Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til kommunal-
og regionalministeren:
«I Rygge kommune blir en grunneier
nektet å starte utbygging av Heimdal-området på tross
av at det foreligger både
stadfestet reguleringsplan og godkjent bebyggelsesplan for formålet.
Fra kommunens side henvises det til bestemmelser om utbyggingstakt,
som man ønsker å behandle i forbindelse
med kommuneplanen. Tomteutbyggingen blir således utsatt
til kommuneplanen er endelig vedtatt.
Har kommunen hjemmel for å avslå byggesøknaden når
den er i henhold til stadfestet reguleringsplan og godkjent bebyggelsesplan?»
Statsråd Erna Solberg: Dette spørsmålet ligger i grenselandet mellom
planregler og byggesaksregler, dvs. miljøvernministerens
og mitt kompetanseområde, men jeg skal svare på vegne
av begge.
Når en byggesøknad er i overensstemmelse
med vedtatt reguleringsplan og bebyggelsesplan, har søker
rett til å få innvilget søknaden. Det
er det som ligger i at plan- og bygningsloven er en såkalt
ja-lov. Det kan likevel være at reguleringsplanen
inneholder bestemmelser om utbyggingstakt, såkalte rekkefølgebestemmelser.
Hvis slike bestemmelser f.eks. inneholder krav om at noe annet må bygges
før det aktuelle feltet, gir det kommunen hjemmel til å avslå søknaden.
Søknaden vil dermed ikke oppfylle
kravene i reguleringsplanen.
Jeg forstår imidlertid spørsmålet
slik at det ikke er slike bestemmelser i reguleringsplanen
som er til hinder for den aktuelle utbyggingen, men at kommunen
arbeider med bestemmelser i forbindelse med kommuneplanen, og at
ny kommuneplan ikke er vedtatt. I slike tilfeller kan ikke
kommunen uten videre avslå søknaden, men den har anledning
til å nedlegge bygge- og deleforbud og dermed avslå søknaden.
I så fall har kommunen to år på seg til å fatte
nytt reguleringsvedtak.
Hvis det ikke er nedlagt bygge- og
deleforbud, og søknaden er i full overensstemmelse
med reguleringsplanen og kravene ellers i plan- og bygningsloven,
forskrifter og vedtekter til loven, har kommunen ikke
adgang til å avslå søknaden.
Henrik Rød (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som
jeg i og for seg tolker positivt.
Slik som jeg forstår det, skulle disse
tingene ligge på plass i Rygge kommune, slik at man kan
starte bygging i henhold til regelverket. Og da blir oppfølgingsspørsmålet:
Hva vil statsråden gjøre i denne konkrete saken,
slik at utbygger kan få godkjent sin byggesøknad?
Statsråd Erna Solberg: Plan- og bygningsloven gir rekkefølgen
for hvordan man skal få overprøvd et vedtak gjort
av kommunen hvis man mener at det er ugyldig. Det første
vil være å klage på saken til
fylkesmannen. Hvis man ikke får medhold hos fylkesmannen,
kan man eventuelt ta saken opp i forhold til departementet
med spørsmål knyttet til om lovtolkningen er riktig eller
ikke. I utgangspunktet er det ikke sikkert statsråden
kan gå inn og overprøve kommunale vedtak, men
det er en klageadgang i plan- og bygningsloven, hvor første
instans – og altså hovedinstansen – for å klage
er fylkesmannen.
Henrik Rød (FrP): Det kan tyde på at det i
slike saker kanskje kan være et informasjonsproblem
i kommunene, at kommunen faktisk ikke vet hvordan man
skal praktisere dette regelverket. Så da blir spørsmålet
til statsråden: Er man villig til å øke
informasjonen til kommunene om hvordan dette regelverket
faktisk skal praktiseres, slik at man slipper disse problemene med
at private utbyggere blir nektet å bygge på sin
egen eiendom uten at det foreligger
saklig grunn for dette?
Statsråd Erna Solberg: Hvis det viser seg at det er et gjentakende
problem at det er mangel på informasjon om hvordan
disse reglene skal fortolkes, er det klart at vi vil se på hvilken
informasjon som i dag gis. Men det er også slik
at vi på disse områdene har under arbeid en ny
del på reguleringsplansiden – vi har et lovutvalg
under Miljøverndepartementet, Planlovutvalget, som utarbeider
endringer i loven. Jeg ser det ikke som nødvendig
at vi setter i gang et stort informasjonsarbeid før vi
eventuelt får iverksatt nye deler av
dette lovverket. Men vi kan sørge for at vi i informasjonsarbeidet
med det nye regelverket som vil komme
i løpet av noen år, også tar
med alt det erfaringsmaterialet vi har om feilbehandlinger i kommunene,
slik at vi kan ha en base hvor man ser hvordan dette faktisk
skal tolkes.