Steinar Bastesen (Kp): Jeg har fremmet et forslag som går ut på at man ikke skal gi flere fullmakter før man vet hva de fullmaktene blir brukt til. Jeg registrerer at komiteen har sagt at det skal vedlegges protokollen. Vi kommer sikkert tilbake til denne saken i strukturmeldingen som skal behandles.

Jeg må fortelle litt om hvordan virkeligheten fungerer. Jeg er fisker, og jeg har drevet med fiske fra jeg var liten gutt og til jeg kom på Stortinget, og jeg har ikke hatt fast lønn før jeg fikk min stortingsgodtgjørelse.

Det foregår på den måten at vi sitter i denne salen og gir fullmakter. Vi gir fullmakter til departementet. Hva gjør departementet med fullmaktene? De delegerer dem videre til direktoratet. Hva gjør direktoratet med dem? De delegerer videre til kontrollørene. Hva gjør kontrollørene? Jo, de kikker i boka si for å se hva vi har vedtatt i Stortinget. Og vi har ikke vedtatt noen verdens ting.

Når det gjelder regelverket som blir utøvet, med fullmakt av Stortinget, kommer det an på hvilken fot de står opp av sengen med den dagen. Regelverket definerer de selv. Det er altså forvaltningens frie skjønn som blir lagt til grunn når fiskerne skal godkjennes eller ikke godkjennes. For de har ikke noe regelverk å gå etter. Og her sitter vi på Stortinget og gir fullmakter til en slik forordning! Altså: Hvis en fisker skal gå til rettssak mot den kontrolløren, må han dømme Stortinget, som har gitt fullmakt. Og det går jo ikke an! Det går simpelthen ikke an! Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart det.

Når fisken svømmer i havet og er levende, er det Fiskeridepartementet som forvalter den. Men så fort den er død og kommer over rekka, over porten eller inn over hekken, så er det tre departementer som har med den å gjøre. Det er Forsvarsdepartementet, det er Justisdepartementet – med politiet – og det er Landbruksdepartementet, av alle ting. Det er matkontrollører. Så er det den fjerde statsmakt: Akersgatas diktatur. De har på førstesiden i avisene at man er kjeltring. Det er derfor jeg har bragt politiet inn i bildet. Alle i denne salen går rundt og tror at det er Fiskeridepartementet som bestemmer, men det er det jo ikke. Jeg har selv gått til rettssak mot departementet via en kontrollør. Det var et sildekast vi lå med i Vestfjorden. Jeg ble dømt, men fikk ikke saken inn for Høyesterett, fordi det står i fiskerilovgivningen at man ikke har lov til å slippe ut fangst som er død eller døende. At det gikk spekkhuggere rundt nota som vi måtte jage, hadde ingenting å si. Vi kunne slippe ut fangsten. Den lå i nota, den var jo levende! Men på grunn av at kontrolløren sa at den var døende, så var den døende! Da må man dømme Stortinget. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart det. Dette er den eneste yrkesgruppen i dette landet som blir dømt i Akersgata fordi vi gjetter feil, og det har vi i Stortinget gitt fullmakt til. Vi har gitt fullmakt til departementet, som igjen har gitt fullmakt til direktoratet.

Hvorfor gjetter vi feil? Vi har en fangst som vi gjetter er på 40 tonn. Så går vi til kjøperen og leverer fangsten, og så er den bare på 30 tonn. Da blir vi dømt for fiskefusk med 10 tonn, og vi blir hengt ut på førstesidene i avisene i Akersgatas diktatur om at vi har jukset! Vi har stjålet fra havet! Vi har ikke stjålet noen verdens ting, men vi har gjettet feil!

Med en gryende EU-debatt må jeg med det samme jeg er på talerstolen, si at når vi er i norsk 200-metersone, må vi sløye og vaske fisken og ise den ned i kasser. Når EU-båtene kommer over grensen, må de tømme kassene i havet, fordi de ikke har kvote for fisken. De setter fisken ut igjen. Mens vi i Norge skal bringe den til land i iset tilstand, må de sette den ut igjen – og det er iset fisk! Vi har to vidt forskjellige fiskerilovgivninger i Norge og i EU. – Jeg går kanskje litt for langt nå, men jeg synes jeg måtte si det.

Når jeg har fremmet dette forslaget, er det på tide vi får en melding fra departementet som sier hvordan de har brukt lovgivningen, som vi har gitt dem fullmakt til, før vi deler ut nye fullmakter. Men nå er jo budsjettet vedtatt, så vi har jo delt ut nye – uten at vi selv er klar over det!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.