Inger S. Enger (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål
til olje- og energiministeren:
«NRK Oppland bragte den 10. desember
i år nyheten om at kommuner og hytteutbyggere ikke
får lov til å stille krav til energiforbruket
i nye hytter. Statskog ønsker å anlegge
et miljøvennlig hyttefelt ved Lemonsjøen i Vågå der
hytteeierne ikke skulle få installere mer enn
10 kilowatt elektrisk effekt. Vågå kommune gav
klarsignal, men det viser seg at plan- og bygningsloven ikke
tillater energikrav i reguleringsbestemmelsene.
Vil statsråden ta initiativ
til å endre loven slik at dette blir tillatt?»
Statsråd Einar Steensnæs: Spørsmålet dreier
seg om rekkevidden av § 26 i plan- og bygningsloven
om reguleringsbestemmelser. Det er Miljøverndepartementet som
har ansvaret for planbestemmelsene i denne loven. Lovbestemmelsen
fastslår at det ved reguleringsplan i nødvendig
utstrekning kan gis bestemmelser om utforming og bruk av arealer
og bygninger i reguleringsområdet. Bestemmelsene kan sette
vilkår for bruken eller forby former for bruk
for å fremme eller sikre formålet med reguleringen.
Jeg kan ikke gi noe mer utdypende
svar på denne saken utover at jeg er kjent med at Miljøverndepartementet i
en prinsipputtalelse
som er gjengitt i Miljøverndepartementets rundskriv T-1395
Planjuss 1/2002 har vurdert spørsmålet etter
anmodning fra en kommune.
En kommune bad i brev av 31. januar 2001 daværende
miljøvernminister om å vurdere gjennom lov, forskrifter
og retningslinjer å styrke kommunenes muligheter til å begrense
effekt- og energibruk på fritidseiendommer. Miljøverndepartementet
svarte at det ikke kan fastsettes bestemmelser som begrenser
inntaket eller forbruket av energi for de byggverk som
omfattes av reguleringsplanen gjennom reguleringsbestemmelser etter
plan- og bygningsloven § 26.
Jeg er kjent med at det aktuelle hyttefeltet
skal bygges ut i en statsallmenning, og at Statskog har
forvalteransvaret. Det er Statskog som har fremmet et
privat forslag om reguleringsplan. Vågå kommune
har opplyst at kommunen har stilt seg bak ønsket om å kunne
begrense effekt- eller energiuttak, men ikke
nødvendigvis med angivelse av en bestemt effekt.
Siden plan- og bygningsloven ikke gir mulighet til å fastsette
slike krav, har Statskog og Vågå kommune
vedtatt retningslinjer for reguleringsplanen om bl.a. slike begrensninger.
Retningslinjene er ikke bindende, men er en slags intensjon
for konkrete festeavtaler som skal inngås mellom
Statskog og den enkelte hytteeier.
Jeg har vanskelig for å forstå at noen
kunne hindre Statskog i å legge slike
begrensninger inn som en klar klausul i alle festekontrakter
dersom de hadde ønsket det. Det er altså fullt
mulig å finne løsninger på privatrettslig grunnlag.
Når det gjelder bruk av plan- og bygningsloven
og dens forskrifter i forhold til styring av energiløsninger
og energibruk, viser jeg til det arbeidet som pågår
i Miljøverndepartementet gjennom Planlovutvalget og i Kommunal-
og regionaldepartementet, gjennom arbeidet med byggesaksbestemmelsene
og byggeforskriftene.
Inger S. Enger (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er også kjent med at
plan- og bygningsloven ikke gir kommunene mulighet til å bestemme.
Det samme gjelder, så vidt jeg vet, energiloven. Kommunene
kan peke på, men de kan ikke bestemme.
I Vågå gikk dette bra, fordi
det var én utbygger, Statskog, som er stor og mektig. Det
var lett å komme i dialog med Statskog, og en
fikk i stand privatrettslige avtaler. Det er greit i dette tilfellet,
men jeg skulle ønske at statsråden og
kanskje både Olje- og energidepartementet og
Miljøverndepartementet kunne se på dette og få inn muligheter
for kommunene til å bestemme når
det gjelder plan- og bygningsloven. Dette er faktisk en hastesak. Ifølge
plan- og bygningsloven kan kommunene komme med andre ting.
De kan legge inn bestemte vilkår for
estetiske krav, krav til beplantning
f.eks., og derfor vil jeg også tro at de burde
kunne legge inn dette.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser igjen til at det er Miljøverndepartementet
som har ansvaret for planbestemmelsene i plan- og bygningsloven.
Men jeg viser også til at det foregår
et arbeid i Miljøverndepartementet gjennom Planlovutvalget
når det gjelder ulike byggesaksbestemmelser og
byggeforskrifter. Jeg er sikker på at også denne
problemstillingen vil være aktuell å vurdere.
Jeg er enig med representanten Enger i at det
er positivt at det legges opp til fornuftige tiltak som kan begrense
effekt- og energibruk, ikke minst gjelder dette fritidshus.
Og hvis en bestemmelse i plan- og
bygningsloven er nødvendig for å få fram
slike gode løsninger, vil nok det bli vurdert.
Men som jeg sa: Det lar seg faktisk løse også i
dag når det gjelder privatrettslige tiltak, f.eks. ved
nødvendige klausuler i festekontraktene. Det er én
vei å gå inntil en får vurdert eventuelle
alternativer.
Inger S. Enger (Sp): Jeg takker for svaret.
Jeg forstår at vi i stor grad er enige
her, og at det er plan- og bygningsloven som i første
omgang er den loven som kan endre dette. Jeg skulle ønske
at Planlovutvalget ville se på denne siden av det også,
for det er viktig for kommunene å ha mulighet til å styre
her. For eksempel kan et byggefelt satse på felles
varmeforsyning med bioenergi, hvis det er en varmeprodusent i nærheten. Det
er ikke så lett å få til slike
avtaler med enkeltutbyggere. Derfor hadde det vært fint
hvis kommunene fikk mulighet til å lage retningslinjer
på dette området.
Til slutt har jeg lyst til å nevne
et eksempel fra Hemsedal. Der er det planlagt
200 000 km2 med ny fritidsbebyggelse, og det lokale e-verket
er bekymret hvis det her skal være fritt fram
når det gjelder strømbruk. Det er vel også noe
for energiministeren å ta med seg.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er positiv til det som er intensjonen bak
representanten Engers spørsmål. Jeg skal love
at Planlovutvalget skal få oversendt både
representantens spørsmål og den meningsutveksling
som vi har hatt om dette i Stortinget i dag.