Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken):Når kontroll- og konstitusjonskomiteen bestemte seg for å ta opp saken om en mulig overvåking på etnisk grunnlag, var det fordi saken kom fra Sametinget – ikke fra en eller annen privatperson i det samiske miljø, men fra et enstemmig sameting.

Det kan være vanskelig å forestille seg at en slik overvåking har skjedd overfor en gruppe her i landet, men vi må også være klar over at det var mange ting som var vanskelig å forestille seg før Lund-kommisjonen la fram sin innstilling om denne aktiviteten i Norge.

Det har forekommet en del antydninger på slutten av 1970- og 1980-tallet som var slik i sin form at jeg tror det kan ha trukket interessen mot det samiske miljøet. I et undervisningshefte for militærpolitiet f.eks. fra den tiden skal det ha framgått at KGB står bak sameaksjonene, minoritetsgrupper settes opp mot storsamfunnene, og KGB står bak dette. Det var en lang rekke slike hentydninger på den tiden. Det har også i det senere framkommet antydninger mot det samiske miljø og hva som har skjedd. Senest kunne vi se dette i NRK-programmet «Frykten for de grenseløse», som ble sendt i september i år, hvor det på nytt framkommer opplysninger om at institusjoner og organisasjoner i det samiske miljø skal ha vært overvåket. Og det gjelder helt sentrale institusjoner, som Nordisk samisk institutt, NRK Sámi Rádio, samiske aviser osv.

Komiteens flertall har ikke funnet det dokumentert på noen som helst slags måte eller på annen måte fått bekreftet at overvåking overfor det samiske miljø har forekommet på etnisk grunnlag. Vi har heller ikke funnet så sterke indikasjoner på at dette har forekommet, at vi mener det er riktig å iverksette en gransking nå. Men vi har heller ikke fått en tilstrekkelig dokumentasjon på det motsatte. Vi har ikke sett en avklaring, en utredning, en utgreiing av dette forholdet som konkluderer med at det ikke har skjedd.

Lund-kommisjonen ble satt ned for å rense lufta, for å få vekk en verkebyll som lå her i samfunnet og gnagde, og samfunnet var enig i at dette måtte vi nå få opp på bordet, vi måtte bli ferdig med det én gang for alle. Og hvis det er slik at det fremdeles ligger noe igjen som ikke fullt ut er kommet opp på bordet, og når Sametinget påpeker den uroen som eksisterer rundt dette spørsmålet, er det etter vår mening både riktig og også nødvendig å gjøre det som er mulig for å belyse dette på en best mulig måte, slik at det også kan bli ro rundt dette spørsmålet. Derfor har flertallet i komiteen, som dessverre er et mindretall her i salen, anmodet Stortinget om å be kontrollutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten, EOS-utvalget, Stortingets eget organ, om å undersøke om det er grunnlag for å foreta gransking av de opplysninger som er framkommet om overvåking av samer på etnisk grunnlag, altså: ikke å sette i gang en gransking; det vi har bedt om, er at dette utvalget går inn og ser om det er grunnlag for å sette i gang en gransking. Hvis dette utvalget, som sikkert nyter en meget stor respekt og har en stor integritet i samfunnet, kommer fram til at det eksempelvis ikke er nødvendig med noen gransking, at dette er avklart, er jeg sikker på at det samiske miljø vil være tilfreds med det. Og det motsatte: Hvis dette utvalget kommer fram til at det her er ting som ikke er avklart, vi trenger en gransking av det, er jeg sikker på at resten av det norske miljø sier at det er greit, la oss få i gang dette, la oss få det avsluttet én gang for alle.

Så jeg er litt forbauset hvis komiteens mindretall, et flertall her i salen, opprettholder sin holdning, at vi heller ikke skal gjøre den vurderingen før vi eventuelt legger vekk denne saken.

Martin Engeset (H): Når vi fra Høyres, Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets side ikke finner å kunne slutte opp om det som er komiteflertallets merknader og forslag til vedtak i denne saken, har det sammenheng med flere forhold.

For det første er det slik at i den mest omfattende gransking av de hemmelige tjenester dette land noen gang har hatt, nemlig av den såkalte Lund-kommisjonen, fant en ingenting som støttet de påstander om overvåking på etnisk grunnlag som fremføres i denne saken. Det er også slik at en tidligere kontroll- og konstitusjonskomite her i huset henvendte seg direkte til lederen for den tidligere granskingskommisjonen, Ketil Lund, som bekreftet overfor den daværende kontroll- og konstitusjonskomite at kommisjonen i sitt arbeid ikke var kommet over materiale som gir indikasjoner på dette. Det er vel ingen som i fullt alvor har forsøkt å skape tvil om Lund-kommisjonens arbeid. Det ble også fra representanten Engebretsens side understreket som et viktig arbeid. Vi legger de funn og konklusjoner som Lund-kommisjonen kom frem til, til grunn for vår holdning i denne sak.

Det kan ikke være slik at hver gang det dukker opp påstander i pressen om politisk overvåking eller andre udokumenterte påstander, skal det reises krav om gransking. Eller sagt på en annen måte: Det må ikke gå inflasjon i granskinger, verken på dette eller andre områder. Det vil svekke granskingsinstituttet, og det vil også svekke Stortingets autoritet.

Nå sier riktignok representanten Engebretsen at de ikke har tilgang på dokumenter som avkrefter eller bekrefter en slik antakelse i forhold til de påstander som er fremkommet. Det er jo en formildende omstendighet oppi det hele. Men ved at saken reises på denne måten, gir vi ny næring til spekulasjonene og påstandene, som jeg synes vi ikke bør. Derfor vil jeg tilrå Høyres, Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets representanter, gjerne også Venstres, å stemme imot komiteflertallets forslag til vedtak, fordi det flertallet i komiteen er et flertall med lederens dobbeltstemme.

Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Aller først vil jeg si til Høyres representanter og også til representanten Martin Engeset at jeg lurer på om man virkelig forstår hva denne verkebyllen kan bety i forhold til samefolkets tillit til storsamfunnet.

Etter NRK-programmet «Frykten for de grenseløse» skrev avisa Nordlys at det lå en etnisk verkebyll der. Det må vi bare ta til etterretning. De skrev:

«Det er avgjørende at den åpenhet vi har hatt om politiets overvåking i etterkrigstidens Norge ikke stanser ved grensen til Sameland.»

Det har tjent demokratiet til ære at de ubehagelige sannhetene om ulovlig overvåking og registrering av legale politiske aktiviteter har kommet for en dag. Men oppgjøret med historien er ikke ferdig før alle kapitlene er ferdigskrevet. Når Sametinget mener at ikke alle kapitlene er ferdigskrevet, mener SV det er viktig å sørge for å få bekreftet eller avkreftet at det ikke gjenstår et uåpnet kapittel i denne historien, nemlig kapitlet om overvåking av samene på etnisk grunnlag. Derfor står vi sammen med Arbeiderpartiet om forslaget om å anmode EOS-utvalget om å se på om det er grunnlag for å foreta gransking av opplysninger om overvåking av samene på etnisk grunnlag. Jeg synes egentlig at dette er et ganske beskjedent forslag.

Det er tre viktige grunner til dette. For det første: Hvem er det som flere ganger har bedt om at det skal foretas en gransking? Og det er da heller ikke en gransking, som saksordføreren gjorde greie for, vi går inn for i dag. Hvem er det som har bedt om at det skal foretas en gransking? Jo, det er Sametinget. Det er altså det samiske folket som ber nasjonalforsamlinga om å få bekreftet eller avkreftet at det har foregått en overvåking på etnisk grunnlag. Jeg undrer meg over at verken justisministeren eller Kristelig Folkeparti – Høyre og Fremskrittspartiet unntar jeg i denne sammenheng – legger til grunn at det ikke er hvem som helst som ber om dette. Jeg spør: Hvilket syn har de på Sametinget, og hvilken vekt har det som kommer derfra?

For det andre: betydningen av de opplysningene som er kommet fram i de mappene som det er gitt innsyn i. Og hva står det der? Jo, at sentrale representanter for det samiske folket er blitt overvåket. Det er altså dokumentert. De har jobbet med og har representert infrastrukturen til det samiske folket. Jeg har fått se, jeg har her en liste over de organisasjonene og institusjonene som er benyttet for dette målet, altså å overvåke enkelte samer. Det er en ganske imponerende og systematisk liste.

La oss ta noen eksempler på hvem som er blitt overvåket, og som er kommet fram i media, det er også dokumentert: Aslak Nils Sara, kompanisjef, kaptein og sikkerhetsklarert av Forsvaret, men POT stemplet ham som geriljaleder og utsatte ham for overvåking. I det sivile livet var han leder for Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino, et institutt som ble utpekt som base for ekstremgrupper. Andre sentrale ledere som Odd Mathis Hætta og sågar tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga er også blitt overvåket. Og en kan ikke utelukke at de er blitt overvåket som ledere for det samiske folket.

Som saksordføreren også gjorde rede for, var det altså ganske sterke teorier om ting som foregikk akkurat på det tidspunktet vi snakker om. Det er bl.a. teorier om at ekstremister ville løsrive sameland, og at KGB stod bak, som også saksordføreren sa noe om.

For det tredje: Dersom det har foregått en overvåking, la oss bli ferdige med det. La oss bli ferdige med det som kan ha vært en skjult del av fornorskningsprosessen. Det kan være den siste og viktige delen av en forsoningsprosess.

Som saksordføreren sa: Vi har verken dokumenter som bekrefter eller avkrefter at det har foregått en overvåking på etnisk grunnlag. Det vi har, det iallfall jeg har, er dokumenter på at noen sentrale personer er blitt overvåket. Jeg er redd for at dersom dette ikke blir avkreftet eller bekreftet, vil det fortsatt være en verkebyll i det norske samfunnet. Derfor synes jeg det er synd at ikke flertallet – og spesielt Kristelig Folkeparti, som har vist en anstendighet i samiske spørsmål – er med oss i dag.

Presidenten: Presidenten vet ikke om det er særlig lurt å knytte bestemte navn til en stortingsdebatt av denne karakter, men går ut fra at representanten Valle hadde klarert det på forhånd.

Kjell Engebretsen (A): Jeg er veldig enig med Høyres utmerkede representant Engeset i at når det oppstår krav eller rykter i aviser, TV osv., skal naturligvis ikke det føre til at vi setter i gang granskinger i hytt og vær, og at vi får en inflasjon i granskinger – helt enig i det!

Det er også slik at i denne saken anbefaler ikke komiteens flertall å sette i gang en gransking, men å få en kvalifisert vurdering av om det er grunnlag for en gransking. Jeg er forbauset over at man avviser det.

Ellers er vi i den situasjon – som komiteens leder også sier her – at det er Sametinget som ikke føler at denne saken er avsluttet, avklart, oppklart og forklart på en god nok måte. Sametinget – samenes eget ting – henvender seg altså til Stortinget og sier: Vi er ikke fornøyd med dette, det er ting vi ikke har god nok avklaring på, la oss se på hvordan dette er. Og så svarer da det norske storting at det gjør vi ikke. Vi er ikke engang villig til å vurdere om det er grunnlag for en gransking – å få en kvalifisert vurdering av om det ligger mulighet for en gransking her. Jeg synes det er en uklok handling av Stortinget.

Ågot Valle (SV): Jeg er enig med presidenten i at hvis jeg bare her hadde referert til personer, hadde det vært galt av meg. Men dette er altså opplysninger som også er kommet fram i media. Blant annet i Dagbladet står disse personene navngitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.