Eva M. Nielsen (A): «På bakgrunn av vedtak i
Kirkemøtet høsten 2000 avholdt 102 menigheter
valg til menighetsråd samtidig med siste stortingsvalg.
Disse menighetene hadde en mye større valgoppslutning ved sine menighetsrådsvalg
enn tidligere. Økningen ligger fra 5-6 pst. til opp mot 40.
Hva vil statsråden gjøre
for at denne forsøksordningen kan videreføres,
og hvilke tiltak vil statsråden eventuelt foreslå for
at flere av statskirkens medlemmer deltar i valgene til menighetsråd?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: At kyrkja sine medlemmer vil stilla
opp som kandidatar og røysta ved val til sokneråd,
er heilt avgjerande føresetnader for at det kyrkjelege
demokratiet skal kunna fungera slik det er tenkt. Likevel har deltakinga
ved soknerådsval tradisjonelt vore låg.
Gjennomsnittleg har berre om lag 3 pst. av dei røysteføre
kyrkjemedlemmene nytta retten sin.
I samband med val av nye sokneråd
hausten 2001 vart det gjennomført fleire tiltak med sikte
på å auka oppslutninga om valet. Eitt
av tiltaka var å leggja til rette for ei prøveordning
med å halda soknerådsval samtidig med stortingsvalet.
Valdeltakinga ved dette soknerådsvalet auka
til 3,6 pst. av dei røysteføre, medan talet på røyster
faktisk auka med 22 pst. Norsk samfunnsvitskapleg datateneste
har vore engasjert av departementet for å evaluera
valet, og rapporten låg føre i juni
2002. Evalueringa av desse tala viser at auken i oppslutninga om
valet i hovudsak kan forklarast med auka valdeltaking
i dei kyrkjelydane som tok del i prøveordninga. Her var
valdeltakinga i gjennomsnitt 7,2 pst.
Kyrkjerådet tek sikte på å leggja
fram for Kyrkjemøtet 2003 forslag til tiltak for å auka
deltakinga også ved neste soknerådsval,
som skal haldast i 2005. Det er òg lagt opp til at endringar
i valreglane skal kunna handsamast av Kyrkjemøtet i 2004.
Eg reknar med at spørsmålet om å leggja
soknerådsval til same tid som stortingsval vil
stå sentralt i denne samanhengen.
I tillegg til tiltak for å auka
valdeltakinga er det òg viktig med tiltak for å få fleire
kyrkjemedlemmer til å stilla som kandidatar og å få fleire
av dei som sit i sokneråda i dag, til å ta attval.
Og sist, men ikkje minst, ser eg det som veldig viktig
med tiltak for å auka ungdomsrepresentasjonen
i sokneråda.
Eg vil arbeida for dei nødvendige
løyvingane på statsbudsjettet når den
tid kjem, og eg ventar òg på den debatten som
ein skal ha på Kyrkjemøtet.
Eva M. Nielsen (A): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg er ikke fornøyd med det. Mitt spørsmål
var: Hva vil kirkestatsråden gjøre for å initiere,
motivere og være en drivkraft i å få større
valgdeltakelse?
Vi vet at det i menighetsrådsvalgene
er mange unge kvinner som stiller. Mange flotte unge
jenter er med, og de har et sterkt engasjement. Men det er ikke
morsomt å drive med dette arbeidet når man har
en så liten del av folket i Kirken bak seg.
Jeg er betenkt over at kirkestatsråden ikke
utviser større handlekraft, og at man ikke legger noen
føringer for å videreføre den flotte
ordningen med å kombinere et offentlig valg med et menighetsrådsvalg,
og jeg spør igjen: Er statsråden tilfreds med
at det er en så lav deltakelse i de ordinære valgene?
Og hva vil statsråden gjøre med det?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Nei, eg er like lite fornøgd
med valdeltakinga som representanten er – ho er for låg.
Neste soknerådsval er i 2005, som eg òg sa i svaret
mitt. Difor har vi litt tid til å leggja opp ein strategi
i forhold til valet i 2005. For meg er det viktig å ha
med meg debatten som skal vera på Kyrkjemøtet
neste år, og ta med dei signala som det gir, i mitt vidare
arbeid for å fremja forslag for at ein skal få større
valdeltaking. Vi har faktisk tid til å venta på debatten
på Kyrkjemøtet. Vi skal òg sjølvsagt nøye
gjennomgå den evalueringsrapporten som vi har fått.
Det vil òg vera eit viktig grunnlag for Kyrkjemøtet
når det skal ta debatten. Det einaste eg er litt redd for,
og som vi må prøva å unngå,
er at vi skal politisera soknerådsvala. Det er vel det
argumentet som gjer at nokre er betenkte over å leggja
dette opptil stortingsvalet, for det blir veldig lett å politisera
desse vala òg. Det er eg engsteleg for. Difor må vi
finna metodar som Kyrkjemøtet òg ynskjer å støtta,
og så vil eg følgja opp i neste omgang, når
det har gjort sine vedtak og gitt sine innspel
til meg.
Eva M. Nielsen (A): Det siste som kom fram, var litt mer betryggende.
For når vi skal ha en bred folkekirke, synes jeg det er
avgjørende at vi har et demokrati som fungerer, og jeg
er meget betenkt hvis Kirkemøtet og kirkestatsråden ikke
vil legge valgene sammen med et offentlig valg nettopp
fordi vi vet at vi da får større deltakelse, og
hvis man velger den gamle løsningen, den ordinære
ordninga, vet vi at færre vil gå og stemme. Og
da er det grunn til bekymring: Ønsker ikke Kirkens ledere
et bredt demokrati – mye demokrati – innenfor
Kirken? Ønsker man at det bare er de trofaste søndagskirkegjengerne
som skal være med og ta beslutninger? Det kan man mistenke
dem for hvis man ikke åpner for å følge
opp denne prøveordninga, som har vært så vellykket.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er langt på veg einig
med representanten, men eg er ikkje einig i, og
eg legg iallfall ikkje til grunn sjølv, at eg
ynskjer lita valdeltaking for at det berre skal vera
ei viss gruppe som brukar røysteretten. Eg ynskjer ei stor
valdeltaking, og eg trur vi kan gjera det på fleire måtar.
Eitt av dei tiltaka vi har sett i verk, er denne prøveordninga,
som sjølvsagt vil bli teken med i det vidare arbeidet,
og som eg er heilt sikker på at Kyrkjemøtet òg
kjem til å ha ei meining om. Men for meg er det viktig å lytta
til kva Kyrkja sine valde organ seier, og eg kan foreslå tiltak
i god tid før valet 2005 om eg tek med meg debatten på Kyrkjemøtet
i 2003 fyrst. Eg er open for f.eks. å la stemmeurnene stå fleire plassar
enn dei gjer i dag – i dag må ein jo som regel
gå til kyrkja for å stemma. Vi kan bruka postkontor,
f.eks., bruka andre stemmeareal enn det vi har gjort,
for å få fleire med. Det er mange måtar å gjera
det på, og eg vonar at vi skal få ei langt betre
valdeltaking enn det vi har hatt i dei siste vala.