre for godkjenning av bompengeprosjekt. Fylkeskommunen vil allikevel ha en viktig rolle, men det er nødvendig at storting og regjering har en mulighet til å foreta prioriteringer mellom ulike veistrekninger og ulike veiprosjekt for å sikre en hensiktsmessig prioritering av veistrekninger og plassering rundt om i fylkene.

Et av prosjektene er Rv 9 Setesdalen. Dette er en viktig veistrekning som knytter Agderfylkene og indre deler av Rogaland, Hordaland og Telemark sammen. Veien knytter også sammen kyststamveien E18/E39 med ferjeterminalen i Kristiansand til veinettet i indre deler av nabofylkene via E134 ved Haukeligrend. Deler av Rv 9 har en veldig dårlig standard, spesielt når det gjelder veibredden. Jeg ser fram til en rask igangsettelse og ferdigstillelse av Rv 9. Dette vil være positivt for den enkelte bilist, for transportnæringen og turistnæringen i disse områdene. Dette er også i tråd med alle de berørte kommunestyrer og med fylkeskommunen, som er Aust-Agder.

Samferdselsdepartementet legger fram forslag om anledning til å kreve inn bompenger for delvis bompengefinansiering av Rv 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune i Møre og Romsdal.

Eksisterende Skodje bru er fra 1920 og i dårlig stand. Det er innført restriksjoner for trafikken over brua. Tungtrafikken, inkludert bussene, må derfor kjøre gjennom Skodje sentrum. Dette øker veilengden mellom områdene nord for eksisterende Skodjebru og Ålesund med om lag 10 km. I tillegg til å påføre trafikantene ekstra kjøring fører dette til at Skodje sentrum får en tyngende gjennomgangstrafikk.

Alle de fire kommunene Skodje, Haram, Ålesund og Sandøy har gjort vedtak i samsvar med opplegget fra AS Skodjebrua og Statens vegvesen. Møre og Romsdal fylkesting støttet enstemmig prosjektet.

Det andre prosjektet er Rv 70 Nordsundbrua – Løkkemyra, ny innfartsvei til Kristiansund i Møre og Romsdal – delvis bompengefinansiering.

Med den utviklingen Kristiansund står overfor, er det her regnet med en høyere trafikkvekst enn i resten av Møre og Romsdal. Derfor mener Høyre at det er viktig å få en innfartsåre til byen som vil bli mer trafikksikker og langt bedre for det lokale miljø.

Både Kristiansund bystyre og Møre og Romsdal fylkesting sluttet opp om søknaden da den ble sendt til departementet for behandling.

I ettertid, mer konkret den 7. mai 2002, ble vedtaket omgjort i Kristiansund bystyre. Da var allerede saken kommet til behandling i komiteen.

Høyre er positiv til søknaden som gjelder prosjektet, men det er oppstått en ny situasjon etter bystyremøtet i Kristiansund. Samtidig står jo vedtaket i Møre og Romsdal fylkesting ved lag. Vi vil derfor avvente en vurdering av prosjektet fra Regjeringen, og ber Regjeringen komme tilbake med en orientering til Stortinget.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å omgjøre Statens vegvesens produksjonsavdeling til et statlig aksjeselskap. I den forbindelse og for den videre prosess er det viktig å opprette et interimsselskap som kan representere selskapet før selve etableringen av det. Det permanente selskapet ventes å være på plass 1. januar 2003. Interimsselskapets viktigste oppgave framover blir bl.a. å få tilsatt administrerende direktør og den øvrige toppledelse. Vi vil komme tilbake til selve omdannelsen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 60.

Til slutt vil jeg bare si litt om Posten. Høyre mener at Posten Norge BA må ha frihet til å organisere sin drift på en kostnadseffektiv måte, og vi er positive til at Posten benytter anbud ved kjøp av varer og tjenester.

Vi har registrert at virksomheten i Posten Servicepartner AS ikke inngår i Posten Norge BAs kjernevirksomhet, og har ingen innvendinger mot at Posten Norge BA vil selge sin gjenværende eierandel på 51 pst. i Posten Servicepartner AS.

Thore A. Nistad (FrP): St.prp. nr. 50 inneholder en del forskjellige saker på Samferdselsdepartementets område. Jeg skal kort nevne noen av dem.

Det første gjelder omorganisering av Vegvesenet. Jeg skal ikke si så veldig mye om det i dag, bare at vi er enig i at det skal bli et aksjeselskap, og vi støtter at det skal gjøres på denne måten.

Så har det også i denne blekka sneket seg inn, som vanlig, en hel del nye bompengeprosjekter. Og de begynner å komme tett som hagl. Her har vi faktisk fått hele tre saker om tre nye bompengeinnkrevingsstasjoner. To av dem går vi imot. Den eneste vi kan være med på, er Rv. 661 ny bru over Straumen i Skodje kommune. Begrunnelsen er at her er det mulighet for en omkjøring. Bilistene har et valg i forhold til hva de kan gjøre, om de vil kjøre på ei ny bru og vei og betale, eller om de vil kjøre på en gammel omvei og ikke betale. De to andre bompengeprosjektene går vi imot. Vi har hatt den samme begrunnelsen i så mange saker at det er nesten trettende å gjenta den, nemlig at i dag tar staten inn praktisk talt nesten 45 milliarder kr fra bilistene, og vi vet alle hvor lite som går ut igjen – dessverre. I dag har bompengeinnkrevingen kommet opp i hele 2,5 milliarder kr, noe som vi synes er ganske uhørt i et land som er blant verdens rikeste. Dessuten er bompengeinnkrevingen en altfor dyr måte å bygge veier på i Norge. Vi har ikke noen sans for at man her legger fram hele tre bompengeprosjekter i en samleblekke, som dette er.

Til slutt vil jeg ta opp et forslag, som er inntatt på side 8 i innstillingen:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2003 sørge for at refusjon av autodieselavgiften for ekspressbusser etableres slik at det dekker det reelle behovet.»

Det begrunner vi med at de eneste innen samferdselsområdet som i dag ikke får noen subsidier – eller statsstøtte, som man sier – er ekspressbussene. Derfor synes vi det er reellt at de skal ha tilbakebetalt avgiften, på lik linje med de andre busselskapene.

Presidenten: Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte.

Presidenten vil bemerke overfor representanten at en innstilling fra samferdselskomiteen fortjener en mer ærbødig omtale enn betegnelsen «blekka».

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet for å kommentere den delen av saken som går på omorganisering av Vegvesenet. Når det gjelder de øvrige sakene i denne innstillingen, støtter vi flertallsinnstillingen fra samferdselskomiteen.

Når det gjelder Vegvesenet, dreier saken seg i denne omgang om en bevilgning på 100 000 kr til opprettelse av et interimsselskap, et forberedende selskap, for etablering av et vegvesen – AS. Det kunne normalt vært en udramatisk sak, men det som preger denne omorganiseringen, er at den gjennomføres i sterk konflikt med de ansatte i Vegvesenet og deres organisasjoner, i tillegg til at samferdselsministeren ikke synes å vite hva det vil koste å omdanne Vegvesenet til AS.

For å ta det siste først: Det fremstår som mer enn merkelig at Regjeringen ikke visste hva det ville koste å omorganisere. Da Stortinget behandlet statsbudsjettet, ble omorganiseringen av Vegvesenet begrunnet med at det ville gi store effektiviseringsgevinster, og at vi skulle få mer vei for pengene. Vegvesenets ledelse derimot konkluderte med at omgjøringen til et AS ville bli dyrere, og at det kun var – så vidt jeg erindrer – to land som hadde laget AS av sitt vegvesen. New Zealand var vel det ene landet. De land som hadde vurdert å gjøre dette, bl.a. Sverige, konkluderte med at det ikke var en fornuftig løsning, og gikk bort fra det. Vi burde kunne forventet da Regjeringen og stortingsflertallet besluttet dette – mot de fleste anbefalinger – at de visste hva de gjorde, men det visste de altså ikke. Kanskje vil det koste 600–700 mill. kr, kanskje blir det 2 milliarder kr, kanskje blir det mer. Spørsmålet blir da: Hvordan skal utgiftene dekkes? Blir det innsparinger på veibudsjettene? Blir det mindre til veibygging og til veivedlikehold i årene som kommer?

Omorganiseringen skjer i strid med og i konflikt med de ansattes organisasjoner. Det oppleves utrygghet i forhold til opparbeidede rettigheter. Hva vil skje med pensjonsavtaler? De ansattes organisasjoner uttrykker stor utrygghet med den situasjonen som har oppstått. Det klages generelt på mangelfull informasjon, og det trues – ser jeg i VG i dag – med aksjoner. Da vil jeg minne samferdselsministeren om at arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman i sin «tiltredelseserklæring» her i Stortinget uttalte at en forutsetning for å lykkes med omorganisering var at de ansatte var med, og at de ansatte var motivert. Og det ble vel formulert som om det skulle være Regjeringens politikk i forhold til de fremtidige omorganiseringer av offentlig virksomhet. Det har ikke samferdselsministeren maktet i forhold til de ansatte i Vegvesenet og de ansattes organisasjoner.

Fra SVs side er beskjeden til samferdselsministeren veldig klar: Rydd opp i forhold til de ansattes organisasjoner, informer og skap trygghet i forhold til pensjonsavtaler, i forhold til opparbeidede rettigheter. Noe annet vil ikke vi akseptere.

Når det gjelder den uklarhet og den uklare økonomiske situasjonen, vil jeg komme tilbake til den senere i dag i forbindelse med St.prp. nr. 60 for 2001-2002, som vi også jobber med i komiteen. Men jeg konstaterer at det ikke er oversikt over de økonomiske konsekvensene. Vi vil for vår del i 2003 og i årene som kommer, ikke akseptere at disse tydeligvis økte utgiftene eventuelt skal gå ut over fremtidig veivedlikehold og fremtidige investeringer på veisektoren.

Odd Holten (KrF): Dette er et samledokument med mange til dels ulike saksfelt, herunder tre ulike bomprosjekt, hvor flertallet ønsker å videreføre eksisterende prosedyre fra tidligere godkjente anlegg. Vi følger altså anbefalingene fra kommunene og fylkene i deres ønske om en nødvendig satsing på disse prosjektene. Dette gjelder ny bru over Straumen i Skodje kommune, og Rv 9 i Bygland og Hornnes, hvor flertallet støtter prosjektenes gjennomføring ut fra fremlegget fra departementet.

Hva angår ny innfartsveg til Kristiansund, er flertallet i Stortinget, inklusiv Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, positiv til søknaden om å bygge dette anlegget ved å ta i bruk bl.a. bompengefinansiering. Dog må flertallet i komiteen nå konstatere at det er oppstått en ny situasjon i bystyret i Kristiansund, senest den 7. mai i år. Vi må ut fra dette erkjenne at et knapt flertall i Kristiansund bystyre ønsker å utsette prosjektet. Personlig, og på vegne av Kristelig Folkeparti, beklager jeg dette, fordi Kristiansund har behov for dette prosjektet for å bedre fremkommeligheten inn til byen. Stortingsflertallet vil, som det fremgår av dokumentene, derfor anbefale at en på denne bakgrunn avventer en ny vurdering av dette prosjektet fra Regjeringens side. Jeg håper imidlertid at det vil lykkes for Kristiansund å få til et så godt anlegg som det er påkrevd å få til.

Hva angår kompensasjon for autodieselavgift for bussdrift, så støtter Høyre og Kristelig Folkeparti forslaget fra Regjeringen på dette punktet, og likeså omdanning av post- og teletilsyn til nytt aksjeselskap. Vår mening er at Posten Norge BA må ha frihet til å organisere sin drift på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette vil Posten tjene på. Dog vil Posten Servicepartner AS ikke gå inn i kjernevirksomheten til Posten Norge BA. Det er et viktig punkt å være oppmerksom på.

Kristelig Folkeparti forutsetter videre at den omdanning som nå finner sted innenfor Postens tjenester, må skje innenfor rammene av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette ser vi på som en selvfølge.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil knyte berre nokre få korte merknader til nokre av enkeltsakene i Innst. S. nr. 180.

Eg er heilt samd med saksordførar i at den samleproposisjonen som ligg til grunn for innstillinga, inneheld fleire saker som med fordel kunne vore lagde fram som eigne saker, ja, den eine burde ha vore lagd fram som eiga sak. Det skal eg kome tilbake til.

Tre av enkeltsakene er bompengeprosjekt. Senterpartiet har hatt ei positiv haldning til å støtte delvis bompengefinansiering av vegprosjekt. Men vi meiner at det kan vere grunn til – etter å ha brukt bompengefinansiering i mange år – å få ein gjennomgang av bompengeprosjekt med sikte på å kome fram til klarare rammer og retningsliner for slike prosjekt. Difor er vi saman med Arbeidarpartiet og SV om å be om ein slik gjennomgang.

Den eine av bompengesakene er delvis bompengefinansiering av Rv 9 gjennom Setesdal. Det er ei omfattande sak om utbygging av mange parsellar, og det må difor nødvendigvis bli mange detaljar i saksframstillinga. Men dette er ei utbygging som er viktig å få gjennomført. Og med dei lokale løysingane og den lokale tilslutninga er Senterpartiet positiv til det bompengeprosjektet.

Vi sluttar oss òg til bompengeprosjektet for ny bru over Straumen i Skodje kommune. Der er det òg lokal og fylkeskommunal tilslutning.

Det tredje bompengeprosjektet som er omtala, er ny innfartsveg til Kristiansund. Det er eit prosjekt der det har vore lokal strid, men det har vore fleirtalsvedtak for prosjektet, både lokalt og i fylket. Og det var situasjonen då komiteen starta arbeidet med saka. Då vi etter kvart vart kjende med at bystyret i Kristiansund har gjort nytt vedtak, der fleirtalet går mot prosjektet, vart Senterpartiet med i komitefleirtalet, som vil vente på ei vurdering av prosjektet frå Regjeringa si side.

Den siste saka eg vil kommentere, er omorganiseringa av produksjonsverksemda i Statens vegvesen til aksjeselskap. Den saka meiner eg heilt klart burde ha vore handsama på ein annan måte. No får vi ei sak, som vi har kjent til skal kome, oppdelt og putta inn i ulike samleproposisjonar, sjølv om statsråden i eit svar til komiteen har sagt at saka vil bli framstilt heilskapleg og samla. Men her får vi den stykkevis og delt – i ulike samleproposisjonar. I tillegg kjem saka veldig seint i sesjonen. Saka har vi visst om skulle kome, alt frå stortingsfleirtalet under budsjetthandsaminga sist haust gjorde vedtak om den organiseringa som vi no handsamar. Eg meiner at saka er for stor og for viktig for samfunnet, og òg for alvorleg for dei tilsette, til at den handsaminga som det er lagt opp til no, kan forsvarast. For Stortinget er det slett ikkje tilfredsstillande å få ei slik sak seint på året – og oppdelt på den måten som vi no ser.

Men i Senterpartiet er vi innstilte på at vi saman med fleirtalet i Stortinget skal gjere vårt beste til at saka iallfall ikkje blir meir forseinka enn det Regjeringa har lagt opp til.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har merket meg at det gjennom media i det siste har kommet en del påstander knyttet til omorganiseringen av Statens vegvesen. Jeg har prøvd å unngå å kommentere dette i media. Jeg mener at en del av den debatten som har pågått der, hører hjemme i denne sal, så jeg vil gjerne få lov til å oppklare både feil og uklarheter i den sammenheng.

Aller først vil jeg understreke at det har vært møter mellom de fagorganiserte og departementet, bl.a. hadde jeg selv et møte 8. mars i år. Jeg vet ikke om det er datoen som gjør at man har valgt å glemme dette møtet, men det ble i alle fall gjennomført.

I proposisjonen tas det opp forhold knyttet til interimsselskapet for Statens vegvesens produksjon, som er et ledd i det å omgjøre produksjonsvirksomheten til et AS. Jeg vil benytte denne muligheten til å kommentere en del av denne omdanningen.

La meg si litt om de ansattes stilling, for jeg har registrert den uro det er gitt uttrykk for fra de ansattes organisasjoner, knyttet til framtidige arbeidsvilkår. Dette gjelder særlig videreføring av den statlige ordningen med ventelønn og fortrinnsrett, medlemskap i Statens Pensjonskasse og tilbud om førtidspensjon til eldre medarbeidere.

Når det gjelder ventelønn og fortrinnsrett, ønsker Regjeringen at de ansatte ved utskilling av statlig virksomhet skal få midlertidige rettigheter til ventelønn og fortrinnsrett, i henhold til tjenestemannsloven, i tre år fra omdanningstidspunktet. Ordningen må lovreguleres og dermed vedtas av Stortinget. Regjeringen vil foreslå at ordningen skal omfatte ansatte i nåværende Statens vegvesen som overføres til selskapet, og som i dag har krav på ventelønn og fortrinnsrett.

Det er ikke noe formelt til hinder for medlemskap i Statens Pensjonskasse. Dette er noe som ledelsen og de ansattes organisasjoner er blitt kjent med. Valg av pensjonsordning er etter min oppfatning først og fremst en sak for styret i det nye selskapet. Siden spørsmålet om pensjonsordning er av stor betydning for de ansatte, er det avklart at det nye selskapet kan søke medlemskap i Statens Pensjonskasse – enten som en overgangsordning inntil styret i dialog med de ansattes organisasjoner beslutter noe annet, eller som en mer langsiktig ordning.

Med den alderssammensetning som finnes blant de ansatte i Vegvesenets produksjonsvirksomhet, ser jeg behovet for å kunne benytte førtidspensjon som et omstillingsvirkemiddel i en begrenset periode. Jeg finner det formålstjenlig at selskapet får anledning til at ansatte som overføres til aksjeselskapet, skal kunne tilbys pensjon fra fylte 60 år i en periode på tre år, regnet fra 1. januar 2003. Ordningen skal gjelde der en ansatt ikke vil ha krav på ordinær tjenestepensjon eller avtalefestet pensjon, og skal bygge på en individuell vurdering.

Vi står overfor en svært stor og omfattende omorganisering. Jeg vil imidlertid minne om at selve omdanningen til AS i seg selv ikke har vesentlige kostnader ved seg. Effektivisering og tilpassing i omsetning og bemanning som følger av konkurranseutsetting, innebærer imidlertid en stor omstilling og høye kostnader. De kostnadene som har dukket opp i denne forbindelse, er for meg et signal om at norske skattebetalere i lang tid har betalt for mye penger knyttet til produksjon på veisiden – et signal om at det er på tide, på høy tid, at vi gjør noe for å effektivisere veiproduksjonen i Norge, slik at vi kan få mer vei igjen for pengene. Vi står nå midt i denne prosessen, og jeg ser – som sagt – at tiden definitivt er inne for disse omstillingene.

Til slutt vil jeg vise til komiteens merknader om innfartsvei til Kristiansund. Et flertall gikk mot prosjektet ved behandling i bystyremøtet i Kristiansund 7. mai. Flertallet i samferdselskomiteen viser til at samtidig ligger vedtaket i Møre og Romsdal fylkesting fast, og ber på denne bakgrunn om en vurdering fra Regjeringen. Jeg vil følge opp dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjera statsråden merksam på at det frå eit betydeleg mindretal er kritikk av manglande vurderingar, og at ein gjev støtte på visse vilkår, både i saka om Comlab – overdraging frå Post- og teletilsynet til eit nytt AS, om anbodsutsetjing av tungtransporten i Posten og sal av Posten Servicepartner AS. Eg ber om statsråden sin kommentar til dette.

Så til Vegvesenet:

Her er det diskusjon om to ting. Det eine er kostnadene ved omstillinga i heile Vegvesenet, ikkje berre produksjonsavdelinga, og det andre er dei tilsettes vilkår, både no og i det neste selskapet. Statsråden seier at ho har hatt samtalar med dei tilsette. Ja, det veit me. Men statsråden seier aldri når det vert brot i desse samtalane, og brot i kontakten, som det har vore, både med Vegdirektoratet, med statsråden sjølv og Samferdselsdepartementet.

Eg tykkjer statsråden bagatelliserer at dei tilsette er så frustrerte i denne prosessen, for eg trudde faktisk det var slik at dei var den viktigaste ressursen i dette. Det kan godt vera at statsråden meiner at det er bare å få dei vekk, for så får me ein billigare veg, at det er ei lur løysing.

Eg vil òg stilla spørsmålet om ikkje statsråden ser at Vegvesenet i Noreg har ein stor kompetanse, som ein bør ta vare på så godt som mogleg, til beste for oss som bur i dette landet.

Men det viktigaste spørsmålet for meg er: Kvifor søren – unnskyld uttrykket, president – har det teke eit halvt år å koma med den fyrste saka til Stortinget? Tykkjer statsråden at denne måten å behandla denne saka på er rett? Eit halvt år etter at det er bestemt og eit halvt år før det skal effektuerast, tek ein ein liten bit, og så tek ein nokre til, og det viktigaste skal skje til hausten. Tykkjer statsråden det er å visa respekt for Stortinget? Og tykkjer statsråden at det er å visa respekt for dei tilsette?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder de sakene som representanten Starrfelt viste til, har jeg merket meg synspunktene fra de øvrige i komiteen. Men jeg har også merket meg støtten fra flertallet til Regjeringens forslag.

Jeg er villig til å gå i dialog med de ansatte i Statens vegvesen. Og la det være helt klart: Jeg ser på de ansatte som en ressurs. Det er min intensjon at vi skal ha en sterk Statens vegvesens produksjonsvirksomhet AS – forhåpentligvis med et helt annet navn, for det er helt håpløst å si.

Jeg er innstilt på en dialog. Jeg har ikke brutt noen dialog med de ansatte. De har fått et løfte om videreføring av en del rettigheter, som jeg var inne på i sted. Jeg har heller ikke som mål å redusere antallet ansatte.

Jeg vil minne om at også regjeringen Stoltenberg la fram et forslag om omstillinger i Statens vegvesen. Også der var det understreket at det er behov for omstillinger, og ganske dramatiske omstillinger. Det er midt i den prosessen vi står nå, og dette bør ikke komme overraskende på noen.

Det som det er grunn til å bekymre seg over, er at det etter hvert har dukket opp en diskusjon om hvorvidt disse omstillingskostnadene som vi nå etter hvert skal kvalitetssikre og legge fram for Stortinget på en ordentlig måte, er negative eller positive for omdanningen. Jeg vil si at jo større omstillingskostnadene er, jo sterkere signal er det om at her har man forsømt seg tidligere når det gjelder omstilling. En omstilling blir som kjent dyrere og dyrere jo lenger man venter.

Kenneth Svendsen (FrP): Omorganiseringen av Vegvesenet skal jeg ikke si noe om, for det kommer vi tilbake til i høringen i komiteen senere i dag. Jeg vil bare si at jeg fullt ut støtter statsrådens konklusjon om at jo større omstillingskostnadene er, jo mer viser det at omstillingen har vært nødvendig. Vi har tapt mange veipenger på det gjennom årene.

Det jeg vil spørre om, går på ekspressbusser. Vi har et forslag i forbindelse med det i innstillingen, der vi ønsker å øke tilskuddet til ekspressbusser.

Jeg var på Notodden i går. Der er det slik at på dagtid går det en ekspressbuss hver halvtime inn til byen, og på kveldstid går den hver time. Det er faktisk en overskuddsbedrift, og det uten at staten betaler fem flate øre i tilskudd. Ekspressbussene bidrar faktisk til statskassen både i form av dieselavgift og avgifter ellers på kjøp og drift på busser.

Drar vi f.eks. til Gjøvik, der toget går, er det to–tre timer mellom hver togavgang på dagtid. Der er tilbudet langt dårligere enn der det går ekspressbusser, og staten bidrar betydelig til driften av den formen for persontransport.

Her har vi altså to alternativer satt opp mot hverandre. Det ene er lønnsomt, og det bidrar til statskassen. Det andre er meget ulønnsomt, det får tilskudd fra statskassen, og i tillegg gir det et dårligere tilbud til befolkningen i området.

Fremskrittspartiet var i statsbudsjettet med på å sørge for at det ble bevilget 29 mill. kr til ekspressbussene i form av tilbakeføring av deler av de avgifter som de betaler i dieselavgift. Men selv om vi var med på det, førte dette til økte priser på ekspressbussene. Vil statsråden ta opp dette i forbindelse med statsbudsjettet og øke tilbakebetalingen av dieselavgift?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder ekspressbusser, ser denne regjeringen på det som positivt at det er mulig å kjøre ekspressbusser her i landet, og at de også kan drives kommersielt. Det er selvfølgelig et viktig aspekt og et mål at flere velger å reise med ekspressbuss framfor å kjøre egne biler. På den måten vil vi få en bedre transportstandard, og vi kan bedre miljøet.

Forholdet mellom ekspressbusser og jernbane er slik at på jernbanesiden kjøper vi tjenester fordi vi av ulike årsaker ønsker at dette tilbudet skal finnes – både av transportstandardmessige årsaker og ikke minst av miljømessige årsaker. Mitt mål er at ekspressbusser fortsatt skal kunne drives kommersielt, og at det ikke skal være nødvendig å gi tilskudd til denne type drift. Når det gjelder jernbanen, vil det fortsatt være et mål at folk skal velge å reise med jernbanen av ulike årsaker – ikke minst på grunn av de miljømessige aspektene.

Hvis vi tar eksempel fra den byen vi holder til i, vil det ikke være rom for å erstatte all jernbanetrafikk med ekspressbusser – av arealmessige årsaker vil det ikke være ønskelig. Det vil være ønskelig at vi har en infrastruktur og et transportsystem som fungerer på jernbanen også.

Geir-Ketil Hansen (SV): Det er spørsmål om dette med omorganisering av Vegvesenet.

Det er vel så at ingen har vært uenig i at det har vært riktig å gjennomføre en prosess for å effektivisere Vegvesenet. Det har vært en prosess som ledelsen og de ansattes organisasjoner har gjennomført over lengre tid, og man var kommet fram til en anbefalt løsning som Regjeringen og stortingsflertallet ikke ville gå inn på. Det er stor tvil om og direkte uenighet om omorganisering til AS vil være riktig, og om det vil medføre besparelser. Det er stor tvil om anbud vil gjøre det rimeligere, og det er stor usikkerhet om konsekvensene, spesielt i forhold til Distrikts-Norge og veivedlikeholdet i fremtiden, av denne måten å omorganisere på. Så omorganiseringen kunne ha vært gjort på en annen måte, i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Det jeg vil spørre ministeren helt konkret om, er: Hva vil samferdselsministeren gjøre for på en måte å gjennomføre omorganiseringen videre fremover i tråd med den erklæringen som statsråd Victor D. Norman la opp til her i Stortinget i begynnelsen av dette året, nemlig å motivere de ansatte til å være med, motivere de ansatte til samarbeid? Hva vil konkret bli gjort nå fremover for å komme i dialog og for å kunne gjennomføre omorganiseringen slik som Regjeringen tidligere har erklært?

Statsråd Torild Skogsholm: La det være helt klart at jeg ser ikke at tiden er riktig for en omkamp i spørsmålet om omorganisering av funksjonsvirksomheten i Statens vegvesen til AS. Den beslutningen er tatt, og det finnes mange gode grunner til det.

Vi skal nå gjennomføre denne omleggingen på den best mulige måten. Jeg ønsker å motivere de ansatte til å være med på den omorganiseringen, men jeg vil understreke at det ikke er riktig slik det fremstilles i media, at det ikke er gitt svar på spørsmål som er kommet. Jeg har nå her redegjort for en del områder hvor det er gitt svar til de ansatte om rettigheter i forhold til omorganiseringen. Jeg ønsker selvfølgelig at de ansatte skal være med, og at det skal være en slagkraftig produksjonsvirksomhet som kan konkurrere med andre, slik at vi får mest mulig vei igjen for pengene som vi bruker på veisektoren.

Det er mange utfordringer, og det er mange nye utfordringer, og det er måter vi legger til rette for konkurransen på, som gjør at de kan styrke sin posisjon. Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen får nå anledning til å delta i andre markeder og kunne styrke både kompetanse og omsetning innenfor virksomheten, en mulighet som de ville manglet ved en divisjonsmodell, som den forrige regjeringen gikk inn for. Så jeg mener at her ligger det mange muligheter.

Jeg er gjerne med på dialog for å motivere de ansatte videre, samtidig som jeg vil understreke at Regjeringen har imøtekommet de ansatte på en rekke felt.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil òg stille spørsmål om gjennomføringa av omorganiseringa av Statens vegvesen. Det er ei omfattande omstilling som skal gjennomførast. Det gjeld veldig mange, og frustrasjonen er stor. Vi har visst om omdanninga i over eit halvt år, og lite har blitt gjort før no i mai. Og no får vi omdanningsprosessen som små element i ulike samleproposisjonar.

I dei andre omdanningssakene har det i alle fall kome som eigne saker. Eg tenkjer på Posten og NSB, der ein får ein samla proposisjon som går på omdanninga, i tillegg til odelstingsproposisjonen, som gjeld lovendringar. Oddbjørg Ausdal Starrfelt var inne på litt av det same i sin fyrste replikk.

Mitt spørsmål er kort og greitt: Synest statsråden det er forsvarleg å gjennomføre ein så omfattande prosess og ei omorganisering som det som skjer no seint i vårsesjonen, og utan at dei tillitsvalde føler at dei er med? Eg høyrer òg at statsråden seier at ho er open for dialog, men her er det snakk om å få til ein dialog. Det er den prosessen som er den viktige, ikkje berre å seie at ein er open for det. Dei tillitsvalde har gitt klart uttrykk for at dei føler at ein ikkje har fått til den nødvendige dialogen.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil gjerne få lov til å gjøre oppmerksom på at det har vært en kontinuerlig prosess både i Samferdselsdepartementet og i Statens vegvesen etter at vedtaket ble gjort om at produksjonsvirksomheten skulle omdannes til AS.

Det er ikke riktig at det ikke har skjedd noe i den tiden. Det har skjedd mange ting. Det har vært en omfattende prosess, og prosessen går videre. Når det gjelder spørsmålet om det er forsvarlig at det skjer så fort, tyder mye av det som har kommet fram i den senere tid, på at dette burde ha skjedd for lenge siden. Dette er en omorganisering og en aktivitet som etter alt å dømme burde ha skjedd for flere år siden. Det er for meg ganske viktige signaler i forhold til hvordan dette bør skje, og når det bør skje.

Min invitasjon til de ansatte om dialog står ved lag. Men jeg stusser litt når vi har hatt møte og så kan lese i avisen – og når man til og med velger å gå til avisen og til media ellers først – at det ikke har funnet sted noe møte. Da må jeg si at viljen til dialog må komme fra begge hold.

Jeg er veldig interessert i at vi skal ha en slagkraftig Statens vegvesens produksjonsvirksomhet, jeg er veldig interessert i å ha en dialog for å motivere de ansatte, og jeg er veldig motivert for at norske skattebetalere skal få mye igjen for de pengene vi legger inn på veisatsingen.

Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror det fortsatt er nødvendig å snakke om hvordan samarbeid og kontakt med de ansatte i Statens vegvesen fungerer, for det er åpenbart ingen vilje til en erkjennelse av hvordan forholdene er.

Den 22. mai stod ansatte i Statens vegvesen utenfor Stortinget og sa ifra hvordan de oppfattet virkeligheten. Deres virkelighet nå er preget av utrygghet fordi de ikke vet hva som kommer til å skje framover. De er ikke trygge på at deres pensjoner er på plass, de er ikke trygge på at det finansielle grunnlaget for det nye selskapet er ordentlig på plass, de er ikke trygge for at de kan se en framtid i møte hvor de kan være operative innenfor det nye selskapet i Statens vegvesens produksjonsvirksomhet. Og det er jo det det dreier seg om. Det dreier seg om å skape trygghet. Det dreier seg ikke om å skape muligheter for en omkamp. Statsråden må høre forskjell på det. Og når vi argumenterer ut fra det som er de ansattes virkelighetsoppfatning, så er det altså ikke fordi vi ønsker at situasjonen skal være slik. Men vi er nødt til å fortelle at slik blir det opplevd, og noen bør også reagere på hvordan situasjonen er. Da kan ikke statsråden ha dialog som mål. Statsråden kan ikke snakke om vilje til dialog – verbalt. Statsråden må handle for å vise at hun vil dialog, slik at de ansatte kan føle det. De ansatte er ikke inkompetente tillitsvalgte, de ansatte er særdeles faglig – og som tillitsvalgte – kompetente. De kjenner markedet, de kjenner forutsetningene for det nye selskapet for at det skal kunne fungere, de er en ressurs. Og statsråden må ta innover seg at for å få disse tingene på plass innenfor den tidsrammen som er lagt, er man helt avhengig av at de ansatte er med. Statsråden må altså handle.

Statsråd Torild Skogsholm: Nå oppfattet jeg for så vidt ikke dette som noe konkret spørsmål til meg, men som en oppfordring til handling. Og det er akkurat det vi gjør.

Det som skjer nå, er – og det er helt riktig – en stor omstilling. Det er en veldig stor omstilling, og man skal ha en ydmykhet for at de ansatte opplever en uro i forhold til en så dramatisk omstilling. Men omstillingen er nødvendig. Vi har gitt de ansatte klare signaler om hva Regjeringen mener om rettigheter som de fortsatt skal ha. Og jeg er gjerne med videre i prosessen med hensyn til å motivere de ansatte for at dette skal bli en slagkraftig produksjonsvirksomhet.

Vi har hele veien åpnet for dialog, og jeg kommer fortsatt til å være åpen for dialog. Regjeringen er handlekraftig i denne saken.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.