Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten John I. Alvheim til helseministeren, vil bli
besvart av sosialministeren på vegne av helseministeren.
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går
til den ærede sosialminister, som besvarer det i stedet
for helseministeren:
«Riksrevisjonen har uttalt sterk kritikk
for oppfølgingen av psykiatriplanen i departementet. Det
er dokumentert at de psykiatriske poliklinikkene kun behandler fra 0,8
til 1,4 pasienter pr. dag, og ventelistene bare øker.
Vil statsråden nå pålegge
foretakene større faglig aktivitet ved de psykiatriske
poliklinikkene?»
Statsråd Ingjerd Schou: Riksrevisjonen har påpekt svakheter
i departementets plankrav til fylkeskommunene. Om departementet
i større grad burde detaljstyrt planarbeidet i fylkeskommunene,
er imidlertid et spørsmål med flere sider. Over
mange år har det kommet signaler fra Stortinget om at staten ikke
bør overstyre kommunesektoren. Departementet valgte å avholde
møter med fylkeskommunene for å komme frem til
enighet om hvilke utbyggingsprosjekter som burde realiseres. Fylkeskommunene
har også fått skriftlig tilbakemelding
på planene som har vært detaljstyrte. Dette har
vært tidkrevende fordi planene var forskjellige.
Tiltak for å styrke tjenesten har
vært satt i gang parallelt med planprosessen. Statistikk
viser at aktiviteten innen psykisk helsevern for både
voksne, barn og unge har økt i takt med økt
ressursinnsats. Antall nyhenvisninger til psykisk helsevern har økt
betydelig den senere tida, men samtidig har behandlingsaktiviteten
holdt tritt med tilstrømmingen av nye pasienter. Det sentrale
er ikke antall på venteliste, men faktisk ventetid
for behandling.
Produktiviteten i psykisk helsevern for barn
og ungdom har økt fra 1,2 til 1,4 tiltak pr. årsverk
pr. dag fra 1998 til 2001, en økning på om lag
17 pst. I tjenesten for voksne har antall institusjonsopphold pr. årsverk økt
med ca. 10 pst. Det må også sies
at det utføres mye arbeid på poliklinikkene, som ikke
uten videre blir registrert som konsultasjoner.
Produktiviteten synes likevel å være
lav både i poliklinikker for barn/ungdom
og for voksne. Dette er også dokumentert i flere
rapporter tidligere. Som en del av arbeidet med opptrappingsplanen
har vi lagt til grunn nye virkemidler for å bedre
dette. Det er bl.a. utarbeidet en håndbok i organisering
og arbeidsformer i poliklinikker, og departementet har satt i gang
et arbeid med gjennomgang av refusjonssystemet for poliklinikkene med
sikte på å legge til rette for bedre
ressursbruk og økt produktivitet.
Dette viser at det arbeides målbevisst
med å styrke tjenestetilbudet innen det psykiske
helsevernet, og at noe av den fremstillingen av det psykiske helsevernet
som har vært fremme i offentligheten, ikke gir
et helhetlig bilde av utviklingen de siste årene. Når
det er sagt, er utfordringene fremdeles store. Det er
et dilemma at produktiviteten fremdeles er altfor lav ved poliklinikkene.
Sykehusreformen legger til grunn en klarere styringsform av spesialisthelsetjenesten.
Det er stilt klare krav om forbedringer
på dette punkt allerede i styringsdokumentene for 2002
til de regionale helseforetakene.
Dette skal følges opp ytterligere i 2003 med klare resultatkrav
om en markert produktivitetsøkning i poliklinikkene, slik
det også er varslet i St. prp. nr. 1.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Riksrevisjonen slår fast det mange
av oss har sagt i lang tid, nemlig at kart og terreng innen
psykiatriplanen ikke stemmer overens. Det er for meg uforståelig
at departementet skal bruke hele to år
på å godkjenne psykiatriplanene for kommunene
og fylkeskommunene, og at departementet frem til dags dato ikke
har vært i stand til å skaffe seg den fulle og hele
oversikt over situasjonen innen psykiatrien. Det er et
faktum, til tross for at vi har hatt en opptrappingsplan innen
psykiatri som har vart i flere år.
Mener sosialministeren at den situasjonsbeskrivelse om
psykiatrien som fremkommer i statsbudsjettproposisjonen, er korrekt
og fyllestgjørende for den situasjonen som de psykiatriske
pasientene i dag opplever?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har først og fremst lyst til å understreke
at Riksrevisjonen ikke har uttalt sterk kritikk, men at
det derimot er Aftenpostens ord.
Representanten Alvheim og undertegnede er helt enige
om at produktiviteten må bedres. Når det gjelder dette,
har vi sterke virkemidler nettopp fordi vi eier
sykehusene, de regionale foretakene.
Tidligere måtte vi i forhold til fylkeskommunen håndtere
det på en annen måte. Nå har vi muligheter
til å stille krav gjennom styringsdokumentene.
Det er gjort allerede for 2002, og det vil følges opp,
fordi det er et sterkt behov.
Jeg er helt enig med representanten i at vi
må bedre produktiviteten, og det ligger klart inne
i oppfølgingsplanen at den skal økes. Det er snakk
om en klarere styring, og det er også stilt resultatkrav.
Det er en bedring i produktiviteten,
men det er ikke nok, og det skal følges opp ytterligere.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
En bedring i produktiviteten kan
man vel neppe si det er når ventelistene bare øker.
Man har dokumentert at man behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr.
dagsverk i de psykiatriske poliklinikkene. Da må noe være
riv ruskende galt. Hva gjør alle disse folkene
om dagen? Det burde departementet gå inn og kikke på,
en må finne ut hvordan arbeidet egentlig foregår
i klinikkene. Har de for stor frihet der? Jeg tror det er nødvendig
at departementet nå griper inn i forhold til psykiatrien
og sørger for en større aktivitet og en større
produktivitet når det gjelder pasientbehandlingen. Oppfatter
jeg nå statsråden slik at dette vil bli nevnt
i det styringsdokumentet som kommer til foretakene fra neste år?
Statsråd Ingjerd Schou: De tallene, fra 0,8 til 1,4, er tall som er
hentet fra et brev, antar jeg, til SVs gruppe og gjelder én
institusjon, Nic Waal. De faktiske tallene er fra 1 til 3.
Utgangspunktet er at styringsdokumentene inneholder klare
krav til en forbedret produktivitet. Jeg har merket meg representantens
synspunkter og spørsmål, og vil ta det med tilbake
til helseministeren.