Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): I budsjetthandsaminga sist haust vart regjeringspartia og Framstegspartiet samde om å gjere Posten og NSB om frå særlovsselskap til aksjeselskap. Innst. S. nr. 224 er innstillinga om omdanning av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskap. Dette er med andre ord ei oppfølging av prinsippvedtaket som vart gjort sist haust.

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet røysta i budsjetthandsaminga sist haust mot denne omdanninga. I merknader har desse tre partia peika på at dei framleis er negative til å omdanne Posten og NSB til aksjeselskap. Dei tre partia meiner ordninga med særlovsselskap betre ville sikre dei nasjonale målsetjingane som desse selskapa har. Regjeringa har lagt opp til at det skal vere mindre politisk styring og ansvar, og dette kan gi grunn til uro, spesielt for distrikta. Særleg vil det vere uheldig dersom berre reint økonomiske forhold blir lagde til grunn. Men Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at vedtaket om omdanning er gjort, og tek dette til etterretning.

Heile komiteen legg til grunn at både NSB og Posten framleis skal vere 100 pst. eigd av staten. Dermed har staten som eigar framleis høve til å gripe inn overfor selskapa dersom det er nødvendig.

Bortsett frå Framstegspartiet seier heile komiteen at det skal vere dei sektorpolitiske målsetjingane og ikkje forretningsdrifta som er hovudgrunnlaget for staten sine eigarinteresser i NSB og Posten. Nettopp dei sektorpolitiske målsetjingane og dei viktige samfunnsoppgåvene dei to selskapa står for, gjer at det er svært viktig at desse to selskapa framleis blir 100 pst. eigde av staten. Eg er òg glad for at heile komiteen, bortsett frå Framstegspartiet, seier seg tilfreds med at staten skal vere eineeigar og at omdanninga skal innebere ei vidareføring av verksemd som alt er i gang.

Som særlovsselskap har det vorte lagt fram årlege § 10-meldingar frå Posten og NSB. Annakvart år har desse § 10-meldingane danna grunnlag for meldingar til Stortinget om selskapa si verksemd. Stortingsmeldingane har gitt Stortinget informasjon om selskapa, og har gitt Stortinget høve til å gi tilbakemelding på utviklinga. Eg er difor tilfreds med at Regjeringa føreslår at ordninga med § 10-melding og eigarskapsmelding skal halde fram. Men Regjeringa legg opp til visse endringar i stortingsmeldingane, spesielt for Posten. Mellom anna er det forslag om å fjerne innhaldet som gjeld distriktsprofilen og porto- og prisutviklinga. I proposisjonen blir fjerninga av desse to områda frå stortingsmeldinga forsvart med at selskapet gjennom konsesjonen skal sikre eit landsdekkjande posttilbod, og at selskapet difor nødvendigvis vil vere til stades i heile landet med sine tenester. Men det faktum at selskapet er til stades i heile landet, er i seg sjølv ingen garanti for at distriktsprofilen og porto- og prisutviklinga inneber gode og likeverdige tilbod over heile landet.

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har difor sagt seg ueinige i den endringa som Regjeringa legg opp til i stortingsmeldinga. Posten sin distriktsprofil og porto- og prisutvikling er avgjerande med tanke på Posten som ein aktør som skal løyse viktige samfunnsoppgåver i heile landet.

Posten har etter omdanninga til særlovsselskap vore gjennom store omorganiseringar både i organisasjonen og ikkje minst i forholdet til kundane. Det kan vere grunn til å stille spørsmål ved om Posten sine løysingar for kundane alltid er tilfredsstillande. Det er mange både enkeltpersonar og kommunar som meiner at enkelte av løysingane Posten tilbyr, svekkjer tenestene i Postnettet. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner at når Posten Norge BA skal omgjerast til aksjeselskap, er det nødvendig å gå gjennom situasjonen.

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har også peika på at i motsetnad til Regjeringa sitt forslag ynskjer desse partia å halde ved lag ordninga med generalforsamling som i dag. Dei same partia ynskjer òg at det skal vere eit krav til både Posten og NSB at vesentlege saker og saker om utskiljing av basistenester av ein viss storleik skal leggjast fram for Stortinget.

I proposisjonen er det gjort greie for grunnlaget for fastsetjing av opningsbalanse for både NSB og Posten. For NSB har ikkje komiteen innvendingar til Regjeringa si orientering. Når det gjeld Posten derimot, meiner eit fleirtal i komiteen, alle med unntak av Høgre og Kristeleg Folkeparti, at eigenkapitalen må aukast meir enn det Regjeringa legg opp til. Dette er òg konklusjonen frå konsulentselskapa som har gjennomført ei verdivurdering. Fleirtalet aukar difor eigenkapitalen med 1,66 milliardar kr, og ikkje 0,6 milliardar kr, slik Regjeringa har føreslått.

Etter mitt syn er det viktig at Posten blir gitt økonomiske vilkår som set selskapet i stand til å utvikle verksemda vidare. Posten må få høve til å bruke og byggje vidare på kompetansen i selskapet.

Til slutt vil eg ta opp det forslaget som er omdelt på plassane i salen i dag.

Presidenten: Representanten Jorunn Ringstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil fyrst få slutta meg til alt saksordføraren sa. I denne saka er det sånn at Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet står i lag om alle merknadene. I ein merknad har me fleirtal, og i forslag til vedtak har me fleirtal saman med Framstegspartiet.

Regjeringa Bondevik flyttar Noreg mot høgre: Stadig meir skal privatiserast, konkurranseutsetjast eller gjerast om til aksjeselskap. Slik vil Bondevik og hans regjering la marknadskreftene styra det meste. Marknadskreftene kan ha positiv effekt ved at det fører til konkurranse mellom ulike aktørar. Men marknadskreftene tek ingen samfunnsomsyn. Marknadskreftene legg ikkje til rette for likeverdige tenester til same pris over heile landet, og dei tek heller ikkje omsyn til at kostnadene er mykje større i Distrikts-Noreg – for å nemna noko.

Så vil nok statsministeren seia at det skal leggjast inn samfunnsomsyn i konsesjonsvilkåra. Det er mogleg, men desse vilkåra varierer sterkt, og så lenge dei skal utarbeidast av ei liberalistisk regjering, er me i Arbeidarpartiet bekymra.

Samstundes med at regjeringspartia og Framstegspartiet like før jul, nærmast over bordet, vart samde om å gjera mange av dei statlege samferdselsbedriftene om til aksjeselskap, gjekk dei same partia mot å styra NRK, ut frå omsynet til viktige samfunnstilhøve.

Me i Arbeidarpartiet er urolege for utviklinga, og eg tillet meg å minna Kristeleg Folkeparti om at dei er på farlege vegar når dei no har skifta side i desse spørsmåla. Då me handsama dei såkalla § 10-meldingane for desse selskapa i Stortinget så seint som i fjor vår, var det eit fleirtal, inkludert Kristeleg Folkeparti, for å vidareføra desse selskapa som særlovsselskap. Men no har visst Kristeleg Folkeparti kome i dårleg selskap.

Arbeidarpartiet hadde sterke synspunkt på dette i samband med handsaminga av budsjettet. Eg skal ikkje gjenta alt me sa der, bare minna om at me – og her er me òg samde med SV og Senterpartiet – er redde for at det framover vert teke meir og meir omsyn til pengar og mindre og mindre omsyn til samfunnstilhøva. Den uroa me har kjent, er forsterka av minst to forhold:

For det fyrste er me bekymra fordi Regjeringa samarbeider med Framstegspartiet om desse spørsmåla – eit parti som ikkje er bekymra om portotakstane varierer over landet, og som saman med Høgre ynskjer å privatisera store delar av samferdselssektoren, og som no får ein kortare veg for å få til det.

For det andre er me bekymra fordi Regjeringa har ein samferdselsminister som ynskjer mindre styring av sektorane både for staten som eigar og for Stortinget. Dette får diverre støtte av eit fleirtal i Stortinget. Dei vil overlata meir styring til styret for det einskilde selskap, og dei vil redusera informasjonen, særleg til Stortinget. Mindretalet, igjen Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, vil derimot

• at ordninga med generalforsamling skal halda fram som i dag

• at Posten sin profil i distriktssamanheng og porto-/prisutviklinga i Posten framleis skal vera med i § 10-meldingane

• at viktige saker og saker om utskiljing av basistenester over ein viss storleik framleis skal leggjast fram for Stortinget

• at delar av selskapet ikkje skal kunna seljast ut utan at det har vore handsama i Stortinget

I tillegg meiner mindretalet at me bør få ei eiga orientering om Posten i høve til konsesjonsvilkåra, krav i forvaltingslova og arbeidsmiljølova, og om Stortinget si målsetjing om likeverdige tenestar i heile Noreg er ivareteken etter omorganiseringa.

Fleirtalet ynskjer ikkje denne gjennomgangen. Det kan vera at folk frå distrikta har slutta å venda seg til regjeringspartia i slike spørsmål, men me får i alle fall stadig spørsmål om dette. I siste runden gjorde Posten framlegg om å leggja ned det siste postkontoret i min heimkommune, Klepp. Dette kontoret yter tenester til eit tett befolka sentrum med 5 000–6 000 innbyggjarar. Eg hadde ikkje i min villaste fantasi tenkt meg at dette skulle kunna skje. Det tok eg opp i møte med leiinga i Posten. Om det var den protesten og/eller protesten lokalt, m.a. frå høgreordføraren i kommunen, som gjorde utslaget, veit ikkje eg. Resultatet var at kontoret vart oppretthalde – og takk for det. Men dette forslaget, og fleire andre som me har vorte kjende med, m.a. i Vinje kommune, gjer at me har behov for ein gjennomgang av dette. Sjølv om fleirtalet stemmer mot dette i dag, vonar eg at statsråden respekterer eit mindretal såpass at ho gjev oss den informasjonen me ber om.

Mange av oss har vore opprørte over måten dei bakketilsette i Braathens er handsama på etter SAS-oppkjøpet. Her vert regelverket for verksemdsoverdraging i arbeidsmiljølova omgått på fleire måtar. Me er òg opprørte når me høyrer at folk med lang ansiennitet må byrja på botnen etter at nye selskap har overteke rutene etter anbod. Eg snakka nyleg med ein 60-åring med 40 års ansiennitet som kunne fortelja meg at han i det nye selskapet stod med null ansiennitet, og at han kjende seg svært utrygg i sitt nye selskap – han ville vera den første som måtte gå. Ganske hjarteskjerande, eller kva?

Dette skal me koma tilbake til. Men det har ein samanheng: meir marknad, mindre samfunnsomsyn og mindre omsyn til dei tilsette. Sjølve prosessen, eller ein manglande slik, knytt til vedtak om omgjering av NSB og Posten til AS var eit klårt døme på korleis det ikkje skal gjerast.

Heldigvis gjer det ikkje store endringar for dei tilsette i Posten og NSB ved overgang frå særlovsselskap til aksjeselskap. Ikkje i denne omgangen. Me i Arbeidarpartiet reknar med at staten oppfører seg som ein aktiv og anstendig eigar både når det gjeld kollektivtilbod til dei som treng det i distrikta, når det gjeld portotakstar uansett avstand eller utkant, og når det gjeld dei tilsette i Posten og NSB.

Når det gjeld eigenkapital, har Arbeidarpartiet ingen merknader når det gjeld NSB. Men når det gjeld Posten, er det derimot eit fleirtal som ynskjer å gå mykje lenger enn Regjeringa når det gjeld nye pengar. Regjeringa sin milliard er jamgodt med null i og med at den inkluderer 400 mill. kr som skal gjerast om frå lån, og vel 300 mill. kr som skal dekkja venteløn. Legg me til utbyte, vert det lite att til noka offensiv satsing. Men fleirtalet gjer i dag vedtak om vel 2 milliardar kr. Dette fleirtalet er Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet. Med ein slik auke i eigenkapitalen er det mogleg for Posten å byggja vidare på den kompetansen dei har, og å utvikla ny verksemd. Me i Arbeidarpartiet er særs nøgde med dette vedtaket. I utgangspunktet ynskte me, saman med SV og Senterpartiet, å imøtekoma Posten sitt ynske om ein auke på 2,4 milliardar kr. Posten har vore inne i ei tøff omstillingstid, og det er heilt naudsynt å leggja til rette for ny utvikling og stimulera til kreativitet og optimisme. Det ville me gjort med ein auke i eigenkapitalen på 2,4 milliardar kr, men eg reknar med at me òg gjer det med det vedtaket me gjer i dag. Dette vil ein seinare talar frå Arbeidarpartiet koma noko meir tilbake til.

Til slutt til Kristeleg Folkeparti: Det er lov å snu i denne akselererande høgredreiinga.

Sverre J. Hoddevik (H): Aksjeselskapsdannelse i NSB og Posten er et resultat av en naturlig utvikling, både i disse selskapene og i det markedet de skal fungere i. Det er en milepæl som flertallet bad om i årets budsjettinnstilling. Men endringen innebærer ingen dramatikk i forhold til dagens organisering med begrenset ansvar. Således vil konkursmulighetene være de samme som før, til tross for at mindretallet framstiller det annerledes. Personalets tilsettingsforhold blir heller ikke endret. Proposisjonen rokker heller ikke ved det statlige eierskapet.

Når det så gjelder samfunnsoppgavene, Postens distriktsforpliktelse og porto- og prisutvikling, er dette godt ivaretatt gjennom Postens konsesjonsvilkår og det statlige kjøpet av posttjenester. Dessuten får vi årlige rapporter gjennom budsjettproposisjonene, som vi vet.

Posten sjøl har påpekt sitt behov for fleksibilitet med tanke på framtidige omstruktureringsprosesser. Samfunnsmessige forpliktelser knyttet til Postens monopol vil framtvinge at enkelte spørsmål knyttet til omstrukturering må legges fram for Stortinget. Den saka vi her behandler, endrer ikke på dette. Likevel inneholder proposisjonen oppmykinger av vedtektsfestede krav om saksframlegg for generalforsamlinga, statsråden. Statsråden må ellers gjøre en sjølstendig vurdering av hvilke saker som må til Stortinget. Stortinget vil langt på veg kunne utøve sin egen rolle gjennom behandling av egenmeldingene, som fortsatt skal komme til Stortinget annethvert år.

De nye aksjeselskapenes egenkapital er viet betydelig plass i proposisjonen. På dette punktet blir regjeringspartiene og innstillinga overbydd av flertallet når det gjelder Postens kapitaltilførsel. Det framgår av konsulentrapporten at Posten ville stå sterkt i lånemarkedet etter konsulentenes forslag til egenkapital, sjøl med et låneopptak på 1,5 milliarder kr utover det som er planlagt. Ja, sjøl i dette tilfellet vil egenkapitalen overstige 30 pst. En kan her minne om at Posten har beregnet et investeringsbehov i perioden 2001-2003 på 13,7 milliarder kr. Strategisk investering er herunder beregnet til 7,4 milliarder kr. En særdeles romslig statlig kapitaltilgang kan øke Postens aggressivitet i oppkjøpsmarkedet, og det forundrer oss at Fremskrittspartiet vil sende et AS-omdannet statsselskap ut på oppkjøpsmarkedet med såpass kvasse klør som flertallet her utstyrer selskapet med. Regjeringspartia har etter en samlet vurdering valgt å tilføre Posten samlet sett 1 milliard kr i denne omgang.

Så til forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som er fremmet i salen nå nettopp ved Jorunn Ringstad. Når det gjelder forslagets innhold i forhold til konsesjonsvilkår og hovedmålsettinga om likeverdige tjenester i hele Norge, er det tilforlatelige ting, som for så vidt kunne vært sendt over og også fått tilslutning. Men forslaget inneholder også henvising til forvaltningsloven, som ikke har noen spesiell plass verken i den selskapsforma som blir forlatt, eller i den selskapsforma som skal inntre. Arbeidsmiljøloven har en alminnelig tilsynsfunksjon i dette samfunnet, slik at dette framstår mer som en ekstraordinær, overdreven helsesjekk for om mulig å forandre på resepten for prosjektet, så det vil dermed ikke få vår tilslutning.

Kenneth Svendsen (FrP): Omdanningen av NSB og Posten til et AS er positivt for selskapene, og vil gi en mer profesjonell styring av og muligheter for selskapene. Det er også et resultat av høstens budsjettforlik mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Vi mener at det fremtidige postselskapet må gis konkurransevilkår og muligheter til å etablere seg i et marked med mange og svært forskjelligartete konkurrenter. Vi mener at egenkapitalen i Posten må økes med mer enn det Regjeringen legger opp til. Dette er også konklusjonen til konsulentselskapene DnB/PwC, som har gjennomført en verdivurdering.

Vi har merket oss at Posten Norge ønsker tilførsel av ny egenkapital utover det Regjeringen har foreslått. Derfor vil Fremskrittspartiet til sammen tilføre 2,06 milliarder kr i egenkapital, fordelt på 0,4 milliarder kr i konvertering av ansvarlige lån, 0,16 milliarder kr som kompensasjon for ekstraordinært utbytte for 2001 og 1,5 milliarder kr til ny egenkapital. Det utgjør 1,06 milliarder kr mer enn forslaget i St.prp. nr. 62. Med en slik tilføring av ny egenkapital forutsetter vi at selskapet selv dekker forpliktelsene med ny ventelønn. Dette medfører at det må bevilges 1,66 milliarder kr i egenkapital, og ikke 0,6 milliarder kr slik som det er foreslått i proposisjonen.

For at selskapet skal kunne etablere seg som et effektivt selskap, må egenkapitalsituasjonen ligge på et nivå som ikke svekker selskapet, slik at verdien og kompetansen svekkes. Det er med andre ord ikke noe mål å slippe postselskapet ut i konkurranse med for liten egenkapital. Det vil til syvende og sist ramme selskapet.

Det er like galt å gjøre det motsatte. Hvis egenkapitalen blir for høy, etablerer vi et selskap som på grunn av høy egenkapital kan være ekspansiv i konkurranse med andre og gjøre oppkjøp av konkurrenter, noe som ikke vi vil. Det vil derfor være feil å bruke statlig kapital til å utkonkurrere andre aktører. Fremskrittspartiet har derfor havnet på en mellomting mellom Regjeringens forslag, som etter vårt syn ville ha svekket konkurransekraften til Posten som AS, og det Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsket primært, nemlig å øke egenkapitalen med 2,4 milliarder kr. Dermed ser det ut som at Fremskrittspartiets forslag får et flertall, og det er jeg glad for.

Til slutt: Fremskrittspartiet mener at den videre vei for selskapet er at det bør børsnoteres, slik at selskapet kan hente inn ny kapital ved behov, og at et statlig nedsalg kan startes.

Geir-Ketil Hansen (SV): Når Stortinget nå behandler saken om omdanning av Posten og NSB BA til AS, er prinsippvedtaket allerede fattet. Det ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet, da det ble vedtatt at både Posten og NSB og også Luftfartsverket, Statens vegvesen og Kystverket skulle bli AS. For Posten og NSB ble vedtaket gjort uten forutgående konsekvensutredning. Jeg skal ikke innlede til omkamp, men jeg vil gjerne gjenta kritikken av måten dette vedtaket ble fattet på. De ansatte ble ikke informert, vedtaket ble presentert i NRK, de samfunnsmessige konsekvensene ble ikke utredet. Det er et ubestridt faktum at overgang fra BA til AS er en ytterligere fristilling fra folkevalgt styring.

Posten blir nå et selvstendig rettssubjekt, og lønnsomhetskriteriene vil spille en enda større rolle enn de samfunnsmessige forpliktelsene. Vi snakker her om en del av den nasjonale infrastrukturen. Hvorfor ville ikke stortingsflertallet se nærmere på konsekvensene av disse endringene? Hvorfor ville ikke flertallet se nærmere på hvordan fristilling av Posten har fungert i den tiden Posten har vært BA? Har vi f.eks. maktet å opprettholde et landsomfattende kvalitativt godt tjenestetilbud i hele landet. Har vi maktet det i distriktene, og har vi maktet å opprettholde tjenesten til en lik pris? Dette er spørsmål som på en kritisk måte burde ha vært belyst før en valgte å gå til ytterligere fristilling.

Når NSB BA nå blir omdannet til AS, vises det til konkurransesituasjonen og behovet for å sikre NSB samme vilkår som sine konkurrenter. En kan få inntrykk av at flertallet tror at dette er løsningen på de utfordringene vi har nasjonalt når det gjelder fremtidens jernbane. Det er i tilfelle feil. Skal jernbanen ha en fremtid som person- og godstransportør i konkurranse med transport på vei, må jernbanenettet – les Jernbaneverket – rustes opp i et omfang og et tempo som går mye lenger enn stortingsflertallet så langt er villig til å gå. Omdanning til AS løser ikke noen av disse sentrale utfordringene for jernbanen.

Det fremgår i saken at Samferdselsdepartementet forhandler med NSB om en rammeavtale for 2003–2005. Man er i ferd med å utvikle en ny kontraktsform med sikte på innføring av kvalitetskontrakter. Dette er en viktig del av den politiske styringen av NSB i fremtiden. Jeg skal ikke gi meg i kast med å definere hvordan slike kontrakter skal utformes, men vil understreke at Stortinget bør kunne gi noen klare føringer for hvordan rammeavtalen med NSB bør utformes. Det gjelder både hvor det skal kjøres tog, hvor ofte, kvaliteten på vognmateriell, komfort til kundene og prisen publikum må betale. Om det skal skje i forbindelse med § 10-planene, der Stortinget annethvert år skal gis en orientering om virksomheten i selskapene, eller på annen måte, får det i første omgang bli opp til Regjeringen å finne ut, men dette bør i hvert fall Stortinget kunne gjøre.

Når det gjelder rammevilkårene for omdanning til AS, viser jeg til komiteens flertallsinnstilling om at NSB BAs eiendeler i sin helhet blir overført, og at egenkapitalen blir styrket med 500 mill. kr.

Det er grunn til å understreke at Posten – postvesenet – er en av bærebjelkene i infrastrukturen i dette landet. Et landsomfattende postnett er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde en desentralisert bosetning. Derfor vil det være en avgjørende forutsetning at Postens fremtidige organisatoriske løsninger ikke må svekke tilbudet til befolkningen i distriktet. Stortingets hovedmålsetning om likeverdige tjenester i hele landet ligger fast, og nettopp muligheten for at Posten i fremtiden skal kunne gi likeverdige tjenester over hele landet og at Posten skal ha en økonomisk kraft til å kunne utvikle seg, står sentralt i forhold til fastsettelsen av egenkapitalen. Vi mener Regjeringens forslag ikke vil gi Posten den muligheten. Forslaget om 1 milliard ligger under det konsulentselskapene DnB/PwC har vurdert, og derfor har SV sammen med Arbeiderpartiet valgt å foreslå at egenkapitalen primært burde være 2,4 milliarder kr. Det ville ha gitt Posten den styrke og den kraft den burde ha i fremtiden. Fremskrittspartiet har foreslått vel 2 milliarder kr, og det støtter vi selvfølgelig subsidiært. Det vil bli den nest beste løsningen, men langt bedre enn det som er foreslått.

Odd Holten (KrF): Det er viktig i denne saken å slå fast noen hovedpunkter som det til stadighet reises tvil om:

• Regjeringen foreslår at NSB og Posten skal være aksjeselskap 100 pst. eid av staten.

• De ansattes tilsettingsforhold endres ikke ved overgang til aksjeselskap.

• Det å omgjøre NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskap fører ikke til endringer i muligheten for eventuelt å gå konkurs.

At Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er imot omdanning av NSB og Posten til aksjeselskap, er en kjent sak, som gjentas til stadighet, også nå i denne debatten. Men når de samme partier hevder i innstillingen at NSB og Posten best oppnår sine målsettinger ved å være særlovsselskaper, spesielt hva behovene i distriktene angår, er dette en påstand som er vanskelig å forstå, spesielt når en vet at staten via kjøp av tjenester nettopp har som målsetting å sikre tjenester knyttet til NSB og Posten ute i distriktene.

I en fellesmerknad heter det:

«Komiteen har vidare merka seg at staten som eigar i sitt høve til å gripe inn overfor selskapa dersom det er nødvendig, ikkje vil bli endra som fylgje av omdanninga.»

Dette i seg selv burde være en sikkerhet. Av dette bør det fremgå at dersom Stortinget som kjøper av tjenester i NSB og Posten ikke er tilfreds, har en full anledning til å gripe inn i selskapenes tjenestetilbud, for derigjennom å sikre leveranser av post og transport i henhold til inngåtte avtaler.

Kristelig Folkeparti og Høyre støtter Regjeringens opplegg knyttet til § 10-planene og eierskapsmeldinger for NSB og Posten. Vi mener ut fra hensynet til Postens og NSBs behov for større fleksibilitet og raskere beslutningsprosesser at det er nødvendig å lempe på det generelle krav til fremleggelse av enkeltsaker for Stortinget. Vi mener det bør være statsrådens ansvar å vurdere hvilke saker som bør forelegges Stortinget til enhver tid.

Videre mener vi at den omgjøring som det nå tilrettelegges for, ikke medfører noen endring av tilsettingsforholdene for de ansatte. I den forbindelse har en samlet komite merket seg at NSB og Posten har vurdert forholdet til Statens Pensjonskasse og også sett på alternative løsninger. I denne forbindelse mener vi at selskapenes fremtidige pensjonsavtaler må skje i et nært samarbeid med de ansatte.

I forbindelse med stiftelse av selskapene skal det utarbeides en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Her foreslås det at NSB tilføres 500 mill. kr i ny egenkapital, og Postens egenkapital foreslås økt med 1 milliard kr i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap.

En samlet komite slutter seg til forslaget om å styrke egenkapitalen i NSB med 500 mill. kr. Hva Posten angår, er det ulike forslag i innstillingen. I den forbindelse støtter jeg mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre om at Posten Norge AS får en økt egenkapital på 600 mill. kr.

Presidenten: Tar representanten Holten opp det forslaget som han selv refererte til, siden hr. Hoddevik ikke gjorde det?

Odd Holten (KrF): Da tar jeg opp det forslaget.

Presidenten: Odd Holten har tatt opp det forslaget som han ble bedt om å ta opp!

Statsråd Torild Skogsholm: Behandlingen av denne saken viser meg igjen hvor stor betydning to bokstaver har for skillelinjene i norsk politikk: bokstavene AS. Mens regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ser dette som en hensiktsmessig organiserings- og ansvarsform for statlig virksomhet, er bokstavene tydeligvis fortsatt i mange sammenhenger nærmest en rød klut for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, spesielt når Arbeiderpartiet er i opposisjon, også i de tilfellene der det i realiteten nærmest bare er bokstavene bak som skiller selskapene fra å være aksjeselskaper, slik det i dag er med NSB BA og Posten Norge BA.

NSB og Posten er tjent med at de har en organisasjonsform som viser realitetene bak, og som er kjent i de markedene selskapene skal konkurrere i. Organisasjonsformen bør vise at dette er selskaper som drives etter forretningsmessige prinsipper av et styre som er ansvarlig for selskapets drift og økonomi.

Mange har vært usikre på om dagens BA-form innebærer dette. Over partigrensene har det de siste årene – også fra Arbeiderpartiets side – blitt understreket at NSB og Posten innenfor de rammer som konsesjon og statlig kjøp setter, skal drive forretningsmessig. Det har vært understreket at styret har et selvstendig ansvar for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne og økonomi, herunder den interne organiseringen, utvikling av tjenestetilbudet og eventuelt allianser, oppkjøp mv.

De bindinger som i dag er lagt på selskapene, er etter min vurdering helt uavhengige av hvorvidt NSB og Posten er særlovsselskaper eller aksjeselskaper, f.eks. når det gjelder fremlegg av saker for generalforsamlingen/samferdselsministeren eller Stortinget. Dette gjelder også de særlige rettighetene de ansatte har når det gjelder fortrinnsrett og krav på ventelønn. Dette er rettigheter som det er bred politisk enighet om å videreføre for aksjeselskapene for den allerede fastsatte overgangsperioden fram til 1. januar 2005.

Det er ingen tvil om at det er de sektorpolitiske målsettingene og ikke den forretningsmessige driften som er hovedgrunnlaget for statens eierskap i NSB og Posten. Det er imidlertid først og fremst gjennom ordningene med konsesjonsforpliktelser og kjøp av tjenester vi i dag sikrer et landsdekkende tilbud av posttjenester og et tilfredsstillende kollektivtilbud med tog. Utøvelse av eiermyndighet i denne type saker bør bare brukes når andre virkemidler kommer til kort.

Det er Post- og teletilsynet som etter dagens reguleringsregime vurderer hvorvidt Posten oppfyller sine samfunnsmessige forpliktelser etter konsesjonen. Tilsynet har Postens omlegging av ekspedisjonsnettet i forhold til konsesjonskravene til vurdering. Etter det jeg er kjent med, har tilsynet hittil ikke funnet grunnlag for brudd på konsesjonen på dette punkt, men vurderingene er ennå ikke sluttført. Å løfte enkeltsaker som f.eks. posttjenesten i enkeltkommuner opp til Stortinget for overprøving slik mindretallet antyder i sine merknader, vil være å bringe reguleringsmekanismene tilbake dit vi var for en del år siden. Det vil verken kundene, Posten eller myndighetene være tjent med. Her må Posten og Post- og teletilsynet ansvarliggjøres. Rapportering til Stortinget om Postens oppfylling av konsesjonskravene vil bli gitt på egnet måte.

Når dette er sagt, vil jeg understreke at både jeg som utøver av statens eierskap i selskapet og ikke minst selskapet selv er opptatt av at kunder i hele landet skal få dekket sitt behov for post- og kommunikasjonstjenester, det være seg privatkunder, næringslivet eller det offentlige. Det gjelder også tjenester som går langt utover de minstekrav konsesjonen setter. Bare slik vil Posten kunne være konkurransedyktig i framtiden.

Selv om selskapene omdannes til aksjeselskaper, mister vi ikke styringen med dem. Bestemmelser i vedtektene skal fortsatt sikre at vi holdes orientert om viktige og prinsipielle saker i NSB og Posten, og da først og fremst saker som påvirker selskapenes mulighet til å oppfylle sine samfunnsmessige oppgaver, eller som må ventes å få store konsekvenser for selskapene eller samfunnet for øvrig. Slike større saker vil naturligvis også måtte forelegges Stortinget. De årlige virksomhetsplanene til selskapene vil også sikre informasjon om det som skjer i selskapene, og disse vil annethvert år danne grunnlag for meldinger til Stortinget. Disse vil gi Stortinget god anledning til å vurdere og kommentere strategiene i selskapene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A): Det var et spørsmål statsråden ikke kommenterte i sitt innlegg, noe hun skal få mulighet til å gjøre. Det gjelder Postens spørsmål med utgangspunkt i sine strategiplaner om å skyte inn 2,4 milliarder kr i ny, frisk egenkapital i tillegg til dette lånet på 400 mill. kr. Departementet har bedt DnB Markets og PricewaterhouseCoopers vurdere dette, og konsulentene er jo enig i at Posten trenger disse pengene, men foreslår at Posten kan leve med en lavere egenkapitalandel – og derfor kan låne mer – og foreslår halve beløpet av det Posten ber om fra staten. Siden denne vurderingen er foretatt, har Regjeringen rappet 300 mill. kr i ekstra utbytte fra i fjor, og Posten er pålagt ekstra ventelønnskostnader på omtrent like mye. Likevel er Regjeringens konklusjon at Posten bare skal få 600 mill. kr, halvparten av det konsulentene anbefaler i frisk, ny egenkapital. I lys av det ekstra utbyttet og ventelønnen får Posten i virkeligheten ingenting av sine eiere til de investeringer de trenger.

Nå har ikke Samferdselsdepartementet i proposisjonen stilt spørsmål om behovet for de investeringene Posten planlegger, men peker på at det er knyttet såpass risiko til noen av investeringene at Regjeringen altså ikke vil stille opp med de pengene – den risikoen får heller bankene ta. Det er jo litt spesielt. Og så konkluderer altså Samferdselsdepartementet med at de likevel ønsker å begrense egenkapitaltilførselen i forhold til det beløp konsulentene legger til grunn, og foreslår altså 600 mill. kr pluss omgjøring av lånet på 400 mill. kr. Og 10 000 kr-spørsmålet er jo: Hva er Regjeringens begrunnelse for et ønske om å begrense egenkapitaltilførselen nøyaktig til summen av det beløpet den tok fra selskapet i ekstra utbytte i fjor, og de ventelønnsforpliktelsene det pålegges? Nå får jo Posten den egenkapital de trenger, kombinert med redusert krav til egenkapitalandel, men stiller egentlig Regjeringen seg bak Postens investeringsplaner når den ikke vil satse pengene sine på dem?

Presidenten: Presidenten vil uttale at å omtale Regjeringens disposisjoner som å ha «rappet» penger, neppe er parlamentarisk, og bør unngås.

Statsråd Torild Skogsholm: Noe av skjebnen til en statsråd fra Venstre er å få litt problemer med taletiden, så jeg rakk aldri å komme til det poenget som jeg nå ble spurt om. Men det er riktig at Regjeringen foreslo å øke Postens egenkapital med 1 milliard kr. Jeg registrerer at stortingsflertallet vil øke egenkapitalen i Posten betydelig i forhold til Regjeringens forslag, og tar dette til etterretning. Bakgrunnen for at Regjeringen fremmet forslaget om begrenset egenkapitaltilførsel i forbindelse med omdanning til aksjeselskap var at den ut fra en samlet vurdering av selskapets strategier og forslag til investeringer la spesielt vekt på risikoer knyttet til enkelte av de strategiske investeringene – at de er betydelige, og at gevinsten samlet sett kan være for usikker til at det er ønskelig nå å tilføre Posten et større beløp i ny egenkapital. Regjeringen ønsket også å vurdere nærmere Postens strategier for å styrke kjernevirksomheten. Så på bakgrunn av at flertallet i Stortinget går inn for en økning av egenkapitalen i tråd med konsulentenes anbefalinger, også inkludert kompensasjon for økt utbytte for 2001 og dekking av innkjøpskostnader, vil det, slik jeg ser det, ikke lenger være aktuelt med en slik ny konkret vurdering fra Regjeringens side.

Presidenten: Det er slik at taletiden fordeles etter partienes størrelse, men presidenten vil for sin del uttale at hvis de andre regjeringspartiene ønsker det, og det er nødvendig for Regjeringens renommé og rykte, går det an å låne tid fra de partiene. Men det avgjør partiene seg imellom.

Kenneth Svendsen (FrP): Det blir galt uansett hvilken finger man skjærer seg på. Bruker man for lite egenkapital, slik Regjeringen har foreslått, svekker man muligheten for firmaet til å klare seg i konkurranse med andre selskaper. Og det er jo ikke noen hensikt å slippe ut selskap som man i utgangspunktet vet vil kunne gjøre det dårlig på grunn av at de har en egenkapitalsituasjon som ikke er bra. Det er selvfølgelig også like galt å gjøre det motsatte, å gi for mye penger til et selskap. Det gjør at de kan drive en aggressiv oppkjøpspolitikk, kjøpe ut konkurrenter, og til slutt ha bortimot et monopol.

Nå er det slik at det har vært utarbeidet en rapport fra DnB Markets/PricewaterhouseCoopers som har konkludert med behovet for egenkapital. Og jeg syns det er forunderlig at Samferdselsdepartementet og dette konsulentselskapet havner så vidt langt fra hverandre i forhold til konklusjonen. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan går det an å havne så pass betydelig fra hverandre i konklusjonen som ca. 1 milliard kr?

Statsråd Torild Skogsholm: Regjeringen la fram dette forslaget ut fra at vi mente at det var det riktige nivået på egenkapital nå. Vi ønsker for vår egen del også å gå videre med en ordentlig gjennomgang av de strategiene Posten har. Og det er aldri slik at det ikke er lov å komme med en ny runde med egenkapital. Slik har det vært historisk sett gjennom alle år, og denne muligheten vil også være der for Posten.

Geir-Ketil Hansen (SV): Statsråden innledet med å si at hun hadde den oppfatningen at man i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en frykt for de to bokstavene som heter AS, og at man prinsipielt var imot eller svært skeptisk til AS-formen generelt. Det er jo ikke tilfellet. Det er svært mange områder innenfor både transport og samferdsel som egner seg til å være organisert i aksjeselskapsform. Men når det gjelder infrastruktur, altså det som man har bygd opp her over generasjoner – veier, kaier, havner, og på andre områder sykehus og skoler – så er vi av den oppfatning at det ikke er egnet for aksjeselskapsformen. Det er ikke egnet til at forretningsmessig drift skal være hovedmålsettingen med virksomheten. Så her har vi et ulikt politisk syn. Og det får vi leve med.

Men det var ikke det jeg skulle spørre om. Det var noe helt annet. Og det gjelder det som går på NSBs eiendeler, som nå skal inn i det nye AS. I forbindelse med det vil jeg spørre om forholdet til jernbanestasjonene. Komiteen har tidligere blitt orientert om at man forberedte overdragelse av jernbanestasjonene til Jernbaneverket, og at Jernbaneverket skulle utvikle dem til såkalte skysstasjoner, altså knutepunkt for reisende. Det er et viktig spørsmål. Jeg vil altså spørre statsråden om jernbanestasjonene vil bli overført til Jernbaneverket før omdanningen til AS.

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder prinsippene knyttet til måten å drive enten infrastruktur eller tjenester av forskjellig art på, kan vi sikkert ha en lang politisk debatt om det. Men det jeg tror vi er enige om, er at vi må finne gode, effektive løsninger som gjør at folk flest opplever at de får de beste tjenestene igjen for pengene sine.

Når det gjelder NSBs eiendeler, arbeider departementet med denne overdragelsen, og det er, som det blir sagt her, et viktig punkt, også i forhold til den funksjonen disse stasjonene skal ha. Så jeg kommer til å komme tilbake til hvordan denne grenseoppgangen blir, og hvor de ulike eiendelene vil være plassert.

Jorunn Ringstad (Sp): Regjeringa har føreslått ein del endringar til innhaldet i stortingsmeldinga om Posten som annakvart år skal leggjast fram for Stortinget. Den distriktsmessige profilen og porto- og prisutviklinga skal ikkje vere med fordi – som det heiter i proposisjonen – selskapet gjennom konsesjonen skal påleggjast å sikre eit landsdekkjande posttilbod. Men dette er etter mitt syn ei svært dårleg forklaring på utelatinga.

Gjennom stortingsmeldinga får Stortinget orientering om verksemda i Posten, utviklinga i førre planperiode og utfordringar, strategiar og planar framover. På bakgrunn av stortingsmeldinga kan Stortinget gi tilbakemelding på utviklinga, også i høve til dei samfunnspålagde oppgåvene, og om dei er tilfredsstillande utførde.

I dei meldingane som vi har fått, har det alltid vore teke med ein del om den distriktsmessige profilen og om porto- og prisutviklinga, og dette har vore sentrale tema i komiteen sine merknader. Konsesjonen som det blir vist til, er ikkje eit dokument som blir lagt fram for Stortinget og dermed gir Stortinget høve til å kome med merknader. Og så vidt eg kjenner til, har det tidlegare ikkje vore forslag om å utelate den distriktsmessige profilen og porto- og prisutviklinga. Kvifor er det så viktig for denne regjeringa å ta desse to områda ut av stortingsmeldinga når det aldri har vore tema tidlegare?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi har konsesjon på dette området for å bruke den som et aktivt virkemiddel for at folk rundt om i landet skal være sikret gode tjenester. Da mener jeg rundt om i hele landet. Det er viktig at dette blir ivaretatt på en god måte. Vi har konsesjon, og vi kan kjøpe tjenester av Posten. Da er det det som skal ligge til grunn. Konsesjonen er gitt. Posten skal følge dette opp, og Post- og teletilsynet har en tilsynsfunksjon i forhold til at denne konsesjonen blir fulgt opp på en god måte.

Jeg mener at det er den beste måten å ivareta de aspektene på. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig at vi kommer tilbake til det punkt at vi her, på Stortinget, skal diskutere om et postkontor i bygd a skal legges ned, eller om et postkontor i bygd b skal legges ned. Det er ikke her vi kan drive den beste politikken på dette området. Da synes jeg også det er betenkelig om det skal bli slik at det er det at man har f.eks. sterke politiske interesser i en bygd, som gjør at man får beholde postkontoret eller postløsningene der, mens man i en annen bygd ikke får det fordi man ikke har de samme ressursene. Jeg mener det er helt fundamentalt viktig at vi har en konsesjon som gir forpliktelser når det gjelder hele landet vårt, at vi skal ha gode tjenester i hele landet, og at det ikke er litt sånn tilfeldig hvem som har muligheten for å nå fram i de rette miljøene.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Til det at AS er ein raud klut for oss: Det er det ikkje, men me er opptekne av at der er mange samfunnsmessige omsyn på dette området, og nokre gonger kjem organisering i eit aksjeselskap i motsetning til det å vareta samfunnsomsyn. Difor meiner me det ikkje er ei god organisasjonsform her. Me er komne litt lenger, sjølv om me er nye i denne komiteen, enn at me er provoserte av bokstavane. Så dersom statsråden ikkje har eit betre argument enn å prøva å gjera ein retorikk ut av det, må ho ha ei dårleg sak.

Så til forslaget som er fremja. Eg skjønar det vert oppfatta på verst mogleg måte. Det som er vårt hovudføremål her, er å sjå til at konsesjonsvilkåra vert haldne. Når eg brukte eksempelet Klepp, og andre brukte eksempelet Vinje, er det berre eksempel på plassar der det er kome fram påstandar om at konsesjonsvilkåra vert brotne. Det er ikkje for at me skal rydda opp i Vinje eller Klepp, men me skal sjå til at der korkje er eksempel på brot på konsesjonsvilkåra eller tendensar til brot på konsesjonsvilkåra. Det er det me er ute etter. Dersom statsråden kan lova oss at ho vil koma tilbake med informasjon om om der er brot på konsesjonsvilkåra, om der er likeverdige tenester i heile Noreg, og dersom det ikkje er det, kva ho vil gjera for å sikra det framover, så gjer me gjerne dette forslaget om til eit oversendingsforslag. Elles hadde eg tenkt å gje statsråden det tipset å få litt tid frå regjeringspartia i Stortinget. Det går an.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torild Skogsholm: Nå er det slik at jeg ikke ser hvordan et AS imøtekommer samfunnsmessige vilkår dårligere enn et BA, hvis jeg skjønte representanten riktig.

Elles kan jeg love at det kommer til å komme informasjon om Post- og teletilsynets vurderinger av i hvilken grad konsesjonsplikten er oppfylt eller ikke. Dette er av stor politisk betydning for meg, og jeg håper for representantene i samferdselskomiteen eller på Stortinget for øvrig. For det er her politikken drives fra vår side. Hvis det er slik at vi ser at det er en brist, er det grunn for oss til å gripe fatt i enkeltsaker. Der tror jeg vi har et felles anliggende. Jeg ser det som meget positivt at vi kan bruke tilsynet i denne saken og få en solid gjennomgang av om tilstanden er slik som vi ønsker den skal være, eller om det er grunn til å gjøre noe med den.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Roald Hansen (A): I innstillingen finner komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti grunn til å gjøre oppmerksom på at omdannelsen av NSB og Posten til aksjeselskap ikke fører til endringer når det gjelder muligheten til å gå konkurs. Også som aksjeselskap kan NSB og Posten gå konkurs, noe også representanten Sverre J. Hoddevik fant grunn til å påpeke i sitt innlegg.

Når disse medlemmene også støtter Regjeringens forslag om at Posten Norge bare skal få tilført 600 mill. kr i ny egenkapital i tillegg til omgjøring av det ansvarlige lånet på 400 mill. kr, er dette en betimelig merknad.

Arbeiderpartiet var imot å omdanne Posten og NSB til aksjeselskap. Men når dette er vedtatt, mener vi at det er gode grunner til å sørge for at selskapene er best mulig i stand til å møte sine oppgaver i en virkelighet som endres raskt. Spesielt Posten står overfor omfattende endringer i sine arbeidsmuligheter. Kundene endrer vaner. I fjor sank tallet på brevforsendelser for første gang, og nedgangen fortsetter. Om få år er de siste rester av Postens monopol på lettere brev borte, og den omstillingen selskapet har vært igjennom og står oppe i, er bare en start på en tilværelse hvor omstilling og kundeorientering blir en del av hverdagen.

Postens ledelse og styre har lagt opp en strategi for å møte dette som krever ganske omfattende investeringer. Og det er i den forbindelse de ber om 2,4 milliarder kr i ny egenkapital.

Regjeringen har, som jeg nevnte i min replikk til statsråden, bedt DnB Markets/PricewaterhouseCoopers vurdere kravet, og de sier to ting: De peker på at noe av de investeringene Posten har tenkt å foreta, ikke er uten risiko, noe slike investeringer sjelden er. Det andre er at selskapet kan låne mer enn de selv legger opp til, hvis eierne godtar en noe lavere egenkapitalandel.

Men Regjeringen legger altså opp til å begrense tilførselen til 600 mill. kr i ny, frisk egenkapital, halvparten av det konsulentene anbefaler, og en fjerdedel av hva selskapet ber om. Og dette gjør de uten andre begrunnelser enn at en del av dette er risikabelt.

Med 300 mill. kr i ekstra utbytte – som ble tatt på helt lovlig og forskriftsmessig måte – og ventelønnsforpliktelsene er det altså ikke rare bidraget eierne ønsket å gå inn med for å ruste Posten til den konkurransen de står oppe i, og som blir sterkere.

Nå sa statsråden i sitt svar til min replikk at hun hadde tenkt å ta en ny gjennomgang av dette. Men det er vanskelig å forstå hvorfor man måtte vente med den gjennomgangen.

Dette er vel i bunn og grunn god høyrepolitikk – ingen vilje til å satse på noe staten eier, selv om dette er en mer enn 350 år gammel virksomhet som hvert eneste menneske i dette landet benytter seg av, og er avhengig av. Det er ideologi som overstyrer også det som er økonomisk fornuftig. For det er jo nettopp Postens satsing på å verdiutvikle sin kjernevirksomhet gjennom datterselskaper som Ergo Group, som har gitt en over 30 pst. vekst i Postens verdi de siste par årene. Det burde jo også glede Høyre-hjerter.

Og hvis det nå skulle være – selv om det er blitt forsikret om det motsatte her i dag – noen i Regjeringen som i sitt stille sinn tenker at de om noe tid kan få inn andre eiere også i Posten, og således redusere statens eierandel, så kunne man jo tro at de tenker som følger: La oss nå sultefôre dette selskapet en stund, slik at behovet for ny egenkapital blir så sterkt at denne muligheten åpner seg.

Men også i en slik sammenheng blir jo dette et merkelig resonnement. For jeg vil tro at private investorer heller ville komme seg inn i et selskap som vokser, enn i det selskapet som Posten selv advarer mot hvis det ikke får egenkapital nok til å utvikle seg, nemlig et gammeldags postverk som må fortsette å kutte kostnader for å holde tritt med det faktum at vi sender færre og færre brev med konvolutt og frimerke og stadig sjeldnere har behov for å gå på postkontoret.

Jeg tror både Posten Norge og ikke minst folk flest rundt i dette landet skal være glade for at flertallet her i salen ser annerledes på dette enn det Regjeringen og regjeringspartiene gjør, og tilfører Posten en egenkapital som vil gjøre det mulig å gjennomføre de planene som er lagt, og som gjør det mulig å møte de utfordringer selskapet står overfor.

Det Posten har vært igjennom, har de ansatte stilt opp på på en måte som er sjelden å se, og også de ansatte fortjener det håndslaget som vedtaket her i kveld blir. Jeg tror også at selskapets generalforsamling innerst inne kan unne seg en liten gledesstund over det når avstemningen her i kveld er over, og over at hun slipper å ta den nye vurderingen etter dette.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for at statsråden seier at brot på konsesjonsvilkåra er politikk og må behandlast som det. Eg reknar med at statsråden har same vurderingar av dette med likeverdige tenester, som er ei hovudmålsetjing. Med den forståinga, og at me får informasjon tilbake til Stortinget, vil eg på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjera forslag nr. 2 om til eit oversendingsforslag.

Kenneth Svendsen (FrP): Jeg vil bare stresse det som Geir-Ketil Hansen tok opp, om eierskap til jernbanestasjoner og -terminaler, knutepunkt. Det er veldig viktig i forhold til fremtidig konkurranse på sporet. Det vil være uholdbart hvis en av konkurrentene skal eie stasjonen. Siden dette ikke er nevnt i proposisjonen, har jeg regnet med, som utgangspunkt, at Regjeringen skal komme tilbake til dette som en egen sak. For det er en viktig sak. Jeg vil finne det mest naturlig at jernbanestasjonene, som helt klart er en del av jernbanens infrastruktur, eies av noen andre enn dem som driver transport på linjenettet. Det bør derfor være en eier som ikke driver transport på linjenettet. Jernbaneverket er én slik aktør. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at det skulle åpnes for konkurranse om persontransporten. Dette vil forhåpentligvis føre til bedre service – mer konkret kanskje lavere priser. Men det er helt avhengig av at det ikke er én eier til jernbanestasjonene. Jeg vil bare forsikre meg om at dette kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte, og ber statsråden bekrefte eller avkrefte det.

Presidenten: Ønsker statsråden ordet? – Det gjør ikke statsråden nå.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.