Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren
følgende spørsmål:
«Ifølge innhentet informasjon
varierer prisen for kommunal behandling av søknad
om byggetillatelse fra 1 200 til 20 000 for samme type
søknad. Mange husbyggere mener de flås
av byggegebyrer, og synes de store forskjellene er underlige. Til
grunn for gebyrfinansiering av kommunale tjenester ligger prinsippet
om selvkost.
Er det grunn til å tro at enkelte
kommuner opererer med gebyrer som er i strid med dette prinsippet,
og vil statsråden anbefale økt lovlighetskontroll
av gebyrfastsettelse i byggesaker?»
Statsråd Erna Solberg: Gebyrer i plan- og byggesaker kan kreves av
kommunene hvis de etter plan- og bygningsloven § 109
har vedtatt et gebyrregulativ. Regulativet skal ikke godkjennes
av departementet eller fylkesmannen. Det er riktig at
kommunale byggesaksgebyrer etter plan- og bygningsloven § 109
skal holdes innenfor selvkost. Selvkost kan
beskrives som den merkostnad kommunen påføres
ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.
Gebyrene kan altså ikke være
høyere enn at de dekker kommunens utgifter for å behandle
byggesaken. Men gebyret må ikke beregnes nøyaktig
i hver enkelt sak. Kommunen kan i sitt regulativ legge til grunn
gjennomsnittsbetrakninger.
Jeg har i lengre tid kjent til at
kommuner har ulike gebyrer for tilsynelatende like byggesakstjenester.
Ettersom selvkostprinsippet kun fastsetter at kommunen ikke
kan ta mer betalt enn det koster å produsere
tjenesten, behøver ikke ulike gebyrer å bety
at gebyrene er ulovlige. En del kommuner subsidierer bl.a. byggesaksgebyrene
for på den måten å få ned etableringskostnadene
knyttet til boligbygging. Måten man beregner selvkost på,
kan også til en viss grad forklare noe av forskjellene.
Når det er sagt, må jeg påpeke
at de ulike gebyrene ikke i alle tilfeller kan
forklares ut fra de forholdene jeg har nevnt foran. Et for høyt nivå på gebyrene
vil kunne medføre at tiltakshavere kvier seg for å søke eller
melde tiltaket til kommunen, slik at kommunen får mindre
kontroll med oppfølginger av planer, byggetiltak mv. Høye gebyrer øker også kostnadene
for bygging, noe Regjeringen er opptatt av å motvirke.
Nettopp fordi jeg har reagert på de ulike og høye
gebyrene, har jeg besluttet at departementet skal gi ytterligere
veiledning for kommunenes gebyrfastsettelse i et rundskriv. Her
peker departementet bl.a. på viktigheten av at kommunene
differensierer gebyrene på en fornuftig
måte.
Kontroll med lovligheten av gebyrregulativene eller kommunenes
konkrete gebyrvedtak kan være én måte å hindre
ulovlige gebyrer. Jeg mener imidlertid at det er mest
hensiktsmessig å vurdere behovet for lovlighetskontroll
til etter at veiledningen har fått virke en stund.
Det kan til slutt også nevnes
at Bygningslovutvalget, som ble oppnevnt tidligere i år,
har i sitt mandat å se nærmere på gebyrene.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
At jeg faktisk nok en gang tar opp kommunale
byggesaksgebyrer, har flere årsaker. Men mitt spørsmål
fokuserer denne gangen mer på fylkesmannens rolle som legalitetskontrollør,
forholdet til selvkostprinsippet og rettssikkerheten for innbyggerne,
slik at man ikke får høyere gebyrer
enn det som loven faktisk fastsetter.
Et lite eksempel: I Arendal kommune
ble en husbygger avkrevet 18 000 kr i kommunalt
saksbehandlingsgebyr for en byggesøknad. Han klaget dette
inn til fylkesmannen for legalitetskontroll, men fylkesmannen foretok ingen
slik kontroll, da han mente at det ikke var noen grunn
til å gjøre det. Viser ikke det at systemet
med legalitetskontroll faktisk ikke fungerer i praksis
og ikke gir den rettssikkerheten som den er ment å skulle
gi dem som føler seg utsatt for, f.eks. som i dette tilfellet,
for høye gebyrer fra kommunens side?
Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det er mulig
for fylkesmannen gjennom kommuneloven § 59 nr.
3 å overprøve kommunenes enkeltvedtak når
det gjelder lovligheten av vedtakene, uansett annen type
hjemmel. Den muligheten eksisterer som sagt i dag. Departementet har
anledning til å overprøve lovligheten av kommunale vedtak.
Den myndigheten har vi delegert ned til fylkesmennene.
Det man i så fall må vurdere,
er ikke størrelsen på det enkelte gebyret,
men om størrelsen på kommunenes gebyrregulativ
er riktig eller ikke, nettopp fordi det ikke
er lagt til grunn at det enkelte gebyr skal avspeile kostnadene
i den enkelte sak, men at det skal være en gjennomsnittsbetraktning
knyttet til saken og sakstypefeltet som sådan om hvor mye
det skal koste.
Det vil f.eks. være slik
at det kan bli mer saksbehandling hvis naboene klager. Vil vi at
naboens klager skal påføre byggherren økte
kostnader?
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang statsråden
for svaret.
Jeg er ikke i tvil om at statsråden
har gode intensjoner i denne
saken, og jeg ser frem til at hun jobber videre med dette. Men det
er klart at når vi ser på den variasjonen som
er i avgiftsgebyrene og størrelsen på disse – i dette
tilfellet byggesaker, faktisk helt fra 0 til 22 000–23 000 kr – er
det klart at folk reagerer. Vi kan jo tenke oss at dersom noe så banalt
som at en liter melk prismessig skulle variere
fra 10 kr til 150 kr, tror jeg det hadde blitt
foretatt en del undersøkelser. Så dette synes
folk er veldig underlig.
Når det gjelder det som ble sagt,
at departementet jobber med retningslinjer, slik jeg forstod det,
for å fastsette en del kriterier og prinsipper for hva
som er selvkost, vil jeg gjerne følge opp med å spørre
statsråden: Når har hun tenkt at dette rundskrivet
kan gå ut til kommunene?
Statsråd Erna Solberg: Jeg vil bare si det slik: Jeg tror ikke
vi skal synes at det er mer rart at byggesaksgebyrene varierer fra
0 til 22 000 kr i kommunene enn at det faktisk
kan variere fra 0 kr for en kommunal tomt til at
man kanskje betaler 1 mill. kr for en tomt i Oslo
kommune. Så lenge vi regulerer at gebyrene ikke
skal være større enn kostnadene, er
den kommunale friheten til å subsidiere
til stede.
Men når det gjelder spørsmålet
om rundskrivet, er det altså et rundskriv om at vi nå har
hatt en lovmessig gjennomgang av de såkalte utbyggingsavtalene.
I den forbindelse har vi også gått gjennom
selvkostprinsippet knyttet til gebyrer, for å oppklare
det. Det er meningen at det skal komme ut ganske snart,
før jul. Arbeidsplanen er uke 47. Jeg tør ikke
garantere at det blir uke 47. Det kan oppstå ulike ting,
men før jul vil dette rundskrivet være ute. Etter
at det har fungert en stund, synes jeg vi får vurdere om
praksis fortsatt gjør at man bør gripe inn i fastsettelsen
av byggesaksgebyrer.