Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken): Da Stortinget 12. juni i fjor behandlet kvalitetsreformen, ble det gitt tilslutning til departementets forslag om endringer i gradsstrukturen. I den nye gradsstrukturen skal lavere grad ha et omfang på tre år, og omfanget av høyere grad skal være to år. Den organiserte forskerutdanningen skal fortsatt være tre år. Stortinget bad dessuten Regjeringen komme tilbake med spørsmål knyttet til eventuelle omlegginger av profesjonsstudiene, embetsstudiene og lærerutdanningen. Det har den nå gjort. Vi vil få økt kvalitet og økt internasjonalisering i høyere utdanning når vi nå har behandlet gradsstrukturer i høyere utdanning.

Det er hyggelig å kunne takke komiteen for konstruktivt arbeid med en så å si enstemmig innstilling, som vi her legger fram for Stortinget. Fremskrittspartiet har et eget forslag om det juridiske studium, noe som jeg regner med at de selv kommenterer.

I St.meld. nr. 11 for 2001-2002 omtales de utdanningene som vil få unntak fra hovedmodellen. Ved vurdering av omfanget av utdanningene har Regjeringen lagt til grunn at flest mulig av studiene skal inngå i denne hovedmodellen, men det er gjort unntak for de kliniske studiene som medisin-, psykologi- og veterinærstudiet. En samlet komite er enig med Regjeringen i dette.

Komiteen er enig i at nivåbetegnelsene «bachelor» og «master» fastsettes sentralt, men overlater til institusjonene selv å fastsette tilføyelser og presiseringer, slik at en kan få til en hensiktsmessig beskrivelse av nivå og innhold i det enkelte studium.

Det er særlig tre områder som har vært tema i komiteen. Det gjelder økonomi-, revisor- og teologiutdanning. Graden «siviløkonom» gis i dag for fullført, integrert studium i økonomifag av fire års varighet ved Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI og for studier av to års varighet utover toårig høgskolekandidatgrad ved høgskolene i Agder og Bodø. Departementet foreslår at dette fireårige studiet skal unntas fra den normale 3+2-modellen. Komiteen oppfatter økonomiutdanningen som en allmenn høyere utdanning, og har derfor ikke sett noen grunn til å holde denne utdanningen utenfor den vanlige gradsstrukturen. Komiteen anså at 3+2-modellen er vel tilpasset både et internasjonalt arbeidsmarked og et internasjonalt utdanningsmarked.

En utvidelse av studietiden vil ha økonomiske konsekvenser, påpeker departementet i brev til komiteen. Komiteen har likevel enstemmig sagt at dette er en nødvendig utvidelse for å få en fullverdig utdannelse i internasjonal målestokk. Modellen er også mer fleksibel, gir et bredere spekter av valgmuligheter og åpner også for smidige overganger for kandidater med lavere grad fra universiteter og høgskoler. En utvidelse av studietiden vil gi økt mulighet til å fange opp og integrere nye fag som f.eks. etikk, miljø og IKT. Dette vil gi oss en kvalitativt bedre siviløkonomutdanning. Komiteen har derfor vært enstemmig i at siviløkonomutdanningen bør følge den samme gradsstruktur som øvrige utdanninger, men gir utsettelse til 2004 med innføringen.

Komiteen kunne heller ikke se at det er grunnlag for å holde den høyere revisorutdanningen utenfor gradsstrukturen. Selv om dette vil forlenge studietiden med ett semester, er det også mulighet for å få faglig bredde på viktige samfunnsområder som miljø og etikk. Regjeringen sier i meldingen at sivilindustridesignstudiet skal utvides med et halvt år til et femårig mastergradsstudium, og det er komiteen enig i.

Teologistudiet kan oppfattes som en enhetlig profesjonsutdanning der teori og praksis hører naturlig sammen. Det har ved de teologiske fakulteter vært en klar utvikling i retning av langt sterkere integrasjon mellom de teoretiske og praktiske sidene ved presteutdanningen. Komiteen har lagt til rette for at graden cand. theol. blir beholdt og skal være et seksårsstudium der ettårig praktisk-teologisk utdanning er integrert. Det er fortsatt også mulighet for en mastergrad i kristendom, men nytt er det at det også kan bli mastergrad i teologi. Dette er etter ønske fra institusjonene selv, noe som blir ansett som historisk og en seier for presteutdanningen i Norge.

Komiteen har stilt seg positiv til departementets forslag om at graden for fullført studium i arkitektur skal være «master» ved femårig utdanning, men at Arkitekthøgskolen i Oslo får beholde fem og et halvt års arkitektutdanning.

Alt i alt tror jeg dette representerer en omlegging som vil gi oss en bedre kvalitet i høyere utdanning. Ny gradsstruktur dreier seg ikke bare om et navneskifte, men skal være en motivasjon til faglig forbedring. Dessuten er omleggingen i tråd med forpliktelser og intensjoner i internasjonale avtaler, jf. Bolognaprosessen. Et av målene ved omlegging av gradsstrukturen er også å legge til rette for nasjonal og internasjonal studentmobilitet, og da er det viktig at de fleste studier tilpasses den internasjonale gradsstruktur.

Søren Fredrik Voie (H): Stortinget har nå til behandling en rekke saker som omhandler kvalitetsreformen i ulike sammenhenger og på ulike områder.

Jeg føler behov for innledningsvis å understreke at det vi behandler i dag, med harmonisering av gradsstruktur og vurdering av diverse unntak fra den vedtatte hovedmodell for gradsstrukturen, også er en del av kvalitetsreformen. Det er med andre ord ikke først og fremst et spørsmål om effektivisering, avkorting av studietiden for flere studier og dermed også frigjøring av økonomiske ressurser for å kunne spare penger, men tvert imot å kunne frigjøre ressurser for å bedre kvaliteten på våre studier totalt sett og for å kunne videreutvikle studiene på en bedre måte.

Når nå gradsstrukturen blir harmonisert mellom norske og internasjonale betegnelser og mellom utdanninger ved norske universiteter og høgskoler og utdanninger i utlandet, er dette også et klart resultat av at vi befinner oss i en internasjonal og globalisert verden også innenfor høyere utdanning og forskning.

Det er et uttalt politisk ønske at minst 50 pst. av norske studenter skal ha minimum et halvt års utenlandsstudier som en del av sin utdanning. På samme måte ønsker vi også å arbeide for at utenlandske studenter skal finne det tilsvarende attraktivt å ta deler av sin utdanning i Norge ved norske læresteder. De vedtak som Stortinget gjør i denne saken, er med på å lette dette arbeidet. Vi legger til rette for at norske gradsstrukturer ikke bare skal være gjenkjennelige og sammenlignbare med internasjonale betegnelser, de skal sågar være de samme – og også likeverdige – i forhold til internasjonale sammenligninger og internasjonal utveksling, enten det gjelder studenter eller ferdige kandidater som allerede er i arbeidslivet, og som søker jobb i et internasjonalt arbeidsmarked.

I en tid med knapphet på arbeidskraft – vi har praktisk talt ikke arbeidsløshet i landet – er det selvsagt en målsetting at flest mulig studenter fullfører studiene til normert tid, og at de raskest mulig kommer ut i arbeidslivet. I denne sammenheng er gradsstrukturen og kvalitetsreformen et viktig bidrag.

I Høyre er vi selvfølgelig enig i hovedmodellen, en treårig bachelorgrad og en femårig mastergrad. Men samtidig er det viktig for oss å understreke den åpning som gis for fleksibilitet og mangfold med hensyn til studiets lengde. Når hovedsiktemålet er økt kvalitet i utdanningene, er det viktig for oss å presisere at dette går foran både systemtenking og slavisk tilpasning til en vedtatt modell. Det er hyggelig å konstatere at stortingsflertallet har sluttet seg til en slik vurdering, at man åpner for at både kvalitetshensyn og studiets egenart kan tilsi en annen inndeling enn hovedmodellen for tid og lengde for enkelte studier, og at man gir rom for dette gjennom de vedtak som Stortinget i dag innbys til å fatte. Det gir mulighet for at studiestedene kan utvikle og profilere sin egenart og styrke som konkurransefortrinn, både overfor kommende studenter og overfor markedet generelt.

Jeg tror dette er ett av mange bidrag til å heve kvaliteten på norsk høyere utdannelse og ser fram til den praktiske gjennomføringen, som det først og fremst er opp til våre gode læresteder å iverksette og gjennomføre.

Ursula Evje (FrP): Økt internasjonalisering på grunn av ny gradsstruktur – det er vel å ta litt hardt i. Standarder som er internasjonalt gjenkjennelige derimot, det er noe som ville ha bedret internasjonaliseringen ganske øyeblikkelig. Men det ønsker – merkverdig nok – ikke flertallet. Man vil heller ha et annet system.

Det har vært bred enighet om hovedprinsippene i meldingen. Komiteen har sågar vært enstemmig under hele behandlingen. Vi har ingen grunn til å komme med synspunkter utover det som ligger i dokumentet, bortsett fra når det gjelder én ting.

Det er enda et studium det bør settes spørsmålstegn ved, og det er juridikum. Juridikum har vært utsatt for flere omlegginger – også i den senere tid. Alle disse omleggingene har i det vesentlige vært knyttet til studiets lengde, og dermed har også studiets kvalitetsmessige innhold blitt berørt. Nå skal det ytterligere reduseres, med ett år, for å bli tilpasset normalmodellen på 3+2 år. Dette setter Fremskrittspartiet et stort spørsmålstegn ved, særlig når vi vet at advokatkontorene – som er dyktige, og som mange ønsker å benytte – har ekstremt lange ventelister, at rettsapparatet som sådant ikke klarer å ta unna sakene, og at rekrutteringen er dårlig. Svaret kan umulig være å bruke kortere tid på å utdanne kandidatene og få kandidater med et gjennomgående dårligere kunnskapsnivå – for så å fylle dem opp der. Det vil skade enkeltindividets rettssikkerhet ganske dramatisk.

På bakgrunn av alle de tankene som har vært luftet angående de juridiske fakultetenes ekstremt teoretiske vinklinger, har Fremskrittspartiet kommet til at vi bør, dersom man reduserer til normalmodellen, få en mer praktisk tilnærming til faget. Vi foreslår derfor at man innfører et praktisk-juridisk seminar som en integrert del av masterstudiet. Vi tenker oss at dette får en innretning som er tilnærmet sammenfallende med de innretninger som gjelder for det teologiske studium. Vi tror at dette vil bedre kvaliteten og øke rettssikkerheten.

Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta opp det forslaget som vi står alene om i Innst. S. nr. 188.

Presidenten: Ursula Evje har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Vi har bak oss en tiårsperiode med omfattende reformer av utdanningssystemet vårt – fra grunnskole til høyere utdanning. Det startet med de statlige høyskolene for ca. ti år siden.

Forhåpentligvis har vi lært mye. Noe har vi i alle fall lært i denne perioden med omfattende reformer: Det skal være rom for avvikende ordninger. Det skal være rom for modeller ved siden av hovedmodellen. Det er flere grunner til det. Blant annet er det viktig å ta vare på det engasjementet som finnes i de ulike institusjonene.

Denne reformen – som er vedtatt, og som vi følger opp i dag – blir møtt med et stort engasjement i utdanningsinstitusjonene våre. Man er der godt i gang med å legge om til nye studieprogrammer, der det blir større tverrfaglighet. Vi åpner for internasjonalisering og ber institusjonene om at man i utviklingen av nye studieprogrammer legger til rette for at en del av studiet kan tas ved en utenlandsk institusjon, nettopp for å stimulere til at flere får mulighet til å ta utdanning i utlandet.

Flertallet i komiteen – en enstemmig komite – følger stort sett opp Regjeringens forslag. Men på et området er vi helt klart ikke enig med Regjeringen. Det går på siviløkonomstudiet, der vi sier at det skal inn i 3+2-modellen. Det var vanskelig å forstå argumentasjonen fra Regjeringen om hvorfor de ønsket å unnta dette studiet fra modellen. At det har fungert godt i lange tider, er et argument som vi hører. Men nå skal vi forme utdanningen for fremtiden, og da mener flertallet i komiteen – etter hvert en enstemmig komite – at også siviløkonomstudiet bør legge seg på hovedmodellen, dvs. 3+2, nettopp for å tilpasse seg det som skjer internasjonalt, og muligheten for å utveksle studenter til utlandet. Vi fikk også sterke henvendelser fra flere av institusjonene som utdanner siviløkonomer, om at de ønsket å legge seg på 3+2-modellen. Det var altså sterke og klare signaler fra ulike miljøer om at også den utdanningen bør legge seg på 3+2-modellen. Det har en enstemmig komite nå gått inn for.

Handelshøyskolen i Bergen har fått litt lengre tid til å tilpasse seg. Det er jo litt merkelig at den institusjonen som skal utdanne fremtidens ledere, har problemer med å omstille seg like kjapt som andre institusjoner som har en annen rolle. Men vi tar til etterretning at de trenger litt lengre tid på omstilling. Komiteen har gitt dem muligheten til å bruke ett år mer, men da skal ordningen være innført også for Handelshøyskolen i Bergen.

Så helt til slutt litt om teologi- og presteutdanningen. Det komiteen sier, i tillegg til at det skal være et seksårig integrert løp, er at de som utdanner teologer og prester, dvs. Menighetsfakultetet, Det teologiske fakultet og Misjonshøgskolen, også må være opptatt av å tenke 3+2-strukturer, dvs. at de prøver å organisere utdanningen sin slik at dersom noen kanskje finner ut at de ikke vil bli prest, kan hoppe av etter tre år og ta en annen utdanning, eksempelvis rettet inn mot arbeid innenfor Den norske kirke, at de også jobber i forhold til 3+2-modellen og er opptatt av å finne gode strukturer innenfor denne modellen.

Dette er en bra innstilling. Vi tar vare på mangfoldet, samtidig som vi får på plass de som det er naturlig å få på plass innenfor 3+2-modellen.

Vidar Bjørnstad (A): De aller fleste andre partiene har nå hatt ordet. Og for at det ikke skal mistolkes, og at taushet fra vår side skulle tilsi at vi støtter innstillingen med påholden penn, vil jeg bare her fra talerstolen bekrefte at vi fullt ut deler alle konklusjonene i den enstemmige innstillingen. Jeg finner det unødvendig å gjenta begrunnelsen som fremgår av den tilnærmet enstemmige innstillingen. Jeg er sikker på at et av de andre partiene som ikke har hatt ordet – Senterpartiet – deler den oppfatningen.

Presidenten: Det var velsignet å høre!

Elsa Skarbøvik (KrF): Også Kristelig Folkeparti slutter seg til denne enstemmigheten her. Men jeg er gjort oppmerksom på at det tre steder i sammendraget i denne innstillingen er feil som bør rettes opp, slik at det kommer i tråd med det som står i meldingen.

På første side der graden veterinærmedisin omtales, skal det stå «cand.med.vet.» og ikke «cand.med.». Det er i annen kolonne, annet avsnitt.

På side 2, første spalte annet avsnitt, omtales sivilingeniørstudiet, og i siste setning skal det stå etter en «3+2-modell» og ikke «2+2-modell».

Dessuten når det gjelder Norges landbrukshøgskole, er det ett ord som er blitt feil. Det skal stå: «Unntatt er retningen landskapsarkitektur som fortsatt kan» – ikke «skal» – «være et integrert 5-årig studium».

Da blir det slik som det står i meldingen.

Presidenten: De rettingene som representanten Skarbøvik har gjort oppmerksom på, vil framgå av referatet.

Leif Frode Onarheim (H): Jeg er glad for at en samlet komite har lagt frem en innstilling som jeg tror kan føre til kvalitetsheving på en rekke av våre studier. Det er veldig positivt.

Personlig er jeg veldig glad for at også siviløkonomutdanningen kom inn i det nye studiemønsteret. Grunnen til det er ganske kort den at siviløkonomer etter hvert har inntatt veldig mange lederstillinger i vårt samfunn. Mange av dem kommer i situasjoner hvor det går store penger gjennom bedriftene som de skal håndtere, og det er lett å bli fristet. Det er ikke noe vanskelig å være etisk hvis man aldri blir fristet. Jeg tror det er veldig viktig at nettopp den gruppen får anledning til å fordype seg noe mer i generell samfunnsforståelse og i etiske problemstillinger. Dette å trene på etiske problemstillinger, tror jeg er veldig viktig. Jeg håper da at den ekstra tid som siviløkonomstudiet nå får, blir benyttet ganske ekstensivt på nettopp de to områdene – samfunnsforståelse og etiske problemstillinger.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at akkurat det er han helt enig med representanten Onarheim i.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg må bare bekrefte det Vidar Bjørnstad sa, at Senterpartiet støtter denne innstillingen helt og fullt. Vi var enige om at ikke så mange skulle ta ordet, men når alle tar ordet, og noen tar ordet flere ganger, synes jeg det er viktig å si noe om dette.

Jeg har lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at en samlet komite ikke ønsker at utdanningen skal være så strømlinjeformet som Regjeringen opprinnelig la opp til. Det er viktig at noen studier og noen institusjoner kan kjøre noen andre løp enn 3+2-modellen. Dette vil vi også se i forbindelse med andre saker, bl.a. høyere kunstutdanning, som skal behandles i denne salen senere.

Jeg har lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at man når det gjelder teologistudiet, får beholde cand.theol.-graden, at det som en faktisk har jobbet med helt siden midten av 1970-tallet – å integrere deler av praktisk-teologisk seminar i det teoretiske studiet – kan fortsette, og at institusjonene blir gitt frihet til å integrere dette på en måte som tjener studentene, slik at de kan bli dyktige prester i Den norske kirke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Presidenten vil for øvrig bemerke at det er greit at man bruker dagen i dag til denne type debatt. I løpet av den resterende tid før Stortinget skal gå fra hverandre, blir det neppe tid til det.