Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken): En tid tilbake ble det vedtatt i denne sal at vi skulle få en ny ordning av førsteinstansdomstolene. I den sammenheng ble det vedtatt at Nordfjord sorenskriverembete i Nordfjordeid skulle slås sammen med Sunnfjord sorenskriverembete i Førde. Den nye domstolen skal hete Fjordane tingrett og lokaliseres til Førde. Denne beslutningen ble tatt på bakgrunn av at Stortinget gav forslaget sin støtte.

Strukturutvalget for herreds- og byrettene var delt i synet på domstolsstrukturen i Sogn og Fjordane. Beslutningen om sammenslåing ble imidlertid fattet i tråd med anbefalingen fra Strukturutvalgets flertall.

Forslaget som er til behandling, er fremmet av Fremskrittspartiet og er et ønske om å reversere beslutningen vedrørende sammenslåingen.

Jeg tillater meg å gi uttrykk for at Kristelig Folkeparti var i mindretall da denne saken ble behandlet sist. Vi ønsket ikke å slå sammen, men vi ble nedstemt i denne salen. Vi forholder oss til det faktum at Stortinget har gjort et vedtak som ennå ikke er satt ut i livet. Det ligger ennå og venter på å bli gjennomført i praksis. Invitasjonen til omkamp kunne vært besnærende, og det kunne – dersom en ønsket å åpne opp for en ny debatt om de mange endringene innenfor domstolsstrukturen rundt omkring i landet – vært interessant å hoppe på det forslaget som Fremskrittspartiet her har lagt fram. Vi motstår imidlertid den fristelsen, fordi vi mener at når man har tatt en beslutning i Stortinget, så bør den få mulighet til å bli satt ut i livet, få mulighet til å virke før man foretar en evaluering.

I denne innstillingen er det til sjuende og sist alle partier unntatt Fremskrittspartiet som går inn for at vi opprettholder det vedtaket som er fattet. SV har en egen merknad, og jeg åpenbarer sikkert ikke noen stor hemmelighet om jeg sier at for Kristelig Folkepartis vedkommende kunne vi godt ha vært med på mye av det som SV sier i sin merknad. Men vi finner det naturlig, siden det følger med et brev fra justisministeren, at vi forholder oss til innholdet i det brevet. Men den beskrivelsen som SV legger inn i denne innstillingen, passer godt med mye av det Kristelig Folkeparti sa i debatten da vi behandlet domstolsreformen her i Stortinget.

Jeg føler ikke behov for å gå inn på de henvendelsene som vi har fått, utover å si at de partene som dette Dokument nr. 8-forslaget angår, har ønsket å ha høringer i komiteen. Vi i komiteen mente imidlertid at høringene hadde vi i forbindelse med domstolsreformen, og vi kan ikke se at det er kommet sterke nye argumenter. Det er en del av de gamle argumentene som er noe omskrevet, og det er synspunkter som vi ikke ser endrer voldsomt på det som Stortinget hadde som forutsetning da det fattet sitt vedtak.

Et annet moment – hovedelementet for hvorfor vi er tilbakeholdne når det gjelder å gå dypere inn i argumentasjonen i forhold til forslaget – er at vi ved ny realitetsbehandling sannsynligvis ville åpne opp for en masse henvendelser fra det ganske land, hvor man ville ha omkamp i forhold til det vedtak som ble fattet sist, og som man tapte.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

André Kvakkestad (FrP): Stortinget vedtok under behandling av St.meld. nr. 23 for 2000-2001 en betydelig reduksjon av antall førsteinstansdomstoler. Dette er en reform som er riktig når en ser på effektivisering innenfor domstolsforvaltningen som helhet.

Selv om en reform i utgangspunktet er et positivt bidrag til effektivisering, skal en ikke se bort fra at enkeltheter ikke alltid er 100 pst. optimale. En slik ikke-optimal situasjon er det som vil kunne oppstå ved nedleggelse av Nordfjord tingrett. Det er ingen ting som tyder på at en vil oppnå en mer rasjonell inndeling og drift ved å legge ned denne tingretten, selv ikke dersom sorenskriveren velger å flytte med.

Når Nordfjord havn nå er blitt godkjent som EØS-havn, vil dette kunne få betydning for behovet for domstolen. I rapport 4/2000 fra Vestlandsforskning skrives det:

«Politietaten har allereie teke dette til følge ved å tilføre Måløy ei ekstra stilling, og meir oppgåver vil forplante seg til rettssystemet. Dette gjeld både sivile saker og straffesaker, samt at det vil bli større pågang for notarius publicus tjenester.»

Når dette legges sammen med de klare fordeler området som sådant vil ha for å opprettholde tingretten, fremstår det for Fremskrittspartiet som mot sin hensikt å legge den ned.

Det å ha den kompetansen og serviceenheten innen rekkevidde, gir store ringvirkninger og fordeler langt utover det at domstolen har lokalkunnskap. Næringslivet får tilgang til en bedre tvisteløsning. Dette er svært viktig dersom en ønsker å bidra til et næringsliv i utvikling. Det å ha tingretten innen rekkevidde er også næringsmessig nøytralt, og klart fordelaktig for hele regionen.

Når det gjelder nærheten til domstolen, ser en at geografien i Sogn og Fjordane tilsier en mindre grad av sentralisering enn det som er foreslått. Avstandene for alle involverte parter vil øke kraftig. Selv om dette er en liten tingrett, har det ikke kommet påstander om at kvaliteten på tingretten ikke har vært tilfredsstillende.

Når tilgjengelighet, områdets utvikling og avstander tilsier at Nordfjord tingrett bør bestå som eget domssogn, vil ikke Fremskrittspartiet legge avgjørende vekt på et prinsipp om at en i en stor omorganisering ikke kan se på enkeltområder.

Som representanten Marthinsen viste til, var det full sprekk i Strukturutvalget når det gjaldt fremtiden til Nordfjord. Altså: Strukturutvalget så heller ikke en åpenbar fordel ved denne nedleggelsen.

På denne bakgrunn tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten André Kvakkestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV): SV ønsket den gangen Stortinget behandlet St.meld. nr. 23 for 2000-2001 å beholde flere domstoler enn det som ble vedtatt. Vi mente at mindre, lokale domstoler er et mer tjenlig verktøy for konfliktløsning, fordi dommerrollen ofte best utøves av personer som kjenner lokalmiljøet.

I sivile saker vil en domstol knyttet til det lokale miljøet i større grad kunne forlike partene. I straffesaker vil lokale domstoler i større grad tilfredsstille et gammelt prinsipp om at gjerningspersonen skal dømmes av «sine likemenn». Domstolenes nærhet til befolkningen mener vi derfor vil bidra til å styrke domstolenes legitimitet. I tillegg vil små domstoler kunne samarbeide bedre med den lokale påtalemyndigheten og dermed få god funksjonalitet i behandlingen av straffesaker, noe forslagsstillerne framhever for Nordfjord sorenskriverembete.

SV er enig med forslagsstillerne i at økt reisebelastning er en negativ konsekvens ved sentralisering, og at dette er et vektig argument. Nærhet til borgerne var f.eks. også et hovedargument for å gå mot den omfattende sentraliseringen av tinglysningen som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 for 2001-2002, noe som for øvrig var Fremskrittspartiets fortjeneste.

SV konstaterer at et flertall på Stortinget har vedtatt en omfattende omorganisering av førsteinstansdomstolene, som nå er i ferd med å bli gjennomført. Omkamp om Nordfjord sorenskriverembete vil ikke være riktig siden begrunnelsen for ikke å legge ned dette sorenskriverembete også er til stede for andre sorenskriverembeter som ble nedlagt av stortingsflertallet, og også av Fremskrittspartiet.

Dersom enkeltbeslutninger reverseres, vil det kunne medføre nye drøftelser av flere delbeslutninger. Det mener vi er såpass uheldig og urettferdig at vi ikke kan støtte forslaget. Jeg synes det er ganske spesielt at Fremskrittspartiet først vedtar en storstilt sentralisering, for så å la enkeltmedlemmer i eget parti fremme forslag som går i motsatt retning. Dermed har man åpenbart planer om å ha ryggen fri den dagen det skulle vise seg at ens eget vedtak kanskje ikke var så smart.

Magne Aarøen (KrF): Då denne reforma var oppe til handsaming, var Kristeleg Folkeparti mellom dei som røysta mot nedlegging av Nordfjord sorenskrivarembete. Det var eit klokt og rett standpunkt, og det er framleis rett i dag.

I tida fram til no har kommunane i Nordfjord gjort eit godt arbeid med å leggje fram nye dokument, som skulle vere gode argument for å gjere om reforma. Personleg skulle eg ynskt at dette var overtydande nok for justiskomiteen, noko som syner seg ikkje å ha vore tilfellet. Eg respekterer tilrådinga og konklusjonen til komiteen.

Det som eg i tillegg vil nemne i denne saka, er at i Nordfjord gjekk det over tid føre seg eit breitt tverrpolitisk arbeid for å ta opp igjen denne saka, og det var med ganske stor undring fleire merka seg at eit parti plutseleg stakk ut av dette samarbeidet for å fremje eit Dokument nr. 8-forslag. Eg skal ikkje kommentere det vidare, men eg registrerer det med undring, på same måten som det i Nordfjord er registrert med ei viss undring.

Presidenten: Ettersom Trond Helleland har bedt om ordet etter at vi begynte med treminuttersinnleggene, får heller ikke han mer enn 3 minutter.

Trond Helleland (H) (komiteens leder):Det er nok.

Jeg skal være veldig kort. Jeg har bare lyst til å understreke det Finn Kristian Marthinsen sa i sitt innlegg, og jeg vil legge til at dette er en sak om Nordfjord, men det kunne vært en sak om veldig mange andre sorenskriverembeter. Etter at jeg kom inn i justiskomiteen, har jeg hatt ganske mange henvendelser – det tror jeg gjelder de fleste medlemmene i komiteen – om ulike sorenskriverembeter, ulike førsteinstansdomstoler, som noen gjerne skulle sett ble gjort om i forhold til den reformen Stortinget vedtok. Det kan dreie seg om i hvert fall et titalls domstoler som det har vært henvendelser om, og hvis vi hadde åpnet for én omgjøring før reformen hadde trådt i kraft for fullt, hadde vi havnet i et skikkelig uføre. Derfor tror jeg det er helt klokt og riktig av Stortinget nå å avvise dette Dokument nr. 8-forslaget, og jeg regner med at det også sender et signal til andre om at vi ikke tar noen omkamp på dette området nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.