Hans Kristian Hogsnes (H) (ordfører for saken): Det er sent, og jeg skal være kort.
Det er en enstemmig kommunalkomite som anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke til vedtaket i EØS-komiteen om deltakelse for EØS/EFTA-statene i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsettingen. Sysselsettingsprogrammet ble vedtatt av EU den 10. juni i år og har som formål å fremme samarbeid og utveksling av informasjon om sysselsettingspolitikken. Dette er en videreføring av EU-programmet om analyse, forskning og samarbeid på sysselsettings- og arbeidsmarkedsområdet for perioden 1998–2000, der Norge deltok med gode erfaringer.
Målsettingene i EUs sysselsettingsstrategi er i hovedsak sammenfallende med norske mål på området. Særlig interessant er de ulike prosessene i EU for utveksling av informasjon og god praksis og utvikling av metoder og instrument for oppfølging og vurdering av strategien. Det er kort og godt nyttig for Norge å delta i programmet, fordi det gir oss, både myndigheter og organisasjoner, tilgang til den metode og kunnskapsutvikling som finner sted innenfor rammen av sysselsettingsstrategien i EU.
Flertallet i kommunalkomiteen, representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker i innstillingen også betydningen av at Norge gjennom deltakelsen i dette EU-programmet får muligheten til å ta del i EUs sysselsettingsstrategi, som ikke omfattes av EØS-avtalen. Denne strategien er en sentral del av EUs såkalte Lisboa-strategi, som skal utvikle verdens mest konkurransekraftige og kunnskapsbaserte marked på et bærekraftig og sosialt grunnlag. Det er etter min mening svært viktig for Norge å delta i denne kunnskapsutviklingen for å kunne stimulere sysselsettingen også her i landet på en best mulig måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 1221)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Presidenten: Det skal voteres over sakene nr. 4–6.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35 forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslagene nr. 2–9, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-
forslagene nr. 10–33, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 34 og 35, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet.
Det voteres først over rammeuavhengige mindretallsforslag.
Forslagene nr. 34 og 35, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa opprette ein eigen tilskotspost for å fremje interkommunalt samarbeid i samband med kommuneproposisjonen for 2004.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget forslag om at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerkt eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidierte bustader underlagt prisregulering.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10–33, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbindelse med fylkes- og kommunevalget i 2003 avholdes det en folkeavstemming om fylkeskommunens videre eksistens.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre krav om disponering av egen egnet bolig for den herboende ektefellen som betingelse for familiegjenforening i Norge med utenlandsboende ektefelle.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening i Norge for ektepar med mindre begge ektefeller har fylt 24 år.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening for utenlandske ektefeller når det dreier seg om tvangsekteskap.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om at familiegjenforening skal skje i det land der en familie totalt sett har størst tilknytting.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk med makt.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i revidert budsjett om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 16 000 til 8 000.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en «hurtigparagraf» i utlendingsloven slik at asylsøknader som er «åpenbart grunnløse» avslås uten ankerett. Asylsøkere fra medlemsland i Europarådet skal avhøres på ankomststedet umiddelbart, og avgjørelsen skal som hovedregel tas umiddelbart etter at avhøret er sluttført. Dersom dette av praktiske grunner er vanskelig, skal asylsøkeren holdes i forvaring til avgjørelsen tas.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne «15-måneders- regelen for opphold på humanitært grunnlag», uten unntak.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere etablering av «utvidede», lukkede UDI-mottak.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres sterk begrensning i bevegelsesfriheten eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at asylsøknader blir å rette til norske utenriksstasjoner eller til myndighet ved norsk grense.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Senter mot etnisk diskriminering.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Utlendingsnemnda.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Sametinget.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sørger for at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad umiddelbart sendes ut av landet.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre mandatet til planlovutvalget slik at ny plandel i plan- og bygningsloven baseres på at fylkesplanlegging avvikles.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.50.28)
Presidenten: Det voteres så over forslagene 2–9, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en ordning hvor fylkeskommunene kompenseres over 5 år med en sum tilsvarende det underskuddet fylkeskommunene har opparbeidet i sykehussektoren i 2001, og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt inn igjen i fylkeskommunen, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for.
Første avdrag legges inn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for forsøk med friare lokalt skattøre. Målsettinga med ei slik ordning må vere at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å stille i bero effektuering av vedtak basert på bestemmelsen om oppholdstillatelse for kvinner etter samlivsbrudd eller de som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert forfølgelse inntil gjennomgangen av lovverket er gjennomført.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA- godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases utover en periode på inntil 3 år.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om einslege sin livssituasjon. Saka bør m.a. innehalde ei vurdering av særskilde bustadpolitiske tiltak samt ei vurdering av korleis offentlege avgifter kan utformast etter eit system som hindrar uønskte økonomiske forskjellar.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 legge frem forslag for Stortinget for å gradvis åpne bostøtteordningen for enslige med samværsrett med barn, andre enslige og øvrige husholdninger.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 74 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.50.50)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om ei statleg låneordning eller ei fondsordning som gjer at kommunane kan dekkje pensjonspliktene sine. Formålet med ei slik ordning er at kommunar og fylkeskommunar kan låne midlar av staten eller trekkje på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake eller inn til fondet når pensjonspremien er under gjennomsnittet. Det skal ikkje takast omsyn til kommunane og fylkeskommunane sin bruk av ordninga når den økonomiske situasjonen i kommunane blir vurdert i forhold til retten til å ta opp andre lån i marknaden.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.51.06)
Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 6.
Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 6
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
| Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
Kroner |
| Utgifter |
| 500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
163 166 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
9 549 000 |
|
|
|
22 |
KOSTRA-rapporteringssystem for kommunene og fylkes- kommunene, kan overføres |
1 142 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
5 481 000 |
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
18 019 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
29 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 503 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
10 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
372 980 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
1 051 220 000 |
|
|
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
66 070 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
2 865 811 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
41 850 000 |
|
|
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
2 440 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling, kan overføres |
44 333 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
11 300 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
22 420 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
1 560 000 |
|
|
|
75 |
Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet |
31 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
6 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
91 500 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
13 370 000 |
|
|
| 526 |
|
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
2 805 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
129 800 000 |
|
|
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
1 300 000 |
|
|
|
72 |
Samisk språk, informasjon, o.a. |
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
1 116 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. |
10 000 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling |
287 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
1 932 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
50 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres |
74 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. |
2 200 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
665 000 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres |
36 100 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres |
10 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 582 |
|
Skoleanlegg |
|
|
|
|
60 |
Rentekompensasjon |
192 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 3585) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
1 943 900 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
1 266 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
34 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
267 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
3 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1571 |
|
Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 4571) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
120 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Norsk Brannvern Forening |
1 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Elektrotekniske Komité |
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
60 761 000 |
|
|
|
21 |
Oppdrag |
6 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
4 064 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1574 |
|
Arbeidsforskningsinstituttet |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til AFI AS |
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1575 |
|
Forskning og utredning |
|
|
|
|
21 |
Forsknings- og utredningsoppdrag, m.m., kan overføres |
9 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
40 200 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til forskning og informasjon |
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1577 |
|
Norges brannskole (jf. kap. 4577) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
43 244 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1590 |
|
Aetat (jf. kap. 4590) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 759 039 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 767 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
48 760 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) |
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres |
23 148 000 |
|
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres |
1 203 609 000 |
|
|
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
2 749 851 000 |
|
|
|
73 |
Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
72 178 000 |
|
|
|
74 |
Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning |
37 404 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 1595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 4595) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
440 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
262 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
5 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
32 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
19 833 341 000 |
|
|
|
|
|
|
| Inntekter |
| 3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
90 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
504 586 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
11 300 000 |
|
|
|
3 |
Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet |
30 496 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
30 994 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
|
|
|
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 585) |
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett |
12 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4570 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) |
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
1 668 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
4 200 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
1 600 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
13 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4571 |
|
Direktoratet for brann- og elsikkerhet (jf. kap. 1571) |
|
|
|
|
2 |
Gebyrer |
96 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4573 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) |
|
|
|
|
1 |
Laboratorievirksomhet |
1 000 000 |
|
|
|
2 |
Informasjon, kurs og tjenesteyting |
1 100 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
6 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4577 |
|
Norges brannskole (jf. kap. 1577) |
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
7 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4590 |
|
Aetat (jf. kap. 1590) |
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter m.m. |
356 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
30 000 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret feilutbetalte attføringsytelser |
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) |
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
1 777 000 |
|
|
|
60 |
Refusjon fra Verdal kommune |
9 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4595 |
|
Ventelønn mv. (jf. kap. 1595) |
|
|
|
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet mv. |
86 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
1 |
Gebyrer m.m. |
32 826 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 5327 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. |
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
70 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
| 5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
80 |
Renter |
7 341 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
8 334 143 000 |
II Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan:
| overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
| kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
| kap. 522 post 1 |
kap. 3522 post 1 |
| kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
| kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
| kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
| 581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet |
40,6 mill. kroner |
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger |
200,1 mill. kroner |
| 586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
3 161,5 mill. kroner |
IV Husbankens avdragsvilkår
Stortinget samtykker i at punkt 1.2 Avdragsvilkår i gjeldende bestemmelser om Husbankens rente- og avdragsvilkår av 14. desember 1995, jf. St.prp. nr. 16 (1995-96) Om endringar i Husbankens rente- og avdragsvilkår og Innst. S. nr. 83 (1995-96), endres til "Lån til utleieboliger kan ha en samla løpetid på inntil 50 år.".
V Bustadordninga
Stortinget samtykkjer i at stortingsvedtaket av 12. juni 1972 om ordning med bustønad, § 2 Boliger, med seinare endringar, blir endra til:
§ 2 Boliger som omfattes av bostøtteordningen:
For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 pst. gjelder ikke noen bostedsavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester mv. § 4-2 bokstav d.
For barnefamilier stilles ingen finansieringskrav til boligen.
For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 pst. gjelder følgende finansieringskrav til boligen:
-
1. Boliger som er oppført med lån frå Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken, jf. lov av 30. oktober 1947 om omorganisering av Bustadbanken, så lenge lånet hviler på boligen.
-
2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken og som er innvilget i 1963 eller seinare. Dette gjelder også boliger som har ut-bedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.
-
3. Kommunale leieboliger og leieboliger som er underlagt leieregulering etter kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering mv. for boliger, samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8. april 1940.
-
4. Boliger som har etableringslån, boligtilskudd eller startlån fra Husbanken. Dette gjelder også boliger som har etableringslån eller startlån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.
-
5. Omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd fra Husbanken.
-
6. Alle boliger i borettslag.
VI Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
| overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
| kap. 1570 post 1 |
kap. 4570 postene 1, 6, 7 |
| kap. 1571 post 1 |
kap. 4571 post 6 |
| kap. 1573 post 1 |
kap. 4573 post 2 |
| kap. 1573 post 21 |
kap. 4573 post 3 |
| kap. 1577 post 1 |
kap. 4577 post 1 |
VII Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
-
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1 i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
VIII Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
| 1594 |
|
Arbeidsmarkedstiltak |
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak |
363,781 mill. kroner |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak |
533,782 mill. kroner |
IX Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
X Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings- instituttet AS
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å:
-
1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS.
-
2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 90 Salg av aksjer.
XI
Stortinget ber Regjeringen gi Human Rights Service etter søknad prosjektutviklingsmidler på 1,1 mill. kroner fra kap. 521 post 71 Kunnskapsutvikling.
Presidenten: Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak innstillingen. Presidenten går ut fra at de andre partiene ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 40 stemmer(Voteringsutskrift kl. 23.51.45)
Presidenten: Vi skal nå ta for oss rammeområde 7.
Komiteen hadde innstillet:B. Rammeområde 7
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
| Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
Kroner |
| Utgifter |
| 2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
| 2541 |
|
Dagpenger |
|
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
8 023 500 000 |
|
|
|
|
|
|
| 2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
|
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilg- ning |
470 000 000 |
|
|
|
|
|
|
| 2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
6 908 000 000 |
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
1 935 000 000 |
|
|
|
Totale utgifter |
|
17 372 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Inntekter |
| 5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
|
|
|
2 |
Dividende |
100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
| 5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
|
|
|
1 |
Refusjon dagpenger |
18 000 000 |
|
|
|
Totale inntekter |
|
118 000 000 |
Presidenten: Også her er det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som står bak innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 41 stemmer(Voteringsutskrift kl. 23.52.11)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over C. Rammeuavhengige vedtak.
Presidenten vil først la votere over innstillingens I, II, III, V og VI, deretter over IV og VII til og med XVIII og til slutt over XIX.
Komiteen hadde innstillet:C. Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2004 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2003.
II
Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesentre, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.
III
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:
V
Stortinget ber Regjeringen utforme regelverk som sikrer at barn og barnefamilier ikke blir henvist til å bo på hospits.
VI
Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 39 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.52.53)Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunens disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
VII
Stortinget ber Regjeringa yte storbytilskot til kommunar som har tilsvarande utgifter til rusfeltet og psykiatri som dei fire storbykommunane. Det skal brukast same fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
VIII
Stortinget ber Regjeringa bidra til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk.
IX
Stortinget ber Regjeringa i samarbeid med kommunesektoren å stipulere den gjennomsnittlege pensjonspremien i 2003 og 2004 og fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og i kommuneproposisjonen for 2004 om korleis det skal takast omsyn til denne premien.
X
Stortinget ber Regjeringa i den forventa løns- og prisveksten for kommunesektoren ta omsyn til andre forhold enn lønsveksten som har relevans for pensjonskostnader i kommunesektoren. Følgjande forhold må det leggjast vekt på:
-
Auka pensjonskostnader knytt til eit auka tal uføre.
-
Auka pensjonskostnader knytt til ein aukande del eldre arbeidstakarar og andre underliggjande demografiske forhold.
-
Statleg initierte endringar i pensjonsreglane (samordningsreglane, utrekningsreglane i folketrygda og i dei forventa tenestepensjonsordningane).
Stortinget ber Regjeringa også vurdere å ta omsyn til eventuelle andre forhold som har noko å seie for pensjonskostnadene i kommunesektoren.
XI
Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å fremme forslag om korleis auken i dei gjennomsnittlege pensjonskostnadene kan løysast.
XII
Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om ei permanent ordning om korleis svingingane i pensjonspremiar i kommunesektoren kan jamnast ut over tid.
XIII
Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med kommunane om ein plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene for og dei økonomiske konsekvensane av ein slik plan må leggjast fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
XIV
Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om kompensasjon til Rødøy kommune for ikkje-utbygging av Melfjordvassdraget. Det blir lagt til grunn at kompensasjonen skal liggje innanfor dei økonomiske rammer som har vore gjeldande for denne ordninga.
XV
Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for rutinar ved saksutgreiinga som sikrar at konsekvensane for distriktspolitikken kjem med som ein del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjere om politikken innanfor ulike samfunnsområde skal leggjast om.
XVI
Stortinget ber Regjeringa etablere ein nasjonal erfaringsbase/idébank der erfaringar frå gode lokale og regionale samarbeidsprosjekt vert samla og formidla til andre.
XVII
Stortinget ber Regjeringen om at ordningen med Startlån blir innrettet slik at:
-
risikoen for stat og kommune blir sidestilt, slik at stat og kommune hver tar 50 pst. risiko fra første krone
-
kommunen kan gi Husbanken ansvaret for forvaltning for Startlånet etter at kommunen har innvilget lånet.
XVIII
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig å legge fram en sak om bekjempelse av svart arbeid, der alle etater og kontrollorganer som har en rolle i dette arbeidet gås igjennom med sikte på å avdekke behov for kontrollressurser, lov- eller forskriftsendringer og behov for nye rutiner.
Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling ble med med 53 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.53.31)
Videre var innstillet:
XIX Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2003. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2003, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.53.58)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 89/2002 av 25. juni 2002 om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskapet med omsyn til innverknaden til arbeidstakarane.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen om deltaking for EØS/EFTA- statane i EU-programmet om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002-2006).
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.