Per Erik Monsen (FrP): Hk-avgiften ble innført i 1978 som en midlertidig avgift for å redusere omsetningen av båtmotorer generelt og utenbordsmotorer spesielt. Det har åpenbart virket, idet salget av nye utenbordsmotorer er betydelig redusert, fra ca. 36 000 i 1978 til ca. 19 000 i 2001. Avgiften var på 30 kr pr. hestekraft den gang den ble innført, men den har som så mange andre avgifter økt betydelig gjennom årene og utgjør pr. i dag 126,50 kr pluss moms, til sammen 156,85 kr.

Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer vesentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempelvis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgsprisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme motoren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen naturligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge.

Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sikkerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at resultatet har blitt det motsatte. Den høye avgiften fører til meget høy pris på nye motorer, slik at det er lønnsomt å holde gamle motorer i drift så lenge som mulig. Det har ført til at gjennomsnittsalderen på utenbordsmotorer i Norge i dag er i overkant av 20 år. Gjennomsnittsmotoren er altså gammel og støyende, med høyt drivstofforbruk og høyt utslipp av avgasser, og forskjellen på gammel og ny teknologi er ganske betydelig. Eksempelvis bruker en ny motor bare halvparten av det en gammel bruker ved halv gass. Ved full gass er forskjellen ca. 30 pst. Tilsvarende forbedringer finner vi også på støysiden. Det viser seg altså at det som skulle være et miljøtiltak over tid, har blitt miljøets verste fiende. Det er neppe slik at vi i Norge har så mye færre utenbordsmotorer enn vi ellers ville hatt, men de vi har, støyer mer og forurenser mer.

Avgiften har også en annen betenkelig side, nemlig den som går på sikkerheten. Det er ganske åpenbart at når gjennomsnittsalderen på motorene øker, øker også antallet motorhavarier, fordi gamle slitne motorer oftere går i stykker, og alle som har vært en del på sjøen, vet at et motorhavari i mange situasjoner kan være livstruende. At mange nye båter også blir levert med motorer som egentlig er for små til å gi full manøvreringsdyktighet i alle situasjoner, er også en konsekvens av avgiften som går på sikkerheten.

Det er mange gode argumenter for å fjerne denne avgiften, som ikke har gjort annet enn å gi oss gamle, støyende og lite miljøvennlige motorer og bidratt til å redusere sikkerheten på sjøen.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra mindretallet, som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Hansen (H): Dokument nr. 8:147 anfører en rekke argumenter for å fjerne særavgiften på motor for fritidsbåt og foreslår at Regjeringen snarest skal fremme en egen plan for fjerning av hk-avgiften. Toll- og avgiftsdirektoratet har i brev til Finansdepartementet kommentert en del av innvendingene mot avgiften, og departementet konkluderer med at avgiften kanskje ikke er fullt så problematisk som representantene Svendsen og Monsen hevder. Likevel er det nok gode argumenter for å fjerne særavgiften på båtmotorer, bl.a. kan en slik avgiftslettelse føre til at motorparken i Norge får bedre miljøegenskaper i form av lavere utslipp av avgasser og i form av lavere støynivå.

Hk-avgiften er imidlertid bare en av mange særavgifter som man kan ønske fjernet. Samarbeidsregjeringen har fjernet investeringsavgiften, flyseteavgiften og en rekke tollsatser på industri- og landbruksvarer. I tillegg er det gjort endringer i merverdiavgiftssystemet som bl.a. kommer båtfolket til gode, ved at utleie av private småbåtplasser ikke lenger er avgiftspliktig. Regjeringen har lovet totale skatte- og avgiftslettelser i stortingsperioden på til sammen 31 milliarder kr. Vedtatte og foreslåtte lettelser har på to år gitt en samlet skatte- og avgiftsreduksjon på 17 milliarder kr. Regjeringen er med andre ord godt i gang med å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge.

Dokument nr. 8:147 er et merkelig forslag, fordi det tar opp en enkeltstående avgiftssak parallelt med behandlingen av selve statsbudsjettet. I statsbudsjettet behandles samtlige skatter og avgifter. Behandlingen av denne type avgiftsforslag hører etter mitt syn ikke hjemme i enkeltstående Dokument nr. 8-forslag, og denne type forslag er lett å oppfatte som rene markeringer uten spesiell relevans for det konkrete spørsmålet. Dette synet har også forslagsstillerne og Kystpartiet, som støtter forslaget, etter hvert tatt til seg, for mens ordlyden i det opprinnelige forslaget var at man bad Regjeringen snarest å legge fram en plan for avvikling av avgiften, ber man nå i mindretallets forslag Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, altså neste års statsbudsjett, å legge fram et slikt forslag.

I tillegg er det relativt uvanlig å legge fram en egen avviklingsplan for en relativt begrenset særavgift. Hva skal man egentlig med en egen plan for å fjerne hk-avgiften? Hvis man ønsker å fjerne denne avgiften, er det bare å foreslå å fjerne den i statsbudsjettet, og det trengs ikke noen egen plan for å gjøre et slikt vedtak. Jeg er derfor tilfreds med at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, avviser å behandle dette forslaget under henvisning til den årlige budsjettbehandling, og at forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten glemte vel i farten regjeringspartiene i det flertallet, for ellers blir det, så vidt presidenten kan telle, ikke noe flertall av det!

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.