Christopher Stensaker (FrP): Når det gjelder Svalbard-budsjettet, må jeg bare si at det er lenge siden jeg arbeidet i Longyearbyen, tidlig på 1960-tallet, og mye har forandret seg på den tiden. Jeg var der for et par år siden, og Sverdrupbyen, der jeg bodde, var borte. Moskusen som gikk og beitet i fjellsiden, var borte. Materiallageret der jeg arbeidet, var også borte. Jeg begynner å stille meg spørsmålet: Har også Svalbard som sådan forandret seg? Gjelder de samme kriteriene for å opprettholde bosetting og det samfunnet som var basert på gruvedrift, nå som da? Det overordnede målet for Svalbard-politikken er jo at man skal ha en fast håndhevelse av suverenitet, en overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, og at man beholder stabilitet og ro i området. Man har jo også en oppgave i å bevare den særegne villmarksnaturen og opprettholde det norske samfunnet på øygruppen.

Før i tiden kom mye av inntektene fra fangstfolk rundt på øya. Det er også svært begrenset nå. Fredning av isbjørn og mer fredning av naturen gjør at det er færre muligheter for å livnære seg av det opprinnelige. Derimot har det vært sterk vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. Det gjør jo at enkelte er bekymret for natu-ren. Særlig når mer og mer vernes, skal man da ha mer reiseliv der oppe? Da jeg var der oppe, landet Braathens på sjøisen. I dag har de egen flyplass, og det er blitt en mer moderne by. Men det man skal livnære seg av, er stort sett servicenæringen.

Likevel ser man at budsjettet for Svalbard og Longyearbyen stiger med 6,3 pst. i forhold til budsjettet for 2002. Underskuddet for 2003 er anslått til 112 mill. kr og utgjør 74,4 pst. av forventet inntekt for 2003. Derimot utgjør inntekter fra skatte- og avgifter 22,2 pst. av de samlede inntektene over Svalbard-budsjettet.

Så er spørsmålet: Hvor mye bruker man egentlig der oppe? Det opplyses at det til Svalbard-formål i 2003 er foreslått bevilget totalt netto ca. 307 mill. kr over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til Svalbard-budsjettet over Justisdepartementets budsjett med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementenes budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementenes budsjetter.

Det opplyses at det over Miljøverndepartementets budsjett de siste årene har vært bevilget i gjennomsnitt omtrent 80 mill. kr til Svalbard-formål. Det meste går til miljøvernarbeid på Svalbard.

Videre er det satt i gang arbeid med større forvaltningsplaner for flere naturreservater og nasjonalparker på øygruppen.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, hvor jeg var ansatt, og som egentlig har vært drivkraften der oppe, startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt kullgruveområde kalt Svea Nord. Problemet er vel at kull fra Svalbard pr. i dag stort sett går til å drive kraftverket i Longyearbyen, og det er jo ikke så mye annet å drive et kraftverk med. Nå snakkes det om alternativ produksjon av fornybar energi. Da begynner jeg å spørre meg selv: Er det i tråd med verneinteressene for øygruppen? Ser man for seg de karakteristiske fjellene på øygruppen med danskbygde vindkraftmøller på? Jeg tror at man da forandrer øygruppen på en måte som man kanskje ikke er så veldig interessert i. Det tror jeg man skal ta innover seg, hvis man vil opprettholde det folketallet som er der i dag, og kanskje øke det.

Det er også foreslått å bevilge et tilskudd på 2 mill. kr til Svalbard Reiseliv over statsbudsjettet for 2003. Når man går inn med midler på det området, må man også forvente at det blir økt turisme på øygruppen. Man må kanskje også sette et spørsmålstegn ved om det er ønskelig. I 2001 ble det registrert 76 154 gjestedøgn i Longyearbyen. Det er en økning på 24,3 pst. fra 2000. Hvis man da trekker en kurve ut fra det, kan det bli ganske folksomt etter hvert.

Det som er positivt med øygruppen, er at det har vært betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten der det siste tiåret. Svalbard er blitt en sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis, og det tror jeg er veldig positivt. Samtidig har vi fått satellittstasjonen, som også bidrar til litt forståelse om klimaet, og om hva som foregår i våre nordområder.

Etter den kalde krigens opphør og med bedre overvåkingssystemer stiller jeg meg det spørsmål om det er ønskelig med så stor aktivitet på Svalbard, sett på bakgrunn av den sårbare naturen som er der. Det er heller ikke et nivå på gruvedriften som tilsier at Norge trenger å betale for at så mange skal oppholde seg der. Jeg mener at det bør man kanskje vurdere framover. Jeg har ikke svaret, men jeg mener at det er viktig å tenke over.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.